Tørking av emner

[Stefflus]

Forøvrig er kjerneved av furu også ikke impregnerbar, men det bryr de seg ikke om da den er varig av seg selv. Men hvis poenget er at den skal bli tørr kan det by på vansker.

 

Edit: bjørk, osp, lønn og bøk har yteved gjennom hele tverrsnittet, rogn og selje eller andre løvtrær med mer eller mindre grad av "falsk kjerne" eller ungtrær av disse kan funke. (Det er noe uklart hvilke som har fungerende kjerne, dvs. ikke transporterer vann, eika har iallefall.)

[35 VRM]

Vakumering er nok ikke en ny tanke

http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=38&t=7448&start=20

 

35 VRM

[springfield 30.06]

Et mulig stoff som kunne benyttes er metamecrylat (ofte omtalt som akryl). Herdeprosessen startes med et pulver som setter igang en kjedereaksjon. Mengden pulver som trengs er avhengiv av temperatur. Dvs en begrenset mengde kan gi herding ved f.eks 20 grader, men vil ikke komme i gang ved 5 grader. Tror det kunne fungert å mette treverket ved lav temperatur, og varme opp for herding. Jeg kunne muligens donert noen kg til SKUNK avd. telemark om det er av interesse.

 

Viggo

[Fulmen]

Akryl har absolutt vært noe jeg har vurdert, har bare ikke kjent nok til egenskapene til å gjøre opp en mening. Temperaturkontroll er ikke noe jeg ønsker å måtte slite med, men om resultatet er verdt det er jeg alltid med på et forsøk. Hvordan er herdetiden ved normale forhold? Viskositet på monomer? bestandighet mot kjemikalier/UV/gulning?

 

PS: Navnet er allerede valgt: La Garage.

[boganis]

Øh, trevirke og resin/plastmateriale? Det virker som om Fulmen er i ferd med å starte produksjon av "stabbat" eller stabilisert trevirke? Om du får til å produsere stabilisert trevirke (resinimpregnert tre impregnert i vakum), så melder jeg min interesse når det gjelder å få stabilisert noe syrinrot jeg har liggende. Kan godt betale for det.

[Fulmen]

Mens vi preiker om tre så har jeg planer om å høste et passende kirsebærtre, men når bør det gjøres? Jeg ville vel tro at vinter er den beste tiden, da er vel fuktigheten på et minimum? Men det lar seg ikke gjøre da de må hentes med båt, vil det være stor forskjell på sommer og tidlig høst?

 

Og du tar ikke feil Boganis, men tidsperspektivet er rimelig udefinert.

[Mauser68]

Ja ein bør felle treet om vinteren, når det er minst fuktigheit i det, for å få ned tørketida på det. Men det er ikkje problem å felle det, seinere også, eg har høyrd at enkelte feller bjørk etter løvet er kome ut, for så å la det ligge til løvet visner igjen, då er treet tørka ut omtrent til samme nivå, som om det er felt om vinteren.. Men dette er hear/say, så ta det med ei klype salt.

[Stefflus]

Stemmer godt, kalles syrefelling, mye fukt åndes ut mens det ligger med lauv i en uke eller to.

På bartresiden var en fremgangsmåte for å få mastrer med minst mulig sprekk å ringbarke i sommerhalvåret.

[20mm cannon]

Ringbarke?

[Fulmen]

Fjerne barken i en ring rundt stammen? Det dreper treet ved å kutte vanntransporten.

[boganis]

Mens vi preiker om tre så har jeg planer om å høste et passende kirsebærtre, men når bør det gjøres? Det lar seg ikke gjøre da de må hentes med båt, vil det være stor forskjell på sommer og tidlig høst?.

 

Vet lite om dette, men frukttrær har et ganske så hardt virke, og har ofte vridd ved. Følgelig så ligner de sikkert syrinroten jeg har slitt med sprekker i.

 

Her er en densitetstabell som Thomas Löfgren ga meg

hentet fra www.svenskkniv.se:

 

Träslag – densitet

Trä och träslag, – vikt (per kubikmeter) hos några svenska träslag, samt procentuell jämförelse med gran.

 

Syrén 221%, 800-900 kg

Avenbok 216%, 830 kg

Fruktträd 180-207 %, 700-800 kg

Ek 181%, 690-720 kg

Bok 181 %, 670-720 kg

Ask 177 %, 550-800 kg

Björk 169 %, 630-670 kg

Alm 158 %, 550-670 kg

Lönn 157 %, 560-650 kg

Lärk 156 %, 550-640 kg

Pil 146 %, 560 kg

Al (klibb) 140%, 550 kg

Lind 140 %, 530-570 kg

Sälg 139 %, 530 kg

Asp 135 %, 480-530 kg

Al (grå) 134 %, 500-530 kg

Furu 132 %, 480-530 kg

Gran 100 %, 300-480 kg

 

Så Fulmen, jeg tror kirsebærtreet ditt blir flott knivmateriale når det vel er tørket, litt hardt å arbeide i men...

[Fulmen]

Aiaiai, dette var matnyttig data. Tror absolutt jeg må ut å finne et passende offer...

[boganis]

Har forøvrig lest et sted på nett - uten å finne tilbake til lenken, at enkelte foretrekker å sage opp trevirket i mindre biter (emnebiter) -før tørking, lime tverrveden, oppbevare emnene i flis/grov sagspon som skiftes ofte for å unngå mugg.

 

Fant forøvrig en annen tabell Thomas Löfgren ga meg,

der kan det se ut som det er forskjeller når det gjelder kirsebær:

 

Träets hårdhet mäts i brinell. Ju hårdare träet är, desto högre brinelltal.

De vanligaste träslagen har följande hårdhet. Samtliga värden är medelvärden:

 

1,3 - Gran

2,0 - Al

2,0 - Furu

2,2 - Pitchpine

2,6 - Björk

2,8 - Mahogny, Asien

2,9 - Hevea

3,0 - Körsbär, Kina

3,0 - Teak

3,4 - Ask

3,4 - Bok

3,5 - Lönn

3,5 - Ek

3,5 - Mahogny, USA

3,6 - Körsbär, USA

4,3 - Merbau

 

Vet ikke om det dreier seg om ulike arter, og om evt. USAs arter opprinnelig er europeiske eller om de er stedegne.

[boganis]

Men, med tanke på vakum på trebiter, ville ikke vakumsetting av utørkede trebiter føre til at vannet drives ut? Og vil dette i så fall føre til sprekkdannelse? (Risan tenker høyt og lite gjennomtenkt nå)

[Fulmen]

Men, med tanke på vakum på trebiter, ville ikke vakumsetting av utørkede trebiter føre til at vannet drives ut?

Det vil jeg absolutt regne med.

 

Og vil dette i så fall føre til sprekkdannelse? (Risan tenker høyt og lite gjennomtenkt nå)

Ingen anelse, det gjenstår å finne ut. En annen mulighet er at veden ikke krymper like mye under tørkingen og derfor blir litt lettere og mer porøs. Dette er det jeg håper på da det vil være fordelaktig mtp stabilisering.

[boganis]

Så, er dette vakumkammeret noe du har fri tilgang til? Eller koster det å eksperimentere?

[Fulmen]

Dette "vakuumkammeret" er for øyeblikket ikke noe mer enn et 3" rør og en kjøleskapskompressor som står i kjelleren min, men vi jobber med en litt mer forseggjort modell.

[boganis]

Jeg kunne godt tenke meg å prøve noen biter når du/dere er modne for test. Dog blir det syrin tørket i seks år, har desvere ikke tilgang på ferskt materiale.

[Stefflus]

Kirsebærtre -Prunus Avium:

 

Gj.snittlig tetthet i kg/m3: 490 ifølge boka "trevirke"(landbruksforlaget), 580 i følge heftet "treslag i Norge"(Det Norske Skogselskap)

Sammendrag for øvrig:

Hardt (godt til gulv), seigt ved slagbrudd (godt til treklubbe, børsestokk), middels til sterkt arbeidende (ikke godt til gulv/plater/børsestokk i varierende fuktighet), god bøyefasthet (ikke supert til pil&bue, men godt til bøyde møbeldeler, enten laminerte eller dampbøyde). Ellers brukt til røyking av mat.

 

@boganis:

Den amerikanske arten er Prunus serotina (kalles Romhegg).

[boganis]

Takk, stefflus,

det som er interessant i alle disse sammenligningene er densiteten, hvor mye vann som har fordampet er også interessant, men hardhet målt opp mot hva trevirket er egnet til i bygningssammenheng, blir liksom ikke det samme. Man bygger ikke et hus av Brûererot, men man lager tobakspiper av det

[Stefflus]

det som er interessant i alle disse sammenligningene er densiteten

 

Hvorfor?

Hvis eika kunne beholdt alle sine egenskaper men veid bare 100kg/m3 så hadde jeg vært overlykkelig

[Fulmen]

Jeg kunne godt tenke meg å prøve noen biter når du/dere er modne for test. Dog blir det syrin tørket i seks år, har desvere ikke tilgang på ferskt materiale.

 

Det kan vi sikkert ordne, men hold nå ikke pusten mens du venter. Det er mye som skal på plass før vi tør å behandle materialer av verdi.

[springfield 30.06]

Ang. egenskaper til akryl. Jeg har kun erfaring fra produkter benyttet på gulv. Lav gulning/ høy UV resistans. Antar god kjemikaliebestandighet mot svake kjemikalier. Akryl er mye brukt i næringsmiddelindustri. Herder ved å tilsette et stoff (perkadox) som gjør at akrylmolekylene reagerer med hverandre, og herder. Jeg har ingen tall på evne til å trekke inn i porøs materialer, men det virker bra. Jeg har kun brukt på betong. De to typene jeg kjenner herder i løpet av 10-15 minutter, eller ca etter 45 min. Den raskest herdende virker mer tynntflytende.

 

Jeg lurer litt på hvordan perkadox vil oppføre seg i en trebit. Kanskje det ikke vil trekke like godt inn, med manglende herding som resultat? Men det er et spørsmål med epoxy også. Trenger A og B delen like godt inn? Kanhende du kan la trebiten trekke herdeplast ved lav temperatur og varme opp etterpå for å sparke igang herdeprosessen? Kan virke med både epoxy og akryl. Epoxy blir ofte veldig seig i lave temperaturer. Noen typer vil ikke herde i det hele tatt under 5 grader.

 

Herdet akryl føles veldig solid ut synes jeg, god balanse mellom hard og seig. Sikkert tung å bearbeide etterpå. En fordel er at akryl lukter død og fordervelse, og da får man jobbe i fred. Fulmen får PM når jeg er på reisefot i Telemarktraktene.

 

Vigg

[Fulmen]

Dette med kontroll av herdeprosessen blir en av utfordringene, men det ligger litt frem i tid. Har gravd frem en bit med rogn som jeg skal tørke på litt forskjellige måter, akkurat nå går det noen biter i microen på lav effekt. Ser lovende ut med 25% vekttap på 30 minutter.

 

Når jeg har litt data på hurtigtørking blir neste trinn å vakuumimpregnere treet med olje, da burde jeg få en pekepinn på tid og inntrenging. Trenger et godt oljeløselig fargestoff til dette, noen som har et godt forslag?

 

 

Når det gjelder trærne jeg fant er det nok snakk om morell (søtkirsebær, Prunus Ceraus), men det har neppe noen stor betydning. Har plukket ut et par som virker gamle og litt syke, skal bli spennende å se hvordan de blir. Det var en del råtne grener på den ene som var turkis-farget, rareste jeg har sett. Desverre alt for råtten til å kunne brukes som det er, men stabilisering er jo en mulighet. Håpet er at noe av den friske veden også er misfarget, men det gjenstår å se...

[Sako 30-06]

Hvis eika kunne beholdt alle sine egenskaper men veid bare 100kg/m3 så hadde jeg vært overlykkelig

Det tror jeg blir vanskelig. Det er en nokså klar sammenheng mellom densitet og hardhet på trevirke, siden begge avhenger av celleveggtykkelse og mengde åpent volum inni vedstrukturen. Ikke 100%, men ganske så klart. Ergo skal du slite for å finne virke som er hardt som eik, men 100kg/m3 tungt...

[Fulmen]

Vel, tørking i micro ser ut til å være særdeles effektivt. Nå var ikke veden helt fersk (ca 2 mnd gammel), men etter 1 time på 90W var vekttapet på ca 30%, etter 90min var det bare 1% ekstra reduksjon. Og etter 12 timer i romtemperatur hadde vekten økt med 3%, noe som tyder på at jeg hadde kommet under det som er mulig med lufttørking. Det var heller ingen sprekkdannelse, men klossene var nok for små (30-40g) til å kunne vurdere det.

[Samson]

Fulmen: Prøv å få med så mye som mulig av rota når du feller treet. Har lagd stokk av tilsvarende med brukbart resultat.

[Stefflus]

@hardtogtungttilhengere: Det er noe som heter hardt nok til sitt bruk. Poenget med et knivskaft må være at det er pent først og fremst, og hardt nok til at det ikke bulker ved normal bruk.

Men jeg tror at selv eukalyptus/balsa/fraugran ville blitt hardt nok hvis man infuserte det med kunstharpiks slik det ligger an til i denne tråden.

[Sako 30-06]

Poenget med et knivskaft må være at det er pent først og fremst, og hardt nok til at det ikke bulker ved normal bruk.

Jepp, og for de som skjærer akantus el.l. i skaftet, bør veden også være tett og hard nok til å gi presise snitt uten flising, samt hardt nok til at mønsteret ikke skjemmes og hakkes opp ved bruk. Da bør veden være av et relativt hardtogtungt materiale for å være egnet. Selv uten treskurd synes jeg at vanlig bjørk såvidt er hardt nok til å unngå bulker ved normal bruk, svartor er klart i underkant -- ihvertfall uten forsterkende overflatebehandling -- og rirkule/rotknute av bjørk fungerer Greit™.

jeg tror at selv eukalyptus/balsa/fraugran ville blitt hardt nok hvis man infuserte det med kunstharpiks slik det ligger an til i denne tråden.

Sikkert. Og densiteten ville antakeligvis nærmet seg densiteten av kunstharpiks, altså noe høyere enn for f.eks. balsatre eller fraugran...

[Osse]

Ok, da har jeg lagt en kubbe bøk på 2740 gram i microen til tining. Vet ikke hvor mange watt men den står nesten på laveste trinn. Hvor lenge skal dette surre og gå da, evt hvor mye vekttap snakker vi her? Bøken er nyfelt og veldig blaut.

 

Dere som har lurt meg til dette

[Guest graahund]

Junior og jeg skar ned en villkirsebær med en skikkelig knotete rot. Så nærmest ut som en rund kåte med knaster. Den er vel en 50 cm i diameter og ca 25-30 cm tykk. Med ett fantastisk mønster i. Resten av stokken med en svak rødlig kjærne var og fin. Har tatt varepå det meste. Blir en vakker bolle det skulle en tru. Lar den utetørke til senhøstes da jeg starter med dreiing igjen. Skar også ned en rogn på ca 30-35 cm i diameter, men det var skuffende lite mørk kjærne i den. Lar og den utetørke da jeg har god erfaring med det. Lar de ligge om mulig litt fuktig uten sol så sprekker de ikke.

[Fulmen]

Jeg kjørte microen på laveste nivå, 90W, og da var en 40g kloss tørr etter ca 1 time. Denne hadde ligget en måned eller to, så vekttapet var på rundt 30%.

 

Vekttap for fersk ved vil ligge i området 50%, det greieste er å veie den med jevne mellomrom, når den ikke blir lettere er den tørr. Vær klar over at den kommer til å suge fuktighet fra lufta etterpå, mine testklosser har økt vekten med 5% på 3 døgn. Jeg vet ikke om dette påvirker noe, men det er i det minste åpenbart at man kan få veden vesentlig tørrere på denne måten enn med lufttørking.

[omega]

Hva med micarta? Da slipper du dette tørkestyret. Og Delrin! Fantastisk stoff som lar seg farge og støpe i alle ønskelige former. Ideelt til f.eks. knivskaft. *Ta på hjelm*

 

Litt mer seriøst: Du kunne kanskje slått på tråden til Tomm Bache-Wiig i Eivindvik. Han har holdt på med dette noen år og har kanskje noen indianertriks han kan lære bort?

[Sako 30-06]

Nå må ikke du begynne å blande inn fornuft i sånne prosjekter, da

[Metallurgen]

Hva med micarta? Da slipper du dette tørkestyret.

Yes.

Og G-10...

Mange farger å velge i.

[Fulmen]

Joda, "micarta" er også planlagt. Har laget en testbit som ble grei nok, sterk og hard som fy men dessverre ble ikke materialet gjennomimpregnert. Neste forsøk blir med vakuuminjestering fremfor å laminere det vått, forhåpentligvis vil det være både enklere og bedrer.

[springfield 30.06]

endret innlegg

[boganis]

@ Fulmen:

 

Hvordan går det med vakumkammeret?

 

En kombinasjon vakum/trykk er vel det som benyttes til stabilisering av tre?

 

Har en link til deg her, hvis du ikke allerede kjenner den:

 

http://www.svenskkniv.se/forum/viewtopi ... =21&t=2146

 

Användare: knivar

Lösenord: tillforum

 

Hadde vært artig om det ble mulig å farge/stabilisere treemner her i landet også

 

Hvis man skal "stabbe" emnene bør nok infargningen skje med spritbaserte snarere enn oljebaserte fargestoffer. De som holder på med slikt i det store utland er ikke særlig glad i olje/resinholdige hardtresorter.

 

Edit: glemte å adressere det til Fulmen

[Maart1]

Er det noen som helt kjapt kan svare meg på noen spørsmål rundt tørking. Jeg var i dag og kuttet ned ett kirsebærtre. Jeg skal nå tørke dette slik at jeg kan lage knivemner, håndtak til hov og annet småtteri.

 

1. Hvordan er prosessen videre da dette kun er kappet opp i store kubber? Skal det smøres inn med lim i endene med en gang, eller skal det ligge litt før man smører det med lim? Bør jeg kappe det opp i mindre biter, eller la det være slik det er nå? Varierer fra fra 40 cm til 1,5m i lengde på stokkene. Var ett forholdsvis stort tre.

 

2. Kan jeg la det ligge i en garasje uten oppvarming? Eller vil det tørke for fort ved å ligge innendørs? Tenker da å ha lim på endene og legge det inn rett etter fellingen nå.

 

3. Hvis det ikke kan ligge innendørs, er det da veien å gå å legge dette under ett halvtak ute da eller?

 

Håper noen kan hjelpe en nybegynner.

[PerArild]

Anser ikke meg selv som noen tørke-ekspert, men noen emner har det da blitt opp igjennom årene. Emner både til knivskaft og til uthuling av koter/kåter til boller. Koter/kåter pleier jeg å koke før tørking. Dette skal vist ta vekk de indre spenningene i treet, slik at det ikke sprekker så lett. Vet ikke om dette er sant, men har fungert for meg. Jeg tar av barken på disse rett etter kokeprosessen. Du nevner kirsebærtre, og jeg har erfaring at kirsebær sprekker bare du nevner ordet "sol" i nærheten av det. Det samme gjelder eple, plomme og pære.

1. Hvordan er prosessen videre da dette kun er kappet opp i store kubber? Skal det smøres inn med lim i endene med en gang, eller skal det ligge litt før man smører det med lim? Bør jeg kappe det opp i mindre biter, eller la det være slik det er nå? Varierer fra fra 40 cm til 1,5m i lengde på stokkene. Var ett forholdsvis stort tre.

Pleier å smøre det inn med trelim rett i etterkant av fellingen. Kun i endene, la barken være på. Treet skal da tørke saktig, i prinsipp da kun ut fra barken. Bland ut noe trelim ut med vann og mal denne gugga på endeveden med pensel, gjerne 2 strøk. Har ikke erfaring av stokker som er så lange som 1,5 meter, men det burde vel fungere bra. Tålmodighet er vel et stikkord her. Begynner du å sage et emne for tidlig vil det da sprekke.

2. Kan jeg la det ligge i en garasje uten oppvarming? Eller vil det tørke for fort ved å ligge innendørs? Tenker da å ha lim på endene og legge det inn rett etter fellingen nå.

Det dette går ut på er å få tørkeprosessen til å foregå saktig. Så sol, varme eller tørr trekk er fy. Skygge, kaldt og noe fuktig luft er bra, men ikke så fuktig slik at det mugner. Så garasje går bra så fremt det ikke kommer sol, eller tørr trekk på emnene.

3. Hvis det ikke kan ligge innendørs, er det da veien å gå å legge dette under ett halvtak ute da eller?

Det kan selvsagt ligge innendørs, men det bli fort for varmt og tørt inne. Hvis du har en "gammeldags" matbod tror jeg det ville være fint. Pass på den tørre trekken ute, ellers bør ute gå bra, selvsagt i skygge.

[haretex]

Frukttrær er stort sett helt håpløse å tørke uten at det sprekker.

[Maart1]

@ Per Arild. Da går jeg for å legge det i garasjen med endeveden malt med lim og vann. Det skal ikke være spesielt mye trekk der inne. Så da satser jeg på å la det ligge der. Hvor lenge er det normalt å beregne i forhold til tørketid?

[PerArild]

Hvor lenge er det normalt å beregne i forhold til tørketid?

Tror ikke det er noe fasit, men er redd for at det ikke er noe vits å sage i noe før sommeren 2017. Hvis du har mange emner kan man jo prøve seg frem. Det spørs selvsagt hvordan man skal benytte emnene også. Skal man tverrsage emnene må det være "knusktørt", men hvis du bare skal benytte litt av et emne på langs, kan man kanskje prøve før.

 

Bland bare litt vann i limet, slik at det får en noe bedre konsistens for påstrykning.

[Maart1]

Takk for gode tips! De er nå fulgt og en oppdatering kommer om ca 2 år

[arnehenrik]

Har en del erfaring med kuler av forskjellige tresorter som jeg har brukt til kopper, dreiing og en del kniver. Jeg koker disse i ca 1,5 time i en gammel vaskemaskin som jeg tetter helt på toppen med tykk plast og tape. Etter koking blir virket veldig tett og fast. Det synes som at virket tørker fort etter koking. Har ikke opplevd at kopper og boller har sprukket. Om dette funker kvalitetsmessig til knivskaft er det sikkert noen som vet

[Ruger #1]

Frukttrær er stort sett helt håpløse å tørke uten at det sprekker.

 

Gjelder dette pæretre også ? Er ivrig piperøyker, og ser at pæretrepiper ofte tilbys på ebay.

Briar er selvfølgelig foretrukket.