Jump to content

Tørking av emner


Fulmen

Recommended Posts

Jeg kom over noen ferske biter med sypress og einer i dag, tenkte at dette kan være gode saker for kniv en eller annen gang. Eineren er opp til 10cm i diameter, sypressen 15-25cm. Helt ferske med barken intakt. Men hvordan tørker jeg disse best? Bare smøre lim på endene og vente til neste sommer?

 

Får også tak i noe sibirsk lerk med det første, er dette verdt å ta vare på?

Link to comment
Share on other sites

Ja lim i begge ender og vente, men jeg leste en eller annen plass om hurtigtørking ved hjelp av microbølgeovn. Kort tid i M-ovnen og så la det kjøle seg ned, repeteres noen ganger. Har ikke prøvd metoden selv, men det skulle visst fungere greit.

Link to comment
Share on other sites

Einer er knall til å lage knivskaft og også reine kniver av. Eineren er kjent for å ha eit godt seigt og sterkt trevirke, samtidig som det er nøytraliserende for bakterier, så det er veldig bra. Ofte er det ikkje så veldig mykje liv i eineren, men det er det kjekkeste treslaget og jobbe med, lukta på verkstaden er berre nydelig etter å ha pussa og sagd litt i den. :)

 

Sypress har eg aldri satt klørne i, så den kjenner eg ikkje til. Men standard tørking er å smøre trelim i begge ender på trevirke og lagre det i alt frå 1-3 år.. Alt etter kor tjukke emner, kva treslag osv..

Sibirsk lerk har eg ikkje vært borti, kun vanlig Norsk lerk, og det er fint materiale det, men dei mørke ringene er knallharde, dei lysere er veldig bløte. Dei har ofte lommer med sevje i treverket og kan svette litt hvis du pusser med resultat at det oppstår litt varme.. Men likner litt på furu, men litt meir markante årringer..

 

Tørking i microbølgeovn, veit eg enkelte gjer med emner, og det skal funke veldig bra det. Eg har aldri fått testa dette, men prøv deg fram med det og sjå kva som skjer med 1 bit av gongen. Har du ein fuktigheitsmåler for treverk, så er nok det litt greitt å sjekke litt under tørkeprosessen, for å sjå kor mykje du må kjøre den i ovnen.. :)

Link to comment
Share on other sites

Da får det bli lim og tålmodighet, blir lagret i garasjen til fatter så plass er ikke noe problem :wink:

 

Tipper jeg tar vare på lerken også, bedre å ha noe som bare duger til peisved enn å fyre opp noe som kunne blitt fint.

Link to comment
Share on other sites

Har en slektning som legger slikt i et gammelt kjøleskap(avslått) med døra litt på klem, og med ei 40W lyspære inni.

Tanken er nok å forskynde tørkinga litt men holde %Rh passe høyt, og med den enorme produksjonen han har, kan ikke særlig mye gå tapt p.g.a. sprekk.

 

EDIT: That didn't make any sense: ....altså holde jevn %Rh uten at det går alt for sakte, bedre?

Link to comment
Share on other sites

Leste for en tid tilbake om tørking med alkohol, altså putte emne i alkohol.. :)

teorien er at alkoholen trenger rakt inn og fortrenger vann.

Mener det kun var et par timer i sprit og så tørke et par døgn,

Hvert og ta et søk på kanskje.

Link to comment
Share on other sites

Triks som sprit etc er sikkert noe å prøve om man har hastverk, men jeg har god tid. Dessuten snakker vi om stokker fra en halv til to meter, det vil nok kreve drøyt mye sprit.

 

Når det gjelder å fjerne barken, vil ikke det kunne gi for rask tørking selv med lim på endeveden?

Link to comment
Share on other sites

Handverkarar i "gamle" dagar arbeidde mest muleg i rått trevirke. Då er det enklare å spikka. Og gjenstanden sprekk ikkje så lett - faktisk.

 

Alternativ: Grovbearbeida gjenstanden rå, tørka - og så finjustera til slutt.

 

Kunsten å bearbeida tre i rå tilstand har Wille Sundquist skrive bøker om. Og på engelsk finn du mykje om arbeid i "green wood". Også tysk

 

Sypress har ei nydeleg lukt under bearbeidinga - i alle fall grovare dimensjonar.

 

Knivemne går greitt i mikrobølgeomn. Men pass på: Det kan ta fyr. Spesielt viss det fordammpar eksplosive gassar/terpentin frå treverket. Prøv i mange omgangar.

Link to comment
Share on other sites

Da fikk jeg sett på lerken, og jeg ser problemet. Den er full av kvae og ganske stor avstand på ringene. Men jeg beholder en kubbe og ser hvordan det blir når den er tørr. Kappet også en rogn som var helt sort i kjernen, den tror jeg kan bli litt spesiell.

Link to comment
Share on other sites

Har dreid eit par skåler av Norsk lerk, og den kan bli veldig fin. Men som eg sa tidligere her, så er det stor forskjell i hardheita på årringene, så den er eit herk å dreie i grunn.. Og når du pusser og det utvikles litt varme, så svetter den fort... Men veldig fint kan det bli....

 

fat4.jpg

 

fat5.jpg

 

dreiing12.jpg

 

dreiing14.jpg

 

dreiing3.jpg

Link to comment
Share on other sites

Stokker såpass tykke som 30 cm må kløves etter midten i minst to deler, ellers vil en få endel ukontrollert sprekking. Hvor mye den skal deles opp avhenger av hva en planlegger å lage av emnene. Eineren på 10 cm er nok også utsatt for dette, men det kan gå bra. Barken bør ikke tas av, da tørker veden fort, og sprekker lettere. Og som noen sier: Lim i endene. Det finnes også spesialstoffer til dette, bl.a. en voksemulsjon som ser ut som melk, men likner mest på stearin når den er tørr. Det er også riktig at emner kan grovarbeides rå, for så å tørke langsomt. Spesielt passer dette for dreieemner.

Legger ved en link: http://www.treeworld.info/f39/burl-bowl-4498.html

Mot slutten i denne tråden er det beskrevet rådreiing av knuter, men det funker naturligvis med halvkløvninger også.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
Hvorfor tenker ingen på vakuumering av emner? Det må da være perfekt for tørking av trevirke ved romtemperatur, eller sågar enda lavere temperaturer.

 

Problemet med tørking er jo at veden krymper noe, og ujevn tørking vil derfor produsere spenninger med påfølgende sprekking. Spørsmålet er om vakuum vil gjøre problemet mindre eller større, det vil nok kreve litt forskning. Frysetørking er et alternativ som bør vurderes.

Link to comment
Share on other sites

Veit med sikkerheit om ein som har laga skjefter til rifler og har brukt eit vakumkammer som han har laga til sjølv. Den trekker ut stort sett det meste av fuktigheit i løpet av et døgn, og stokkemnet er klart til å freses på notime..

 

Om dette er heilt eit problemfritt vis å tørke på, uten at det skjer noko av det Fulmen skriv her, det er usikkert, men har ikkje høyrd om nokon negative aspekter med det til no.

Link to comment
Share on other sites

Veit med sikkerheit om ein som har laga skjefter til rifler og har brukt eit vakumkammer som han har laga til sjølv. Den trekker ut stort sett det meste av fuktigheit i løpet av et døgn, og stokkemnet er klart til å freses på notime..

 

Dette vil jeg høre mer om :D

Jeg har en skikkelig vakumpumpe og forhåpentligvis en fungerende CNC fresebenk over sommeren. Tanken har slått meg at det kan bli morsomt...

Link to comment
Share on other sites

Eg veit ikkje om eg få lokka utav alle tips av den fyren, men det eg veit er at han har eit kammer som han har stokkemnet i. Han er stadig å sjå på ein søppelplass, der han forsyner seg med kompressorer frå kjøleskap/frysere, og det ser ut til at prosessen spiser kompressorer, he, he..

 

Utover det veit eg ikkje meir, enn at det blir samla opp fuktigheit i eit eige kammer, og at det er ekstremt lite fuktigheit igjen i treverket etter ca 1 døgn..

 

Men om du gjer meg litt tid, så kan eg prøva å få undersøkt saken. :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har en skikkelig vakumpumpe
Da synes jeg du skal prøve å frysetørke et emne, for så å stabilisere det med en eller annen epoksy. Eller noe slikt. Sånn i vitenskapens ånd, liksom 8)

 

Frysetørking er egentlig plankekjøring, det eneste du trenger er å sette tilstrekkelig vakuum på noe som er frosset skikkelig ned. Fordampningsvarmen som går med til å sublimere isen er tilstrekkelig til at materialet ikke rekker å tine opp før all isen er borte. Materialet beholder mye mer av de originale dimensjonene, og porer etc. vil være mye mer åpne etter frysetørking enn etter lufttørking. For meg høres det ut som et glimrende utgangspunkt for å mette veden skikkelig med noe-som-stivner-og-stabiliserer.

Link to comment
Share on other sites

Sako: Jeg har tenkt på nøyaktig det samme. Frysetørking (og sannsynligvis også vakuumtørking) vil nok gi et mer porøst produkt, noe som i utgangspunktet ikke høres positivt ut. Men så lenge veden stabiliseres har det ikke noe å si og burde bare være en fordel rent prosessteknisk. Minuset med frysetørking er at det tar tid, og vil derfor kreve et oppsett som kan stå uten tilsyn.

 

Jeg har begynt å tenke litt på hvordan selve forskningsdelen må gjennomføres, og det er mye å passe på. Om vi kan avgjøre valg av bindemiddel før vi begynner er mye gjort. Jeg vet for lite om hvilke produkter som brukes kommersielt og hvorfor, men polyuretan ser ut til å være mye brukt. Mitt første instinkt sier epoxy, dels fordi jeg kjenner til det og dels fordi jeg kan kjøpe det på Biltema :mrgreen: , men jeg antar at polyuretan velges av en grunn. Momenter som må vektlegges er penetrasjon (viskositet), kjemisk/UV-bestandighet, pris og maskinerbarhet.

Materialet må dessuten kunne farges uten for mye styr, dette er viktig både for forskningsdelen og gir større muligheter på ferdige produkter.

 

Noe mer å tenke på?

Link to comment
Share on other sites

Jeg skal ikke påberope meg noen som helst ekspertise når det gjelder frysetørking, men jeg syslet litt med ideen om å lage meg min egen frysetørker mens jeg studerte i Trondheim. Ideen var å bruke den for egenproduksjon av drytec-aktig matgugge. For å frysetørke mat skikkelig trenger man å varme opp maten til en viss grad for å få sublimert nok vann. Etter at dampen har blitt ledet ut av kammeret kondenseres det på et kjølerør.

Greia med matproduksjon i frysetørkere er at man må varme opp maten saaakte sånn at ikke maten blir dårlig, og sånn at sublimeringen ikke er høyere enn kondensatorelementet kan kondensere. Det siste punktet kan muligens overføres til "trevakuumering"? Alt dette blir selvfølgelig noe overkill når man skal tørke en bit tre, men hvorfor ikke gjøre det skikkelig? :D Jeg vil tro at man klarer å finne de fleste delene i en fryser eller kjøleskap.

Link to comment
Share on other sites

Noe mer å tenke på?

 

Jeg har grublet litt på dette en stund, og problemet slik jeg ser det er at uansett hvordan du snur og vender trebiten, så er den ikke så gjennomtrengelig. Jeg har klokket mange timer sittende på gulvet å kikke i vedovnen :oops: , og det er begrenset hvor langt unna varmekilden endeveden kan være og enda få "utkok". Og med varme oppnår man damptrykk som sprenger linseporer og margstråler, mens med vakum..? Spørsmålet blir da om emnet likevel eller kanskje i enda større grad får spenninger og sprekker ved for lav temp? (bakgrunn for spørsmålet er altså at varme når gjennom emnet, vakum kanskje ikke så mye)

 

Jeg ser noen sprenger porer og stråler med mikrobølger før annen tørking:

http://www.scienceinpublic.com/sciencenow/2004/releases/grahambrodie.htm

Og jeg ser noen russere som påstår de får det til, men med bruk av noe slags "drying agent" og "cyclic heating": http://www.ecp.ru/en/products/bc.shtml

 

Et oppklaringsspørsmål: er hensikten å "koke ut" fuktigheten jevnt gjennom tverrsnittet, eller bare fremskynde tørkingen? Første alternativ minner litt om problemene cryoforskerne har med å fryse mennesker hele uten å få krystallisering som skader "kjernen"..

Link to comment
Share on other sites

For å frysetørke mat skikkelig trenger man å varme opp maten til en viss grad for å få sublimert nok vann. Etter at dampen har blitt ledet ut av kammeret kondenseres det på et kjølerør.

Greia med matproduksjon i frysetørkere er at man må varme opp maten saaakte sånn at ikke maten blir dårlig, og sånn at sublimeringen ikke er høyere enn kondensatorelementet kan kondensere.

Jeg tror at matproduksjon - især i stor skala - er mer komplisert enn man trenger å gjøre et slikt hobbyprosjekt.

 

Så lenge man tørker noe som ikke er lettfordervelig, kan oppvarmingen skje så fort man bare vil, så lenge man ikke tilfører mer varme enn det som forbrukes når isen sublimerer. Og i et slikt hobbyprosjekt trenger man nok heller ikke å kondensere dampen, man kan simpelthen dra dampen ut i friluft vhja. vakuumpumpa. En lab.-frysetørke for kjemilab'er funker på denne måten; det som skal frysetørkes er i en kolbe, kolben er koblet til vakuumpumpa og henger i friluft. Ingen kondensator, vakuumpumpa sender dampen rett ut i rommet (eller avtrekksskapet). Jeg kan godt forestille meg at man må gjøre ting litt mer innviklet ved storskalaproduksjon. Blant annet vil nok energiforbruket til vakuumpumpa være merkbart større ved en slik framgangsmåte enn om man kondenserer ut dampen.

 

Det eneste jeg ville vært bekymret for, er diffusjon av vanndamp ut av vedstrukturen. Det kan nok ta litt tid...

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror at matproduksjon - især i stor skala - er mer komplisert enn man trenger å gjøre et slikt hobbyprosjekt.

Uten tvil!

 

Så lenge man tørker noe som ikke er lettfordervelig, kan oppvarmingen skje så fort man bare vil, så lenge man ikke tilfører mer varme enn det som forbrukes når isen sublimerer. Og i et slikt hobbyprosjekt trenger man nok heller ikke å kondensere dampen, man kan simpelthen dra dampen ut i friluft vhja. vakuumpumpa.

Ja, enig her også. Men vil ikke en kondensator lette sublimeringen siden fuktigheten i vakuumkammeret vil senkes betraktelig? Ikke vet jeg, jeg bare spør. Vil tro at en fryser kan tjene som kondensatorkammer?

 

Alt dette blir jo som du sier, en smuule overkill. Men kjenner jeg d'herrer fulmen og Dr. Vinje rett, er det ikke noen hindring... :lol:

Kan kontrapsjonen brukes til mattørking i tillegg er det jo bare ekstra morsomt.

Link to comment
Share on other sites

Men vil ikke en kondensator lette sublimeringen siden fuktigheten i vakuumkammeret vil senkes betraktelig?
Det vil vel komme an på kondensatortemp. og vakuumet som pumpa kan gi, det. Vanndamptrykket ved -18°C er vel omkring 2.6 mbar / 1 mm Hg. Du skal ha ei rimelig bra pumpe for å komme ned dit, ei OK lab.pumpe ligger vel på omkring 100 ganger dette. Så hvis du kan bruke en gammel fryser som kondensator, skal man ikke se bort fra at noe slikt er den beste løsningen, sånn teoretisk sett.

 

Jeg for min del tror likevel at ei OK vakuumpumpe med "eksosen" til friluft er den beste løsningen, sånn konstruksjons- og byggearbeidsmessig sett ;) Selv om slike detaljer kanskje ikke har høyest prioritet hos de lokale mythbusterne (F&MV) :mrgreen:

 

 

Bill. mrk. "Har kanon, mangler spurv"

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund
jeg ville tatt av barken for og få ned tørke tiden+lim i endene :D

 

Det holder med og barke den på 4 sider og lime endene. Det gjør jeg med emner jeg får til tredreiing. Bruk et hurtigtørkende lim som for eksempel tokomponent Aralditt.

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund
Oi....

 

Fikk tørket og oljet opp en liten testbit av rognen:

 

IMG_9174%232.jpg

 

Rogn er et fantastisk emne og drei av. Når du ser på den røde kjernen og lyse ytterveden kan du lage de mest fantastike ting av det. Hadde gjerne sett at jeg var i dine sko når det gjalt den rogna. Men skal vel ikke klage, skal felle ei rogn i hamna her nå i sommer og den har en diameter på ca 25 cm. Bra det og :D

Link to comment
Share on other sites

Tror nok vi nøyer oss med å kjøre på fri eksos. Dr. Vinje sikkert kan rigge til en kjøler om nødvendig, men det tror jeg blir unødvendig mye arbeid. Pri 1 er stabiliseringen, tørking er noe som kommer av seg selv når man først har vakuumkammeret tilgjengelig. Hvor effektivt det er får vi bare se på, men jeg tror det kan være verdt et forsøk.

 

PS Graahund: Det ser ut til å være litt tilfeldig hvordan rogna ser ut, kappet flere i samme størrelse den dagen og dette var eneste som hadde mer enn en tynn mørk marg.Mulig det er et soppangrep, det nederste partiet i stokken viser antydning til råte i området.

Link to comment
Share on other sites

Da har jeg begynt med noen enkle forsøk, bruker treolje og gran for enkelhets skyld. Det første som jeg må finne ut er hvor porøst treverk faktisk er, uten dette er det ikke lett å fastslå hvor godt bindemiddelet har penetrert. Har sett at det tar lang tid å drive ut all gass fra veden, det ser ut til å ligge i størrelsesordenen på en time eller mer. Det gir nye utfordringer mtp bindemiddel siden det da må injiseres etter evakuering eller kunne herdes i etterkant.

Link to comment
Share on other sites

Gran er dårlig egnet som forsøksmedium fordi porene i grana lukker seg når den tørker. Dermed vil du få dårlig penetrering av oljen. Må du bruke barved til forsøkene, så bruk furu.

 

Dette er forresten også grunnen til at du ikke får kjøpt trykkimpregnert virke av gran, bare av furu

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...