Tørking av emner

[Fulmen]

Jeg kom over noen ferske biter med sypress og einer i dag, tenkte at dette kan være gode saker for kniv en eller annen gang. Eineren er opp til 10cm i diameter, sypressen 15-25cm. Helt ferske med barken intakt. Men hvordan tørker jeg disse best? Bare smøre lim på endene og vente til neste sommer?

 

Får også tak i noe sibirsk lerk med det første, er dette verdt å ta vare på?

[deerhunt]

Ja lim i begge ender og vente, men jeg leste en eller annen plass om hurtigtørking ved hjelp av microbølgeovn. Kort tid i M-ovnen og så la det kjøle seg ned, repeteres noen ganger. Har ikke prøvd metoden selv, men det skulle visst fungere greit.

[Fulmen]

Disse emnene passer ikke i microen uten videre kapping. Tanken er at hurtig uttørking i endene lett gir sprekker der, så ved å holde de lange burde den innerste delen tørke saktere.

[Mauser68]

Einer er knall til å lage knivskaft og også reine kniver av. Eineren er kjent for å ha eit godt seigt og sterkt trevirke, samtidig som det er nøytraliserende for bakterier, så det er veldig bra. Ofte er det ikkje så veldig mykje liv i eineren, men det er det kjekkeste treslaget og jobbe med, lukta på verkstaden er berre nydelig etter å ha pussa og sagd litt i den.

 

Sypress har eg aldri satt klørne i, så den kjenner eg ikkje til. Men standard tørking er å smøre trelim i begge ender på trevirke og lagre det i alt frå 1-3 år.. Alt etter kor tjukke emner, kva treslag osv..

Sibirsk lerk har eg ikkje vært borti, kun vanlig Norsk lerk, og det er fint materiale det, men dei mørke ringene er knallharde, dei lysere er veldig bløte. Dei har ofte lommer med sevje i treverket og kan svette litt hvis du pusser med resultat at det oppstår litt varme.. Men likner litt på furu, men litt meir markante årringer..

 

Tørking i microbølgeovn, veit eg enkelte gjer med emner, og det skal funke veldig bra det. Eg har aldri fått testa dette, men prøv deg fram med det og sjå kva som skjer med 1 bit av gongen. Har du ein fuktigheitsmåler for treverk, så er nok det litt greitt å sjekke litt under tørkeprosessen, for å sjå kor mykje du må kjøre den i ovnen..

[Fulmen]

Da får det bli lim og tålmodighet, blir lagret i garasjen til fatter så plass er ikke noe problem

 

Tipper jeg tar vare på lerken også, bedre å ha noe som bare duger til peisved enn å fyre opp noe som kunne blitt fint.

[Stefflus]

Har en slektning som legger slikt i et gammelt kjøleskap(avslått) med døra litt på klem, og med ei 40W lyspære inni.

Tanken er nok å forskynde tørkinga litt men holde %Rh passe høyt, og med den enorme produksjonen han har, kan ikke særlig mye gå tapt p.g.a. sprekk.

 

EDIT: That didn't make any sense: ....altså holde jevn %Rh uten at det går alt for sakte, bedre?

[Rex]

jeg ville tatt av barken for og få ned tørke tiden+lim i endene

[Ukrutt]

Leste for en tid tilbake om tørking med alkohol, altså putte emne i alkohol..

teorien er at alkoholen trenger rakt inn og fortrenger vann.

Mener det kun var et par timer i sprit og så tørke et par døgn,

Hvert og ta et søk på kanskje.

[Fulmen]

Triks som sprit etc er sikkert noe å prøve om man har hastverk, men jeg har god tid. Dessuten snakker vi om stokker fra en halv til to meter, det vil nok kreve drøyt mye sprit.

 

Når det gjelder å fjerne barken, vil ikke det kunne gi for rask tørking selv med lim på endeveden?

[Erik B. Hoksvold]

De einene jeg har vert borti har veldig lett for å sprekke. De må legges i en slags væske for å ikke sprekke.

[Rex]

har prøvet og lage skaft av rogn det blei veldig bra leita ut rogn som hadde fine nyanse og tørket den og laget skaft brukte linolje det blei veldig fint

[eies]

Handverkarar i "gamle" dagar arbeidde mest muleg i rått trevirke. Då er det enklare å spikka. Og gjenstanden sprekk ikkje så lett - faktisk.

 

Alternativ: Grovbearbeida gjenstanden rå, tørka - og så finjustera til slutt.

 

Kunsten å bearbeida tre i rå tilstand har Wille Sundquist skrive bøker om. Og på engelsk finn du mykje om arbeid i "green wood". Også tysk

 

Sypress har ei nydeleg lukt under bearbeidinga - i alle fall grovare dimensjonar.

 

Knivemne går greitt i mikrobølgeomn. Men pass på: Det kan ta fyr. Spesielt viss det fordammpar eksplosive gassar/terpentin frå treverket. Prøv i mange omgangar.

[Fulmen]

Da fikk jeg sett på lerken, og jeg ser problemet. Den er full av kvae og ganske stor avstand på ringene. Men jeg beholder en kubbe og ser hvordan det blir når den er tørr. Kappet også en rogn som var helt sort i kjernen, den tror jeg kan bli litt spesiell.

[Mauser68]

Har dreid eit par skåler av Norsk lerk, og den kan bli veldig fin. Men som eg sa tidligere her, så er det stor forskjell i hardheita på årringene, så den er eit herk å dreie i grunn.. Og når du pusser og det utvikles litt varme, så svetter den fort... Men veldig fint kan det bli....

 

 

 

 

 

[Fulmen]

Oi....

 

Fikk tørket og oljet opp en liten testbit av rognen:

 

[Mauser68]

Den der var steik fin den der, that`s a keeper...

[Fulmen]

Åja, har en stokk som er ca 15-20cm i dia og halvannen meter lang. Du får slå på tråden til neste år når den begynner å bli tørr...

[LeifR]

Stokker såpass tykke som 30 cm må kløves etter midten i minst to deler, ellers vil en få endel ukontrollert sprekking. Hvor mye den skal deles opp avhenger av hva en planlegger å lage av emnene. Eineren på 10 cm er nok også utsatt for dette, men det kan gå bra. Barken bør ikke tas av, da tørker veden fort, og sprekker lettere. Og som noen sier: Lim i endene. Det finnes også spesialstoffer til dette, bl.a. en voksemulsjon som ser ut som melk, men likner mest på stearin når den er tørr. Det er også riktig at emner kan grovarbeides rå, for så å tørke langsomt. Spesielt passer dette for dreieemner.

Legger ved en link: http://www.treeworld.info/f39/burl-bowl-4498.html

Mot slutten i denne tråden er det beskrevet rådreiing av knuter, men det funker naturligvis med halvkløvninger også.

[Morten Vinje]

Hvorfor tenker ingen på vakuumering av emner? Det må da være perfekt for tørking av trevirke ved romtemperatur, eller sågar enda lavere temperaturer. Må vi teste, Fulmen!

[Morten Vinje]

Den der var steik fin den der, that`s a keeper...

jeg har knuga på'n jeg også - virkelig overraskende at rogn er sånn.

 

Takk for emnet og aluminiumsbitene, M68 - i går gikk Fulmen og jeg gjennom påsan du satt igjen her før kammersmellen!

[Fulmen]

Hvorfor tenker ingen på vakuumering av emner? Det må da være perfekt for tørking av trevirke ved romtemperatur, eller sågar enda lavere temperaturer.

 

Problemet med tørking er jo at veden krymper noe, og ujevn tørking vil derfor produsere spenninger med påfølgende sprekking. Spørsmålet er om vakuum vil gjøre problemet mindre eller større, det vil nok kreve litt forskning. Frysetørking er et alternativ som bør vurderes.

[Mauser68]

Veit med sikkerheit om ein som har laga skjefter til rifler og har brukt eit vakumkammer som han har laga til sjølv. Den trekker ut stort sett det meste av fuktigheit i løpet av et døgn, og stokkemnet er klart til å freses på notime..

 

Om dette er heilt eit problemfritt vis å tørke på, uten at det skjer noko av det Fulmen skriv her, det er usikkert, men har ikkje høyrd om nokon negative aspekter med det til no.

[Barskekarsten]

Veit med sikkerheit om ein som har laga skjefter til rifler og har brukt eit vakumkammer som han har laga til sjølv. Den trekker ut stort sett det meste av fuktigheit i løpet av et døgn, og stokkemnet er klart til å freses på notime..

 

Dette vil jeg høre mer om

Jeg har en skikkelig vakumpumpe og forhåpentligvis en fungerende CNC fresebenk over sommeren. Tanken har slått meg at det kan bli morsomt...

[Mauser68]

Eg veit ikkje om eg få lokka utav alle tips av den fyren, men det eg veit er at han har eit kammer som han har stokkemnet i. Han er stadig å sjå på ein søppelplass, der han forsyner seg med kompressorer frå kjøleskap/frysere, og det ser ut til at prosessen spiser kompressorer, he, he..

 

Utover det veit eg ikkje meir, enn at det blir samla opp fuktigheit i eit eige kammer, og at det er ekstremt lite fuktigheit igjen i treverket etter ca 1 døgn..

 

Men om du gjer meg litt tid, så kan eg prøva å få undersøkt saken.

[Fulmen]

Absolutt matnyttig info, hører gjerne mer om dette.

 

Morten, vi må nok lage en tank som er stor nok til en riflestokk likevel

[Morten Vinje]

For vakuumering er det ikke mye som skal til -- kun en atmosfære differansetrykk. Det er noe helt annet enn de andre greiene vi legger slue planer for om dagen

[Ilatad]

Dette høres interessant ut.

Håper du får lurt noe ut av mannen Mauser

[Sako 30-06]

Jeg har en skikkelig vakumpumpe

Da synes jeg du skal prøve å frysetørke et emne, for så å stabilisere det med en eller annen epoksy. Eller noe slikt. Sånn i vitenskapens ånd, liksom

 

Frysetørking er egentlig plankekjøring, det eneste du trenger er å sette tilstrekkelig vakuum på noe som er frosset skikkelig ned. Fordampningsvarmen som går med til å sublimere isen er tilstrekkelig til at materialet ikke rekker å tine opp før all isen er borte. Materialet beholder mye mer av de originale dimensjonene, og porer etc. vil være mye mer åpne etter frysetørking enn etter lufttørking. For meg høres det ut som et glimrende utgangspunkt for å mette veden skikkelig med noe-som-stivner-og-stabiliserer.

[Morten Vinje]

Stabilisering har vi tenkt å gjøre i et trykkammer som er forsynt med en gjennomføringsventil med vakuumslange til en vakuumeringsbag med emnet og epoksy/polyuretan/fenol/whatever-harpiks inni. Så trykker vi 10-30 Bar på bag-en inni kammeret etterpå...

[Fulmen]

Sako: Jeg har tenkt på nøyaktig det samme. Frysetørking (og sannsynligvis også vakuumtørking) vil nok gi et mer porøst produkt, noe som i utgangspunktet ikke høres positivt ut. Men så lenge veden stabiliseres har det ikke noe å si og burde bare være en fordel rent prosessteknisk. Minuset med frysetørking er at det tar tid, og vil derfor kreve et oppsett som kan stå uten tilsyn.

 

Jeg har begynt å tenke litt på hvordan selve forskningsdelen må gjennomføres, og det er mye å passe på. Om vi kan avgjøre valg av bindemiddel før vi begynner er mye gjort. Jeg vet for lite om hvilke produkter som brukes kommersielt og hvorfor, men polyuretan ser ut til å være mye brukt. Mitt første instinkt sier epoxy, dels fordi jeg kjenner til det og dels fordi jeg kan kjøpe det på Biltema , men jeg antar at polyuretan velges av en grunn. Momenter som må vektlegges er penetrasjon (viskositet), kjemisk/UV-bestandighet, pris og maskinerbarhet.

Materialet må dessuten kunne farges uten for mye styr, dette er viktig både for forskningsdelen og gir større muligheter på ferdige produkter.

 

Noe mer å tenke på?

[Stefflus]

(...)men jeg antar at polyuretan velges av en grunn.(...)

 

jfr. lakk og lim: svært god elektrokjemisk binding med tre ved lave temperaturer?

[Fulmen]

Vedheften til epoxy er ikke akkurat som magneter på en plastplate heller da, og lave temperaturer er jo ikke noe vi trenger å bekymre oss for. Men epoxyer har vel en tendens til å gulne over tid?

[smevik]

Jeg skal ikke påberope meg noen som helst ekspertise når det gjelder frysetørking, men jeg syslet litt med ideen om å lage meg min egen frysetørker mens jeg studerte i Trondheim. Ideen var å bruke den for egenproduksjon av drytec-aktig matgugge. For å frysetørke mat skikkelig trenger man å varme opp maten til en viss grad for å få sublimert nok vann. Etter at dampen har blitt ledet ut av kammeret kondenseres det på et kjølerør.

Greia med matproduksjon i frysetørkere er at man må varme opp maten saaakte sånn at ikke maten blir dårlig, og sånn at sublimeringen ikke er høyere enn kondensatorelementet kan kondensere. Det siste punktet kan muligens overføres til "trevakuumering"? Alt dette blir selvfølgelig noe overkill når man skal tørke en bit tre, men hvorfor ikke gjøre det skikkelig? Jeg vil tro at man klarer å finne de fleste delene i en fryser eller kjøleskap.

[Stefflus]

Noe mer å tenke på?

 

Jeg har grublet litt på dette en stund, og problemet slik jeg ser det er at uansett hvordan du snur og vender trebiten, så er den ikke så gjennomtrengelig. Jeg har klokket mange timer sittende på gulvet å kikke i vedovnen , og det er begrenset hvor langt unna varmekilden endeveden kan være og enda få "utkok". Og med varme oppnår man damptrykk som sprenger linseporer og margstråler, mens med vakum..? Spørsmålet blir da om emnet likevel eller kanskje i enda større grad får spenninger og sprekker ved for lav temp? (bakgrunn for spørsmålet er altså at varme når gjennom emnet, vakum kanskje ikke så mye)

 

Jeg ser noen sprenger porer og stråler med mikrobølger før annen tørking:

http://www.scienceinpublic.com/sciencenow/2004/releases/grahambrodie.htm

Og jeg ser noen russere som påstår de får det til, men med bruk av noe slags "drying agent" og "cyclic heating": http://www.ecp.ru/en/products/bc.shtml

 

Et oppklaringsspørsmål: er hensikten å "koke ut" fuktigheten jevnt gjennom tverrsnittet, eller bare fremskynde tørkingen? Første alternativ minner litt om problemene cryoforskerne har med å fryse mennesker hele uten å få krystallisering som skader "kjernen"..

[Sako 30-06]

For å frysetørke mat skikkelig trenger man å varme opp maten til en viss grad for å få sublimert nok vann. Etter at dampen har blitt ledet ut av kammeret kondenseres det på et kjølerør.

Greia med matproduksjon i frysetørkere er at man må varme opp maten saaakte sånn at ikke maten blir dårlig, og sånn at sublimeringen ikke er høyere enn kondensatorelementet kan kondensere.

Jeg tror at matproduksjon - især i stor skala - er mer komplisert enn man trenger å gjøre et slikt hobbyprosjekt.

 

Så lenge man tørker noe som ikke er lettfordervelig, kan oppvarmingen skje så fort man bare vil, så lenge man ikke tilfører mer varme enn det som forbrukes når isen sublimerer. Og i et slikt hobbyprosjekt trenger man nok heller ikke å kondensere dampen, man kan simpelthen dra dampen ut i friluft vhja. vakuumpumpa. En lab.-frysetørke for kjemilab'er funker på denne måten; det som skal frysetørkes er i en kolbe, kolben er koblet til vakuumpumpa og henger i friluft. Ingen kondensator, vakuumpumpa sender dampen rett ut i rommet (eller avtrekksskapet). Jeg kan godt forestille meg at man må gjøre ting litt mer innviklet ved storskalaproduksjon. Blant annet vil nok energiforbruket til vakuumpumpa være merkbart større ved en slik framgangsmåte enn om man kondenserer ut dampen.

 

Det eneste jeg ville vært bekymret for, er diffusjon av vanndamp ut av vedstrukturen. Det kan nok ta litt tid...

[smevik]

Jeg tror at matproduksjon - især i stor skala - er mer komplisert enn man trenger å gjøre et slikt hobbyprosjekt.

Uten tvil!

 

Så lenge man tørker noe som ikke er lettfordervelig, kan oppvarmingen skje så fort man bare vil, så lenge man ikke tilfører mer varme enn det som forbrukes når isen sublimerer. Og i et slikt hobbyprosjekt trenger man nok heller ikke å kondensere dampen, man kan simpelthen dra dampen ut i friluft vhja. vakuumpumpa.

Ja, enig her også. Men vil ikke en kondensator lette sublimeringen siden fuktigheten i vakuumkammeret vil senkes betraktelig? Ikke vet jeg, jeg bare spør. Vil tro at en fryser kan tjene som kondensatorkammer?

 

Alt dette blir jo som du sier, en smuule overkill. Men kjenner jeg d'herrer fulmen og Dr. Vinje rett, er det ikke noen hindring...

Kan kontrapsjonen brukes til mattørking i tillegg er det jo bare ekstra morsomt.

[Sako 30-06]

Men vil ikke en kondensator lette sublimeringen siden fuktigheten i vakuumkammeret vil senkes betraktelig?

Det vil vel komme an på kondensatortemp. og vakuumet som pumpa kan gi, det. Vanndamptrykket ved -18°C er vel omkring 2.6 mbar / 1 mm Hg. Du skal ha ei rimelig bra pumpe for å komme ned dit, ei OK lab.pumpe ligger vel på omkring 100 ganger dette. Så hvis du kan bruke en gammel fryser som kondensator, skal man ikke se bort fra at noe slikt er den beste løsningen, sånn teoretisk sett.

 

Jeg for min del tror likevel at ei OK vakuumpumpe med "eksosen" til friluft er den beste løsningen, sånn konstruksjons- og byggearbeidsmessig sett Selv om slike detaljer kanskje ikke har høyest prioritet hos de lokale mythbusterne (F&MV)

 

 

Bill. mrk. "Har kanon, mangler spurv"

[Fulmen]

Bill. mrk. "Har kanon, mangler spurv"

 

Kan jeg få låne den?

[Ruger #1]

Spurv er som de fleste vet fredet. Har der derfor meldt dere begge inn for moderator SS

[Ruger #1]

Interessant lesning by the way... keep on

 

Har kun drevet med tørking på gammelmåten, så dette er spennende...

Bare dere ikke oppfordrer til drap på fredede fuglearter

[Guest graahund]

jeg ville tatt av barken for og få ned tørke tiden+lim i endene

 

Det holder med og barke den på 4 sider og lime endene. Det gjør jeg med emner jeg får til tredreiing. Bruk et hurtigtørkende lim som for eksempel tokomponent Aralditt.

[Guest graahund]

Oi....

 

Fikk tørket og oljet opp en liten testbit av rognen:

 

 

Rogn er et fantastisk emne og drei av. Når du ser på den røde kjernen og lyse ytterveden kan du lage de mest fantastike ting av det. Hadde gjerne sett at jeg var i dine sko når det gjalt den rogna. Men skal vel ikke klage, skal felle ei rogn i hamna her nå i sommer og den har en diameter på ca 25 cm. Bra det og

[Fulmen]

Tror nok vi nøyer oss med å kjøre på fri eksos. Dr. Vinje sikkert kan rigge til en kjøler om nødvendig, men det tror jeg blir unødvendig mye arbeid. Pri 1 er stabiliseringen, tørking er noe som kommer av seg selv når man først har vakuumkammeret tilgjengelig. Hvor effektivt det er får vi bare se på, men jeg tror det kan være verdt et forsøk.

 

PS Graahund: Det ser ut til å være litt tilfeldig hvordan rogna ser ut, kappet flere i samme størrelse den dagen og dette var eneste som hadde mer enn en tynn mørk marg.Mulig det er et soppangrep, det nederste partiet i stokken viser antydning til råte i området.

[Guest graahund]

@ Fulmen, har hatt endel rogn og de har alle hatt en rød og vakker kjærne. Mulig det har noe med hvor de gror ?.

[Fulmen]

Tror ikke det, de jeg tok vokste innenfor 5 meter av hverandre og forskjellen var vesentlig. Mulig alder har noe å si?

[Fulmen]

Da har jeg begynt med noen enkle forsøk, bruker treolje og gran for enkelhets skyld. Det første som jeg må finne ut er hvor porøst treverk faktisk er, uten dette er det ikke lett å fastslå hvor godt bindemiddelet har penetrert. Har sett at det tar lang tid å drive ut all gass fra veden, det ser ut til å ligge i størrelsesordenen på en time eller mer. Det gir nye utfordringer mtp bindemiddel siden det da må injiseres etter evakuering eller kunne herdes i etterkant.

[smevik]

Bilder, mann!

[Fulmen]

Er ikke så mye spennende å ta bilde av enda.

[Sako 30-06]

Gran er dårlig egnet som forsøksmedium fordi porene i grana lukker seg når den tørker. Dermed vil du få dårlig penetrering av oljen. Må du bruke barved til forsøkene, så bruk furu.

 

Dette er forresten også grunnen til at du ikke får kjøpt trykkimpregnert virke av gran, bare av furu

[Fulmen]

Takker for tipset, du sparte meg kanskje for en del arbeid der. Tror det er gran, brukte bare vanlig konstruksjonsplank og har fått særdeles dårlige resultater.