Jump to content

Hundeiers rettigheter versus kommunalt maktmissbruk i Bjugn


Recommended Posts

  • 1 month later...
  • 3 months later...

Etter tre års kamp vurderer jeg nå et sivilt søksmål mot Bjugn kommune.

 

Et slikt søksmål vil da bli delt i to deler:

 

-A- Erstattning for tapt arbeidsinntekt, grunnet saksbehandlingsfeil.

 

-B- Overprøving av forvaltningsvedtak.

 

Jeg har solig dokumentasjon på en lang rekke forholdsvis grove brudd på forvaltningsloven.

Bjugn kommue burde har som arbeidsgiver et «objektivt erstattningsansvar» for tap som kommunens ansatte påfører noen. Men det finnes ingen klar rettspraksis for objektivt erstattningsansvar fra det offentlige. Men i dette tilfellet er det så klare brudd på forvaltningsloven, at kommunens behandling må anses som kulpøs.

 

Vanligtvis blir et vedtaks lovlighet vurderet av den utøvende makt. M.a.o at byrokrater vurderer sitt eget vedtak som så blir sjekket at fylkesmannen. Fylkesmannens «overprøving» har en tendens å bli en gjenomgang av saken over telefon med den opprinnelige saksbehandleren. Fylkesmannen tar sjelden tid til en egen befaring med mindre du ønsker bygge hundepensjonat på Hawaii.

 

Domstollkontroll av et vedtaks lovligthet er ikke fastsatt i Grunnloven eller lov, men har lovhjemmel av konstitusjonell sedvane. Etter lex superior prinsippet står loven over forvaltningsvedtak og faktiske handlinger som forvaltningen foretar. Det kreves derfor lovhjemmel for slike vedtak og handlinger som ellers ville være i strid med loven.

 

I rettspraksis er det ofte sagt at legalitetsprinsippet krever klar og utvetydig hjemmel. M.a.o at staten ikke kan nekte meg noe, eller pålegge meg noe, uten at de har en klar lovhjemmel for dette pålegget. Det står heldigvis fire (4) ganger i «Forskrift for Miljørettet helsevern i Kommunen» at kommunelegen mangler lovhjemmel til dette vedtaket.

 

-1- Skjønnsmyndigheten skal kun brukes når det ikke finnes «ordinært regelverk». (Vedrørende

hundepensjonat finnes det egen forskrift, egen Hundelov, Gjerdelov, Plan og byggingslov, egen forskrift om støy, og lydnivå er regulert i forurensingsloven.)

 

-2- Helsefaren må være vesentlig. (en luftegård for et mindre anntall hunder er ikke vesentlig)

 

-3- Merkad til forskriften begrenser kommunelegens virkeområde til «husdyrhold i tettbebygde strøk» siden dyrehold utenfor ivaretas av Mattilsynet.

 

-4- Kommunelegen skal ikke kontrollere «meldepliktige virksomheter» (f.eks hundepensjonat)

 

Jeg mener derfor at hele vedtaket mangler lovhjemmel.

 

Videre finnes det begrensninger nedlagt i forskriften som kommunelegen ikke tatt hensyn til. F.eks står det at kommunelegen skal ta hensyn til stedets topografi. I dette tilfellet (hvor det er snakk om ev. støy fra luftegårder) er det åpenbart at topografien er av betydning. Alikevell har han funnet på en generell 100m regel, som ikke tar hensyn til dette.

 

Vedtaket tar heller ikke hensyn til en rekke ufravikelige lover, som f.eks Jordloven og lov om dyrevern.

 

Forskriften pålegger kommunelegen en «rådgivende rolle» i forbindelse med at et skjønn blir brukt.

Det er et åpenbart behov for slik «rådgiving» i de tilfeller hvor han bruker skjønnet, siden det kun skal brukes der hvor en helsefare ikke faller inn under et ordinære regelverk. Kommunelegens vedtak er sterkt tvetydig og jeg har flere ganger bedt om en oppklaring på dette uten svar. F.eks krever han at «luftegården flyttes til andre siden». Siden hundepensjonatet har 4 sider, så er det rimelig å få en presisering av hvilken side han egentlig mener. I løpet av to år, og flere brev, har jeg fortsatt ikke fått svar på dette forholdsvis enkle spørsmålet.

 

Vedtaket tar heller ikke hensyn til andre myndigheter og deres regelverk/myndighet. Det er foreksempel arealbruk/formanskapet som avgjør hvorvidt en eiedom egner seg for næringsvirksomhet. I dette tilfellet er eiedommen godkjent av disse. Etter forespørsel fra meg har fylkesmannen presisert at kommunelegens vedtak kun gjelder ved pensjonatdrift.

 

Dette tilsier at jeg kan (1) bygge luftegårder, (2) kan ha hunder i luftegårdene (3) ikke ta betaling.

M.a.o at kommunelegen har besluttet at eiendommen ikke egner seg for næring. Dette er ikke hans oppgave.

 

Spørsmål som jeg lurer på akkurat nå er:

 

1.Er det vanlig å kjøre et krav om erstattning sammen med et krav om legalitetskontroll?

 

2.Vi det være problematisk å få kjørt dette som en «småkravsprosess»? Erstattningskravet vil være under 125.000kr men legalitetskontrollen kanskje kompliserer?

 

3.Kommunelegens vedtak er tuftet på skjønn. Kan dette komplisere enn overprøving av tingretten? Sivilombudsmannen ønsket nemlig ikke røre ved saken fordi de aldri omgjør et skjønn. Dersom man ikke kan få tingretten til å se på et skjønn så vil dette være et alvorlig mangel i borgernes rettsikkerhet. Begrensninger i skjønnsutøvelsen burde følge den ulovfestede læren om myndighetsmisbruk. Jeg mener derfor at tingretten bør se på saken. Men her lurer jeg litt på hvordan jeg skal ordlegge meg i et saksframlegg. Bør jeg be dem omgjøre skjønnet, eller skal jeg vise til at kommunen mangler lovhjemmel for å foreta en slikt skjønn. (eller begge deler)

 

4.Jeg er litt usikker på om Lex Superior -prinsippet kan brukes. Feks er en luftegård et gjerde som reguleres av Gjerdeloven og delvis Plan og Byggningsloven. Beggelovene er possitivrettslige lover.

 

5.Legalitets prinsippet tilsier at enhver borger har lov å ha en hund, med mindre annet fremkommer av lokal forskrift eller dom. (negativt avgrenset) En borger må forholde seg til gjeldende lover vedrørende dyrevern. (possitivt avgrenset) Loven sier i praksis at en hund har krav på luftegård for sitt eget velvære. Dyreeier er også forpliktet av lov å passe på at det hunder ikke rømmer og skader noen. Et forbud mot luftegård kan derfor i praksis bli et forbud mot å eie hund. I en sak vedrørende en større luftegård i Gran Kommune kom fylkesmannen til nettopp denne konklusjonen. Skal man bruke legalitetsprinsippet for alt det er verdt, eller skal man bruke Gran -saken som «forvaltnigspraksis»?

Link to post
Share on other sites

Må si jeg kan forstå at folk ikke vil ha et hundepensjonat 100 meter unna...

Har selv bodd 150 meter unna ei gneldrebikkje ( med en skogbevokst åsrygg imellom) og det er ikke trivelig. Denne bikkja holdt hele bygda våken. Et hundepensjonat betyr vel en haug usikre og stressede bikkjer, altså 10 ganger mer lyd enn det jeg opplevde?

Jeg har nulltoleranse for bjeffing fra egne hunder, litt større toleranse fra andres. Men jeg blir rimelig provosert over folk som lar bikkja stå å gneldre hele dagen, ihvertfall i tettbebygd strøk.

 

Dette ble kanskje litt på kanten av tema, men noe sier meg at det er to sider av denne saken. Særlig siden det ble foreslått å godkjenne pensjonatet forutsatt visse endringer.

 

Edit: ser nå at du faktisk har satt opp pensjonatet! Da løste det seg til slutt, du må ha lykke til med satsingen, og søksmålet mot kommunen...

Link to post
Share on other sites

Jeg har satt opp bygget... men får i praksis ikke ha luftegårder unntatt på snaufjellet. :shock:

 

Ser man bort fra dyrevern (og det faktum av loven krever at det SKAL være luftegårder) så kunne jeg sikkert drive dette. Ingen er uenig med at støy er negativt. Men dersom det er lov å ha hund i Norge må det rimeligt vis kunne bygges luftegårder et eller annet sted. :?

 

Eiendommen min er på 1100 mål og har nesten ikke naboer.

 

Er det noen som har relevant erfaring fra erstattningskrav mot det offentlige?

Link to post
Share on other sites
  • 3 months later...

Ordføreren i Bjugn kommune kom faktisk (uanmeldt) en tur å kikket på pensjonatet. Det var veldig bra, bortsett fra at jeg ikke var til stede. Etter dette fikk jeg beskjed om at han hadde "ordnet saken" og hvis dette stemmer vore det bra. (derfor gikk jeg ikke til rettsak)

 

Meeeeen....

 

Det var i oktober som ordføreren hadde "ordnet saken" og jeg har ikke fått noen bekreftelse verken skriftlig eller muntlig utover dette. Det er nå snart mai, og jeg mister min 3e sesong grunnet Bjugn Kommune.

 

Problemet er at man ikke har rettsikkerhet.

 

I Bjugn kommunes verdigrunnlag står at man skal være "støttespliller til næringslivet og ikke en motpart" og det høres utvilsomt bra ut. Men videre sies det "Kommunen skal ta initsiativ til lek og morro".

 

Lek og Morro er IKKE kommunens oppgave. Som næringsdrivende forventer man at saker skal behandles raskt, saklig og i henhold til loven. Basert på egne erfaringer må jeg fraråde på det sterkeste å investere penger i næringsdrift i Bjugn. Det finnes ingen trygghet for at en enkelt myndighetsperson benytter seg av skjønn istedetfor korrekt regelverk.

Link to post
Share on other sites
Kommunevalg til høsten. Tipper politikerne er interressert i å høre historien din i valgkampen. Astad har iallefall sittet altfor lenge nå.

 

Kjenner du noen politiker som man kunne snakke med?

 

T. Melhuus har hjulpet meg litt, (en meget ryddig kar) men det kunne vært greit med noen fra Arbeiderpartiet også.

Link to post
Share on other sites
  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...