Jump to content

Hundeiers rettigheter versus kommunalt maktmissbruk i Bjugn


Grunneier

Recommended Posts

Jeg har søkt om å starte dyrepensjonat i Bjugn, men er dessverre blitt stoppet av Bjugn kommune.

 

Dette er synd siden et hundepensjonat er en viktig del av infrastukturen i kommunen.

Bortkomne hunder bør få hjelp, men også Politi/brannvesen er forpliktet å levere fra seg hunder på en godkjent oppstallingsplass. Dette kan være nødvendig ved ulykker, dødsfall eller arrestasjoner.

 

Det har utviklet seg en praksis på Fosen hvor hundeiere blir utsatt for et helt annet lovverk enn andre borgere, dette er selvfølgelig ikke akseptabelt.

 

Jeg ønsker her(1) beskrive mine planer (2) beskrive hvordan kommunen legger ulovlige begrensninger og (3) vise til hvilke lover og hvilke retter vi som hundeiere har.

 

-1- HUNDEPENSJONATET

 

Jeg har søkt om bygging av et hundepanjonat. Byggesøknaden ble godkjent av Bjugn kommune på vanlig måte.

 

ETTER at saken var ferdig behandlet kom kommunelegen på banen. Han mente at et hundepenajonat var en betydelig helsefare for innbyggerne i kommunen.

 

Jeg hadde revet et fjøs på 165m2 og skall bygge et hundepanjsjonat på 50m2.

At 10 hunder skulle være vesentlig farligere enn det gamle med 50 griser, synes latterlig. :roll:

 

Pensjonatet skulle ha 4 luftegårder.

 

3 av disse gårdene lå ca 20-30 meter fra en nabo, så det er naturlig at denne klaget. Men disse gårdene skulle kun brukes unntaksvis, og jeg kanforsåvidt klare meg uten disse.

 

Hovedluftegården skulle ligge sammen med pensjonatbygget, og ca 100meter fra nærmeste nabo. Mellom meg og denne naboen ligger det en skog som er delvis min, det er også en vesentlig høydeforskjell mellom eiendommene. Det er derfor ingen fri luftlinje mellom luftegård og nabo.

 

En avstand på 100meter er uansett en svært god avstand, noe som langt overstiger de krav som blir stillt i loven.

 

-2- KOMMUNEN PÅLEGGER MEG BEGRENSNINGER.

 

Kommunelegen har i utgangspunktet ingen myndighet for dyrehold på landet, dette faller inn under mattilsynet. Avstand mellom byggninger faller inn under Planog Bygg, og luftegårder faller inn under gjerdeloven.

 

Alikevell traff kommunelegen et vedtak at hovedluftegården skulle flyttes til andre siden huset. Han traff dette vedtaket UTEN å invitere meg til dialog om forskjellig løsninger, eller å spørre meg om hva denne plassen ellers blir brukt til.

 

Dette medfører en rekke problemer:

 

-1- Luftegården kommer lenger bort fra en nabo, men nærmere enn annen som ikke har skog mellom. Dette fører til økt støy for ham.

 

-2- Jeg må nå kjøre traktor gjenom luftegården for ¨å komme til garasjen. (?) hvor gjenomtenkt er det?

 

-3- Jeg får VESENTLIG større driftskostnader, faktisk store nok til at pensjonatet ikke vil være lønnsomt.

 

-4- Kommunelegen mener at en mindre luftegård vil føre til mindre støy. Alle vi som har hund forstår at dette ikke stemmer. En større luftegård vil gi mer harmoniske dyr og mindre støy.

 

Kommunelegen vedtak sier at luftegården skal flyttes til "andre siden" og at "støydempende tiltak" skal gjenomføres.

 

Hvordan skal dette tolkes? Huset har jo flere sider, og støydempende tiltak kan være mangt forskjellig. Naboene har gitt klar beskjed om at de komme å klage uansett hvordan jeg bygger/tolker vedtaket.

 

Jeg har derfor gjentatte ganger henvendt meg til kommunelegen for å få en konkretisering av hva han mener. Kommunelegen nekter å gi et konkret svar, noe som er et brudd på forvaltningloven.

 

Dersom jeg nå bygger en luftegård for 50.000kr på "andre siden" med "støydempende tiltak" vil naboene og kommunelegen sannsynligvis kreve at dette rives og at det blir bygget et nytt.

 

Jeg har m.a.o ingen rettsikkerhet, eller forutsigbarhet fra kommunen.

 

-3- VÅRE RETTIGHETER SOM HUNDEEIERE.

 

-3.1- Gjerdeloven

Bygging av en luftegård faller inn under gjerdeloven. Gjerdeloven sier enkelt å greit at det er lov å sette opp et gjerde dersom man bekoster dette selv.

 

En bonde kan sette opp et gjerde helt opp mot tomtegrensen, og så slippe ut sauer, kyr, griser, hunder, struts osv. Det finnes ingen egne regler for hundegårder, et gjerde er et gjerde.

 

-3.2- LOV OM HELSETJENESTE I KOMMUNENE

 

Loven åpner for at kommunelegen kan avgjøre ting ved skjønn, når det gjelder "husdyrhold i tettbebygde strøk" derfor kan en hundeeier i byen få noen begrensninger på bygging av hundegårder der.

 

Men selv i tettbebygde strøk så må Kommunelegen gi konkrete begrunnelser til sitt vedtak. "hunder kan støye" er ikke en begrunnelse man trenger å godta, siden det er lov å eie hund i Norge.

 

Dersom man har 20 hunder uten tilsyn i tettbebygde strøk kan kommunelegen sette foten ned. (med rette) Men mitt hundepensjonat ligger IKKE i tettbebygd strøk og faller derfor under Matilsynet.

 

-3.3- FORURENSINGSLOVEN

 

Støy regnes i Norge som forurensing. Derfor finnes det i loven en grenseverdi for når støy blir ulovlig. Mitt hundepensjonat holder seg innenfor denne grensen.

 

Kommunelegen kan derfor ikke stillel strengere krav enn Loven.

 

Det kan sammenlignes med at Ola Bilist kjører 60km i timen i 60 sonen, han holder seg da innenfor de rammene som er satt opp av stortinget. Dersom en Politimann stopper Ola Bilist og bøtlegger ham for "global oppvarming" eller noe lignende, vil dette være maktmissbruk.

 

Mitt hundepensjonat kommer sannsynligtvis støye noe, men det er godt å vell innenfor rammene nedfelt av stortinget. Kommunelegen går her utover loven, og nekter å gi en begrunnelse hvorfor. At "hunder kan støye" er ikke en begrunnelse. Han er forpliktet å begrunne hvorfor de grenseverdier stortinget satt opp, ikke er strenge nok. Han er også forpliktet å konkretisere om dette unntaket gjelder alle hundeiere i Bjugn Ørland eller bare meg.

 

Her kommer også prinsippene om likehet infor loven, og næringsfrihet inn i bildet.

 

Vi som hundeeiere har krav på å bli behndlet likt med resten av befolkningen. Saksbehandlere i kommunen kan ikke kringgå loven fordi de ikke liker hunder.

 

Jeg som næringdrivende kan ikke tolerere at det blir stilt strengere krav til mitt pensjonat enn det som blir stilt til mine konkurenter. Mine konkurenter trenger kun å forholde seg til gjeldende lover, men jeg må forholde meg til uforutsigbare vedtak basert på synsing. Under slike forhold er det ikke tilrådelig å etablere næring i Bjugn Kommune.

KOMMUNAL TILSYN.

 

Kommunelegen er en fagperson annsatt av kommunen. Kommunen har et ansvar å følge opp alle sine ansatte og kvalitetsikkre deres arbeid. Kommunelegen har en titel som er tøff nok til at han ikke blir utsatt for noen form for oppfølgning." En lege må jo vita hva han driver med" virker være tankten bak denne praksisen.

 

Slik situasjonen er nå:

 

-1- Jeg oppfyller alle lovkrav

-2- Jeg holder meg innenfor alle grenseverdier nedfelt i lov.

-3- Kommunelegen går utover sin myndighet, og Fylkesmannen har opprettholdt hans vedtak. (uten annen begrunnelse enn at hunder kan støye)

-4- Jeg kan dokumentere et titals lovbrudd fra kommunens side. Dette hjelper dog intet med mindre jeg skulle gå til søksmål mot Bjugn Kommune. Dersom man peker på saksbehandlingsfeil, går Rådhuset i forsvar og henlegger alt.

-5- Jeg har bedt flere politiker og å se på saken, men det virker ikke være noen som tør å sette Kommunelegen under lupen.

 

Det at ingen fører tilsyn med kommunelegen, er vistnokk et gjenganger problem i små kommuner.

På bygda godtar man fortsatt alt som legen og presten sier. :?

 

 

Er det noen som har ideer hva man bør gjøre?

Link to comment
Share on other sites

Mmm?, ikke lett når en blir motarbeidet av dem som egentlig skal legge til rette for div næringdrift i kommuner. Er desverre ofte sånn i litt mindre utkants kommuner, at en skal gjøre alt en kan for å stoppe den som prøver å få til/skape noe. Sjøl om det ikke er noe ulempe for noen, eller alle lover og regler er fulgt.

 

Prøv å gå opp et nivå, DVS til fylkesniva/fylkes mann. Hjelper ikke det, så flytt fra denne drittplassen, å start opp feks i nabo kommunen.

Link to comment
Share on other sites

No kjenner eg jo berre Grunneier si framstilling av saken, men det verkar som om nokon her rett og slett er ute etter å stikke kjeppar i hjula. Kan aldri tenke meg at dette i hovudsak er kommunelegen sitt bord.

 

Skal eit nekte nokon å bygge hundegard, pga støy mot nabo 100 m unna... So kan det ikkje vere mykje som er lov lenger.

 

Bruk lokalmedia. Og gå til fylkesmannen. Då får kommunen press frå to sider.

Ved å bruke FM får dei og press frå ein faginstans, og må kunne stå fagleg inne for kva dei gjer. Då er dei truleg nøydde til å dokumentere grunnlaget for sine avgjereder. Og den biten verkar jo noko tynn.

 

Tar framleis forbehold for at eg berre har fått belyst ei side av saken :wink:

Link to comment
Share on other sites

I innlegget har jeg prøvd å saklig beskrive sakens faktum, uten å legge inn "min side av saken".

Jeg mener jeg har lyktes ganske bra med dette.

 

Forholdet mellom kommunelege/naboer/rådmann osv kan man si svært mye om, men vil ikke være relevant.

Det vil bestandig være slik at folk kjenner hverandre i småkommuner, og en skepsis til oss inflyttere.

Disse forholdene holder jeg derfor utenfor.

 

Jeg anket til fylkesmannen, og denne opprettholdt Kommunelegens vedtak. MEN UTEN BEGRUNNELSE.

Det var to sider med skrift om at hunder kan støye, støy kan ødelegge nattesøvn etc. Men dette er ikke en begrunnelse.

Begrunnelsen bør være hvorfor man man mener det er riktig å stille strengere krav til meg, enn til mine konkurenter. Og strengere krav enn loven. Noen myndighetspersoner kan stille strengere krav enn loven ved skjønn, men det kreves da en grunngiving av dette skjønnet.

 

I anken til fylkesmannen viste jeg til at min konkurent (som har samme kommunelege som meg) har kun 50 meter fra nabo til luftegård. Terrengforholdene er forholdsvis like, bortsett fra at det dessuten vokser en skog mellom meg om naboen. Dette ble ikke kommentert i svaret.

 

Jeg viste også til forurensingsloven bestemmelser om støy, og at jeg går under disse grenseverdiene. Jeg viste også til "merknader til forskrift om miljørettet helsevern" hvor Departemntet presiserer at Kommunelegen ikke skal stille høyere krav til støyreduserign enn de som er nedfelt i lov. Heller ikke dette ble kommentert av fylkesmannen.

 

Et eksempel på hvordan saker skal begrunnes:

 

Dersom X ønsker bygge hytte 99meter fra havet, kan saksbehandler si at det ligger for nært sjøen.

 

Dersom X øsnker bygge hytte 102meter fra havet, kan fortsatt saksbehandler si at det ligger for nært sjøen.

Men i det siste tilfellet må vedtaket grunngis.

 

Fylkesmannens avgjørelse kan heller ikke ankes, jeg kan sikkert gå til sak mot kommunen men blir da neppe populær.

 

De annsatte i rådhuset liker ikke å bli tatt med "buksa nede". Dersom jeg viser til en konkret saksbehandlingsfeil, og det lovhjemmel, blir samtalen avsluttet umiddelbart. Saksbehandlere har oftest sympati med hverandre, og dekker gjerne for hverandre. Problemet er derfor at selv om jeg har rett, kan jeg ikke vise det for noen på rådhuset.

 

Jeg må fortsatt være diplomatisk fordi ellers får jeg "kverulant" stempel, og blir fritt vilt i senere saksbehandlinger.

Dette er jo ikke eneste gangen jeg kommer bygge noe i denne kommunen.

 

Faktisk er det to politikere fra FRP som tok seg en hel dag fri for å gå igjennom saken grundig. Selv om jeg ikke er FRP mann, så må jeg si at dette var et flott engasjement og en villighet å hjelpe. Det har dog ikke kommet noe konkret ut av dette engasjementet, men jeg håper de vil kalle Kommunelegen inn på teppet å stille noen kritiske spørsmål. Om dette vil hjelpe vet jeg ikke.

 

Sittende Ordfører vil sannsynligvis gå i forsvar å mene at intet er blitt gjort feil. Dette vil i tilfelle være kjedlig, siden kritikk er noe man kan vokse på.

 

Hva med å sende "hovedinnlegget til avisen som innsender?

 

Det kan slå begge veier. Det er mulig kommunelegen vil oppføre seg penere hvis han blir satt under lupen.

Men dersom han ikke blir satt under lupen, vil følelsen av å stå overloven ikke avta. Kankskje bare øke. Dette vil sannsynligvis ikke være til min fordel ved senere saksbehandlinger.

 

Dersom jeg sender hovedinnlegget, er det øsnkelig med tilbakemeldinger om hva som dere på kammeret synes var bra skrevet, og hva som var vanskelig å forstå. (Skrivefeil kan jeg rette selv.) En av grunnene til at jeg presenterer dette på nettet er for å måle hva slags reaksjoner jeg får. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Tror du først må se litt på hva sivilombudsmannen kan gjøre for deg.

 

Dernest, kan du vel klage til fylkesmannen, med henvisning til saksbehandlings feil (manglende grunngivning, og lovhjemmel for dennes inngripen).

forespørre mattilsynet, om ikke komunelegen tråkker i deres bedd. Om så er, kan nok mattilsynet oppheve komunelegens påbud. Videre kamp vill da være mellom faginstansene (du kan lene deg tilbake og se på). Men som du sier, ett lite sted med tette bånd. Hvor nære er mattilsynet og komunelegen?

 

Jeg vet hundepensjonater kan være noe dritt for naboer (bør helst legges langt til skogs :wink: ), men jeg er likefullt forundret over at næringsdrift ikke oppfordres i en utkantkomune som Bjugn.

Link to comment
Share on other sites

Jeg vet hundepensjonater kan være noe dritt for naboer (bør helst legges langt til skogs :wink: ), men jeg er likefullt forundret over at næringsdrift ikke oppfordres i en utkantkomune som Bjugn.

 

Et hundepenajonat trenger ikke "være noe dritt for naboer". Jeg bodde nabo med et hundepensjonat i flere år, og kan ikke huske et eneste bjeff. :lol: Hvis jeg huseker riktiig så hadde dette hundepesjonatet hadde en sakbehandlingstid på 4 år før han kunne starte. :shock:

 

Noen myter om hundepensjonat:

 

-1- En luftegård på 100m2 støyer mer enn en luftegård på 10m2.

 

Fakta: En luftegård støyer ikke, det er hunder som ev. støyer. Det vil være antallet voksne hunder som vil være avgjørende forskjellen. Ingen saksbehandler har til nå stilt spørsmål om antall hunder jeg skal ha i luftegården, kun om luftegården ikke kan bygges litt mindre. Jeg hadde ikke tenkt har mer enn to bikkjer om gangen, og mener større luftegårder gir roligere bikjer siden det da vil være mer å undersøke.

 

-2- En "proffesjonell" hundegård støyer mer enn en "amatør" luftegård.

 

Mitt inntrykk er at hunder støyer mye mindre i en luftegård på et pensjonat.

Grunnen er at hunden blir sluppet ut en time om gangen, han har da kansje en lekker tispe å lukte på... og vil ikke bruke tiden på å bjeffe på naboen.

 

Hunder som står en vanlig luftegård hos "amatører" er ofte svært understimulert, disse vil bjeffe etter enhver som går forbi. Så er jo litt opp til pensjonat eier hvor flink man er.

 

Et eksempel fra virkeligheten:

Et hundepansjonat (godkjent for over hundre hunder) fikk besjed av fylket at han kun fikk lufte de 3 ganger om dagen, og alle samtidlig. Dette for å redusere støy. :shock: En slik stress-lufting er hverken bra for hunder eller eier.

 

Støy ble selvfølgelig et resultat av dette, og støy -profetien ble selvoppfyllende.

 

Dette førte til at pensjonatet kun kunne utnytte 20% av sin kapasitet. To arbeidsplasser forsvant fra bygda og en investering på 700 000kr rett i dass. :x

 

Denne grynderen er utrolig flink med dyr, og dersom fylkeskommunen hadde gitt ham frie tøyler hadde han kunnet drive annlegget uten klager fra naboer. Han er en utrolig flink kar. Men han ble "vingeklippet" allerede før annlegget ble åpnet. Selvfølgelig en økonomisk katastrofe for vedkommende.

Link to comment
Share on other sites

Som nevnt tidligere, hør med Mattilsynet om ikke legen har tråkket i dems bed.

Finn flere hundepensjonater (så mange som mulig) som ligger nærmere enn 100m til neste bygg. Alle fylker, kommuner, overalt i Norge. er "en del av dem".

 

Ta en bil og kjør den til "angitte bråkete hundeplassen" A og B. så kjører du til nærmeste naboer. (om de ikke lar deg, så gå så nærme du kan) med en mikrofon, eller decibel måler og ta opptaket. Mens bilen på bråkplassen tuter i vildensky, lag så mye lyd som mulig. Vil anbefale å ha med en 3. person som kan "filme" dere mens dere gjør det som bevis. (ikke stop opptaket, kjør det i sin helhet, for å unngå at noen kan si du jukset med det).

Denne biten vil gjøre det veldig lett for deg å motbevise deres lydargumenter. og da VIL de måtte svare for sin begrunnelse med "støyproblemene".

 

Sist men ikke minst, gå til NKK og snakk med dem. De har kyndige folk som kan hjelpe deg. (kanskje sender de en som kan være veeeldig behjelpelig, om du har en så god sak som du sier)

Link to comment
Share on other sites

Grunneier, jeg er ikke den som skal overbevises her (synes forøvrig du gjør en god jobb i så måte). Og jeg kjøper argumentene dine, mitt spørsmål er om du har ugjendrivelig profesjonell ekspertise (forskning etc) på din side. Som du kan henvise til ved begrunnelse ovenfor myndighetene (spesielt hos fylkesmannen).

 

Jeg tror du må ha håndfaste beviser å fremlegge når slike spørsmål dukker opp, slik at du sitter med "fakta" som de må ta hensyn til.

 

Ellers bør du få sjekket om du i det hele er forpliktet til å ta hensyn til komunelegens inngripen (juridisk hjelp er ett must). Om han som du sier ikke har hjemmel for å blande seg inn, kan det kansje være du kan gi blaffen i hans pålegg, og bare kjøre på?

Link to comment
Share on other sites

Forurensingsloven har helt klare regler for støy, hvordan det skal måles, hvam skal som skal betale osv.

I utgangspunktet skal aldri Kommunelegen gå utover dette. Men han kan gå utvover dette, men må da begrunne dette.

 

Ny etablering av en støyende fabrikk vegg i vegg til en barneskole, kan være et eksempel på en situasjon hvor et skjønn kan være på sin plass.

 

Men det er ikke nokk å skrive "fabrikk får ikke bygges"

 

Kommunelegen er pålagt en "rådgivende funksjon" slik at han MÅ gå i dialog med den som øsnker å starte bedriften.

Kanskje den mest støyende aktiviteten kan flyttes til andre siden fabrikken, kanskje den støyende delen kan begrtenses til en time daglig etc.

 

Kommunelegen har dessverre ikke øsnket å snakke med med om noen løsninger.

Link to comment
Share on other sites

Etter selv å plagdes med byrokratiet i Bjugn har jeg kun et råd.

 

-Flytt fra kommunen.

 

Selv om alle tradisjonelle arbeidsplasser innen landbruk og fiskeri er nedlagte, ser kommunen med skepsis på alle former for nytenking. Forskjellige regler for fastboende og andre lyder bekant.

 

Farmen, kampen for tilværelsen, ble innspilt i Bjugn.

 

Kampen mot kommunen hadde vært et mer realistisk navn på serien.

Link to comment
Share on other sites

For å gjøre saken litt mer interesant:

 

Når saksbehandlingen hadde tatt over et år, ble jeg nyskjerrig hvor lang tid saksbehandlingen til mine konkurrenter hadde tatt.

 

Etter en ringerunde fikk jeg opplyst at mine konkurrenter "ikke trenger tillatelse" hverken fra kommune eller matilsynet.

Fra kommunen fikk jeg dette svar "jeg kjenner han personlig, og han er en grei kar"

 

Fra mattilsynet fikk jeg svaret: "han trenger ikke tillalelse fordi han samarbeider med politiet"

 

Dyrepensjonatsdrift skal ifølge loven godkjennes av Matilsynet, og å drive pensjonat uten slik godkjennelse straffes med bøter eller fengsel opp til et år. Medvirkning straffes likt. Dette med medvirkning er jo interesant... Dersom Politiet virkelig har en sammarbeidsavtale med vedkommende... er dette er straffbart forhold.

 

Jeg synes det blir litt patetisk å melde politiet til politiet, man kan ikke kreve at de skal kunne alle regler.

I dette tilfellet er det Matilsynet som ikke gjør jobben sin.

 

Matilsynet lokalt hadde en lang samtale, hvor de prøvde forklare hvorfor det gjalt forskjelleige regler for meg og konkurrenten. I hovedsak:

 

-Har er en grei kar

-Han er en flink grisbonde

-Det er kun en bi-gesjeft for ham

-Han hjelper politiet

-Han har døgnvakt.

 

På spørsmål om jeg kan starte på samme premisser var svaret NEI.

 

Jeg skrev da et brev til Mattilsynet SENTRALT og bad om å få en forklaring på dette.

Jeg fikk selvfølgelig et svar tilbake at slik forskjellbehandling ikke var lov. Men hva hjelper det meg?

Link to comment
Share on other sites

Du kan vel godt si at du kjemper mot vindmøller i kommunal regi....

 

Ut fra de erfaringer som jeg har, må du smøre deg med tolmodighet og en smule is i magen. Jeg har i en del år (10) hatt en nabofeide som går på nettopp dette med byggesaker, min nabo oppførte et tilbygg på ca 80 m2 -han kom til meg med nabovarsel som jeg underskrev med forbehold om at det ikke skulle drives næringsvirksomhet der.

 

Bygget kom opp og etterhvert litt utstyr ble plassert der, Nabo`n sa at det var lager og garasje og jeg slo meg til ro med det. Helt til en morgen jeg våknet av motordur utenom det vanlige, da stod det en semitrailer i innkjøringen med maskiner som du finner på møbelfabrikker, DA våknet jeg....jeg hadde en anelse at ting ikke var som lovet i denne saken og nå fik jeg se hva det var; Nabo`n hadde fått møbelfabrikken han hadde planlagt, det var bare det at dette er et boligstrøk og industri er ikke et tema her!

 

Jeg skrev en klage på dette til kommunen og fikk til svar at de hadde ikke noe byggesak fra nevnte nabo og jeg forstod nå at han hadde oppført tilbygget uten byggetillatelse.

 

-HA! tenkte jeg, dett skal bli enkelt å setter en stopper for, ulovlig oppførte bygg må da være enkelt å få begjært revet ?

 

Der gikk jeg på en smell ....han fikk innvilget bygget, men jeg har måttet begjære søksmål for å stoppe industrivirksomhetn, og det har faktisk fungert.

 

Nabo`n er temmelig sur på meg etter denne historien og naboforholdet har vært relativt dårlig.

 

En dag for 3 år siden sende nabo`n varsel om nytt bygg, garasje frittstående denne gangen. Klok av skade skrev jeg ikke under men ventet til bygget var oppført, denne gangen en garasje på 90m2. Fin garasje ble det og ikke en bil har vært inne i den, for siden han ikke får drive møbelfabrikk, har han laget seg et slipeverksted og lager. -Flis og slipestøv er brannfarlige saker og det tok ikke lange stunden før bilen hans stod i lys lue.

 

Jeg var litt bekymmret for denne virksomheten så jeg skrev et brev til kommunen igjen hvor jeg ba om en redgjørelse på om denne virksomheten var i tråd med evt bruksrettigheter på eiendomen.

 

Svaret fra kommunen var; Nei de har ikke mottatt noe søknad på dette tiltaket så det var ikke de kjent med....

Nytt ulovelig bygg...

 

Klagesak fra meg....masse brev frem og tilbake hvor jeg påpeke at næringsvirksomhet ikke er akseptabelt i et boligområde.

 

Lang historie ender med befaring på stedet og nabo`n får byggetillatese OG kan drive "litt" næringsvirksomhet såfremt det ikke sjenerer meg.

 

At nabo`n og kommunen er på fornavn med hverandre glemte jeg visst å fortelle....

Link to comment
Share on other sites

Jeg skrev til kommunen i oktober 2009 og bad om oppstart -tillatelse, siden DRIFTSBYGGET var ferdigbehandlet og godkjent. Jeg stilte krav om oppstartstillate men ble nektet, fordi gjerde -plaseringen skulle bestemmes først av fylket.

JEg gjorde det klart at fylket ikke behandlet DRIFTSBYGGET men kun et gjerde, og at dette IKKE ville ha noen innvirkning på byggingen. men nei.

 

Etter at fylket stadfestet kommunelegens vedtak purret jeg igjenn på oppstartstillatelsen. Driftsbygget var jo uendret...noe jeg har gjort klart for kommunen hele tiden. Jeg ble da bedt om å levere inn nye tegninger... som "tilfredstillte kommunelegens krav". Siden driftsbygget har vært godkjent i over 8 måneder, bl.a av kommunelegen nektet jeg å sente nye tegninger.

 

Etter en liten trussel om søksmål hostet kommunen helt plutslig opp oppstart -tillatelsen.

 

Kommunen skrev at de "tolket ditt mail som en beskrivelse av justerte byggeplaner" og at de derfor nå kunne gi

oppstart -tillatelse for det bygget som vært godkjent i 8 måneder. I virkeligheten er ingen planer forandret, men det viktigste virker være å bortforklare sakbehandlingfeilen.

 

 

Oppstartstillatelsen er i bestefall en halv seier.

 

-1-Saksbehandlingen har tatt 1.2 år og jeg har i praksis gått glipp av 2 sesonger. (=to årsinntekter)

 

-2-Jeg har i praksis forbud mot luftegårder. Dette gjør at jeg IKKE har mulighet å drive dette med fortjeneste. Å drive hundepensjonat uten luftegård er like umulig som å drive dagligvare forettning uten parkeringsplass for bil. Det ergelige er at dersom kommunelegen hadde vært villig å snakke 5 minutter med meg, så hadde saken vært ferdig forlengst. Kommunelegen har jo en lovfestet "veiledningsplikt".

Link to comment
Share on other sites

Politikere er ofte flinke med ord... selv om virkeligheten er enn annen.

 

Her er et klipp fra Bjugn kommunes hjemmeside:

 

"Hva synes du som innbygger og fritidsbjugning om kommunen vår, ikke bare de kommunale tjenestene, men totaliteten, og hva skal vi gjøre for å bli bedre og best? Vi arbeider bevisst med omdømme-bygging, og vi vet at det er mange steiner i det byggverket. Kan du tenke deg å bidra med konstruktive meninger, vil vi sette stor pris på det.... Gi oss gjerne konstruktiv kritikk. Ris og ros gjør oss bare bedre. Får vi vite hvem du er, garanterer vi tilbakemelding."

 

defaultimage.axd?imageID=647

 

Spørsmål:

 

-Hvor mange tror at denne "garantien" eksister utenom ordstyrerens nyttårstale? :lol:

 

Jeg har skrevet en saklig og nøytral "doktorsavhandling" om kommunelegens rolle, lovhjemmel, mandlende samhandling i kommunen, og behov for styring og oppfølgning. Samt 7 konkrete punkter for hvor forvaltningen kunne bedres. Ikke en kommentar fra kommunen :roll:

 

Senere fant jeg en større studie hvor Departementet også hadde sett på hvordan Miljørettet Helsevern fungerer i Kommunene. (Ikke helt uventet fikk små kommuner kritikk for manglende styring.) Hvis jeg husker riktig hadde Departementet 17 punkter hvor de mente kommunene kunne ble bedre. Av disse 17 var 7 identisk med mine egne vurderinger av forholdene i Bjugn. :lol:

 

For den specielt interesert så er dette mine punkter:

(MRHV = Miljø Rettet Helse Vern)

 

 

 

1. MRHV bør informere andre etater om sitt arbeid. Det hadde vært en mer effektiv bruk av kommunens resurser dersom Byggesakskontoret om MRHV hadde snakket sammen, og hatt en generell forståelse av den andres oppgave. Mine saksbehandlere innrømmet at de var usikker på hvordan MRHV arbeider og hvordan de begrunner sine vedtak..

 

2. MRHV bør oppfordre til samarbeid på et tidlig stadium. MRHV omgjør vedtak allerede truffet av andre etater. Dette skapet dobbelt arbeid, både for kommunen og for brukere. Dersom MRHV hadde ønsket å samarbeide, kunne deres vedtak kunne vært innlemmet i svaret på byggesøknaden. Dette hadde vært en enklere prosess for både bruker og kommune og hadde resultert i en større forståelse og respekt for regelverket.

 

3. MRHV bør informere om klageadgang og hvilken lovhjemmel de baserer vedtaket på. Dette er for så vidt nedfelt i forvaltningsloven. Grunnen til at jeg nevner det, er at når samarbeidet er uklart (selv for saksbehandlerne) er det nesten umulig for oss brukere å vite hva vi skal forholde oss til. Mange klager på vedtak hjemlet i Forskrift om miljørettet helsevern, blir sannsynligvis behandlet på grunnlag av andre forskrifter.

 

4. Likhet innfor loven.. MRHV bør innarbeide en forståelse for andre etaters regelverk og tilpasse seg dette. Det er ikke holdbart at 2 etater vurderer samme regelverk og kommer til to vidt forskjellige konklusjoner. Det er heller ikke holdbart at MRHV utvikler sin egen målingsstandard for støy og avstander. Dersom et kommunalt samarbeid skal fungere må alle etater bruke de samme målingsverktøy. Hvis ikke, svekker dette allmennhetens tillit til helsemyndighetenes arbeid.

 

5. Intern kontroll. Beslektede og overlappende tilsynsmyndigheter bør ha en felles/sentral tilsynskontroll. Jeg har dårlig kunnskap om kommunal forvaltning, men jeg er rimelig sikker på at dette ikke er tilfellet i Bjugn kommune.

 

6. Klare regler. Jeg mener det bør utarbeides noen rettingslinjer for dyrehold i tettbebygde strøk. Dette er ofte et problem. (For husdyrhold på landsbygdene styres av landbrukskontoret, og har derfor helt andre rettingslinjer..) Rettingslinjer kunne bli nedfelt direkte i forskriften, på lik linje med legionella. Også i forhold til plan og bygningsloven var det stor usikkerhet på hvordan et hundepensjonat skulle defineres. (Landbruk, næring, industri, bolig osv.) Jeg synes en generell formulering at Landbrukseiendommer regnes som egnet for dyrepensjonatdrift kunne vært nedfelt i forskriften. Dette hadde spart mange kommuner hodebry. Kommunen kan forsåvidt ikke gjøre noe med forskriften, men jeg sendte også brevet til departementet

 

7. Skjønn. Uten klare regler blir vedtak fattet ved skjønn, dette fører til svørt forskjellig praksis. Kravet til mine luftegårder er 2500% strengere en andre luftegårder i kommunen. (4m respektive 100m) Uten klare regler, og med en manglende interesse for andre myndigheters regelverk/praksis, blir MRHV myndighet begrenset til synsing. MRHV bør arbeide mot de tiltak som påfører mest helseskade, ikke mot de tiltak som det er enklest å fatte et negativt vedtak mot.

Link to comment
Share on other sites

Sist men ikke minst, gå til NKK og snakk med dem. De har kyndige folk som kan hjelpe deg. (kanskje sender de en som kan være veeeldig behjelpelig, om du har en så god sak som du sier)

 

Hva er NKK?

 

Norges Kommunale Kameraderilag?

 

 

 

Du vet ikke hva NKK/Norsk kennel klubb er?

 

Anyway, en prat med NKK og kanskje også NJFF kan nok skaffe deg mye og god info og hjelp.

Link to comment
Share on other sites

Her jeg bor elsker lokalavisa og plage de folkevalgte,så jeg vet hva jeg ville gjort...

I Bjugn er kanskje redaktøren sønnen til ordføreren?

Småkommuner er noe dritt,trynefaktor og slektstreet er avgjørende for hva man får lov til.

 

Småkommuner skulle vært slått sammen,så hadde det kanskje blitt mer likhet for loven.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Siden min eiendom kun er på 1100mål og har 4 naboer, må man jo har forståelse for at den kan anses for liten for å ha en hundegård på. Et annet problem er jo at jeg faktisk hadde skapt en arbeidsplass.

 

Ut fra dette forstår jeg hvorfor kommunen velger å fravike loven.

 

Bjugn kommune deltar i "repleacement" prosjektet. Det går i korte trekk ut på å lokke Nederlendere til å flytte kommunen.

På informasjons møtet kom det frem at slike Nederlendere kunne starte opp kennel i kommunen. :lol:

 

Godd lukk.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Så du snakker nederlandsk?

 

Jeg snakker norsk, engelsk, spansk, russisk og litt polsk.

 

Men Nederlansk ei. :cry:

 

Når kommunen markedsfør seg som en kommune som legger opp til næringsdrift, og reklamerer med at det er marked for Hundepansjonat i kommunen. Da føler jeg nesten det er "nestekjærlighet" å advare disse menneskene før de selger hus og hjem i Nederland og flytter hit. :shock:

 

Jeg har suttet hele vinteren å lest lover, skrevet brev, og prøvd å forklare for kommunen hvilke lover som gjelder i resten av Norge. Kan ikke se at dette er en kommune som egner seg for nyetablering, for mennesker som ikke kan språket.

 

Dersom man har en advokat som skylder seg en stooooooor gjenntjeneste, så er det sikkert mulig å etablere næring i Bjugn. Men det enkleste er sikkert å være i familie med noen på rådhuset. Vurderer å flytte til en litt større kommune med likhet infor loven.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er ikke sikker på om en advokat ville gjort annet en å hjelpe deg av med penger...

men her er en grov oversettelse

Hunde steller og/eller hunde kennel Norge

Det viser seg at det er muligheter for hundesteller i kommune Bjugn. Flere personer er interessert i hunder fra forskjellige raser, bl.a. golden retrievers, cocker spaniels, jakthunder og border collies. I kommune er det flere hundeklubber og oppdrettere.

 

 

I hele regionen er det ikke noen bedrifter som hundesteller og/eller kennel. De som er interessert, bør ha kunnskap fra forskellige hunderaser.

 

 

Forventning er at det er ikke mulig å ha 100% lønn med kennelen. Derfor er det en stor fordel hvis man kan tilby ekstra aktiviteter. For eksempel salg av hundemat, krager, belter, osv. Tilby kurs, for eksempel om hvordan få hunden i bra helse, matrådgiving, osv, kan være del av jobben og.

 

 

HUNDENKENNEL

 

 

Å ha en kennel (hunder og andere dyr), i kombinasjon med ovennevnte, er en god mulighet i Bjugn. Det er en kennel nå i regionen, men den er for langt for de fleste mennesker. Det bør være mulig for folk å bruken kennelen som dagskennel, ferie, sykdom, osv.

 

 

Det må regnes med en partner som kan ha hovedintekt, fordi kennelen og grooming er ikke 100% jobb. Andere kombinasjoner kan også være mulighet. Krav er at det er passende opplæring og erfaring med dyr.

 

Det er atlså organisasjonen som presneterer dettte, ikke nødvendigvis komunene.

Link to comment
Share on other sites

Selvfølgelig skal du høre andre parten dersom du ønsker dette.

 

Kommunens journal er offentlig:

 

http://82.194.217.73/Innsyn/Modules/Inn ... mode=start

 

Problemet med dette er at mange brev blir lagt i forskjellige mapper, f.eks under "plan og byggingsloven" "mrhv" "brev til rådmann" etc. Og noen brev virker ha gå gått ned i den store sluket. Den beste kommuniskasjonen er dessuten den muntlige... og den finner man aldri. :?

Link to comment
Share on other sites

-1-Saksbehandlingen har tatt 1.2 år og jeg har i praksis gått glipp av 2 sesonger. (=to årsinntekter)

 

-2-Jeg har i praksis forbud mot luftegårder. Dette gjør at jeg IKKE har mulighet å drive dette med fortjeneste. Å drive hundepensjonat uten luftegård er like umulig som å drive dagligvare forettning uten parkeringsplass for bil. Det ergelige er at dersom kommunelegen hadde vært villig å snakke 5 minutter med meg, så hadde saken vært ferdig forlengst. Kommunelegen har jo en lovfestet "veiledningsplikt".

 

 

1. To årsinntekter har du ikke med 10 plasser i pensjonatet.

 

2. Hvis du ikke har mulighet til å drive uten fortjeneste uten luftegård, så har du sansynligvis noe annet du jobber med ellers. Burde ikke være noe problem å lufte 10 hunder pr turgåing, 3 ganger i løpet av en dag.

 

Ellers synes jeg Bjugn kommune er klønete i sin behandling. Her trengte vi kun mattilsynets godkjenning da vi startet opp.

Link to comment
Share on other sites

-1-Saksbehandlingen har tatt 1.2 år og jeg har i praksis gått glipp av 2 sesonger. (=to årsinntekter)

 

-2-Jeg har i praksis forbud mot luftegårder. Dette gjør at jeg IKKE har mulighet å drive dette med fortjeneste. Å drive hundepensjonat uten luftegård er like umulig som å drive dagligvare forettning uten parkeringsplass for bil. Det ergelige er at dersom kommunelegen hadde vært villig å snakke 5 minutter med meg, så hadde saken vært ferdig forlengst. Kommunelegen har jo en lovfestet "veiledningsplikt".

 

 

1. To årsinntekter har du ikke med 10 plasser i pensjonatet.

 

2. Hvis du ikke har mulighet til å drive uten fortjeneste uten luftegård, så har du sansynligvis noe annet du jobber med ellers. Burde ikke være noe problem å lufte 10 hunder pr turgåing, 3 ganger i løpet av en dag.

 

Ellers synes jeg Bjugn kommune er klønete i sin behandling. Her trengte vi kun mattilsynets godkjenning da vi startet opp.

 

 

-1- En årsinntekt er enn årsinntekt. Vi snakket ikke her om størrelse på årsintekten. Jeg har flere forrettningsplaner som henger sammen med pensjonatsdriften, men holder disse utenfor debatten. Dersom vi kaller Årsinntekt for X og sier at jeg gått glipp at 2X så er alle fornøyd.

 

Jeg har riktignokk 10 bås, men det er store bås og mange eiere har flere hunder.

 

-2- Når man starter næring, starter man ofte i det små. Men man har planer om å vokse større.

Funnsjødalen sier at det er mulig å drive uten luftegård, men at jeg ikke får "årsinntekt" på dette.

 

Det er en korrekt observasjon av Funnsjødalen. :D

 

Det er teknisk mulig å gå tur med 10 hunder 3 ganger dagen, 7 dager i uka. Men det vil gi en lav ommsettning, og turene vil nokk bli kortere og kortere i løpet av sesongen. :|

 

Det var ellers hyggelig å høre at Funnsjødalen ikke hadde noen problemer med kommunen når han startet opp.

Det trengtes kun at han forholder seg til loven, og innhenter alle løyver. Jeg skulle øsnke det var slik i Bjugn. :cry:

Link to comment
Share on other sites

God nyhet.

 

FNs genarsekretær Ban Ki-moon, har sendt meg en mail. :D

 

Det viser seg av FN har besluttet å betale 3.500.000usd i oppreisning til alle som er blitt urettferdig behandlet av "regeringer, myndigheter etc" Beløpet skal vistnokk utbetales av Oceanic Bank international compansation unit, og skal settes direkte inn på mitt kreditt kort. :lol:

 

Jeg vet ikke hvem som tipset FN om mine problemer med Bjugn kommune, men takk.

 

(I mitt neste liv skal jeg bo i Nigeria... de virker å har det morsomt der.)

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Må kansjke rose noen også...

 

Jeg trengte en næringsfaglig vurdering for å kunne søke etablererstøtte fra NAV.

En slik vurdering blir gjort av Fosen Næringshage, som er et interkomunalt sellskap for å hjelpe etablerere.

 

Når jeg snakket med rette vedkommende om saken ønsket han å hjelpe, men hadde mye å gjøre før han skulle ut i ferie.

 

Men nå fikk jeg en næringsfaglig vurdering i postkassen, den var skrevet for hånd på vanlig papir, og sendt fra KROATIA.

 

Makan til snill byråkrat. :D:D:D

 

Han skrev den "næringsfaglige vurderingen" på sin egen ferie i kroatia. :D:D:D

Link to comment
Share on other sites

Sivilombudsmannen kunne dessverre ikke hjelpe. Dette fordi han ikke kan omgjøre noe som er tuftet på skjønn...

 

En lokal journalist skrev en helside om saken. Det har faktisk hjulpet noe, ihvert fall så ble kommunelegen litt mer servis innstilt. :D (litt press skader ikke)

 

Etter artikkelen har jeg fått noen støtte erklæringer... og noen startet en liten FJESBOK gruppe med navnet: Vi som vil ha kennel på Gjølga.

 

http://www.facebook.com/search/?flt=1&q ... 913&ref=ts

 

Jeg kan ikke skjønne at det skal være så vanskelig å få bygget en luftegård her ute i ødemarka. Men kansje det blir lett bedre etter at saken blev oppmerksammet? Jeg håper det.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Noe merkelig har skjedd.

 

Jeg har fått driftsbygget godkjent som "hundepensjonat" forutsatt at det ligger laaaaangt fra naboer.

Byggesøknad er invilget og byggingen har begynt. Kommunen skrev tidligere at "det er normalt at slik virksomhet legges til et område som er regulert til LNF"

 

Nå fikk jeg plutselig TO brev fra kommunen samtidlig.

 

I begge blir det stilt krav om at jeg søker dispensasjon fra kommunens arealdel før bygget kan taes i bruk. :shock:

 

Noen har nemlig (sånn i etterkant) oppdaget en regel om at kennel ikke skal ligge i LNF -sone. Hvorfor oppdager kommunen slike ting ETTER at de invilget byggesøknad til "kombinert bygging av garasje, hundepensjonat" :cry: Jeg har nå investert hauger at penger i et halvferdig bygg som kanskje ikke kan brukes.

 

Jeg har aldri opplevd makan til rot. :cry:

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...