ABC for rugdejegeren

[Hopalong]

Rugdejakt

En av fordelene med å bo og arbeide i en småby, er at det er kort vei til naturen. Det er turområder i gangavstand fra sentrum, havet ligger rett utenfor, og rundt hele byen er det potensielle jaktområder. Med en jobb som skal skjøttes, en kone, tre ville gutter og to bikkjer som i varierende grad trenger oppmerksomhet, kos, lufting og dressur, en kropp, hus, hytter, biler og en haug med andre gjenstander som krever konstant vedlikehold for ikke å forfalle fullstendig, er det begrenset hvor mange gutteturer man kan reise på. Da er det veldig greit å kunne ta korte jaktturer. Derfor blir det mye rugdejakt. Hele sesongen, fra en gang i oktober til oppunder jul, får hunden og jeg tre-fire jaktturer i uken på rugde.

 

Rugdejakt har lange tradisjoner i Hordaland, mens her på Sørvestlandet er det ikke like utbredt. I resten av landet felles nok endel som en slags bifangst ved annen skogsfugljakt, men det er ikke vanlig å jakte kun etter rugde. For mange er denne jakten derfor litt ukjent. For den som vil prøve seg, kan følgende være greit å vite:

 

Viltet

Rugden er, sammen med enkeltbekkasin, de eneste vadefuglene det er jakttid på her i landet. Fuglen er noe mindre enn en rype – rundt 300 gram, har brun fjærdrakt med sorte spetter og striper som gir den svært god kamuflasje på skogbunnen. Den lever av insekter, mark, småsnegler m.v. som den finner i jorden med det lange, bøyelige nebbet sitt. Rugde finnes over hele landet helt opp til Finnmark, men er mest tallrik i Sør-Norge. De er imidlertid ikke så vanlige å komme over for den vanlige turgåer, ettersom de er godt kamuflert, trykker lenge og liker seg på steder de fleste velger å gå utenom. Om våren trekker hannen morgen og kveld for å tiltrekke seg paringsklare hunner; en merkelig, ”hoppende” flukt langs faste ruter, samtidig som den lager pistrende lyder som på rugdespråk betyr ”Vil du være med hjem å se på frimerkesamlingen min, baby?” Den som har lest Tarjei Vesaas ”Fuglane” vil huske at man tidligere kunne postere og jakte på dette trekket, men det er ikke lenger tillatt.

 

Rugden er en trekkfugl. Fra rundt midten av oktober begynner rugdene fra hele landet å trekke mot kysten på Sør- og Vestlandet, hvor de venter på gode forhold for å fly over Nordsjøen til varmere vinterstrøk. En del fugler tar sjansen på å overvintre. De siste årenes milde vintre har ført til at stadig flere tar sjansen på dette. De får en fordel i forhold til de langtflyvende når våren kommer, men dersom vinteren blir hard går det dem ille. Siden de finner maten sin i bakken, lever de ikke lenge om det blir snø og tele. Jeg er redd vinteren i år har tatt knekken på svært mange rugder i distriktet her.

 

Når høsttrekket begynner, kan det komme store mengder fugl. På det mest intense har jeg fått ti-femten hundearbeider med rugde på en halvannen times tur. Neste dag kan de være borte – enten fordi de har flyttet seg, eller fordi vinden har vært god og alle har reist sørover. Denne egenskapen, sammen med rugdens merkelige adferd og effektive kamuflasje, er grunnen til at den i mange deler av landet blir kalt for ”Trollfugl”

 

 

Jaktformer

Nedover i Europa er rugden det fremste fuglevilt man kan felle. Jeg har vært på drivjakt i Danmark og sett disiplinerte skyttere glemme både sikkerhetsavstander og 45-graders regel når en rugde sikksakker mellom treleggene. Første gang en jeger i Danmark eller Tyskland feller en rugde, gjennomføres en større seremoni hvor fuglen skal kysses i stjerten og klemmes på slik at den lykkelige jeger får leppene klint inn med rugdeskitt. Dere er hermed advart – dersom dere skyter en rugde på kontinentet, så gi endelig beskjed om at det ikke er deres første.

 

Rugdene trives godt i blandet kulturlandskap, og finnes gjerne i tett einerkratt, langs småbekker, på løvdekket skogsbunn m.v. Dersom det har falt snø eller er frost i bakken, søker fuglene til isfrie steder hvor de kan finne mat, som bekkedaler, oppkommer m.v.

 

Man kan jakte rugde på støkk, men det egner seg best når det er mye fugl i terrenget og krever en svært oppmerksom jeger. Jakten blir både mer utbytterik og mer spennende med hund. I utlandet har jeg jaktet rugde med støtende hunder – gjerne springer spaniel – men her i landet er det vel vanligst å bruke stående fuglehund.

 

Ikke alle fuglehunder er interessert i rugde, de lukter mindre og ganske forskjellig fra hønsefugler. Mange hunder har også aversjon mot å apportere rugder. Alle stående fuglehunder kan brukes, men det er en fordel om hunden har evne til å begrense søket og holde tett kontakt. De første som tok inn Breton til landet var rugdejegere som ønsket hunder med kortere søk enn de typiske norske høyfjellsracere. Selv jakter jeg med en racer av en pointer, men passer på at den ikke slår for langt ut. Siden fuglene ofte er å finne i tett kratt er en bjelle til stor hjelp. De siste to årene har jeg brukt Garmin Astro på bikkja, og det er et fantastisk hjelpemiddel – det blir både mindre leting og mer fugl.

 

Rugdejakt er spennende og utfordrende for hund og jeger. Noen ganger trykker fuglene slik at man omrent må sparke dem opp, men svært ofte løper de langs bakken og flyr ut et helt annet sted enn man trodde de var. Hunden må ofte avansere langt, eller ta flere runder i terrenget for å finne ut nøyaktig hvor fuglen sitter. Når rugden først flyr opp, kommer den som skutt ut av en kanon- av og til rett til værs, men som oftest finner den den fluktveien hvor det er vanskeligst å få av et skudd. De har en enestående evne til å få vegetasjon mellom seg selv og jegeren, og det byr seg sjelden sjanse til mer enn et skudd før fuglen er borte. Jeg har ofte tenkt at dersom reinkarnasjon har noe for seg, er det tydelig at mange haglejegere blir gjenfødt som rugder. Jeg jakter det meste som kan jaktes med hagle, men ingenting er så skyttermessig krevende som rugdejakt.

 

Jeg jakter vanligvis alene, men sjansen for utbytte er vesentlig større om man er to eller flere og kan dekke alle mulige (og umulige) fluktruter. Siden man ofte jakter i uoversiktelig terreng, og må følge hunden fremover over en strekning, er det svært viktig å hele tiden vite hvor ens jaktkamerater er.

 

Jeg jakter med skeetchoke i nederste løp, og ¾ i det øverste, og bruker stort sett hagl størrelse syv. Rugden er forholdsvis lettskutt, men en såret fugl brer ut vingene og gjemmer seg så godt at den kan være svært vanskelig å finne uten hund. Det hender ofte at fuglen tverrvender eller flyr i bakken uten å være truffet, fordi den blir skremt av skuddet. En støkket rugde flyr ofte ikke så veldig langt, og det kan by seg flere sjanser på samme fugl. En svært sjelden gang kan man oppleve å få skuddsjanse på to fugler samtidig. (Treffer man begge, og kan produsere to uavhengige vitner, kan man søke medlemskap i ”The Woodcock Club”, og pådra seg misunnelse fra flertallet av britiske fuglejegere.)

 

Etter skuddet

Som med alt annet vilt, starter matlagingen med en gang det er felt. Rugdene kan godt henge en stund, men dersom det er fare for lekkasje fra magen bør de ikke henge lenge. Da kan det oppstå en ammoniakkliknende, lett kvalmende smak i kjøttet. Noen foretrekker å kroke ut fuglene eller tømme dem helt, men jeg henger dem hele. De smaker aller best om de spises ferske, men de tåler å fryses. Jeg pleier fryse dem uåpnet, med fjærdrakten på.

 

Rugdene har et tykt fettlag rundt innvollene, på halsen og noe på brystet. Alt fettet gjør at de ikke bør ligge for lenge i fryseren for å unngå at de harskner til. Jeg prøver å spise alt av årets fugler før jul, men de kan godt ligge frem mot sommeren. Dersom brystet er tatt ut og nedfryst uten fett, kan det ligge lenger.

 

Rugde er god mat. Det fortelles at Kong Olav var en dedikert rugdeelsker, og mange av de fuglene som ble solgt i hovedstadens viltforretninger endte på Kongens bord. Den tradisjonelle måten å tilberede rugde på, er helstekt og bundet opp ved at nebbet er stukket gjennom lårene. Innvollene ble gjerne stekt i rugdefett, småhakket og servert på toast ved siden av. Tilhengere av denne retten får tilgi meg, men jeg mistenker dette for å være en større opplevelse for øyet enn for ganen.

 

Siden jeg stort sett spiser en eller to fugler etter hvert som de blir skutt, blir det gjerne relativt enkle retter av utskåret rugdebryst – her er et eksempel. Kjøttet har forholdsvis nøytral, lett viltsmak. Den distinkte smaken av vadefugl ligger for det meste i fettet, så det det lønner seg å bruke endel av dette til stekingen.

 

Rugdens ytterste vingefjær kalles for penselfjær, og brukes fremdels av kunstmalere og andre som trenger gode fjærpenner. Jeg tar ut de to penselfjærene på hver side, og fester dem i en avklippet del av det hule overnebbet. Trofeet kan monteres, eller det kan festes i hodeplagg for å imponere utenlandske jegere. Uttrykket ”fjær i hatten” stammer antakelig fra skikken med å feste penselfjær i bremmen.

 

Tilgjengelighet

For den som bor i områdene rugdene trekker til, har det hittil ikke vært noe stort problem å få tilgang på jakt. Nå når rådyrjakten begynner å bli dyrere, hender det oftere at grunneier har leid ut all jakt til rådyrjegere som selv ikke jakter fugl men ikke vil ha andre jegere i terrenget. Har man først fått lov til å jakte hos noen, lønner det seg å pleie forholdet - en flaske eller annen oppmerksomhet ved sesongslutt er aldri feil. Jakt med hund i områder hvor det går sau kan fort føre til ugreie, så selv med en helt saueren hund bør man demonstrere at jakten foregår andre steder enn akkurat hvor sauene er. For mye skyting i nærheten av gårdshus kan også føre til at høyere myndigheter enn bonden selv gir beskjed om at det ikke skal jaktes mer. For en jeger kan det være en idè å tilby hjelp med for eksempel mårfangst, revejakt eller liknende. De fleste grunneiere med husdyr blir gode venner med den som fjerner rovdyr fra marken deres.

 

Jeg betaler ikke for rugdejakt idag, men er forberedt på at det vil koste noe i fremtiden. Med en synkende bestand av hønsefugl vil hundejegere se seg om etter annet vilt. Jeg tror også det bare er et spørsmål om tid før Europeiske jegere oppdager de fantastiske mulighetene det er for å jakte dette prestisjetunge viltet i Norge. Jeg har sett hvilke mengder betalingsvillige italienere og franskmenn som reiser på gåsejakt i Skottland hvert år, og hva det har gjort med prisene, og regner med noe tilsvarende vil skje her etterhvert. Foreløpig nyter jeg å kunne jakte hele høsten så og si like utenfor stuedøren.

 

Edit: Litt om en av årets jaktturer i denne tråden.

[Melvin]

Morsom tråd Hopalong. Veldig bra.

Jeg fikk gleden av og skyte en rugde i stand for Gs til en kompis i høst. Den ble fortært på nyttårs aften, sammen med tiur og røy. Smakte fortreffelig.

[cipheron]

Glimrende skrevet Hopalong, jeg jakter i grunn det meste men ingenting slår rugdejakt, utfordrende og morro.

 

Synd det er så lenge til neste gang

[jøgge]

Hei. Flott innføring i rugdejakt.

Skal si meg helt enig i at rugdejakt er en spennende jaktform.

Veldig krevende, selv om du kan få mange sjanser på en dag.

Du må ha god kondis, og være en dyktig skytter for å få skutt disse kjappe fuglene.

 

Selv jobber jeg med en film om rugdejakt, som skal være ferdig i 2011. Filmen viser hovedsaklig jakt med stående fuglehund, og gir gode tips til ferske rugdejegere.

 

Har klippet sammen en liten "trailer" til filmen.

 

 

Si gjerne hva dere tror, og kanskje dere har noe dere absolutt ville hatt med på filmen. Tåler både ris og ros.

Er ikke så stort klipp, men viser litt av de veldig forskjellige sitvasjonene som kan oppstå på rugdejakt.

[Hopalong]

Si gjerne hva dere tror, og kanskje dere har noe dere absolutt ville hatt med på filmen. Tåler både ris og ros.

Er ikke så stort klipp, men viser litt av de veldig forskjellige sitvasjonene som kan oppstå på rugdejakt.

 

Der var mange typiske situasjoner. Snutten viser godt fuglens hurtighet og enestående evne til å finne fluktveier, for selv med egen kameramann er det vanskelig å få festet flukten på film. Jeg gleder meg til å se det ferdige resultatet.

[Guttapåskauen]

Denne tråden liker jeg, flott skrevet.

 

Jeg er ingen erfaren rugdejeger men har rugde i terrenget fra tid til annen. Veldig facinerende fugl og fantastisk jaktobjekt. I mine terrenger finner jeg helst rugde når det er ruskevær. Jeg tror rugden trekker når det er fint vær og slår seg til ro når det er litt regn og vind.

 

Rugdens flukt og flyegenskaper har gitt meg mange flotte opplevelser. Tidligere forvekslet jeg orrhøne og rugde, men lærte meg etterhvert forskjellen på et akrobatfly og et transportfly. (det er en viss størrelseforskjell, men det er ikke alltid like lett å bedømme under en rask oppflukt)

 

Finnes det noe litteratur om rugde og rugdejakt?

[tunderbrd]

Kjempebra skrevet, Hopalong!

Har en Springer Spaniel som skal bli skikkelig rugdejeger når han blir stor!

Han skremmer dem ut så det er en fryd allerede.

Står igjen litt på apport og på STOP! under flukt, derfor ble det ikke noe skudd for ham iår.

Men neste år er vi klar!

Det er noe spesiellt med Rugdejakt, ja.

Har det også så nært og tilgjengelig som du beskriver.

Det gjør denne jakta enda mer verdifull for meg.

Godt du slår et slag for denne "edle kunsten"

[BirkLeon]

Flott innføring i et for meg litt ukjent område.

Angrer bare på at jeg ikke tok vare på pennefjæra fra min første og eneste rugde i høst.

Ante ikke at det var slikt et gjevt trofe...

 

Men godt smakte den! Definitivt annerledes enn andre skogsfugl.

Men det er klart at mark og snegler gir annet resultat enn bær og barnåler...

[Guttapåskauen]

Hopalong skrev:

Jeg er redd vinteren i år har tatt knekken på svært mange rugder i distriktet her.

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=593190

[Eirik]

Og det var vel Hoppalongs artikkel som stod i ett av de siste Jakt og Fiske?

[Hopalong]

Det stemmer. Lett redigert