Jump to content

Åtesaks til rev. - Slik gjør du:


Vestmann

Recommended Posts

  • Replies 148
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Bra tråd dette her! :D

 

Har en bestefar som har lært meg te med åtesaks.

Reven er vild etter hund og katt men det er utelukket :!:

Eg vil ikke bruke hund eller katt som åte. Kansje vis det var ein villkatt som eg skøyt eller fekk tak i.

Det blir feil å bruke hund/katt på noe slikt, men før var det andre tider og skinnet var verdifult.

 

Har en saks sjølv men i denne kulda som har vore nå rundt om -20 her nede med fjorden så det skal ver bra oppkomme som ikke fryser da.

Eg sikra fella slik at den ikke blei utløyst, men lot den stå uti. Saksa frøys og reven kom å tok alt. Tok også åta fra saksa som var fråse.

Gradestokken viste faktisk plussgrader i dag så får vel opp i helga og fjerne is og sette den skikkeli opp.

Satser på den ligge der om en uke siden det har vore så stor aktivitet der i det sista :twisted:

Smører saksa også med en gammal opskrift. Ingen lukt og den beskytter mot rust. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Hei Mårfanten.

 

Nei selvsagt kan ikke åtet være katt eller hund i saksa! Hold dere til vanlige åter folkens, :) de fanger best.

Ja i den kulda som var nå bør det være et skikkelig oppkomme som kommer opp der saksa skal stå, det pleier å holde seg frostfritt da om det er litt gjennomstrømming i kilda hvor saksa står, selv om det er beinkaldt. Loven sier også "oppkomme som ikke fryser" :)

 

Interessant å høre at det er noen med åtesaks der ute, og du har en hemmelig smurning til saksa ja..? :wink:

Merket at reven var i aktivitet igjen på reveåta med en gang tempen kom over -5, men det var stille en god stund når kulden sto på ja. Ofte går reven i saksa like før snøvær eller uvær er min erfaring, den må ut å spise litt da før det blir for vanskelig å bevege seg for den. Ligger nok der innen en uke ja.

 

Har du andre erfaringer rundt åtesaks som det kan være nyttig å vite, eller er det stort sett samme metode du også bruker? Det er godt at det finnes bestefedre som tar seg tid til å lære opp nye revefangere! :)

Link to comment
Share on other sites

Det hadde vore mer enn 30 kulder på hytta å den er ligger ca like høkt oppe, skulle gjerne sett en oppkomme som ikke frøys da :lol:

er det uloveleg når deler av oppkomma er frøse? det e bare på kantane på saksa som er frøse. Dette er jo en veldi spesiel vinter da.

Men den loven med at opkomma skal ikke fryse, opkomma mi kommer nesten aldri til å fryse på ein normal vinter. Det er jo et untakstilfelle med denna kulda. Han har ikke frøse i dei tre siste vintrane :mrgreen:

Å så sikra eg saksa med ein gang eg såg det starta å fryse så sikra eg fella slik at reven hadde ikke blitt skada.

Ska lova deg det var kaldt når du ligger på alle fire neri opkomma med vind og -20 kuldegrader for at eg sko sikra fellå. :shock:

 

Trur det er ganske mye likt som eg lærte av bestefar så du har forklart. Dei tok og piska saksa og rundt opkomma når dei hadde satt saksa uti.

Da kommer det en god lukt og den kan virke som "skjuler" på ein måte menneskelukta etter du har vore der. Vett ikke om dette er bare tull men det kan jo virke 8)

Link to comment
Share on other sites

Ja det skal gode kilder til for å holde det åpent i slik kulde. Det er også noe av grunnen til at det må være litt rom rundt saksa. Litt is rundt vannkanten er normalt, det er ikke godt å gjøre noe med, bare det ikke blir mye slik at saksa ikke kan slå igjen. Da må kilden forbedres ved å lede mer vann inn gjennom den eller kun brukes når det ikke er sprengkaldt slik som du gjør. Det er alltid lurt å lage fangstplassen så nær oppkommet som mulig pga dette har jeg funnet ut. Denne vinteren var ganske heftig her også men det er under slike forhold reven blir skikkelig sulten. :)

 

Kan væra kaldt å få reven ut av saksa også i slikt vær :shock::D

 

Pisket de saksa og kilda med granbar eller einer? Det har jeg hørt om før ja. Har også hørt om en som bandt granbar under støvlene før han nærmet seg fella :D Mange stiller seg litt undrende til om det er nødvendig å være så nøye med å unngå lukt. Man får en og annen rev uten å følge alle rådene til punkt og prikke også, men jeg har flere ganger fått rev veldig raskt når jeg har vært ekstra nøye så at det er noe i det er jeg sikker på. Tror de oppsto for å få enda mer rev.

Jeg pleide å unngå å lage spor etter at jeg satt ut saksa. Ingen forandringer eller spor i snøen, det fungerte alltid.

Var jeg nøye med å ikke ta i saks, åte eller i kilda var det ikke lenge før den lå der :D

Link to comment
Share on other sites

Nå har jeg lokalisert opptil flere plasser :D Utrolig at jeg ikke har tenkt på det før at kildene kan være nærmere enn en tror, faktisk ubrukelig nærme :roll: . For å si det sånn; De plassene som nå er tint og vannet renner, ja de fryser ikke under normale vintere heller. Vi faktisk si det sånn at forholdene er ideelle å finne sikre kilder, for andre år kunne en gått 5 på. Jeg ser dog et problem at ved regn på vinteren, så kan vannstanden øke, men det får en leve med.

 

Er det noe lukteåte en ha i vannet eller i nærheten som gjør at rever trekkes inn som vandrer nedvinds?

Link to comment
Share on other sites

Hei, eg har ei bøtte med roten makrell i vatn hengjande 20-30 meter frå saksa i eit tre, dette luktar STERKT og eg vil tru det dreg reven mot fangstplassen. Brukar og å hogga/skjera opp små lokkebitar av fisk som eg strør rundt saksa (oppkomet).

 

Elles takk til Vestmann for detaljert og god tråd!

 

Lindu

Link to comment
Share on other sites

Fankern, jeg blir urolig når jeg leser denne tråden her. Hvis disse åtesaksene tiltrekker seg rev, så tiltrekker de seg vel hunder også? Jeg så jo at en dobermann hadde gått i ei saks. For noen få år siden mistet jeg ei dunkertispe i Sogn, hun ble dønn borte bare, men folk i området nevnte mistanker om at en fyr som drev med revesakser kanskje kunne vite noe...

Huff.

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke nødvendig å overdrive med mye stinkende greier i nærheten av fangstplassen om man velger et sted med riktig nattetrekk i lufta. Reven finner det ene åtet i saksa. Om reven ikke vil ta åtet så skyldes det som regel at man har gjort noe som reven er mistenksom til når man har satt åtesaksa. Se på sporene rundt reveåtene der det kastes biter i snøen. Reven går fra den ene biten til den andre. Den lukter rett gjennom snøen.

 

Jeg sier det igjen for sikkerhets skyld:

Velg kilder som følger loven når du setter åtesaks!

Link to comment
Share on other sites

Bra artikkel !

Dette drev jeg med for snart 20 år siden, husker jeg brukte sauefett til å vokse saksa med og sauefot som åte.

hadde også saksa slik at jeg slapp å gå ned til den når den skulle sjekkes, men såg den, (kikkert) fra en liten høyde et stykke bortenfor. Brukte også samme støvlene som jeg hadde brukt i sauehuset når jeg skulle ut til saksa.

Vil anbefale å feste saksa, selv om ved riktig oppsatt, skal reven bli liggende, kan noe uforsett skje.

 

Når det gjelder gamle og idag ULOVLIGE metoder for fangst av rev, vet jeg det ble tatt mye rev med snare.

Link to comment
Share on other sites

Hei, takk for tilbakemeldinger.

 

Ser at samme metoden er kjent blant flere etter hvert og det er nok flere som sitter inne med kunnskapen rundt om i landet. Sauefett er mye brukt til å smøre saksene med, og det er trolig det som ble brukt opprinnelig. Konsistensen lager en fettet overflate på saksa som ikke sprekker opp slik lakk og ren voks gjør. Det var mye rart man tilsatte i disse smurningene for å lage en voks som kamuflerte meneskelukt. Noen tilsatte finknust kull eller aske i blandingen. Einebær, gjeldkarve, og anis ble også brukt. Man måtte ofte punge ut for oppskriften om man kom over den i gamle dager. Felles for de fleste gamle fangerene var det med støvlene. Dette var de alltid veldig nøye med.

 

Det var mange metoder reven ble fanget med i gamle tider ja. Ser ut som at bare fantasien satte grenser her.

Link to comment
Share on other sites

Bruk også noen matstrikker på avtrekkeren, dette vil forhindre at det blir fotfanging når reven pirker borti med labben.

Det er ein liten forsikring at reven ikke ska klare å utløyse saksa uten at reven tar den med kjeften.

Da blir det lit motstand får å løyse ut avtrekkarmekanismen, før du setter du den ut kan du kjenne hvor mye motstand du vil ha med å ta fler eller mindre strikker.

Eg vil anbefale å bruke strikk, og vis det er en ganske nemn saks å så er det enda større behov :D

 

 

Trur ikke det sto i det du har skreve vestmann :wink:

Link to comment
Share on other sites

Det stemmer at avtrekket skal være justert slik at det er tungt. Det er ikke lov å ha avtrekket lettere enn 0,5kg i drakraft. Det står midt i del 5 i artikkelen. Jeg brukte av og til en omdreining med sytråd rundt avtrekkeren for å gjøre det tyngre. Det står midt i del 6.

Om man får reven etter foten så er avtrekket altfor lett justert. Avtrekket skal justeres slik at det er tungt også fordi reven blir også mer uforsiktig når det er hardt stilt og drar da mer innbitt med tennene for å få åtet løs. Når så saksa smeller kommer slaget enda mer overraskende på reven. Om åtet er festet slik at det henger godt men samtidig er litt lealaust og hengslete, får den ikke tak i det med foten. Dette må selvsagt ungåes.

Link to comment
Share on other sites

Eg har tydelivis lest får dårli :oops:

Datan er på reprasjon så eg sitter på en gammal som eg blir svimmal av å lese får lenge på :shock:

Har ett hjemmelaget verktøy til å spenne saksa med, da kan nesten alle spenne den uten å vere spesielt sterke.

Underlaget trenger ikke være heilt flatt eller hardt.

Skal prøve å få bilder til snart men først trenge eg kammera, får se om eg får det te øver helgen :wink:

Ett minus, den kan kansje vere lit stor å klompen å bere med seg :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

jaja, det er jo ikke så nøye.

 

Hvordan har du laget spenneverktøyet Mårfanten? Hadde vært interessant å se ja. Brukte aldri det jeg men ser det er anbefalt ja. Det er ganske tungt å spenne en bladfjærsaks for hånd. Lurt å prøve noen ganger først. Nedspenning uten spennverktøy er umulig, må utløses da. Om man lager verktøyet selv kan man jo bestemme lengden på armene også, så får man enda bedre spennkraft. Spennverktøyet jeg så avbildet før i tiden så ikke ut som de gjør i dag. Kun to flattjern i kryss med en bolt igjennom krysset, og noen hakk til fjæra. Holder du begge armene på verktøyet sammen med en hånd når du tar på sikringen, eller er det en annen type?

Blir litt mer bæring med åtesaks for rev ja, ofte på hjemveien også :wink:

Link to comment
Share on other sites

gMå beklage at eg ikke har tatt bilde, men fant ikke kamera og glømt ut hele greia. Vore lit optatt i det siste :shock:

 

Det er nesten som to flathjern i kryss med en bolt.

Den er som en nøtteknekker kan du si, bare at hondtake er en forlenget "hestesko" som en U.

ett bord onna som eg sett saksa på så er den klar til å jøre jobben sin.

Så tar eg en bolt gjennom U'en og spenner fjæra. Legger bare knet oppå så begge hendene er fri til å jobbe med sikringen/fella.

 

Håper eg ska klare å få te noen bilder, men kamera finner eg ikke å den mobilen så hadde kamera er ødelakt :cry:

 

Var og såg om skaksa i helga, reven hadde vore der lit å plokka noe småknask og opkomma fri får is, ganske bra faktisk :D

Så nå er fella spent opp og klar til fangst. Håper det ligger en der til helga :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Hei igjen Mårfanten

 

Ja det trengs en forklaring om bruken av spennjern her og gjerne med bilde. Det er trolig det sikreste å bruke spennjern, det er ofte anbefalt av dem som selger åtesakser. er det flere som bruker spennjern på disse?

 

Har reven vært der og funnet godsaker og sett at det går bra, så går den nok temmelig raskt i fella. Har du sjekket værmeldingen? God mulighet for at den ligger der natten før det er meldt snø eller ruskevær. Blir spennende og se om det slår til denne gangen? :) Kan jo hende den går i før også om den har funnet mat flere ganger der.

Tror ikke det er meldt sprengkulde med det første heller.

Kan jo følge med på om det blir noe i saksa jeg også nå etter gammelt, selv om jeg ikke har åtesaks ute selv :D Gi en lyd om det skjer noe da :D

Link to comment
Share on other sites

Var å sjeka saksa i dag, men der va det tomt :evil:

Var lit skuffa får saksa sto fint, men neida ikke denne gang.

Melt snø til uka så håper det får fart i reven igjen.

 

Har tatt bilder av spenneverktøyet, men får ikke lakt bildene ut :shock:

Kan sende det på en melding til deg vestmann vis du er intresert, så kan du i tilfelle legge dei ut :wink:

Sko tatt bilder fra ute i "feltet" når eg spente saksa med den sån at du såg hvordan den var i aksjon men det ble bare inne på stuegolvet uten saks :(

Han trenge en liten overhaling, sko smørt den lit og skifta diverse ting men ellers er den knall :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Hei igjen.

Ingen rev enda? Hadde den vært bort til kilda og studert eller har det ikke vært rev i området der den står?

Kommer nok om det er meldt mere snø, da er den på farten og skal gjøre seg mett før den legger seg i ro pga dårlig værforhold ja.

 

Ja jeg styrte på fælt med å få lagt ut bilder jeg også i starten, men det er ikke så vanskelig om du bruker denne fremgangsmåten:

 

Først må du krympe bildene så du får lagt dem inn i Galleriet på forumet. Det gjøres enkelt her http://www.shrinkpictures.com/ Bla nedover på siden og velg 600pixls under punkt 2. Deretter velger du "bla igjennom" under punkt 1. Du får så opp mappen med bilder og finner den mappen som har det bildet du vil ha, og klikker det slik at bildet blir uthevet blått, deretter "åpne" nederst på mappen. Da legger det seg til i der hvor det står "bla igjennom" Klikk deretter "Resize" og bildet dukker opp på siden etter noen sekunder. Dette bildet lagrer du så på nytt i den mappen du vil ha det i. Er det flere bilder du vil krympe, gjentar du bare. Kan være lurt å ha en egen mappe, så blir det lettere å finne igjen bilder.

 

Når det er gjort er det bare å legge dem inn i Kammerets eget Galleri som du ser øverst på siden når du er innlogget.

Her velger du "last opp fil" øverst på siden og det er ganske lik fremgangsmåte som ved krympingen. Trykk "fortsett" og velg hvilken kategori bildene skal havne i så blir det lagt inn på galleriet. Merk bilder med et felles kjennetegn i navnet så er det bare å søke dem fram i Galleriet når du trenger dem.

 

Deretter når du skriver et svar eller innlegg, så tar du opp en ny side med Kammeret på i tillegg til den du skriver meldingen i og søker fram bildene dine på den i Galleriet. Ta opp bildet du vil bruke. I meldingen du skriver velger du så knappen som det står IMG på over teksten der du skriver. Den IMG-knappen setter seg inn i teksten du skriver der du hadde markøren.

Deretter tar du fram siden med Galleriet og bildet igjen, høyreklikker på bildet til det kommer en boks fram og nederst i den står det "egenskaper". Klikk på egenskaper og da kommer det fram en boks som viser et sted det står en urladresse til bildet. Merk denne adressen med blått og høyreklikk til du får boksen opp som sier "kopier". Klikk så kopier, ta fram siden med teksten igjen og klikk i teksten mellom parantesene i den som dukket opp når du klikket IMG-knappen. Høyreklikk igjen og velg "lim inn" og urladressen blir da limt inn mellom parantesene. Nå er bildet med i testen når du poster innlegget.

 

Les nøye og lykke til :)

Link to comment
Share on other sites

Der fikk du lagt dem til ja, flott! :D

 

Det oppspenningsverktøyet ser jo veldig flott ut, et slikt går jo fint å lage. Praktisk at man kan holde armen nede med kneet mens man setter på sikringene. Den der er nok mye tryggere å bruke enn å spenne saksa uten, og sikkert lettere også. Man må nok lage den solid så den ikke kan gå fra hverandre under oppspenningen. Ser jo grei ut den der.

Takk for bilder :)

Link to comment
Share on other sites

Hei vestmann

så utrolig bra att du deler dine kunskaper om denne type fangst.

jeg er oppvokst og bor i østerdalen. for om lag 60år siden var det svanehals-sakser ute på nesten kvar en gård i hele bygda mi,men med tiden har interessen for å fange mikkel dabbet veldig av,heldigvis lærte far meg den gamle kunsten å fange rev i svanehals-saks/revesaks han fangstet kvar vinter fra han ble sterk nok til å spenne opp saksa og tok over 30 rever mange år på rad i 1970-80årene.da han takket verden farvell hadde han ei kiste på loftet men ca 800kviteringer på reveskinn som han har solgt!!

Men den mest valige måten å legge ut svanehals her, var å(kort fortalt) lage ei ca 1m høy tuve ute på jordet på en vindfull plass av møkk, med ett nedfelt søkk der fella ble lagt og overstrødd med tørt matriale fra maurtuve slik att den ikke vistes og åtet ofte var ei skjære uten hode,vinger og bein,denne skal stikke synelig ut fra tuva og virke som en lokkende godbit.grunnen til att saksa ble lagt slik er att oppkommer,bekker og elver fryser godt igjen her i østerdalen når det nærmer seg -30 grader og att dem fort snør ned i tillegg,legger man svanehalsen riktig knekker reven nakken i det den tar skjæra og dør momentant.

Mitt spørsmål er hvorfor er det ikke lov å legge ut saksa på denne måten lengre? eller er det lov?kan ikke se att det er verre å ta reven på en slik plass enn i en eventuell bekk?? er det noen andre der ute som kjenner denne måte å legge ut saks på?

 

østerdalskongen

Link to comment
Share on other sites

Takk for det Østerdalskongen og Hopalong :)

Har jobbet litt med denne artikkelen ja, håper det belyser fangstmetoden slik jeg har drevet den.

 

Interessant å se at det finnes folk med andre åtesakserfaringer Østerdalskongen. Østlandet og Sverige brukte visst oftere metoden med maurtue.

Det var mye vanligere med åtesaks før ja, og det var mye rev som ble tatt rundt om som jeg vet om.

 

De gamle svanehalsene med ringfjær krevde at reven kom inn fra en bestemt kant, og dette må jo ha vært vrient å få til på toppen av en tue?

Der jeg fangstet var det ikke nødvending å sette den slik du beskriver og metoden med å sette saksa i et oppkomme må jo ha oppstått fordi det var mer effektivt. Jeg har ved flere anledninger ikke klart å hindre reven i å grave på nedsiden av kilden slik at kilden har blitt tømt for vann, men det var aldri rev i saksa da. Når reven fant en saks under vannet som forventet og kilden var tømt så tok den ikke åtet. Hvordan ble dette løst på toppen av en tue?

 

Oppkommer som kommer rett opp av bakken holder samme temperatur som grunnvannet og det ligger jo langt nedi jorden under frostfri dybde, så er det litt mengde vann som kommer opp slik at det renner unna nedover i terrenget så tåler de kildene jeg brukte fint opp mot 20 minus. Kilden fryser lettere om den er full av rusk og rask, den må være åpen. Litt snø og is kan legge seg på kanten når det blir skikkelig kaldt.

En bekk med overflatevann uten kilde like i nærheten vil fryse. Det samme med myrhull uten oppkomme i selve dammen.

 

Når det gjelder om det er lov å sette åtesaks på land så er svaret nei. Her er hva diretoratet sier om bruken:

 

"Instruks for godkjenning av slagfelle til rødrev og grevling.

Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning (DN) april 2006.

 

Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av slagfelle til fangst av rødrev og grevling, jf. forskrift 22. mars 2002 om utøvelse av jakt og fangst § 31.

Kommunen kan gi fangsttillatelse som ledd i planlagte forvaltningstiltak, for høsting av rødreven som skinnressurs eller for desimering av bestanden i områder smittet med f.eks reveskabb.

Både rødrev og grevling har yngletidsfredning, men begge artene kan felles i yngletid hvis de gjør skade, jf. forskrift 1. september 1997 om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon, punkt A. Etter forskriftens punkt B har også kommunen adgang til å tillate felling av rødrev ved andre skadetilfeller enn de som fremgår av bestemmelsen i punkt A. Særlig aktuelt her er å bevare muligheten til å desimere bestanden av rødrev der reven er en alvorlig skadevolder på lam og småfe, og der fangst er overlegen jakt med skytevåpen.

 

Åtesaks godkjent til fangst av rødrev og grevling:

Åtesaksa skal være konstruert med en liten åteskål for feste av åtet i sentrum av saksa. Avtrekket skal være slik at saksa bare kan utløses når viltet griper eller drar i åtet. Avtrekket må være fast (anbefalt minimum 0,5 kg i dragkraft). Bøylehøyden for saks til rev og grevling skal være 24 - 27 cm fra saksas sentrum til slagbøylens topp for å drepe disse artene øyeblikkelig. Saksa bør ha sikring(er) som 1åser slagfjæren(e).

Conibear nr. 330/2 er ikke tilstrekkelig kraftig for øyeblikkelig avliving av grevling og den er helt uegnet for fangst av rødrev.

 

Utplassering:

Utplassering av åtesaks skal kartfestes med UTM- koordinater, slik at fangstredskapet kan gjenfinnes. Fangstredskapet skal ikke tillates utplassert i områder hvor alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare for mennesker eller husdyr, jf. forskriftens § 32. Utplasseringen skal være slik at man unngår utilsiktet fangst av f.eks hunder, ørn, jerv og fjellrev. Jerv er i henhold til nasjonal rødliste 1998 gjenstand for særlige vernetiltak, mens fjellreven er listet opp som direkte truet i nasjonal rødliste 1998.

 

Vilkår:

Åtesaks til fangst av rødrev og grevling må plasseres helt nedsenket i et oppkomme/ kilde som ikke fryser til. Bare selve åtet kan stikke opp over vannspeilet. Man skal ikke utlegge åtesaks i maurtue, gjødselhaug og lignende.

 

Kontroll:

Kommunen skal vurdere om det skal føres kontroll på stedet om åtesaksen er konstruert og

utplassert i henhold til tillatelsen før fangsten tar til. Slik kontroll kan utføres av politiet, Statens Naturoppsyn eller lokalt jaktoppsyn som er godkjent av det statlige naturoppsynet eller har begrenset politimyndighet.

 

Rapportering etter endt fangst:

Kommunen kan ved behov stille krav om at bruker av åtesaks skal rapportere til fylkesmannen og kommunen fra fangstperioden"

 

 

Hvordan direktoratet har kommet fram til denne vurderingen må de nok selv svare på. Jeg vet ikke hvem som sto for denne forskriften. Den kan også ha blitt endret senere. Undersøk før man starter fangst. Uansett så må man følge loven, det er dagens lov og framgangsmåte som gjelder. Setter man saks på annet vis kan man ødelegge for de som ønsker å drive denne fangsten. Selv om andre metoder å sette saksa på skulle fungere så kan de altså ikke benyttes, pr dags dato. Om dette er rett vurdert av diretoratet blir opp til hver enkelt å gjøre opp sin mening om.

Jeg mener at åtesaks skal settes opp etter loven, og loven bør utformes slik at fangsten kan utøves forsvarlig og effektivt. Hvordan dette best kan gjøres må jo baseres på erfaringer fra revefangere som driver med dette.

Flere kommuner innfører nå skuddpremier og tiltak for å få ned den voksende rødrevstammen, så effektive metoder må jo tilrettelegges, ikke hindres.

Direktoratet sitter nok ikke på all verdens kunnskap om denne fangsten heller siden den ikke har vært så mye omtalt.

 

mvh

Link to comment
Share on other sites

takk for godt svar

 

Er litt vanskelig å forklare hvordan tuva skal sjå ut,men jeg prøver!!

Det er viktig att tuva blir laget med en skrå topp og med bratte kanter rundt slik att reven kommer inn nedenfra (tuvas laveste punkt) tuvas høyeste punkt er ca 1m og laveste punkt ca halvmeteren. innfelt i toppen av tuva lages en nedfelt søkk,som akkurat gir plass til saksa,man strør først litt tørr maurtuve i bunn av denne nedfellingen før saksa legges på plass. da må man passe på att den blir liggende stødig mot undergrunnen,om ikke kan reven rekke og trekke til seg hodet før saksa reagerer.så legges ett lite pappir stykke over selve mekanismen slik att den holder seg tørr ved eventuelt mildvær/regn så strør man ett tynt lag maurtuve over hele saksa til den blir dekket og gjemt. bare åtet skal vises.

Grunnen til att det brukes maurtuve er att det støter fra seg eventuel fuktighet og saksa vill ligge tørr og isfri,ved for mye mildvær-regn må man ta opp saksa og begyne på nytt, kommer det is på saksa reagerer den for sent når mikkel drar i åtet.(regn var sjeldent ett problem før sent utpå sesongen på disse trakter) Helt til slutt strør man en/to never med snø oppå laget med maurtuve,den vil da feste seg og lage en liten hinne som fører til att maurtuva ikke blåser av ved mye vind.fella skal nemmelig ligge trekkfult til slik att eventuelle snøfall blir blåst av.

Blir tuva laget slik jeg har prøvd og forklare vil mikkel komme nedenfra og ta åtet fra riktig kant,han tar fra denne kanten forde han ikke klarer å se hva han hopper opp på om han angriper tuva fra en annen kant. Hadde jeg vært litt mere flink med data skulle jeg laget noen tegninger....(har også benyttet grell saksen på samme måte)

 

Må jo bare få legge til att den som har vært med og forby denne fangsteknikken neppe har hatt særlig erfaring med denne type fangst. Men regler er regler,så vil råde folk til å følge dem!!

Link to comment
Share on other sites

Hei igjen Østerdalskongen :)

 

Dette var meget artig lesing. Det er første gang jeg har sett den metoden beskrevet i detalj. Jeg har lest særdeles mye om fangst opp gjennom årene, har mange bøker om emnet på flere språk og har også lest mye på nettet.

Gamle fangstmetoder er finslepet over generasjoner og nøkkelen er kjennskap til dyrets vaner og tenkesett. Det finnes som regel en løsning på alt.

Men hendte det ikke at reven gravde fram saksa om den ble mistenksom og slik skjønte lureriet?

Det kan være et problem i kilder som sagt. Har du hørt den gamle vandrehistorien om han som måtte sette saksa opp-ned i kilda for å få tatt reven som gang på gang gravde ut kilda og tok åtet fra undersida? Vet ikke helt om jeg skal tro på den :) Men at noen rever graver og herjer på rundt kilda det vet jeg. Noen rever er og blir umulige, det gjelder jo både fangst og jakt så det må man nok regne med.

 

Bratt bakside på tua altså.. Ja om man studerer en katt som skal hoppe opp på noe så er jo de også skeptiske til å hoppe opp om de ikke kan se tydelig hva dem lander på. Virket nok det ja. Blir noe av det samme med muren til en kilde, om å gjøre at det blir lite fristende å hoppe opp på muren.

Vokset papir ble brukt over fotsakser før i tiden både under snø og brukes vel for såvidt også i dag i USA og da med sand over. Og noe støtt til underlag må man ha, vet enkelte brukte treplater, men en helle er vel det beste. Kaldere klima østpå gjør jo jord ol mer hardfrosset også.

Plasseringen på et trekkfullt sted for å få snøen til å blåse bort kjenner jeg igjen fra snarefangst på rype. Der ble snaregarden av kvister ofte plassert på en liten rygg eller høyde for at vinden skulle blåse bort snøen og holde samme avstand mellom bakken og underkanten på snara.

 

Vil du ut med smurninga di Østerdalskongen....? :wink: (gammelt revefangerspørsmål) :lol:

Ble jo solgt for svimlende summer også de gamle reseptene.

 

Takk for at du tok deg tid til å beskrive metoden Østerdalskongen,det er nok flere enn meg som ikke har sett denne metoden beskrevet i detalj. Fortell gjerne mer om den om du kommer på noe, det er fort å tenke at det og det sier nesten seg selv men for de som ikke har vært borti dette er ingen detalj for liten.

 

Ja det er viktig å følge med på hva som foregår når jakt og fangst skal reguleres og at alle parter får være med på prosessen. Ellers blir det en kultur der folk uten erfaring og viten lager reguleringer ut fra fordommer og antagelser, og der jegere fangstmenn bare blir tilsidesatt.

Link to comment
Share on other sites

Hei igjen

ja det er nok mulig att det er en ganske så lokal måte å sette ut saksa på,man snakka jo helst ikke om hvordan man satte ut saksa til andre fangstmenn,så det ble nok mange familiære hemligheter og varianter.

 

Når det gjelder lure rever,så finnes det da flere av dem, en god venn og nabo av oss hadde en rev som bare grov forsiktig fram lenan(bøylen i oppspent stilling) på saksa, da den var ferdig med det gikk den igjen.forferdelig irriterende,for så lenge saksa vistes kom det heller ingen annen rev i saksa. Men gubben viste råd og tok en hyssing og festet i utløseren og bort til lenan,så når denne reven kom igjen for å grave fram lenan,ville han komme borti hyssingen.saksa ville da fungere som fotsaks. som sagt så gjort.etter noen dagers venting satt reven i saksa etter en labb. oppfinnsomt men ikke særlig humant.(historien utspilte seg i etterkrigstid) Vi har en erfaring med att slike"lure" rever ofte er eldre/voksene tisper vet ikke om noen andre har samme erfaring??

 

Ellers har det veldig sjeldent skjedd att saksa har blitt gravd fram. saksa skal heller ikke legges ut før møkkhaugen er godt spekt/tæla .Dette på grunn av att reven kan grave og ødelegge hele konstuksjonen på tuva før den er godt spekt. og att underlaget til saksa blir mjukt som fort fører til att saksa reagerer for seint. En rev som har spretta ei saks i en slik tuve prøver seg nok sjelden igjen

 

med smurning mener du da behandlingen av saksa før den legges ut? eller sjøve åtet?

 

Ps i natt skjøt jeg sesongens tiende rev! ett lite jubileum...

Link to comment
Share on other sites

Ja folk prøvde det aller meste for å få tak i reven som ikke ville gå direkte i saksa. Som regel startet fangsten senhøsten for min del med noen unge rever, deretter gikk det en stund før det ble noen voksne og utover vinteren så dukket en stor opp som holdt øye med åta i lengre tid. Det var denne det var mest spenning med, denne kunne sirkle rundt, grave, ta et narreåte uten å ta hovedåtet og det var alltid ekstra spennende å sjekke fella da. Gamle voksne rever ja, både hanner og tisper etter min erfaring. Tispene gikk litt lettere i når de ble sultne på ettervinteren, gamlemikkel var lur.

Det er ikke så veldig mange år siden det var lov å bruke firetallsfelle (språtefelle) etter rødreven også. Den første jegerprøveboka hadde dette omtalt.

Uansett, det er artig å høre om andres erfaringer eller gamle metoder med åtesaks. Kom gjerne med erfaringer folkens.

 

Revesmurning til å smøre saksa med mener jeg ja, det hender at den gamle oppskiften finnes der det er tradisjon for fangst med åtesaks. Slike oppskrifter ble faktisk solgt for betydelige beløp i årene skinnprisene var som best. Til og med ferske spor ble solgt.

Ser at det var helst fugl som ble brukt der du er fra Østerdalskongen. Brukte du andre åter eller var fugl det beste?

Det hendte at noen lagde en saus til å smøre direkte på åtet også, noen kalte dette for revsmurning også men jeg tenker på det man smører selve saksa med. Utviklet for best mulig luktkamuflering.

Tror oppskriftene ofte var muntlig overlevert så det blir sjeldnere å finne dem etter hvert.

 

Gratulerer med rev nr 10! :)

Link to comment
Share on other sites

Hei igjen!

Når det gjelder smurning til saksa så er nok det også praktisert litt andeledes her i østerdalen. Saksa pusses med einebusker,ett ganske langtekkelig arbeid. Saksa skal helst være helt blank når den er ferdig pusset. vill tro att klimaet her i innlandet er mye tørrere, sånn att rust blir ett mindre problem. den måten vi har praktisert å legge ut saksa på innebærer jo også att saksa ligger tørt. Men for å unngå lukt har vi brukt ett par votter som har ligget sammen med ett gammelt reveskinn,disse vottene er på mest mulig, når man tar i saksen,dog under pussingen. saksa oppbevares sammen med einebusker når den ikke er i bruk

 

Når det gjelder åte til saksa så har valget vært sjor. vi har benyttet grisetryne,sauføtter,margbein fra vilt,fiskehoder. problemet som oppstår da er att sjor og kråke kommer og hakker på åtet og kan forstyrre saksa,det har faktisk hendt att vi har fått kråke i saksa.... Når sjora sjøl er åte vil hun la saksa ligge i fred. fint om sjora som skal brukes som åte ikke er fersk,men har surnet litt. da lukter den bedre for mikkel...

Link to comment
Share on other sites

Der ser du Østerdalskongen :D

Den måten å behandle saksa på har ikke jeg hørt om. Mye nytt her.

Hørt om å gni med granbar for å fjerne lukt men ikke for å få saksa helt blank. Men det var vel for å få bort rusten det også. Hadde ikke gått her vestpå nei. Kanskje ble det et tynt belegg av kvae på saksa ved gnidningen? Oppbevaring sammen med bar av furu og gran i sekken sammen med øvrig fangstutstyr var vanlig her også.

 

Skjære som åte har nok noe for seg slik sett. Her vest ble ofte åtet skjult med en mosedott i kilda for å unngå dette. Reven lukter åtet uansett. Kråkefuglen liker ikke å vasse uti kilda og den får ikke løs åtet ved å flakse over og forsøke å nappe det til seg om avtrekket er rett justert, så det var sjelden et problem for meg. Var nok verre om den sto i en tue slik du beskriver ja.

 

Dukker stadig opp ny og interessant gammel kunnskap om denne fangsten. Det er tydelig at dette er et hull i norsk fangsthistorie som det ligger mye gjemt og glemt kunnskap om, rundt om i landet. Dersom det er noe i denne tråden som er forklart for lite rundt eller ikke er omtalt men som noen sitter inne med: del det med andre interesserte ved å legge det inn i tråden eller spør! :)

Link to comment
Share on other sites

Hei Brendekjær

 

Det er nok ikke tillatt å sette saksa uten å følge de anvisningene fra direktoratet som står på side 4 i denne tråden.

Du må først ta deg en tur til kommunen, få en tillatelse i ditt navn, merke fellene med navn og telefonnummer, merke av hvor fella står med utm-koordinater på kart og sette opp plakat i umiddelbar nærhet. Fella må stå i en kilde og slik plassert i terrenget at det er trygt for fangst.

Ta deg en tur å se etter egnede kilder. Om det er sakser på gården ligger de nok i området rundt gården. Følg revespor og hold utkikk etter bekker og vannsig. Om du er heldig så slipper du annet enn å tømme gamle kildene for slam og rask. Sjekk om hella ligger i bunn, da kan du være sikker på at du har funnet en fangstkilde.

Smør opp de gamle åtesaksene og prøv teknikken :)

Link to comment
Share on other sites

Ja det spørs om jeg ikke må lære meg denne "nye" teknikken med å sette ut saksa i oppkomme,siden min metode ikke er lovlig lengre. Kjøpte meg ei ny revesaks for noen dager siden. Den gamle svanehalsen min forblir nok ett samleobiekt.

har noen fine oppkommer ikke langt fra der jeg bor,så med oppskriften din og en søknad til komunen blir det nokk fangsting fra neste sesong.

Link to comment
Share on other sites

Ja det er en veldig spennende fangst med åtesaks etter rev, det er annerledes enn med annen fangst synes jeg.

 

Følg med kildene litt utover våren både med tanke på trekkruter og strøm i kildene. Lag dem i stand så fort telen er borte så får de lengre tid til å gro til igjen utover sommeren. Legger du grundig arbeid i dem varer de lenge. Bedre å gjøre grundig arbeid kun en gang med kilda, så slipper du å reparere den i framtiden kanskje midt i vinterfangsten.

 

Husker jeg satte nye feller direkte som de kom fra fabrikk, grønnlakkerte. De fanget rev men etter et par rev begynte de å ruste. Kanskje hadde det vært en ide å sandblåse saksa eller fjerne lakken på annet vis nå, så får den tid til å danne et fint rustlag som feste for voksen fremover sommeren. Saksa kan brukes flere ganger om igjen med denne voksen før den trenger omvoksing, om man får konsistensen på belegget passe mykt slik at saksa tåler litt skraper.

 

En søknad lar seg nok ordne, det er flere grunner som foreslås i direktoratets retningslinjer.

 

Svanehalsen er et klenodium som du absolutt bør ta vare på. Heng den på veggen og bruk heller den nye. Slik kan nye generasjoner få studere gammelsaksa til en ekte revefanger :)

Husk å ta bilder av tillaging av kilder og av fangsten, det er det ikke så mange som gjorde før.

Link to comment
Share on other sites

Du har mange gode råd og komme med,så skjønner du har god erfaring med dette,ja å fange reven i saks er den mest spennende formen for fangst jeg har prøvd,så fikk fryktelig lyst å prøve på nytt etter å ha lest om denne måten å fangste på.

 

Det er jo ikke så mange kilder her i ommrådet som ikke fryser til om vinteren vill e tro,men skal følge med litt utover vinteren å sjå.

 

Hvor kan du lese om direktoratets retningslinjer?

 

Bilder skal jeg få prøve å ta,når jeg kommer i gang til vårs. Burde vel ha lagd ei tuve på "mitt gamle vis" og tatt noen bilder og forklart også,høres ikke ut som det er så mange der ute som kan denne teknikken lengre. Vill tro det er mange fangsteknikker som går i glemmeboka med tiden.

Link to comment
Share on other sites

Hei Vestmann. Fremragende innlegg. Skriver på vegne av en kompis som er ivrig på fangst av rev.

Han driver med fellefangst her på Sørlandet og ettersom det er mye rådyrjakt med hund før jul blir saksene ikke satt ut før etter jul. Han behandler fellene sine med Bengalakk men så at han nok bør være mer nøyemed behandlingen av fellene. Når saksene legges ut i kjeldene legges de på utlagte trestokker. Vil prøve steinheller til neste år. Han har laget sakser selv og har 5 tyske grillsakser som er bygd om til veltesaks. Har hengslet mekanismens holdepunkt for å få saksen til å slå lettere over. Uten hengslene slår saksen senere over. Problemet på Sørlandet er ved kaldt vær og snø fryser åtet og avgir lite lukt.Bruker derfor luktåte i tre nær saks. Saksene fanger desidert best i mildvær pga dette. Største rev han har fanget er 11,7 kg. Bruker saue og bever labb til åte. Enkelte av fellene er vanskelig å komme til da kjeldene ikke ligger plassert i nærhet av bekk e.l

Spørsmål:

Tror du saksene fryser letter ved bruk av steinheller?

Bør han bruke annet enn gummihansker ved montering av saksene?

Bruker utvannet beverblod i ketchupflaske som sprøytes rundt saksene. Hva mener du om dette?

Link to comment
Share on other sites

Hei Keano

Takk for tilbakemelding :)

 

Tror ikke jeg ville brukt Bengalakk på saksene. Denne lakken inneholder løsemidler med sterk lukt og de vil avgis til vannet i kilda i lang tid. Jeg ville ha fjernet lakken, selv om det er mye jobb. Sandblåsing og for fjerning av resten feks under fjærene og på steder på saksa det er vanskelig å sandblåse, ville jeg bløtlagt den i aceton. Deretter ville jeg rengjort fella grundig og kokt fella i en ren kjele sammen med mye einerbuskbar. Deretter villle jeg ha latt saksa ruste litt en tid for deretter å vokse fellene grundig med blandingen jeg beskriver i artikkelen.

Om det er lenge siden fellene ble lakkert så vil noe av lukten ha gitt seg og man kan få noe rev, men man vil uansett komme til et punkt der fella trenger en ny overflatebehandling for å unngå åpen rust.

 

Den gamle måten å sette åtesaks på baserte seg alltid på lukter som reven var vant med. Kvae, granbar og husdyrgjødsel ble feks brukt til å kamuflere lukt med. Dette fungerte best etter min erfaring også. Jo mindre unaturlige lukter som ikke hører hjemme i naturen, jo raskere fangst.

Når man setter saksa må man tenke gjennom alle trinnene i prosessen på forhånd for å sjekke at det går som planlagt. Ikke røre noe rundt kilda som setter igjen lukt. Kun stå i vannet. Om man bruker bare hender når man tar i saksa, så vil fett og menneskelukt fra hendene sette seg på saksa og avgi lukt en tid. Vannet i kilda vil vaske med seg lukt men da går jo dagene uten fangst først.

Noen brukte mose mellom hender og saks når saksa skulle spennes.

Tykke, gjerne tovede ullvotter som ligger i sekken som saksa oppbevares i synes å være det beste. Mange fangere dro granbar gjennom vottene etter at de hadde tatt dem på før de skulle spenne saksa. Noen brukte de samme støvlene som de brukte i fjøset også. Man må være mer nøye med å unngå lukt enn ved feks mårfangst. Fangsten foregår til skogs og reven er som regel mer var da.

Jeg har ikke prøvd med gummihansker selv men om de er rene og dradd litt granbar gjennom så fungerer det gjerne. Legg heller mer vekt på smøringen av fellene og å ta/gå minst mulig rundt kilda. Reven er var for forandringer i terrenget og et fotavtrykk på en stein i bekken eller vann og gjørme som søles rundt i snøen rundt kanten av selve dammen i kilda gjør at reven må bruke tid til å venne seg til forandringen eller bli sulten nok. Noe av grunnen til at man bruker en avlang smal stein i nedkant av kilda er også at det skal være lett å stå i vannet her når man jobber med saksa. Det bør ikke bli en dam på nedsiden av kilda da reven ikke liker å vasse og den vil da oftest gå inn fra sidene.

 

Når det gjelder å trekke inn rev mot saksa er som sagt plasseringen av kilda i terrenget viktig. Det fantes salveliknende smurninger til å ha på selve åtet for å trekke inn reven (noen som vet om gamle slike oppskrifter?), og det finnes å få kjøpt også. Man bør uansett vaske åtet grundig uten å ta i det før man man lar det surne. Jeg brukte ofte et par ubrukte gjennomsiktige brødposer på hendene eller pinner.

Det jeg kom fram til er at det man bruker må inneholde noe fett som er flytende. Fettet tåler en del regn og bitene av fisk holder på lukten. Melk eller fløte, finhakket makrell eller laks, Abbas Makälös ansjosfileter i små mørkeblå bokser er ting som avgir lukt lenge. Bland det i et sylteglass og la det stå varmt en stund før bruk.

 

Jeg tviler på at bruk av helle i bunn av kilda gjør at den fryser lettere men vet at noen foretrakk å bruke en trelem i bunn av kilda. Det er nok heller for lite oppkommevann inn i kilda. Stak opp inntaket og øk gjennomstrømmingen litt.

 

Beverblod har jeg ikke prøvd men blod generelt trekker jo rev. Ulempen er at det forsvinner fort. Kanskje noe kunne vært lagd av flytende margarin blandet med blod, fisk og fløte. Her må man bare eksperimentere. Hønsepellets til hagebruk gjør også reven nyskjerrig. Leser ikke så ofte om at folk bruker høns på reveåtene sine men er det noe som drar rev så er det høns.

 

Man kan "lese" av revesporene rundt kilda hva reven synes om oppsettet.

Om reven nøler med å gå bort til kilda men holder seg på flere meters avstand kan det være noe med useende i terrenget rundt kilda som er årsaken, feks spor, "skumle" kvister som stikker opp av snøen, eller at kilda ligger slik til at reven føler seg utrygg pga dårlig oversikt til omgivelsene. Jo mere den sirkler rundt jo mer har den lyst på åtet og det tyder på at åta er bra. Man har kanskje satt for mye lukt igjen rundt selve kilda også når reven oppfører seg slik.

 

Om reven traver ganske rett på tyder det på en uerfaren rev, eller at den synes det er trygt å gå borttil. Denne reven vet gjerne også om at det ligger noe spiselig der fra før. Går den derimot bare videre uten å sirkle rundt tyder det på at åta ikke er fristende nok eller at den har funnet mat før den kom og heller vil ha åta i reserve. Dette er kjent også fra gluggjakt.

 

Om reven går ganske direkte på og sirkler mye rundt kilda, graver eller prøver å ta åta fra en umulig kant, så er det trolig lukt av selve fella i kilda som er problemet, man har ikke vært nøye nok med voksingen eller at det er for mange rev som har blitt fanget siden saksa ble smurt. Åtet er trolig fristende nok.

 

Når man har gjort det riktig, kommer reven gjerne bort mot saksa, svinger av en runde rundt kilda, sjekker åta inn fra sidene før den så tar åtet.

Link to comment
Share on other sites

Østedalskongen:

 

Ja jeg var heldig å få god opplæring i slekta, har snakket med en del andre revefangere og fått fortalt forskjellig av jegere som igjen har blitt fortalt knep av revefangere og alt dette ble så prøvd i praksis. All denne kunnskapen er samlet i tråden her så de som leser den har et mye bedre utgangspunkt enn jeg hadde, de forsetter der jeg slapp. Med mange år foran dere vil dere bli enda bedre revefangere. :)

 

Det er flott at du holder kunnskapen i hevd. Vet det er blitt holdt kurs i fangst med åtesaks noen steder.

Et demosett med bilder på metoden med tue hadde vært et veldig interessant kulturhistorisk dokument.

Husker for mange år siden at jeg så på tv om oppsett av fotsaks på gamlemåten.

 

Man må tenke litt langsiktig når man planlegger fangst med åtesaks, både med tanke på plassering i terrenget, sporing av rev og oppsett. Det er en litt annerledes fangst. Jeg har fått mange pm, mail og spørsmål ang dette så det er tydelig at folk har savnet informasjon om temaet.

Skulle ønske at jakttidskriftene ville skrive en artikkel om bruken åtesaks for rev, informasjonen om hvordan det gjøres ligger her og med profesjonelle bildeserier vil man fremover vinteren kunne planlegge en artikkelserie som er noe helt nytt i slike blader. Har aldri sett det omtalt i slike men har jo ikke lest alt heller. Noen andre som har sett det omtalt?

 

Om direktoratets retninglinjer kan man lese i linken i artikkelen min under valg av fangststed og på side 4 i tråden der det er gjengitt.

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Da var hovedinnlegget i tråden reparert. Hadde heldigvis en kopi på word og artikkelen ligger også på portalen.

La merke til at det ikke lar seg gjøre å kopiere over en tekst som innholder en lenke til feks en annen side.

Det går heller ikke å kopiere inn hele teksten på en gang i et innlegg, man må la litt av teksten stå igjen og gjøre det i to omganger.

 

Alle svar på spørsmål i tråden må eventuelt rettes manuelt eller eventuelt sette opp et samlet innlegg med spørsmål og svar i.. litt av en jobb..

Kanskje burde det stått "reparert" i innleggsemnet for denne tråden, men mye gjenstår jo før hele tråden er reparert.

 

Er det håp om å få alle herpede innlegg fikset i hele tatt eller er det på tide med en virkelig storvårrengjøring på kammeret..?

 

Savner litt info om realistiske utsikter for eksisterende innlegg på kammeret. Har lest tråden om nedetida.

 

Mvh Vestmann

Link to comment
Share on other sites

Heeyy!! :D

 

To gode nyheter på en gang :D

 

Gratulerer med revefangst Fjerten! Det ser ut som den har fått et godt slag. Ser du har en stor kilde i ganske flatt terreng der. Ligger kilda i kanten av en skog? Reven følger ofte slike kanter på leting etter mat. Kan nok ta flere der.

Ser ikke åtet eller hva du har behandlet fella med?

 

Hvordan går det med andre revefangere som har åtesaksa ute, er det noe håp i all løssnøen?

Snørike vintre er alltid gode fangstvintre for åtesaks men det er mer trafikk når skaren kommer. Er meldt regn nå ser jeg. Var opp i 90cm løssnø her på det verste men nå har det sunket sammen til ca 50cm, men den er fortsatt løs.

 

 

Flott SsamiK, jeg begynte å bli nervøs for at alt håp var ute for mange av bidragene på kammeret. Benytter anledningen til å takke alle som gjør en flott innsats for å få Kammeret reparert igjen. Håper Kammeret består og vokser seg større med årene. Håper også at vår nabo i øst har et godt backupsystem på sitt forum og unngår dette. Masse unødvendig ekstraarbeid.

Link to comment
Share on other sites

Det må understekes at det ikke var jeg som fikk reven, kan ikke ta æren for det. Det var grunneieren som vi jakta hos på vestlandet da jeg gikk på fhs som var den heldige. Mener å huske kilda ligger inntil en bratt skrent/helling på ei lita myr. Tror kilda var naturlig og ikke gravd ut så mye. For min del driver jeg å forhører meg med kommunen om tillatelse i perioder med ekstraordinær båndtvang.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...