Åtesaks til rev. - Slik gjør du:

[Vestmann]

Hei.

Ser det er en og annen revefanger som besøker forumet og noen lurer på fangst med bås, andre med åtesaks og andre lurer på hva som er tillatt og ikke rundt fangsten av rev.

Revefangst med åtesaks falt med reveskabbens inntog, og mange kjenner lite til denne fangstmetoden i dag.

 

Tenkte å bidra med mine erfaringer på området og da når det gjelder bruk av åtesaks for rev, for at andre kan ta del i denne hemmeligholdte kunsten. Både min oldefar, bestefar, onkel og jeg har fanget rev. Min oldefar og bestefar fanget også med fotsaks før det ble forbudt. Jeg er med andre ord oppvokst med revefangst, men har ikke fanget med åtesaks de senere år nå.

I alle år har jeg lest det som er av beskrivelser i bøker og blader om åtesaks for rev men jeg har ennå ikke sett en grundig beskrivelse. Nærmerst kommer boken Fangst og feller.

Her kommer fortløpende en beskrivelse i 6 deler av metoden slik de gamle revefangerene på vestlandet gjorde det, og slik jeg har gjort det.

 

Del 1.

Litt om de ulike typer sakser og historikk:

Ordet revesaks er et samlebegrep, det finnes flere ulike typer sakser.

Fangst med saks er en eldgammel kunst, helt siden fjærstålet så dagens lys. For revefangerne var dette en viktig inntekt og teknikken ble hemmeligholdt og overlevert til neste generasjon i familien. Man kunne få betalt en gjennomsnittlig månedslønn for et fint reveskinn når prisene var som best. Om det hadde vært slike priser i dag, så forstår man at det var rift om reven.

 

Det er to hovedgrupper sakser: Den første, og som de fleste tenker på når ordet revesaks nevnes, er fotsaksa eller trampsaks som den også kalles. Den utløses ved at reven tråkker på en utløserplate og det ble ikke brukt åte i selve saksa. Vanlig størrelse sammenslått fra fjær til toppen av bøylene er for denne typen 10-15cm. Man gikk på ski i en stor sirkel i terrenget og kastet mat inn i sirkelen. Der reven krysset skisporet satte man saksa skjult under revesporet.

 

Tre ulike gamle fotsakser

 

Fotsaks for rev, eller andre dyr, er FORBUDT i bruk i Norge og har vært det siden 3.mars 1932. Den er fortsatt lovlig i enkelte land bla. i USA, og den brukes også i forskningsøyemed i mange land, men da i en svakere utgave og med gummibeskyttede bøyler som hindrer skader på foten hos dyret.

Fotsaksa i sin opprinnelige form er med rette et utskjelt fangstredskap. En kraftig versjon vil kunne knekke beinet på en rev og når reven så sliter, snurrer og drar for å komme løs vil beinet til slutt gå av og dette er nok ofte blitt tolket som at den har gnagd av seg beinet for å komme løs. Det kan også ha forekommet at reven har bitt og gnagd i foten og slik mistet den.

Mange festet også feilaktig fotsaksa og det øket faren for at reven mistet beinet. Saksa skulle ha et lett drag i enden av en kjetting, slik at reven kunne dra det hele med seg inn i skjul i et kratt. Her ble den så gjenfunnet og avlivet.

 

Den andre typen er åtesaksa eller slagfelle som den beskrives som i loven (se bildet av to åtesakser). På vestlandet blant de gamle revefangerene gikk den under et annet navn, nemlig "glefs". Det er det som er det gamle navnet. Reveglefs. Fangst med åtesaks har tradisjonelt vært drevet mest på vestlandet. Det er mye lettere å fange reven når glefsa plasseres i en frostfri kilde som kommer opp av bakken enn i en bekk eller myr, da bekker og myrer fryser igjen eller tørker ut om vinteren.

Gode kilder oppstår der det er skrånende fjellgrunn og mye nedbør, som jo er ganske vanlige forhold på vestlandet. I dag krever loven at saksa skal stå nedsenket i oppkommer.

I en åtesaks blir reven avlivet momentant i motsetning til i en fotsaks, i det den tar et lite åte som er festet i åtesaksa.

Det finnes flere typer åtesakser også. Den eldste typen her i landet er trolig svanehalsen. Den har en tykk ringformet fjær ulik noen andre typer saks bortsett fra oterjern.

I Tyskland ble det satset mer på en felle med doble slagfjærer, mer av samme type fjær som på fotsaksa, men i en større utgave og med en åteavtrekker som reven må dra i med tennene før fella slår. Denne typen åtesaks går ikke av om reven tråkker på åtet, den må ta tak med tennene og løfte det. Det er denne type saks med bladfjærer som er mest brukt her i landet i dag.

Minimum bøylehøyde for lovlig bruk er 24-27cm målt fra saksas sentrum. Jeg kaller den glefs, og det er bruken av denne jeg skal fortelle om her.

Edited January 19, 2010 by Guest

[Vestmann]

Del 2. Fangststedet, iflg loven:

 

Det første man må gjøre er å finne ut hvor fangstplassene skal ligge. Om du skulle synes at det høres spennende ut å overliste reven i slagfelle så er det desto viktigere at du følger loven når det gjelder denne fangsten. Lovbrudd vil føre til tilfeller som på sikt kan gjøre at fangsten blir forbudt og da kan vi bli uten mulighet til å fange rev i åtesaks. Det er nemlig ikke så vanskelig som mange tror å fange reven i åtesaks og det er mye lettere enn å fange reven i revebås eller å skyte den på åte når man setter åtesaksa riktig på tradisjonelt vis.

 

Loven begrenser fangstplassen til:

 

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?do ... -0313.html

 

-Åtesaksa skal settes kun på steder der den ikke er til fare for folk og/eller husdyr eller der alminnelig ferdsel utgjør en fare. Hva som defineres som alminnelig ferdsel må klargjøres på forhånd.

-Man må ha personlig tillatelse fra viltnemda/ kommunen fangsten skal drives i. Her må man forberede seg mot fordommer med dokumentasjon, da mange har liten kunnskap om lover og redskap rundt slagfeller. For mange er saks synonymt med fotsaks og mange som ikke driver fangst tror at alle sakser er forbudt.

-Åtesaksa skal merkes med navn, adresse og eventuelt telefonnummer. Her kan man lage et lite skilt av vokset jernblikk, og feste det på fella slik at det ligger under vann.

-Åtsaksa skal merkes på kart med UTM koordinater slik at redskapen kan gjenfinnes.

-Åtesaksa skal sjekkes minst en gang pr uke.

-Skilt om at fangst pågår skal settes opp i umiddelbar nærhet av fangstedet. Fangststedet må altså ligge så avsides til at fella ikke blir stjålet eller utsatt for hærværk. Den største utfordringen med åtesaks er folks nyskjerrighet eller fordommer.

- Åtesaks for rev er kun lov å sette i kilde som ikke fryser.

 

Sett deg grundig inn i resten av loven og det den sier om bruk av slagfelle til rev før du begynner!

 

Lovverket rundt åtesaks er som man ser blitt ganske strengt. Mange revefangere synes det blir for omstendelig til at de driver fangst med åtesaks.

 

Litt om valg av fangstplass:

Dette er en svært viktig del av fangsten. Da jeg fangstet drev jeg med gluggjakt, revebås og åtesaks samtidig. Jeg sporet, matet reven og funderte over dens vaner og krumspring. Jeg fikk desidert mest rev i åtesaks, og oftest der reven ble ledet naturlig ned i dalførene fra fjellet. Jo flere større og mindre dalfører som møtes på samme sted jo bedre fangstplass mao.

Mye av reven som holder til på fjellet kommer ned når snøen kommer i høyden. Den leter etter mat og trekkes mot kulturmark om natten og sørvendte lier om dagen. Ofte går trekket langs elver og vannkanter, og det er her det var lettest å ta den.

Altså: ut å se etter revespor. Der det er dalfører ned med en større elv, følger du elven oppover til du ser steder der vannsig eller veldig små mosegrodde bekker kommer ut i hovedelven. Følg så disse vannsigene oppover for å se om det kommer vann ut under et berg, steiner eller opp i bakken.

Det må være en skikkelig kildeoppkomme som kommer opp fra grunnen for overflatebekkene tørker oftest ut om vinteren. Sjekk kilden i skikkelige frostperioder før du legger arbeid i fangstplassen. Ofte har disse kildene en spesiell mose i åpningen og det er gjerne fin sand på bunnen under mosen i vannet. Denne type kilder har stabil vannstand året rundt og fryser ikke igjen, selv et godt stykke nedover bekken fra selve åpningen av oppkommet.

Den beste tiden for å lage til fangststedet er om våren, da får det tid til å gro over før høsten kommer.

Om dette er en avsides lovlig sted, grunneiers og kommunes tillatelse er på plass, kan vi gå videre.

Om dagen så blir luftstrømmer i terrenget oppvarmet og stiger oppover i terrenget, og om natten siger kaldluften nedover og vil da dra med seg lukt fra åtet. Som regel stemmer dette bra da kildene som regel ligger i foten av en åsside eller dalbunn. Reven som passerer langs elven om natten vil da få vær av åta i saksa om saksa ikke står for langt til sides for trekkruta. 50 meter begynner å bli mye, 10m er for nære da den kan gå på oversida av saksa.

Det må helst være mulig å gå i vannet fra bekken og opp til saksa etter rydding og tilrettelegging av bekken. Dette er for å ikke legge igjen lukt og spor i snøen til reven men også for sporskjuling for tobeinte som lurer på hva de sporene gjør i skogen. Alle løse steiner og greiner som ligger rundt kilden må fjernes. Saksa bør kunne sjekkes på avstand med kikkert slik at man kan se selve åtet som stikker opp av vannet. Det bør være oversiktlig rundt kilden, for reven vil ikke ta en risiko og samtidig ikke ha oversikt rundt seg. Mange krav? Det var ikke uten grunn at det ble lagt mye og grundig arbeid i en slik fangstplass. Min oldefars fangstplass er helt inntakt den dag i dag.

Edited January 19, 2010 by Guest

[Vestmann]

Del 3. Tilrettelegging av kilden. Ta med hakke og helst et spett:

 

Når reven skal ta åtet i en åtesaks er den alltid mistenksom, og den unngår helst å bli våt på beina i kaldvær. Det virker som om den skjønner at det er noe muffens men den tar til slutt likevel. Ungrever kan ta åtet med en gang men de gamle er lurere. Oftest begynner den med å sirkle inn kilden og den går oftest på oversiden for å kunne se ned på saksa. Dette kan den gjøre flere netter før den tar åtet. Når den skal ta åtet prøver den også som regel å ta det fra oversiden i skrånende terreng. Når den det ikke derfra så prøver den fra sidene, eller til slutt nedenfra. Reven prøver også ofte å tømme kilden for vann ved å grave rundt.

Åtesaksas konstruksjon gjør at man må hindre reven i å ta åta fra oversiden da den ene bøylen slår(den som skal peke oppover i terrenget, og fra reven), og den andre bøylen ligger i ro på bakken i slaget. Se mer om saksas konstruksjon. Det beste er om kilden kommer ut under berg eller en stor stein for å hindre at reven tar fra denne sida. Kanskje må man legge en stor høy stein på hver side av kilden for å lede reven inn fra rett kant.

Om kilden kommer opp mer fritt i terrenget må det mures opp en vegg i overkant av kilden av grov stein. Bruk så grov stein du klarer da det kan flytte på seg ved flom eller revens graving, og kilden blir forstyrret for lengre tid. La det bli noen sprekker på oversiden der vannet ledes inn i kilden men det skal aldri strømme i kilden uansett fordi mosen som dekker fella da kan renne bort.

Mellom og under steinene i muren må det ligge mosetorv for tetting, spesielt i bunnen. Alt må ligge helt stødig.

I bunnen av dammen må det ligge en tykk, flat helle som har litt større diameter en selve saksa når den ligger oppspent, da slår saksa raskest.

Man murer så opp sidevegger av grov stein som avtar i høyde nedover i terrenget, og som skaper en ganske rund dam der saksa skal ligge.

Selve vannspeilet (dammen) skal være ca 20cm større enn diameteren på en oppspent saks når saksa legges så nærme nedre kant i kilden som mulig. Det skal være lengre avstand ut til åta både fra sidene og fra oversiden av kilden enn når reven står på nedsida. Det er viktig at veggene er loddrette på innsiden av muren og ikke har fotfester for reven på innsiden, da den ofte åler seg nedover mot åtet på magen for å kunne nå det fra oversiden. Innsiden av veggen på oversiden må være ca 80cm høy og ca 1,5m bred.

Du har nå en bakvegg, sidevegger ut fra dennes nedside og deretter må du finne en flat, lang ca 20cm tykk stein til demning i nedre kant av dammen. Dybden i dammen skal være som en langfingerlengde fra oversida av hella i bunnen til vannoverflaten. Legg så noen store steiner som støtte på nedsiden av dammen, ut mot sidene, da det er den flate, store steinen i nedkant av kilden reven som oftest prøver å grave vekk fra sidene.

Til slutt tetter du godt med mose og torv alle sprekker fra innsiden i kilden til dammen er tett. Da skal det dannes et fint overløp ut på nedsiden over den flate steinen, og det skal bare så vidt renne vann ut. Det er denne flate steinen man vil at reven skal stå på når den tar åtet.

Helt til aist finner du torv et stykke unna og legger oppå den høyeste muren og oppover utsidene men slik at muren er synlig helt øverst. Innsidene av murene skal kun være mur.

Til slutt river man opp 3-4 never mose i små biter og strør oppi kilden. Dette skal senere brukes til å dekke fella litt. Nå må plassen få hvile og gro til frem mot høsten igjen. Det ferdige inntrykket skal flyte mest mulig inn i landskapet.

Det er også mulig å lage en mye større kilde uten mur. Da må den være slik at det ligger en helle i ene kanten av kilda, og som saksa da skal ligge på. På motsatt bredde må det være så dypt at reven ikke kan vasse inn fra denne kanten. Jeg synes det er lettere å holde jevn vannstand i en mindre kilde, og det er også lettere å lede reven med en mur.

En ting til som det også må være i bekken er en flat stein til å spenne saksa på dersom man ikke velger å bruker et spennjern. Denne må ligge like under vann slik at det ikke blir liggende snø på den. En stor mosegrodd helle kan plasseres i bekken et godt stykke nedenfor kilden. Det er fort gjort å skrape voksen av fella slik at den ruster både med spennjern og oppspenning på stein, prøv å unngå dette.

Ikke hiv mat i kilden når du er ferdig, det er bedre at den ikke forbinder stedet med mat før fangsten skal starte.

 

Bilde av oppmurt kilde sett fra siden.

 

Bilde av oppmurt kilde sett ovenfra.

 

Bilde av kilde i flatere terreng uten oppbygd mur.

 

Forklaring av tall på bildene:

 

1: Her vil man at reven står med frambeina når den tar åtet, og den kommer da inn fra skravert pil. Den kan også komme inn fra en av de andre pilene fra sidene. Dette gir gode slag og reven må derfor hindres fra å ta fra andre kanter enten pga lang avstand til åte eller for høy avstand til åtet.

 

2: Støttesteiner som skal hindre den flate steinen som er merket med 1 i å flytte på seg ved eventuell flom eller revens graving i endene av den lange flate steinen.

 

3: Hella i bunnen under saksa. Hella må ligge helt stødig. I det saksa utløses overføres kraften til bøylen som slår, men samtidig går også noe av kraften ned til avtrekkerdelens ytre/underste del som ligger an mot hella. Fella sparker mao i fra mot hella. Bare bløt sand eller jord her gir mindre kraft, sløyf derfor ikke denne hella.

 

4: Torv som er lagt oppover mot sidene på murene og i overkant.

 

5: Overløp over den flate steinen som slipper ut vannet som sirkulerer gjennom selve dammen saksa ligger i (småbølgede piler).

 

6: Selve vannstømmen fra kilden like over muren. Led en passe mengde vann inn i muren på oversiden og la resten renne forbi på sidene fra kilden som ligger like over fangstplassen

 

Skraveringen langs sidene i kilden som ligger i flatere terreng viser hvor det blir brådypt for reven å vasse. Inntaket og øverløpet må tilpasses alt etter hvordan forholdene er her men det er å foretrekke at overløp renner over en flat stein for å hindre at vannet graver seg ned og senker vannstanden i kilden.

Edited January 19, 2010 by Guest

[Vestmann]

Del 4: Åtet.

 

Det som for meg har gitt mest rev er et lite hode av en sjøørret eller fjellørret. Fisk på 0,5-1kg er passe. Ta minst mulig i åtet og skyll av det. Stikk et hull med en ren syl ned i mellom øynene på fisken og ett hull til 2-3 cm til bakenfor for dette. 25cm ferdig vokset jerntråd bøyes i en svak v og endene stikkes ned i hvert sitt hull fra oversiden. Lag et lite snitt med en ren kniv mellom hullene i skinnet slik at tråden synker litt inn og skjules når det strammes. Tvinn tråden på undersiden. Oppbevar hodet i en ren liten plastbøtte med lokk noen dager slik at det begynner å lukte. Det skal ikke bli bedervet, bare litt surt. Liknende kan gjøres med en sauefot der det bores hull i beinet men det er bedre med en grisefot som agn. Husk ikke lengre enn ca 5 cm åte totalt, det fører til mindre fangst.

Ulike åter har ulike fordeler og ulemper. Katter liker også fisk og hunder liker kjøtt. Ørrethodet går i oppløsning etter 2-3 rever, sauekjøttet løsner fra benet etter en stund og lukter lite. Sauefot er på den annen side et av de mest brukte åtene i saks.

Før i tiden sa de gamle fangerene at brukte man et kattehode til åte fikk man ikke hund i saksa. Jeg har aldri opplevd hund i saks og skjer det så er det vel fordi man har satt saksa for nær bebyggelse eller turveier. Hunder på avveie under jakt kan jo også bli påkjørt, bli en av de 100 som er tatt av ulven siden 1995 eller lide andre skjebner. Åtesaks er nok ikke den største faren, følger både fangstmann og hundeeier lover og regler så går det bra.

Etter min erfaring er det ikke nødvendig å fore reven inn på slike steder som beskrevet, den finner åtet med en gang den passerer på trekkruta.

Jeg laget ofte litt goduft på et syltetøyglass av litt sur melk, et pisket egg, finhakket fisk og litt vann. Etter noen dager på et varmt sted lukter dette på lang avstand. Glasset oppbevares i bekken slik at det ikke fryser og man slipper å drasse på det. Litt av dette kan skvettes på toppen av muren hver gang man jobber med fella.

Edited January 19, 2010 by Guest

[Vestmann]

Del 5: Åtsaksens virkemåte og preparering før fangst.

 

Som tidligere nevnt stammer trolig saksefangsten fra Tyskland. Her kalles den moderne åtesaksen fremdeles for Schwanenhals, selv om dette ikke er den typen som kalles svanehals her i landet.

Svanehalsen som er kjent fra gammelt av i Norge er av en annen type, og slår slik at bøylene treffer reven på sidene av nakken (se foto). Avtrekkermekanismen sitter der fjæren er festet mot bøylene og munner ut i et metallrør der åtet ble festet med tvinnede hestehalehår gjennom røret og inn til avtrekkeren. Dette krever at åtet blir dradd i retning fra den enden av saksa hvor ringfjæren sitter og mot motsatt ende av saksa for best effekt. Denne typen åtesaks slår med begge bøylene opp samtidig, i motsetning til dagens utgave som har bladfjærer. Bøylene på de gamle norske svanehalsene er også grovere og gir derfor et tungt slag og er 100 % effektive om de settes på riktig måte i en riktig oppbygget oppkomme.

De gamle norske svanehalsene er meget avansert laget og er mesterverk innen norsk smedkunst. De har høy samleverdi og er en viktig del av norges kulturhistorie.

 

Svanehals til venstre og dagens åtesaks til høyre.

 

Fangstmann med rev fanget i svanehals.

 

Tysk fangstutstyrslink http://www.hauer-schmidt.de/rt2/rt,01.php

 

Dagens åtesaks, eller slagfelle, er av en annen konstruksjon. Når denne slår sammen ligger den ene bøylen i ro mot underlaget mens den bøylen som holdes nede av avtrekkeren slår hele veien fra spent stilling og helt over mot underlaget på motsatt side. Slaget blir på denne måten rettet mot oversiden av kraniet på reven og den avlives momentant ved dette slaget.

Det som fører til at bare den ene bøylen slår er at de ytterste endene av fjæra, der den ligger an mot bøylen, er vridd nedover slik at bøylen som ligger i ro i slaget starter sin bevegelse seinere enn motsatt bøyle, der enden på fjæra er bøyd oppover. Om man utløser en slik felle med en tynn kvist ser man at hele fella snur seg over på siden i slaget. Dette merker man også når man spenner fella da man må presse den ene bøylen ned i åpen stilling mens den andre faller ned mot underlaget av seg selv når fella er halvveis spent.

Avtrekkermekanismen som sitter på tvers av fjæren er plassert slik at den holder den bøylen som har mest kraft mao. Avtrekkeren hviler over bøyleholderen og trekkraften kan justeres med en skrue. Skruen hever eller senker trekkraften som må til og skal være tungt, minimum 0,5kg iflg norsk lov. Fella fungerer bedre med et enda tyngre avtrekk da reven blir distrahert av å slite hard i åtet og får dermed et maksimalt slag.

Åtet skal festes på en slik måte at det er litt bevegelig og må ikke være for stort da reven kan komme for langt ut i det slaget går.

Saksa spennes og sikres med de tre sikringene og plasseres med avtrekkeren mot det ene stedet hvor muren eller fjellveggen hindrer reven i å ta åtet. Tar den åtet fra den siden av saksa som avtrekkerholderen peker mot, får den seg en smekk under haka i det bøylen går vekk fra reven og det blir ingen fangst. En slik rev vil trolig bli svært vanskelig å fange seinere. Det gjør ikke noe om den tar fra sidene i en slik saks men det er best om den tar rett forfra.

 

Viser korrekt slag på rev med åtesaks/slagfelle. Bøylen har knust kraniet og reven blir momentant avlivet.

 

Åtesaksen kommer gjerne lakkert fra fabrikk, men dette er dårlig beskyttelse av saksa.

Lakken er for hard, sprekker opp og saksa ruster. Rustvann i oppkomma må unngåes! Rust i kilden gjør reven mistenksom. Det beste er å få saksa sandblåst helt rein. La den deretter ruste en god stund til overflaten er helt rød og full av små porer. Den skal være skikkelig rustet, for at voksen skal feste seg godt på saksa. Hengslepunktene på avtrekkermekanismen, bøylene og sikringene kan med fordel varmes lett og litt fellevoks dryppes her før rustprosessen for å unngå for mye rust her, men det leer seg fort nok til uansett når fella skal vokses.

Børst saksa med stålkost før du begynner den endelige voksingen.

Spesialvoks er det som brukes for best fangst, da denne er mer seig og klissete og kamuflerer menneskelukt. Voksen blandes av bivoks (fåes på apoteket) og matfett i fast form. Bland gjerne litt kvae, harpiks og barnåler fra gran, furu og einer oppi og smelt det sammen.

Tøm det i en avskåret melkekartong.

Konsistensen når klumpen har blitt kald skal være så klissete at voksen ikke sprekker opp i kulda og frigjør saksas metallflater. Her finnes mange hemmelige oppskrifter på revevoks.

Varm saksa (ikke for mye! Herdingen kan gå ut av stålet i fjæra, den bør aldri over 100grader) over et bål til saksa blir så varm at voksklumpen du har laget smelter lett når du stryker den over metallet der du har varmet. Ikke varmere enn at voksen brer seg fint utover metallet når du stryker voksklumpen over det. Bruk rene ullvotter under arbeidet og begynn i en ende, varm og stryk på voks med klumpen vekselvis til hele saksa er nøye dekket. Unngå å ta i saksa med fingrene under arbeidet da det kan legge igjen lukt på fella. Dette er viktig ved revefangst! Om du kjenner mye varme gjennom vottene begynner den å bli for varm. Rundt 50-60 grader er mer enn nok. En så varm gjenstand klarer man såvidt å holde i med bare hender. Det gjør ingenting om saksa blir svart og sotete. Pass på og vokse godt der det er bevegelige punkter og der bøylene skraper mot fjæra. Legg den så i en ren striesekk til formålet etter at saksa er kald.

Streng til åtet og navneskilt og selve navneskiltet får samme behandling med voks.

De gamle fangerene dyppet fella i en stor kjel med kokende vann når de skulle vokse fella. Den gamle voksen smeltet da av fella og fløt opp på overflaten av vannet i kjelen. Man tilsatte så mer voks oppi kjelen og når det var et lag av smeltet voks på vannoverflaten løftet man fella sakte ut av vannet med en streng og voksen la seg da i et tynt lag over hele den varme fella.

Jeg foretrekker å vokse fella over bål. Trolig blir bållukten sittende i fella sammen med kvaelukten og dette kamuflerer menneskelukt godt.

En godt vokset felle holder til flere rever. Oppbevar fellene , ullvottene og et par brede strimler sekkestrie i en striesekk og heng den helst utendørs på en plass som ikke setter lukt i sekken.

Edited January 19, 2010 by Guest

[Vestmann]

Del 6: Oppsetting av åtesaksa:

 

Når man setter saksa etterlater man seg spor i sneen, og om folk ser et spor etter folk som går inn i skogen blir de ofte nyskjerrige og følger sporet. Dette har jeg opplevd og det kan oppstå episoder der folk uten kunnskap enten lager rabalder over lovlig fangst, driver hærverk, spolerer fangsten eller rett og slett stjeler fella.

En måte og forebygge dette på er å rydde bekken et godt stykke fra der hvor fella skal stå og nedover bekken slik at man kan gå lengst mulig i vannet uten å sette spor. Når man så må bort til fella for å sjekke åtet eller hente rev begynner man med å krysse denne bekken på tvers så langt fra fella som mulig og går noen meter tversover bekken i en liten sirkel tilbake til bekken. Deretter går man i vannet opp til fella uten å sette spor, og går i vannet tilbake til der hvor man kom inn på bekken og hjem igjen. Slik ser det ut som man bare har tatt seg en sving over bekken og tilbake. Dette kan gjerne virke noe overdrevet men dess mer oppmerksomhet rundt et fangststed, jo mer uønskede episoder kan det bli , selv om alt gjøres helt etter loven. Dette bør man tenke på også når man velger plass til fangstedet og når selve fangsten drives. Uansett bør man gå så sjelden man kan helt bort til fella, man ødelegger for fangst for noen dager fremover hver gang.

Oppspenningen av saksa gjøres enklest for hånd og gjøres unna fangstedet. Ha klart et par biter sekkestrie til bruk mellom sko og saks for å sette igjen minst mulig lukt. Bruk de samme ullvottene som ved voksingen. Legg saksa ned på et fast rent underlag og med avtrekkermekanismen fra deg, trå på fjærene og åpne fella helt. De to striesekkbitene knyter man rundt knærne før man begynner, og man holder bøylen som er uten avtrekkerdelen nede med knærne og den andre bøylen med hånden til man får koblet avtrekkeren uten å slippe bøylene. Sett på sikringene, og ha saksa i sekken igjen. Deretter går turen til fangstplassen.

Så tar man frem åta med ferdig streng i og lager en liten ring av strengen under åta. Stikk den igjennom det hullet i åteskåla som er nærmest sikringen på avtrekkerdelen og tvinn på undersiden av skåla. Åtet skal være lealaust men godt festet så langt ned mot åteholderen som mulig. Dette for at ikke reven skal klare å få tak i åtet uten å måtte gripe det ordentlig med tennene.

Vil man gjøre det enda sikrere for et godt slag, knyter man en omdreining med tynn sytråd rund den delen av avtrekkeren som holder åta og selve staget i avtrekkermekanismen slik at avtrekkeren holdes nede til tråden ryker med et rykk.

Med to kjepper med en liten krok i ene enden løfter man så saksa på plass i kilden slik at den ligger nærmest nedre kant av kilden. Om man vil feste saksa gjør man det nå med tauet eller den voksede kjettingen som allerede ligger i kilden. Et vokset tynt mørkt nylontau er best, det ruster ikke og holder i massevis. Det er tredd igjennom muren i overkant av fella og knytt rundt en liten stein eller stokk som ligger under vann på oversiden av muren. I den enden man skal feste i fella er det en løs lassoløkke som man trer over sikringen og fella på den ene siden av saksa, det kan kjøres med kjeppene. Det er sjelden nødvendig å feste fella om man setter den skikkelig opp, reven blir liggende.

Mange foretrekker så å dekke til fella med mosen som ble lagt i kilden om våren. Det er ikke helt nødvendig for å få rev men kanskje det fanger de gamle lure lettere, og kan anbefales. Ikke gjør for mye ut av det og pass på at det ikke ligger mose over den bøylen som slår, heller litt rundt sidene av denne bøylen. Denne bøylen må kunne bevege seg uhindret. Resten av fella kan skjules av et tynt lag. Bruk kjeppene og ta aldri med hendene i kilden eller steinene og stå i vannet nedenfor kilden når du jobber.

Åtet skal nå ligge halvveis over vannet og hele saksa skal være noen cm under vannflata. Legg en moseklatt fra vannet over åta for å skjule det.

Og så kommer det som er fort å glemme opp i alt finpussen: Sikringene! og bøy deg ikke over saksa når du løsner sikringene! Bruk kjeppene og sørg for at det er mulig å lirke dem av med en kjepp når du i forveien vokset saksa. Bank på dem med en vedskie under voksingen slik at de roterer løst og lett.

Når du er ferdig med å sette saksa påse at du ikke har etterlatt deg den minste forandring rundt kilden, det fører bare til at det går lengre tid til du får rev. Det er vel unødvendig å si at man ikke må slå lens, røyke eller hoste nesedråper utover alt før man går igjen. Støvlene som man bruker bør være til formålet og man bør skrape dem mot bakken eller i vannet før man nærmer seg fangststedet.

Når man har fått rev må saksen spennes for å få ut reven. Jeg har gjort dette på en flat stein som ligger i vannet på fangstedet og som kan legges der til formålet når man lager kilden. Andre steiner vil det være snø på og man setter spor etter seg. Det er jo mulig å ha med seg en saks nr to og bytte saks men det er lite hensiktsmessig om det feks ikke er rev i fella og åtet kan jo være like bra etter fangst av rev i den første fella også. Om man skal spenne ned saksa bruker man en tynn kvist når man utløser fella. Husk låsesplinten som holder selve avtrekkerdelen festet til resten av fella før du utløser fella, ellers kan hele avtrekkermekansimen løsne og komme susende når fella kaster seg over på motsatt side!

Noen fangere la en glatt stein som stakk like over vannet i kilden og som skrådde innover mot fella like utenfor bøylen slik at reven sto på denne når den tok åtet. Resultatet var at reven gled idet fella smalt og kunne således ikke smette unna.

 

Slik setter man altså lovlig åtesaks for rev på gamlemåten. Dette er en utrolig effektiv fangst og reven går gjerne i etter bare noen dager. En rev annenhver uke er helt vanlig og er man grundig får man oftere også om det er rev nok. Bruker man 2-3 sakser blir det fort en del rev på en vinter. Prøv å ikke lage kildene slik at man har flere sakser ute etter samme reven, finn forskjellige steder som rev trekker. Skyter man rev på åte i tillegg til fangsten kan man gjøre innhogg i revebestanden.

 

Bilde av en vinters revefangst.

Edited January 19, 2010 by Guest

[Vestmann]

Hovedarbeidet er som man ser å lage selve fangststedet men gjør man det grundig varer de i generasjoner. Selve fangsten og stell av fellene er ikke så mye jobb. Det er fristende å ta snarveier men da må man vente lengre på fangst.

Dette er gammel nedarvet fangstradisjon som bør holdes i hevd, da det er en svært effektiv måte å desimere den økende revebestanden på. En stor del av antall felte rev før i tiden ble fangstet. Mange i revebås, revestokk og på vestlandet i reveovn. Åtesakser ble før i tiden satt i maurtuer fordi de holder seg tørre og løse og ikke hindrer bøylene fra å slå sammen. Gjødselhauger ble også brukt da de gjærer og utvikler varme og derved holder seg løse. Metotoden med å sette den i en kilde ble imdlertid utviklet fordi den er mye mer effektiv, da den kamuflerer åtesaksa.

Dagens strenge lov kan være vel ment men hvordan har den slått ut på revebestanden? Hvor stor del av antall felte rev var fanget før, i forhold til i dag?

Det burde vært lagt mer vekt på revefangst i forvaltningen i stedet for å regulere fangsten ihjel. Det er snart like mye, om ikke mer rev enn det var før reveskabben kom, og om det blir flere og flere mennesker som jakter småvilt blir viltet utsatt for stort press fra både jegere og rev. Fangsten med åtesaks har slitt med de gamle historiene om den forbudte fotsaksa. Folk blander dem sammen. Riktig satt opp er ikke åtesaksa en mindre human måte å felle reven på enn med børsa.

Slik jeg ser på revefangst i forhold til jakt, så går man i konstant spenning og lurer på om reven ligger i fella. Dette synes jeg øker lengden på jaktspenningen. Det er også en utrolig spennende opplevelse å endelig nærme seg fella med kikkerten for å se om man har klart å overliste rødpelsen. Ofte ligger den der med et lett snøfall på seg fra natten i forveien.

 

Helt til slutt:

Det som er beskrevet om åtesaks her er egne erfaringer, mye kan legges til eller andre har kanskje andre erfaringer. Om noen skulle være i tvil om denne måten å sette åtesaks på virker, vennligst prøv metoden. Denne beskrivelsen av den gamle måten å bruke åtesaks for rev på er ment som en dokumentasjon av kunnskapen for de som ikke kjenner til metoden, og man velger selv om man vil anvende den, og da på den beskrevne lovlige og forsvarlige måte.

 

NB!! Denne metoden er foreløpig forbudt fra 16.05.2012.

Edited May 28, 2012 by Guest

[knutis]

Glimrende Vestmann!

[Vestmann]

Jo takk skal du ha Knutis. Håper det er til hjelp angående bruken.

[kimjorgen]

Interessant lesing! Virket litt arbeidssomt, men hørtes jo utrolig spennende ut

[knutis]

Skulle gjerne ha prøvd dette, men har problemer med å finne gode fangststeder. Lite oppkommer og mye jakt med hund i området her gjør det vanskelig.

[fangstgutten]

Detta var bra skrevet vestmann

[Vestmann]

Joda, det er litt styr med å finne fangstplassene og å forberede dem, men når det gjort er det ikke så veldig annerledes enn med annen fangst. Sett opp mot timene i glugga så blir det ikke så store forskjellen. Man får rev om man er mindre nøye med fangsten også, men ofte opplever man at reven ikke vil gå i da. Det blir da et eller annet ved lukt og synsintrykk som gjør den skeptisk å ta åta i disse tilfellene. Den beskrevne metoden ble brukt rett og slett for å få mest mulig rev.

[Vestmann]

Oppkommene er ofte små og bortgjemte. Flere ganger jeg lette etter oppkommer fant jeg der jeg ikke trodde de var. Lettere å se de når man leter bevisst. Tenk etter hvor du har sett små mosegrodde bekker og vannsig. De finnes mange steder. Det skal ikke mye vann til. Ofte kommer de opp der er lange berg, se på nedsiden der hvor terrenget begynner å flate ut. En enslig myr et sted kan komme av en gjengrodd kilde.

[flanged]

Takk for at du delte dette med oss Vestmann

[Vestmann]

Selv takk Bjørn S.

 

Har vært skrevet altfor lite om åtesaks til rev. Men så er jo ikke akkurat de gamle revefangerene de mest pratsomme om fangsten heller. Jeg husker en gammel fanger som var beryktet for å fange mye rev, han nektet for at han drev fangst til alle som spurte! Det minker på de som virkelig kunne dette nå, dessverre, men interessen er her ennå ser jeg. Det er derfor jeg legger det ut slik at andre kan fortsette.

[Guest]

Fantastisk bra Vestmann Utrolig godt, og ikke minst svært interessant, lesestoff du har forfattet her. Takker og bukker for underholdningen. Jeg synes forøvrig denne artikkelen fortjener en plass på kammerportalen, og håper virkelig den finner veien dit.

[Vestmann]

Takk Argyle

 

Er vel ikke den beste forfatteren akkurat men det hadde jo vært moro om den havnet der. Ser det er litt rot og skrivefeil her og der og et gammelt bilde fikk jeg ikke inn i galleriet, så jeg fikk ikke lagt det til. Noe med gyldig filbeskrivelse eller noe. Prøver å rette litt av feila nå. Lurte på å lage en liten en om bruken av reveovn (røvomn) også. En gammel glemt måte som nok er mye eldre en åtesaksa og fanger reven levende.

[Dadden]

Takk Vestman,

Dette var et kulturhistorisk dokument av beste kvalitet. Uhyre verdifullt at noen skriver noe som dette før den gamle kunnskapen om revefangst med åtesaks går i glemmeboken. Det du har skrevet virker alt meget kjent fra den gang jeg holdt på med dette på 1970-tallet.

Sender deg en mail.

[John H]

Flott artikkel Vestmann!

Må si meg enig med Argyle at denne burde finne veien til portalen.

Kjempe flott og informativt skrevet, folk klarte jo og fange rev før også...

Uten børse og kikkert til 50K

I dag får en jo ikke skutt rev uten at en har kikkertsikte til 20-30K...

 

 

John

[prokuratoren]

Det var et meget bra innlegg, Vestmann, akkurat det jeg hadde håpet på. Det er dumt om slike metoder skal gå i glemmeboka.

 

For den som setter saks i innlandet, er det oftest problem å finne oppkommer som ikke fryser vinterstid. Disse finner en som regel lettest akkurat om vinteren, da en straks ser hva som er noe å satse på.

 

Jeg imøteser innlegg om reveovn med stor interesse.

[BirkLeon]

Flott og informativt!

Hvor får man tak i feller?

Må man satse på bruktbutikker, etc., som kanskje har disse, eller er de å få tak i i dag- evt fra andre land?

[gudfar95]

Dette var jo riktig bra skrevet flott vestmann

 

Kan vi fange rev med conibear 330 i kasse???

Edited January 27, 2010 by Guest

[Vestmann]

Birkleon:

Her : http://www.fangstutstyr.no/

 

Gudfar 95:

Hva sier loven om conibear til rev da...?

[HS Precision]

Nei, du kan ikke bruke C 330 Og; http://www.hornindal.kommune.no/artikke ... 309&Back=1

 

Dette er bra. For da kan de som vil drive dette seriøst få lov til det, og de som hvert år anonnserer; "revesakser utlagt, all jakt forbudt, osv" med andre intensjoner enn fangst, slutte med useriøst tullball.

 

Forøvrig en MEGET god artikkel Jeg så nettopp en slik kilde som ikke var frosset enda det har vært sprengkulde lenge nå. Snøen var tint vekk rundt også.

Her ferdes ingen hunder eller folk, andre enn vi som jakter rev på sporsnøen. Får høre med grunneiger om vi ikke kan lage plassen til. Eneste "minus" må være at vi kanskje sporer på en rev innover, og den sitter i saksa

[Vestmann]

Nettopp. Les lovteksten før du begynner revefangst står det i hovedinnlegget mitt! Conibear er helt uegnet til rev står det. Hvorfor heller ikke gjøre det skikkelig? Reven sprader ikke inn i hva som helst.

[v-max]

var en kar her som fikk en dobbermann i sin revesaks....politiet måtte gi tilbake saksa til jegeren,selv om dem prøvde seg på at det var ulovlig å fangste med saks.saken ble henlagt.

men det jeg stusser over var at saksa ikke var satt under vann,men sto på land....så strengt tatt kunne politiet ha beslaglagt svanehalssaksa?

[Jibrag]

var en kar her som fikk en dobbermann i sin revesaks....

 

Det er da ikke så lenge siden det var en som fikk en lensmannsbetjent i revesaks også.

 

Skulle kontrollere fangstplassen. Nøye, tydeligvis...

 

http://www.adressa.no/nyheter/article26556.ece

[.30 Herrett]

Kjempefin artikkel. Hadde selv en bestefar som lærte meg triksene ved åtasaks. Fangstet noen år med både svanehals og Grell saks. Oppkomet som jeg brukte var det samme som oldefar og bestafar brukte, men de brukte det også til fotsakser når det var lov.

[knutis]

var en kar her som fikk en dobbermann i sin revesaks....politiet måtte gi tilbake saksa til jegeren,selv om dem prøvde seg på at det var ulovlig å fangste med saks.saken ble henlagt.

men det jeg stusser over var at saksa ikke var satt under vann,men sto på land....så strengt tatt kunne politiet ha beslaglagt svanehalssaksa?

 

En slik sak burde definitivt endt med bøtelegging og inndraging av fangstredskap. Ødelegger for alle som driver seriøst. Tipper noen (politiet) ikke kjente regelverket godt nok!

[Vestmann]

Dette viser jo også at folk tror at det er en effektiv metode å sette en åtesaks, eller conibear for den saks skyld, på land for å få rev. Det er ikke det! Det er en ELENDIG metode som reven meget sjelden lar seg lure av. Det eneste du får er masse problemer og spetakkel. Hva annet kan man vente? Når var sist noen leste noe informativt om åtesaks for rev i jakttidskriftene feks? Folk vet snart ikke lenger hvordan man skal bruker åtesaks til rev på forsvarlig og effektivt vis! Det har vært hysjet ned i en hel generasjon. Dette kommer av mangel på informasjon til alle parter. Det er fort gjort å plassere både revefangere, hundeeiere, jegrer og andre i en snever bås ut i fra det noen få gjør. La oss prøve unngå den suppa i denne tråden. Loven er til for å følges, det gjelder alle parter.

 

Heldigvis finnes det fortsatt de som driver dette på skikkelig vis.

 

Takker for positive tilbakemeldinger.

[Parsonterrier]

Veldig spennede å lese om revefangst.

 

Du skriver at det var vanlig på vestlandet å bruke reve ovn.

 

Har prøvdt å søke på nettet, men finner ingen opplysninger på hva dette er for noe?

 

Kan du utdype litt hvordan dette gikk for seg og hva det er for noe?

[HS Precision]

Jeg har nå lokalisert etpar plasseres og som må lages til i sommer, men lurer på etpar ting du vel ikke beskrev;

 

Hvor stor skal en lage vannspeilet, og hvotrdan skal saksa plasseres slik at en får reven til å ta åtet fra rette kanten slik at fella klapper sammen med begge bøylene over nakken? Sånn at ikke den blir kastet ut av ene bøylen.

 

Tenker at hvis en ikke kan rigge med fysiske sperringer (ene oppkommet er paddeflatt på en myr) så vil vel reven ta det fra der det er kortest med vann?

 

Altså; Hvor nærme myrkanten skal saksa plasseres?

[Vestmann]

Hei, Parsonterrier

 

Ja det er nok flere som lurer på den fella. Den var nok mest vanlig i steinrøysene på vestlandet. Denne skulle jo være mulig å bygge i skogstraktene også, men det var jo bedre tilgang på trevirke der.

 

La ut en liten infotråd om reveovn nettopp, med litt linker. Du finner den under fangst og feller.

[Vestmann]

Hs-precision:

 

Da går jeg ut fra at det en den vanlige åtesaksa du skal bruke og ikke svanehalstypen. Svanehalstypen burde jeg opplyst om at neppe lages av noen lenger og jeg ville ikke brukt den uansett da den er for dyrbar.

 

Om størrelsen på vannspeilet: Hovedpoenget med kilden er å hindre reven i å oppdage fella, det andre er hindre den i å nå ut til åta fra feil kant. Det må være så langt ut til åta fra den sida som avtrekkeren er av fella at reven ikke har mulighetet for å nå det, enten fordi den synker for dypt i dammen eller fordi det er for høyt når den står på en forhøyning og ser ned på åtet. Jeg har aldri blitt helt klok på den kravlingen til reven for å ta åta fra verst mulige vinkel. Ikke alle gjør det men mange. Den hopper ikke ned i vannet og vil til nød stå på en stein der det er veldig grunt. Om du tenker deg ca 20-30cm fra sikringen på avtrekkerdelen og ut til eventuell mur og avtagende eller lik avstand fra fjærsikringene og ut til muren på hver side er passe. I en myr ville jeg ha gravd dammen mye større der en avsats i den ene utkanten av dammen er grunn og beregnet på hella som saksa skal ligge på. Ikke sløyf hella, da får ikke fella maks kraft i slaget. Jeg ville også hatt en flat stein i jordkanten/vannkanten like over vannspeilet, til å stå på for reven der den skal nå åta. Avstanden fra denne steinen og ut til bøylen som ikke har avtrekker er bare 5cm. Utenfor hella blir det brådypt og gjerne en liten meter fra åta og inn til land. Minst 30cm dypt. La det bli brådypt helt inne ved land på den "feile" sida av dammen og med litt dypt vann på sidene av saksa også. Slike kilder bør være slik at du ser at det er bevegelse i vannet bort fra kilden ellers så kan de fryse i kulda eller synke så mye at vannstanden avslører saksa. kanskje bør noe av torv til overs brukes der det er oveløp fra dammen og ut i myra. Blåleire oppløst i vannet tetter også. Myrkilder kan være lunefulle med tanke på vannstanden. All jord til overs bør bæres bort et stykke. Et spett vil kunne stikkes ned her og der under tillagingen for å se om strømmen øker, og så grave mer der til du finner sand og mer vann. Start med det.

 

Bare spør folkens, om det er noe jeg har forklart litt lite om.

Edited January 3, 2010 by Guest

[v-max]

bilder av selve settet,hadde vært en veldig grei beskrivelse... ...et bilde kan si mer en 1000 ord

[Vestmann]

Vel, da må jeg farte rundt og grave fram en haug med kilder andre steder enn jeg bor nå og ta med saks og kamera. Skjønte dere ikke hvordan det lages nå da? Tegn opp målene og saksa på et paipr utfra forklaringen. Det viktigste er ikke målene men at reven ikke når åta fra feil kant. Tenk rev!

[Vestmann]

Kanskje jeg kan lage noen skisser av et par kilder. Har ikke scanner så jeg må ta bilde av tegningen og legge ut. Tar tid.

[losn1990]

Kanskje jeg kan lage noen skisser av et par kilder. Har ikke scanner så jeg må ta bilde av tegningen og legge ut. Tar tid.

 

 

veldig gjerne

[gordon setter]

Utrolig bra tråd

[Vestmann]

Ja det har utviklet seg til en fin tråd dette. Det er fritt fram for å legge ut dine egne erfaringer om bruken av åtesaks i tråden. Har du hørt om gode knep eller liknende som ikke er beskrevet i tråden? Kom med dem!

 

Ok. Da har jeg skriblet ned 3 tegninger som viser hvordan 2 ulike kilder ser ut og hvordan saksa er plassert. Det er nummer på ulike plasser slik at det kan forklares rundt tegningene. Nå må de krympes og legges inn i galleriet og i hovedinnlegget. Dere får kikke der om det dukker opp noe snart

[jarmann]

Stor takk til Vestmann for flott og lærerik tråd.

.

[Vestmann]

Gamle svanehalser finnes av og til på auksjoner og på nett. Man må søke på feller el. Folk vet sjelden hva det er de har.

Her feks er en svanehals som ligger på finn.no for øyeblikket. Stiv pris, men det er en ekte svanehals. Her blir den kalt "bjørnesaks". Førstemann til mølla?

http://www.finn.no/finn/bap/object?finnkode=19910700

[kfor]

unødvendig sitering fjernet jmonsen

 

 

Det var nok stiv pris, jeg kunne solgt mine for halve prisen.

[Vestmann]

Ja for 3000 så skal man ha veldig lyst på en slik. Har sett dem til rundt 2000, det er det vanligste. Kommer kanskje litt an på om det er en kjent smed sitt stempel på den også.

[fangstgutten]

www.fangstutstyr.no selger åtesaks for rev, 1620kr ble litt dårlig bilde

[Vestmann]

Ja det er jo best å kjøpe en ny for bruk. Svanehalser er samleobjekter selv om de fanger rev de også. Brukte åtesakser av bladfjærtypen som har vært lagret i årevis med sikringene på feks, bør man styre unna. Den som du har avbildet fra fangstutstyr har bunndelen under fjæra laget av fjærstål også i tillegg til hovedfjæren. Noen av Grells åtesakser hadde vanlig flattjernmateriale i denne delen som går langsetter under hovedfjæra. Disse virket imidlertid også utmerket. Det finnes også to typer avtrekker på bladfjærsaksene som begge virker på samme måte.

[v-max]

http://www.kammeret.no/bilder/displayim ... t=0&pos=32

 

denne tegningen jeg var ute etter

[flens]

hei.. bra trå!!! ser du skriver at ørret å sjøørret hode er bra... Lakse hode da kan det brukes?

[Vestmann]

Hei

 

Ja det er minst like godt åte. Problemet blir å få tak i små hoder av laks. Blir fort for stort åte. Beinet i hodet holder det sammen en stund når saksa er lagt ut, derfor hodet av fisk. Husket jeg prøvde med halve hoder av laks og fikk rev, men åtet hang dårlig fast i saksa. Må bytte ofte. En sauefot feks, kan festes både i den ene enden eller midt på. Slik blir lengden ulik. Så lenge åtet er festet slik at det blir kort (maks 5cm) får man gode slag.