Jump to content

Oppboring og rifling av gamle piper


Snapphane

Recommended Posts

Et eller annet sted på veien forsvant begrepet "rømmer" til fordel for det (feilaktige) begrepet "brotsj", det som opprinnelig het brotsj kalles nå trekk-brotsj. Jeg kan i utgangspunktet ikke se noen vettug grunn til dette, men det er vel naivt å tro at man kan reversere utviklingen.

Link to comment
Share on other sites

Et eller annet sted på veien forsvant begrepet "rømmer" til fordel for det (feilaktige) begrepet "brotsj", det som opprinnelig het brotsj kalles nå trekk-brotsj. Jeg kan i utgangspunktet ikke se noen vettug grunn til dette, men det er vel naivt å tro at man kan reversere utviklingen.

Bare for å utdype, i noen bøker jeg har etter en gammel maskiningeniør, er brotsj noe man bruker for å lage hull som ikke er runde, f.eks firkantete.

 

Rømmere var i følge disse gamle bøkene sponfraskillende.

Link to comment
Share on other sites

Rømmer er høyst aktuelt og riktig som begrep når det gjelder roterende skjæreverktøy med flere tenner, for å avslutte et hull med nøyaktig dimensjon og fin yte. Like sikkert er det at "kammerbrotsj" er et godt innarbeidet ord, som ikke er til å misforstå i Norge.

Men for å bidra litt til med begreper: "Kammerbor". Det ordet ble brukt i dagligtalen på KV. For grovbearbeiding av kammer så lignet disse et vanlig spiralbor med trapping. Og skjærolje ble spylt inn fra munningen under et visst trykk, så en kunne gi på litt matning.

Link to comment
Share on other sites

Hvordan ser verktøyet som skjærer riflene, og hvordan justerer du skjæret? Kan du poste noen bilder?

 

En annen ting jeg lurer på, hvor stor kraft kreves for å trekke dette verktøyet gjennom løpet. Dvs, hvis kraften ikke er for stor, burde det være mulig å skjære rifler i en dreiebenk. Da må pipa gå igjennom spindelen, og festes i chucken. Verktøyet må festes i stålholderen på tverrsleiden. Forutsetningen er at man har tilgang på en benk som kan indeksere spindelen, og er i stand til å håndtere den stigningen som riflingen skal ha.

Link to comment
Share on other sites

Syntes dette var var interessant siden jeg alltid har hatt et problematisk forhold til begrepet "brosj", samt ikke hørt begrepet "rømmer" før.

Men “it all makes perfect sense” nå.

 

Reamer på engelsk:

ReamerAdjustableHand.jpg

 

Broach på engelsk:

BroachPushChipBreakers.jpg

 

I store norske leksikon står det følgende

brosj, også kalt rømmer, verktøy til å fremstille hull med særlig nøyaktig diameter i metalliske materialer. Hullet bores først med et spiralbor som har noe mindre diameter enn det ferdige hullet. Brosjen har langsgående skjær og er noe tilspisset i den ene enden. Den føres med en dreiende bevegelse gjennom hullet. Det finnes stillbare brosjer som kan brukes for forskjellige hulldiametre.

 

Men jeg kommer fra nå av til å omtale mine justerbare "reamers" som "rømmer".

Link to comment
Share on other sites

Dette må være en av de aller beste trådene her inne på veldig lenge, all ære til Snapphane for hans fantastiske bidrag. Ikke bare lærer vi om børsemakerfagets hellige gral løpsproduksjon, vi får jaggu noen leksjoner i norsk med på kjøpet. Og jeg ser med glede at jeg ikke er den eneste her inne som falt for begrepet "rømmer", diskuterte dette med min far og han kjente umiddelbart ordet igjen fra nederlandsk.

 

Snapphane: Du får gi lyd fra deg når du begynner med eksentriske emner i .22, har en Beretta M71 som trenger en ny pipe. Og om du skulle trenge noen raske penger en gang er det bare å ta inngangspenger på verkstedet ditt, jeg tror du ville hørt fra mange som ville betalt for en liten omvisning :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Hvordan ser verktøyet som skjærer riflene, og hvordan justerer du skjæret? Kan du poste noen bilder?

 

En annen ting jeg lurer på, hvor stor kraft kreves for å trekke dette verktøyet gjennom løpet. Dvs, hvis kraften ikke er for stor, burde det være mulig å skjære rifler i en dreiebenk. Da må pipa gå igjennom spindelen, og festes i chucken. Verktøyet må festes i stålholderen på tverrsleiden. Forutsetningen er at man har tilgang på en benk som kan indeksere spindelen, og er i stand til å håndtere den stigningen som riflingen skal ha.

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

Som sagt så har jeg selv ingen erfaring med trekkemetoden. Det blir delvis å støtte seg til beskrivelsene i "The Modern Gunsmith" (som ikke er så moderne lenger etter 70 år). Men mye passer jo bra for den som har litt gammeldags utstyr. Men riflehodet som der er beskrevet er svært komplisert. "Extremely difficult to make". Så jeg satset på noe enklere.

Selve doren må passe kaliberet nøyaktig, og være svært hard. Ellers så vil alt bokstavelig talt skjære seg.

Metode 1: En kan frese et spor i doren og legge riflesneiet oppi. Legge tynt papir (sigarettpapir ) oppi sporet for hver omgang. Men sneiet må tas ut før hver retur, da dødgang i systemet gjør at sneiet slett ikke vil treffe rifla, eller sporet på tilbaketuren.

Metode 2: En kan heve sneiet ved hjelp av en fingjenget skrue som monteres bakfra. Den kan enten skyve sneiet direkte, eller ved hjelp av en kile. Jeg har laget en glideanordning slik at den senkes på tilbaketuren, ellers så må den tas ut ved retur slik som sagt ovenfor.

Sett forfra, så må sneiet ha en radius lik kaliber + 2x rifledybde - (eller lik kula). Boka beskriver både slepp i bakkant og positiv skjærvinkel på fem og en halv grader. Husk også "slepp" på den siden som ellers vil bryte mot spiralen. Og den må brynes så den blir superskarp.

 

Når slik rifling blir gjort profesjonelt, blir olje spylt gjennom pipa. Til husbruk så greier det seg å pensle på rapsolje. Rapsolje er fin til all langsom skjæring i metall. Bakdelen er at den klabber på verktøy og maskiner over tid hvis en ikke holder det reint.

 

Dreibenk til bruk ved rifling: Jeg tror du bygger opp noe eget like fort. Dessuten så låser du benken om du skulle måtte lage en skrue i mellomtiden. Men krefter er det nok av ved å dra tverrsleiden. For å teste skjær og vinkler, yte og resultat så kan en spenne opp riflelignende snei og dra langs et oppspent sylindrisk emne av pipestål.

En lager forrresten ofte kilespor på den måten.

Link to comment
Share on other sites

En enklere riflemaskin kan lages ved å bruke en ferdig riflepipe som styring. Noe slikt er utstilt på KV -Museet på Kongsberg.

Produktet får den samme riflestigning som originalen. Pipen som skal styre settes opp i forlengelse av emnet. Deleinnretning må en fortsatt ha. Ved å støpe inn bly, tinn eller helst babbit (hvittmetall - lagermetall) som styring, smøre godt og ha "hel ved" mellom styring og rifledor vil jeg tro at en også kan unngå merkbar dødgang i systemet under retur. Men spon kan kile seg inn bak sneiet på tilbaketuren, og skape trøbbel.

Da er det kanskje lurt å lage sneiet som en "scrape kutter". Dette er en tann med spissvinkel på 80 grader (etter boka), som skraper, og ikke skjærer.

Link to comment
Share on other sites

Til Amatør:

"trekkemetoden" - kun et ord for å dra rifler, en og en på gammelmetoden. Men riflene blir trekt - dradd.

 

Til Leon: Jeg har laget noen jigger. Og spenner egnede slipeskiver opp i dreiebenken ved behov. Med litt plunder så kan en få til det meste.

Et råd til folk som vil prøve det samme er å koble vekk all selvmating på benken! Slik at en ved et uhell ikke setter noe uønsket i bevegelse. Da kan skivene splintres, med fatale følger.

Link to comment
Share on other sites

De verktøymakerene jeg kjenner blir helt desperate, bare man tenker tanken på å ha slipemiddel i nærheten av dreibenken. :D

 

Det skjønner jeg veldig godt. Nå er min benk nær 40 år gammel, og er vel ikke fullt så redd for den som da den var ny. Prøver også å dekke glideflater med gamle laken og lignende når sliping pågår.

Link to comment
Share on other sites

Hei ! Det er fullt mulig . Gamle børsemaker Svindal ved KV laget en slik maskin en gang. Det var en teori om at piper med progressiv stigning skulle gi bedre presisjon. Svindal er forlengst borte, men jeg så maskinen en gang. Den var laget hovedsakelig av tre husker jeg. Vet ikke om den eksisterer ennå, kanskje på museets lager ?

 

Mener å ha hørt at enkelte kanonløp er riflet på den måten, for å redusere det kraftige rotasjonssjokket på tunge granater.

På slike granater er det etter det jeg har sett, kun et smalt kobberbelte som riflingen skal gripe tak i. Det blir således relativt mindre deformering av overflaten enn på en geværkule.

Link to comment
Share on other sites

De gamle remington revolverene hadde progresiv rifling, dvs stigningen ble endret til en slakkere rifling når du nermet deg munningen.

teorien bak dette vet jeg ikke men det virker som det var presisjonsfremmende og ga lite blying i løpet.

 

når det kommer til riflingsbenk er det mange måter å lage den på, noen er helt i stål og andre er hovedsaklig laget av trevirke eksempler for dette er det mange av.

 

Steve Bookout i Toad Hall Rifleshoppe har et skur i bak gården som han smir og tryller frem børser fra trebetar og skrapjønn,

Link til siden finner du her.

som dere kan se etter å ha fått havefølelsen helt på G er riflingsbenken hans av tre, jeg antar at den er av gran, "kan ta feil her" men disse sidene dekker det meste dere har lurt på når det kommer til rømming og rifling.

selv om det er munnlader piper som blir produsert er prinsippet det samme.

 

Jeg har også sett at noen har laget BR piper basert på noe av det samme som Bookie gjør på sidene sine.

Hvis dere har meldt dere på svartkrutt.net og blar litt på forumet der er det en som har laget pipe og rifler i et ganske så normalt svartkruttkaliber.

 

Bare å sette i gang det er mye som må prøves før det er ferdig og brukandes.

 

 

Google er behjelpelig med alt fra Brun saus til Riflingsbenker

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...
  • 1 year later...
  • 3 months later...

Sakket med snapphanen her om dagen, og han ringte meg tilbake i dag og fortalte at han hadde motatt de tre pipene jeg hadde sendt ham.

Sauer 200 piper i 6,5 som fortsatt går godt, men har hadt mange skudd gjennom seg!

Vi er blidt enige om en 308 og to 30-06'er.

Lover å poste her når pipene er kommet tilbake og er testet!

Går de godt nok, får de ny profil og finish.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...
  • 3 months later...

Hei igjen gutter og jenter.

Pipene er hentet på posten i dag, og går med et nødskrik ut og inn av jaktfelt 200'en uten at jeg må av med kikkerten.

Kvaliteten på arbeidet ser flott ut, så nå er det samlingene på papp som feller den endelige "dommen" over smeden!

Gleder meg som en unge til å prøve!

Bilder kommer umiddelbart etter testskyting, men det står mye rådyrjakt på programmet denne uka!

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
  • 4 months later...

Først i dag var det nok tid og lyst til å teste pipene.

En 30-60 og 308 pipa er fluta. Den siste 30-06 pipa er dreid ned til en slank "jaktprofil". Alle tre er glassblåste og har fått ny blånering.

15-20 skudd gjennom hver av pipene med jaktmatch i dag.

-fluta 308 pipe, to fem-skudsserier etter innskytning, 20 og 24 mm senter til senter

-fluta 30-06 pipe, en fem-skudsserie etter innskytning 34mm senter til senter

-lett jaktpipe i 30-06, en ti-skudsserie etter innskytning 32mm senter til senter.

 

Arbeidet og kvaliteten ser super ut!

At arbeidet til Snapphane kan annbefales er det ingen tvil om, desuten er han en veldig hyggelig og real kar å gjøre foretninger med!

Link to comment
Share on other sites

  • 10 months later...

Dette er fin lesning.Sit å grubler på dette du gjør med pipene dine.Jeg har ei gammel krag som jeg har lyst til å gjøre 9,3*57 ut av.Hvor mye tar du for en slik jobb????Vøre morro å hatt orginal pipa i stayer`n min med samme nummer som resten av stålet.

Har lest at det er ikkje alle krag kassene som man bør bygge om pga dimensjoner i godset på låsekassa.

Er ideen med å bygge krag til ein elg slegge forsvaligt,en er det e som sit å tuller med noe som berre er bortkasta.

Det hadde vøre så inerlig morro å hatt ei smekker krag sammen med jæmt hunden på Finnsogen etter elg og kasje ein bjød`n.

Kunne du forklart det til meg,du som skjønner deg på slike tig??? :?::?::?:

Link to comment
Share on other sites

  • 8 months later...
  • 2 weeks later...

Du må være mannen som kan svare på noe jeg har fundert på en stund! Vil det være mulig å ta en 98K ombygd til 7,62x51 mm av det norske forsvaret og bore opp dette løpet til (originale) 7,92x57 mm? For meg høres det alt for lettvint ut å skulle kunne bringe våpenet tilbake til "originaltilstanden" (minus "HÆR" stemplingen) på en så enkel måte, men går det altså an, og har du tips om hvem som eventuelt kunne gjøre best jobb med dette?

Link to comment
Share on other sites

Hei TEL !

 

Dette er vel egentlig en "privatsak", men siden svaret kan interessere flere velger jeg å la det stå her: Oppboring og rifling går greit, men .308 eller 7.62 x 51 patrona er for breiskuldra, slik at rekamring til de mest vanlige patroner er umulig. Eller rettere sagt, de ville gi en trappeformet hylse ved avfyring. Det går med noen magnum-patroner. Noe av det same problemene ved originale HV- løp i .30-06 eller 7,62 x 63: Den patrona, eller kammeret er for langt. Men 9.3 x 62 går fint her.

Men jeg jo lage ei ny trappa pipe til deg .........

 

Ellers : God jul til alle entusiaster !

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...