Snapphane Posted December 22, 2009 Share Posted December 22, 2009 Jeg var innpå dette under tema "Rifle", og det er artig at flere har etterlyst litt mere stoff om emnet. Undertegnede var formann ved pipeproduksjonen ved KV i årene 1967 til -72. Så jeg har vel litt greie på piper. Men der hadde vi hamremaskin, og riflet pipa ferdig på et par - tre minutter etter at den var blanksmerglet. Som pensjonist så har jeg eksperimentert med å bore opp og rifle gamle 6,5 piper. Jeg har laget en riflemaskin, håndbetjent. Bilder under www.nisi.no ( Vet ikke åssen bilder skal legges inn her, data er ikke min pasjon) Det er lettere å få til en gammel krag-pipe som i utgangspunktet har skårne rifler. Når en hamret pipe er boret, ja til og med rømmet opp til nytt mål, så kunne en ane den gamle riflingen som skygger. Men med godt og riktig verktøy så er dette nesten historie nå. Pussig nok, jeg skar av en Sauer-pipe med baufil, og kunne som skygger se "krysset" fra riflene som radier helt ut til overflaten. Den første .30 pipen var grusom innvendig, men den ga da en 5 skudd serie på ca 6 cm. Den siste 9,3 , basert på Sauer pipe går svært godt, og den er visuelt sett nesten presentabel for folk. Bor lager jeg selv, det samme med rifleverktøyet. Prøve og feile, det er jo litt gøy, når en ser fremgang. Hardmetall rømmere kjøper jeg fra Pacific Reamer Co. i USA. Av maskiner har jeg en gammel Thiel fresemaskin og en vanlig dreiebenk. Skulle gjerne hatt en verktøyslipemaskin. Riflingsdoren er usymmetrisk, og har lett for å kroke seg under herding, selv under "tvang". Jeg trenger flere gamle Sauer-piper ! Jernverket fikk en bråte gamle piper av meg for 15 år siden , gjett om jeg angrer ! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
35 VRM Posted December 22, 2009 Share Posted December 22, 2009 Du er virkelig velkommen her! Klassisk spørsmål? 8x54 KJ, er den lett å få til? Tenker da med utgangspunkt i original eller tynne erstatningspiper. mvh 35 VRM Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
El Gringo Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 Nå har jeg ikke noen som helst erfaring med rifleløp annet enn bruk av disse, men noe som slår meg er at det burde kanskje være mulig å legge siste finishen innvendig med knapp evt. lapping uten å stresse stålet nevneverdig ? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Fossdal Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 Her er bildene fra www.nisi.no. Snapphane er altså gamle Vorsager, om jeg ikke husker helt feil? Morro å kunne ha tid til slikt! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Snapphane Posted December 23, 2009 Author Share Posted December 23, 2009 35 VRM : Å lage ei 8 mm pipe etter samme lest er fullt mulig. En må selvfølgelig ta hensyn til kammeret. Sauer-pipa er litt "dum" fordi 6,5 kammeret har stor diameter bak sammenliknet med mange andre patroner. Den utvendige diameteren er litt for liten for M98 gjengene. Så til slike våpen må en sette på ei muffe. El Gringo: Ja, en bør absolutt smergle pipa til slutt. Vi kalte det å "kolbe" på våpenfabrikken. Men det ble ikke gjort med hamra piper, de var jo som regel speilglatte og uten grader, rett fra maskin. En må ikke overdrive kolbingen, da kan bommene lett bli runde. Fossdal: Takk for bilder Jo, "Vorsager", stemmer nok det. Det betyr "klikk" på tysk (var hos Heckler & Koch på opplæring en gang i det forrige årtusen) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
El Gringo Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 Mener jeg har ei utskutt kragpipe (S&L) og ei fra M67 (KV) liggende en plass. Kanskje vært moro å få til noe, men det vil sikkert ikke bli lønnsomt. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
AndersG Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 Fryktelig spennende prosjekt... Man ser GJERNE flere bilder Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Snapphane Posted December 23, 2009 Author Share Posted December 23, 2009 Litt om kolbing av piper. De av dere som er godt voksne kan kanskje huske gamle krag 21 mm piper som er stemplet EWH i munningen. De er kolbet opp av børsemaker E Wessel-Hansen i Tromsø, presisjonskolbing tror jeg han kalte han det i sine annonnser i Skyttertiende. "Hemmeligheten" besto i å åpne diameteren i munningen en hundredel et par cm bakover. Det skulle ha god effekt på presisjonen. Og han fikk børser tilsendt fra hele landet. Veteranene i børsemakerverkstedet på KV, eller filersalen som verkstedet hette, de var litt avmålte kan jeg huske, for Wessel-Hansen hadde visstnok vært der og lært hemmeligheten. Geoffrey Kolbe (navnet er tilfeldig , i Border Barrels sier at en vanlig riflepipe for mantlede kuler er best når den er helt sylindrisk hele veien. Benkeskyttere har erfart dette skriver han. Derimot ! Cal .22 LR våpen er definitivt best med en liten choke foran, altså det stikk motsatte av "presisjonskolbing" forfra. Når slike piper produseres ved knappemetoden så får en choken gratis ved at emnets diameter er litt mindre foran. Materialet svikter en smule der, drar seg inn igjen, og dermed har en hundredelen inne. Noe som betinger erfaring, og tilgang på samme type og charge av material. I England og USA sier en lapping, ikke kolbing eller smergling. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ignorant Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 Nu har jeg jo som bekendt ikke den store peiling på pipeproduktion, Men lidt rykter har jeg da hørt Geoffrey Kolbe siger at der ikke må være indsnævringer eller udposninger indeni en ellers cylindrisk pibe. Geoffrey har ingen holdning til trangboring af piber til mantlede kugler. Primært fordi man ved traditionel håndlapning af piber ikke har energi til at frembringe en reel trangboring. De producenter som er ledende indenfor de skandinaviske skyttebevægelser, arbejder generelt med en trangboringsefekt af sauerpiberne, Her er mundingen altid det absolut teighteste punkt på en pibe. Når mundingen oplever slitage, og derved bliver større end et hvilket som helst punkt indeni piben, forsvinder precicionen. En løsning er at kappe et par cm, for at flytte mundingen tilbage. Det er ikke ukendt at koniske piber har en længere levetid, end helt cylindriske piber. Det er heller ikke ukendt at koniske piper klarer markant mere mantling uden precicionstab. Geoffrey skriver faktisk også at relativt groft lappede piber har tendens til mindre belægninger end spegelblanke. Dette primært fordi spegelblanke piper får større kontaktflade til kuglen, og derfor har tendens til klæbning(bondning på atom/elektron niveau) Vedrørende knapriflede piber og dimentionsændreing ved neddrejning, er den generelle opfattelse at jo tyndere du drejer yderdiametren, jo større bliver hullet indvendigt (hvis man ikke har afspændt tilstrækkeligt efter knaprifling) . Dette er efter rygterne årsag til at anshutz har en tyk sektion ved mundingen, netop for at opnå teightest diameter her. Jeg hørte forresten rygter om en der havde testet en konisk pibe i kal 6mm xc, han fik 5 skudsgrupper på 6 - 8mm på 240meters afstand, men den slags "parkinsons" plagede resultater klarer sig jo nok heller ikke i benchrest miliø Et problem med reboring af piber, er vel at man for at opnå acceptabel resultat, ofte er nød til at kappe et par cm i enden, for at fjerne indløbsproblemer fra både boring og rifling samt kolbing Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
LongRange Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 Lenge siden sist en teknisk tråd intresserte meg så mye som denne, håper det fylles på med mer fagstoff etterhvert! Syns personlig at det med å åpne løpet med en hundredel de siste 2 cm ikke høres spesielt troverdig ut for økt presisjon, iallefall ikke uten en litt mer inngående forklaring? Som Snapphane selv sa så er det for f.eks 22LR presisjonshevende med choke, dette gjelder også for luftvåpen, men hvorfor skal det ikke i prinsippet bli det samme for en hissigere mantlet kule? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
amatør Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 Vedrørende knapriflede piber og dimentionsændreing ved neddrejning, er den generelle opfattelse at jo tyndere du drejer yderdiametren, jo større bliver hullet indvendigt (hvis man ikke har afspændt tilstrækkeligt efter knaprifling) . Dette er efter rygterne årsag til at anshutz har en tyk sektion ved mundingen, netop for at opnå teightest diameter her.Slik jeg forsto det, var det snakk om piper som var profildreid før knappriflingen, slik at emnet deformerte seg mer elastisk der, og gikk litt mer tilbake. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Snapphane Posted December 23, 2009 Author Share Posted December 23, 2009 Dette tok jeg etter hva jeg en gang hadde lest - etter husk - viser hvor forsiktig en må være for å stole på det en husker ! Så det er mulig at du har rett - et litt tykkere muningsparti. Jeg lette, man fant ikke artikkelen igjen. Til kolbing så bruker jeg smergel #120. Det kan virke grovt, men en får gjort litt. Med omsyn til klebe-effekten - ta en boks blå Swix og stryk den langs en glatt glassfiberski, og smøringen henger klattvis igjen. Er skien "stripete" så fordeler voksen seg jevnere utover. Noe av det samme tror jeg. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Arrowmaker Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 Nå er vel ikke smøring av ski det beste eksempelet å gi en danske , menIgnorantskjønner nok poenget Interessant tråd og emne. Jeg mener at for eks Shilen reklamerer med "air gauged" løp. Så vidt jeg forstår blir da bare en dor av riktig diameter "blåst" gjennom pipa. I praksis så betyr vel dette ingen ting. Man oppdager ikke romme partier i pipa på denne måten? Til en viss grad kan man vel kontrollere og utbedre trange partier med lapping eller kolbing, men hvor lett er det å kontrollere dette i masseproduksjon. Jeg tenker på romme partier mellom kammerdel og munning. Hvor god kontroll har man i produksjon på jemnheten av hullet? Hva forårsaker ujemne partier? Spenninger i godset? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Raudnakke Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 Denne tråden er en av de beste julegavene en årgangsbørsefantast kunne få.. Tusen takk... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Snapphane Posted December 23, 2009 Author Share Posted December 23, 2009 Jeg er ikke kjent med moderne måleverktøy, slike som air-gauges, men tror nok at de er temmelig nøyaktige. Men tolker av stål (de må være godt herdet ellers så skjærer det seg ) - er det gamle, og fullt brukbare. 1/100 mm kjennes godt, og litt toleranse må en ha i produksjonen. En kan faktisk kjenne små diameterforskjeller bare med en pussestokk og fille. Som Ignorant påpeker så må en korte pipa inn et par cm etter ny rifling. Grunnet dårlig understøttelse av rømmer og rifledor når den forlater kaliber. Med gode bor så blir pipa like rett som originalen. Er det bitte litt krok, så la den være. Jeg mener å ha lest (så var det dette med husken igjen da - at Douglas har høyere pris på piper som ikke er rettet - altså ansett gode som urettet innom visse toleranser. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Fulmen Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 Jeg har alltid trodd at en luft-tolk fungerer ved at man blåser luft gjennom en spalte i tolken og måler trykkfallet. Variasjoner i diameter vil da gi endring i trykket. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
LongRange Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 Det hadde vært intressant å høre litt om borene du bruker/lager for oppboringen av pipa (evt et bilde?), er det tradisjonelle langhullsborer med ett skjær eller gjør du det på en annen måte? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Arrowmaker Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 Jeg er med på den. Det blir nevnt i tråden at cylindriske piper er OK, men romme partier mellom kammerende og munning er uønsket. Det jeg som sluttbruker er interessert i å vite er i hvor stor grad produsenten kan kontrollere dette? Jeg går jo ut fra at når emnet bores, kolbes og rifles så har produsenten god kontroll. Men når så emnet går ut til videre bearbeiding, er det der problemet kan oppstå? Ellers så etter hva dere skriver får jeg nesten det intrykket at ei hamret eller knappdradd pipe vil få trompetform i munningen hvis den blir dreid ned til tynn profil? Føler jeg blir litt forvirret her, så jeg får gå tilbake til det praktiske resultatet. Hvilke tap av presisjon er det vi snakker om i slike tilfelle? Ca. hvor mange mm i forhold til ei cylindrisk eller choket pipe? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
35 VRM Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 Da jeg spurte om 8x54 KJ hadde jeg kragpiper i bakhodet. Er jo mange med både piper og noen halvkjedelige Krager som kunne ha fått seg en oppboring. Du skulle vel ikke kunne legge ut noen bilder under prosessen med oppboring av piper? Har på ingen måte tenkt å gå deg i næringen. Hadde bare vært utrolig artig å sett 35 VRM Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Arrowmaker Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 Jeg har alltid trodd at en luft-tolk fungerer ved at man blåser luft gjennom en spalte i tolken og måler trykkfallet. Variasjoner i diameter vil da gi endring i trykket. Du har sikkert rett. Min info på spørsmålet kom fra en finmekaniker på RA og låt omtrent slik, ærsj, dom bære blæs en tolk gjønnom pipa mæ trøkkluft, å kjæm'n ut at i ændre ein så æ det OK Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Snapphane Posted December 23, 2009 Author Share Posted December 23, 2009 Til Arrowmaker: "Mye går over min forstand og langt inni prestens", som kjerringa sa. Mange faktorer spiller inn. Men fabrikkene har sluttkontroll og lærer av sine feil. Med moderne maskineri så er nok nøyaktighetsgraden stor. Men som eksempel: Vær forsiktig når du kapper ei pipe med stikstål i en dreibenk. Det skal lite til for å trykke inn kaliberet en smule. Sikrest å dreie seg tilbake et par mm for en avslutter eller kroner. Det beste råd jeg kan gi er å google Border Barrels, på side 2 finner du "The making of a rifled barrel". En særdeles instruktiv artikkel, med mange bilder. Til 35 VRM Jeg har ikke så mange hemmligheter, det verste er vel å røpe at jeg ikke er kompetent til å overføre bilder til slike tråder Men noen finesser er det - fortsatt på eksperimentstadiet. Får jeg hjelp til bildeoverføringen, så skal jeg i første rekke vise et kolbeverktøy. Slike kan en lett lage hvis en vil prøve å pusse opp ei rusta pipe. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
høggern Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 ... Får jeg hjelp til bildeoverføringen.... Du har PM Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
35 VRM Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 Kolbing er høyaktuelt Har en gammel Wredes munnlader jeg tenkte ville forsøke meg på først. Der er jo ikke sluttdiameter så nøye. En må jo støpe kuler uansett. Er det mulig i noen grad å slipe mer i riflene enn på bommene? 35 VRM Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ignorant Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 Nå er vel ikke smøring av ski det beste eksempelet å gi en danske , menIgnorantskjønner nok poenget Nu ikke så grov overfor en udvandrer Vi har faktisk ½ meter sne i dag, og det minder mig om de første 6 måneder af mit liv omkring lillehammer, hvor foretrukken transport var sparkstøtting. Ellers har jeg kun erfarring med ski i form af et besøg i Norge en 17maj, og her havde de fleste nordmænd , hvad vi danskere kalder "en ordentlig ski på" Interessant tråd og emne. Jeg mener at for eks Shilen reklamerer med "air gauged" løp. Så vidt jeg forstår blir da bare en dor av riktig diameter "blåst" gjennom pipa. I praksis så betyr vel dette ingen ting. Man oppdager ikke romme partier i pipa på denne måten? Airgauging er en proces hvor man langsomt skubber en blokeringsdorn gennem et hul, samtidig blæser man luft gennem hullet, under hele forløbet måler man luftflowet forbi dornen, herved kan man ved specielt helt runde huller vurdere ensartetheden af diametren. Ved et urundt hul, eller et riflet hul, får man ikke en anvendelig diametervurdering. Derimod kan man kun sammenligne hulareal. Men airgauging er en suveren markedsførings gimmic (vi kalder det salgsgas) Til en viss grad kan man vel kontrollere og utbedre trange partier med lapping eller kolbing, men hvor lett er det å kontrollere dette i masseproduksjon. Jeg tenker på romme partier mellom kammerdel og munning. Hvor god kontroll har man i produksjon på jemnheten av hullet? Hva forårsaker ujemne partier? Spenninger i godset? Vedrørende effekt af lapping, gælder formodentligt at hvis det udføres systematiskt og omhyggeligt, vil man efter tilstrækkeligt mange fulde slag i hele pibens længde, med jævnlig tilførsel af slibemateriale, opnå en rimelig grad af jævnhed. Hvis man ikke har rutinen, kan man ofte kontrollere resultatet med et boreskope. På det tidspunkt hvor hele overfladen er dækket af langsgående slibestreger, vil overfladen være tæt på jævn. Dette baseret på at en fornuftig støbt kolbe har en rimelig længde og hårdhed, hvorfor den i starten kun vil slibe på de højeste punkter. Efterhånden som den får slebet alle høje punkter ned, og til sidst også når bunden af ujævnhederne, vil overfladen formodentligt være jævn. Som et lille hint til snaphanen, kan jeg da fortælle at den gamle høje hydrauliske SIG pibepolerer som man anvendte hos Kongsberg til honing af pibeemner før hamring, idag er ombygget, så den foretager hvad man kalder systematisk lapping(kolbing) af ca 5.000 piber om året. 4 piber ad gangen, først 200 slag i fuld længde. Derefter de sidste 100 slag, med reduceret slaglængde, så mundingen ikke lappes de sidste 100 slag. Derved opnår man en konisk indsnævring på mellem ½ og 1 hundrededel. I dag anvendes 25 cm lange tinkolber. i første omgang af helseårsager, men også fordi tin er mere formstabil end bly. Samtidigt har den mindre krymping under afkøling, pga lavere smeltepunkt for tin, i forholdt til den bly som blev anvendt tidligere Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
evert Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 og i det man nesten hadde gitt opp håpet, dukker denne fantastiske tråden opp! TAKK! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Snapphane Posted December 23, 2009 Author Share Posted December 23, 2009 Som et lille hint til snaphanen, kan jeg da fortælle at den gamle høje hydrauliske SIG pibepolerer som man anvendte hos Kongsberg til honing af pibeemner før hamring, idag er ombygget, så den foretager hvad man kalder systematisk lapping(kolbing) af ca 5.000 piber om året. 4 piber ad gangen, først 200 slag i fuld længde. Derefter de sidste 100 slag, med reduceret slaglængde, så mundingen ikke lappes de sidste 100 slag. Derved opnår man en konisk indsnævring på mellem ½ og 1 hundrededel. I dag anvendes 25 cm lange tinkolber. i første omgang af helseårsager, men også fordi tin er mere formstabil end bly. Samtidigt har den mindre krymping under afkøling, pga lavere smeltepunkt for tin, i forholdt til den bly som blev anvendt tidligere Verden er ikke stor ! Den maskinen gikk kun opp og ned med kolbene, etter gammel "vane" fra ferdigkolbingens tid. Alle piper ble rømmet etter boring, fordi kolben fjernet ikke mye materiale, og pipene måtte være fri for ringer og sår når de gikk til hamremaskinen. Så undertegnede fant på å rotere kolben. Dette ga da en krysslipeeffekt, og mye mer gods ble fjernet - hele rømmeoperasjonen kunne elimneres. Etter de første forsøk med luftdrill ble maskinen bygget om. Jeg tor nok at jeg sparte KV for noen millioner med dette. Nå - hvis den går hos Schulz & Larsen er den vel styrt av riflene igjen ? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Bamrud Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 Som et lille hint til snaphanen, kan jeg da fortælle at den gamle høje hydrauliske SIG pibepolerer som man anvendte hos Kongsberg til honing af pibeemner før hamring, idag er ombygget, Nei. Nå greier jeg ikke å holde meg lenger! Mitt lille bidrag til en fantastisk tråd i julestria. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
cipheron Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 Fantastisk tråd og stor takk til Snapphane, velkommen og God Jul forresten Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ignorant Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 Verden er ikke stor ![/b] Den maskinen gikk kun opp og ned med kolbene, etter gammel "vane" fra ferdigkolbingens tid. Alle piper ble rømmet etter boring, fordi kolben fjernet ikke mye materiale, og pipene måtte være fri for ringer og sår når de gikk til hamremaskinen. Så undertegnede fant på å rotere kolben. Dette ga da en krysslipeeffekt, og mye mer gods ble fjernet - hele rømmeoperasjonen kunne elimneres. Etter de første forsøk med luftdrill ble maskinen bygget om. Jeg tor nok at jeg sparte KV for noen millioner med dette. Ja norske omkostningsnivo er ikke at spøke med . En færdigbrotsning tager jo næsten 48 sekunder, og en brotsh holder vel kun til 500 piber, og koster vel næsten 88 dollars hos Dave Kiff Nå - hvis den går hos Schulz & Larsen er den vel styrt av riflene igjen ? Ja nu er den tilbage i sin korrekte anvendelse, og efter en traumatisk tid som slave hos en pibebulebanker Kan den igen stråle og gøre kvalitetspiber på den rigtige måde Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
35 VRM Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 Litt OT, men slenger ut en film om gamle menn og maskiner. 35 VRM Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
.30 Herrett Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 Da var jula berget. Tusen takk for denne gode tråden. Håper bare ikke noen troller , for da får de ikke pakker til jul... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kjell Olav Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 Helt enig 30. Herrett, denne fantastiske tråden følges det nøye med på... Håper bare ikke noen troller, for da får de ikke pakker til jul... Ingen pakker, kun ett tupp i ræva. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Morten Vinje Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 Nei. Nå greier jeg ikke å holde meg lenger! Enig - jeg har sett det samme selv, og det er intet mindre enn imponerende. S&L lager løp på samme måte som de første riflede løp; skjærer hver eneste bom, trinn for trinn, hundredel for hundredel. Av alle nye prosesser har ingen vist seg bedre enn denne... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Snapphane Posted December 23, 2009 Author Share Posted December 23, 2009 Til Ignorant Du får lese hele tråden igjennom før du kalkulerer. Dette var i 60-årene, vi hadde kun HSS rømmere, folk på skift ved maskinene og en mann til å bryne verktøyet. Jeg husker ikke tiden i dag, men det tok nok mye lengre tid enn minuttet å komme igjennom ! Ellers så hadde vi HVK's folk over oss og egne kontrollører, og jeg tror nok kvaliteten var gjennomgående brukbar. Jeg er for øvrig helt enig i at skårne piper er bedre - danskene kan også lage "Stressless" ! Laget en "sauflaterifle" til sønnen med ei KV match - pipe i .308 Norma Magnum. Den går da hull i hull med Sierra kuler. Det er forøvrig ikke bare kaliberet som må kontrolleres. Kjøpte noen 6,5 jaktpiper av Landrø for tre-fire år siden ..... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
leon Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 (edited) xxxxxxxxxxxxxxx Edited October 16, 2010 by Guest Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
leon Posted December 23, 2009 Share Posted December 23, 2009 (edited) xxxxxxxxxxxxxxx Edited October 16, 2010 by Guest Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
vingemutteren Posted December 24, 2009 Share Posted December 24, 2009 Ah! Denne tråden er en skikklig julegave for meg, jeg elsker slike tråder. En fantastik kombinasjon av historie, maskinlære og teori (jeg er umettlig når man får sjangsen til å høre fra de som faktisk har levd av dette her i landet (og i kartoffel landet for den del ). Bare fortsett, og ta gjerne med ting som vi "vanlige" folk kan bruke for å teste/vurdere om pipene våre er ok stand. P.s Kommer der noen fler bildet etterhvert (var noe om en håndkolbe sak). Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Arrowmaker Posted December 24, 2009 Share Posted December 24, 2009 Jeg ser frem til flere bilder og beskrivelser av tilvirkning og bruk av en lapp eller kolbe fra de som kan dette. I teorien er det ikke noe hokus pokus, men min oppfatning er at for oss sluttbrukere er stort sett løpet kjørt når pipa er montert på rifla. Jeg tenker nå på kvalitetspiper fra velrenomerte produsenter. Mange husker sikkert settene fra NECO for skytelapping? Det er mulig de er i handelen ennå, men for meg er dette enda en av disse presisjonsfremmende mirakelkurer som av og til dukker opp for så å dø en stille død. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Snapphane Posted December 24, 2009 Author Share Posted December 24, 2009 Takk for interessen ! Jeg vet at medlemmene tilsammen besitter et hav av viten, og det er mange måter å gjøre ting på. Ikke les meg som om jeg alltid har rett - er både glemsk og litt akterutseilt med omsyn til moderne utstyr. Mellom risgrøt og ribbe vil jeg prate litt om denne riflemaskinen. En gammel skosymaskin og en 100 x 100 H - bjelke danner fundamentet. Skomaskinen hadde også to bukker av støpejern med hull ø30 som passet akkurat til et stålrør jeg hadde. Med smørehull og greier. Med kulelagerbasert håndtak i enden av røret blir dette draguniten. ( Jeg så den samme maskinen hos han skrotmannen dere vet - han mellom Kvam og Sjoa - på venstre side når du kjører nordover ). En pipe har 4, 6 eller 8 rifler. Ja, noen har 5 også, men slike er ikke noe for folk med begrenset utstyr, for på dem er det vanskelig å måle rifledybden. ( Og noen Enfielder hadde bare 2 under krigen, men det hører til under samlerspalten) Delehodet til fresemaskinen fungerer bra til både oppspenning og inndeling - like til pipa er nesten ferdig og du bommer på indekseringen med en grad eller to. Dessuten så blir en dyktig lei av å sveive. Men det finnes kanske et gammelt kassert et hos et verksted du kjenner - få det eller kjøp det rimelig ! Exel Machines i Trondheim har forøvrig nye til en ikke altfor avskrekkende pris. Og til særdeles begrenset produksjon og for folk som aldri har hodet under armen, så fungerer det fint. Men jeg lagde en egen indekseringsskive med flere muligheter - og blender av de hull jeg ikke bruker. Dette ser dere av bildet. Fastspenningen er enkel, tre skruer i hver ende av lagerrøret. Dette røret har bare enkle glidelager, men må være rimelig stødig både aksialt og radialt. Bildet viser at indeksering kan betjenes fra draget - med fjærbelastet tapp og tannhjul fra en gammel sykkel. Fortsettelse følger. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Snapphane Posted December 24, 2009 Author Share Posted December 24, 2009 På bildet ser dere en flat stang på høre side. Denne kan stilles i flere vinkler, og bestemmer riflestigningen. Jeg har aldri vært særlig flink i matematikk, men måtte frem med den gamle sinustabellen, og ved hjelp av denne og pi regne ut D på kjedehjulet som skulle rotere rifledoren. Det kjedehjulet må være ganske lite i det systemet jeg har. Hvis dere ser et større, så er dette et ekstra for at kjeden skal få tak om flere tenner, og til omlegg av spiralen hvis det ønskes. Kjeden er festet til en løper som følger sinusstangen, løper altså over drivhjulet, og ender i et lodd som holder kjedet stramt. På maskinens venstre side kan dere skimte et drensrør av plast, oppi der henger loddet så det ikke slenger under draget. Løperen og dermed kjedet tvinges med draget ved hjelp av to parallelle jern som er festet til dragstangen ved ei muffe, slik at de ikke følger rotasjonen. Dette er prinsippet. Noen støttestag her og der er nødvendig for at det hele ikke skal rakle for mye. Med denne maskinen kan jeg rifle fra ca 1: 10 til uendelig For krappere stigning må det nok lages en utveksling, for da blir vinkelen på sinusstanga alt for stor, og det blir tungt å dra. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
AndersG Posted December 24, 2009 Share Posted December 24, 2009 Takk for forklaringen Snapphane! Genialt! Hadde jeg hatt hatt skulle jeg feid den av hodet og bukket dypt! Mens kjærring og unger er hos svigers og eter og koser seg så ligger jeg hjemme med omgangssyke, da er denne tråden julaftens absolutte høydare! Takk igjen! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
KviteKrist Posted December 24, 2009 Share Posted December 24, 2009 Kjempe tråd! Eit par spørsmål som muligens er besvart og eg ikkje har fått med meg: 1. Etter løpet er borra opp, blir det då brotsja eller lappa før riflingene blir kutta? 2. Kvifor må du indeksere etter første kutt? Skulle tru at du kunne ta fleire før du snudde. 3. Er kuttedybder, borring og slikt fastsatt etter tabell/spesifikasjoner eller er det rom for justeringer fra oppratøren si side? Takk for flott tråd og god jul Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Snapphane Posted December 25, 2009 Author Share Posted December 25, 2009 1. Etter boring blir løpet rømt opp til rett mål, og for å få ei fin og jamn yte. Ikkje for å kverulere, men "brotsj" blir gjerne brukt i dagligtale her i landet, eksempelvis i ordet kammerbrotsj. Rømmer er nok meir rett. Ein brotsj er eit verktøy med mange tenner som blir dratt aksialt gjennom eit hol, eksempelvis for å lage kilespor i et akselhol. Riflene i pipene for HV-mauseren i blei også brotsja. Verktøyet var ca 30- 40 cm langt, med med mange tenner og den rette stigning, og ble dratt gjennom pipa ved hjelp av hydraulikk. Alle riflene blei da skårne ved eit drag. 2. For det fyrste, det er lettere å kontrollere diametre ettersom som arbeidet gjeng framover. Og det kan tenkjast at ein må bryna litt på riflesneiet undervegs, og dermed endra bitte litt på både skjæreffekt og form. Ein må sikra at alle riflene blir like. Dessutan, slik eg driv, er det meir arbeid å stilla opp sneiet, enn å indeksera. 3. Med omsyn til kutt, ein tek ikkje mykje meir enn 1/100 i draget. Spona skal ha plass, og yta blir mindre fin ved grovare kutt. I utgangspunktet så står ein vel nokså fritt til å bestemma mål og form. Men ein må fyrst og fremst ta omsyn til at resultatet er innom toleransegrensene eller sikkerhetsgrensene. For .30 kaliber, legg ein seg eksempelvis på 7,62 + 0,01 etter rømming, og ei rifledjubde på 0,1, så ligg ein på kulediameteren omtrent. Ein må også ta omsyn til bredda på riflene. Er desse for smale så blir jo heile kaliberet trongare i praksis, og trykket vil auke. Fabrikkane opererar etter internasjonale spesifikasjonar, den europeiske kallast CIP og den amerikanske for SAAMI. Men dette kan andre meire om enn eg. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
KviteKrist Posted December 25, 2009 Share Posted December 25, 2009 Har begrensa mekanisk bakrunn, så at eg bruker feil navn på ting får stå sin prøve. Takker igjen for ein opplysande tråd Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
LongRange Posted December 25, 2009 Share Posted December 25, 2009 Bare for å oppklare; en brotsj er ikke et verktøy for å lage langsgående spor, det er et roterende verktøy med x antall skjær som f.eks justerer et grovmaskinert hull til f.eks en h7 pasning. Å lage (rette) langsgående spor er sporstikking og har ikke noe med brotsjing å gjøre. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
KviteKrist Posted December 25, 2009 Share Posted December 25, 2009 Mmm, det eg tenker på når eg seier brotsj ja. 10 år siden eg gikk mekanisk, men var no slik eg hugsa det. Men kolbing går for det samme? Eldre ord? Kallenavn? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
LongRange Posted December 25, 2009 Share Posted December 25, 2009 Ikke fordi at jeg vil krangle, men å si at en brotsj generelt sett (jeg oppfatta det iallefall slik) er et verktøy for å dra langsgående spor er feil, men det er godt mulig at Snapphane og andre godt voksne karer fra våpenindustrien bruker like uttrykk på andre verktøy? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Fulmen Posted December 25, 2009 Share Posted December 25, 2009 Snapphane har nok helt rett, ser vi på hva slikt verktøy heter på engelsk heter en trekkbrotsj "broach" mens en roterende brotsj (rømmer) heter "reamer". Og i Språkrådets ordbøker finner man følgende definisjon: rømmer m2 (av II, III rømme) redskap til å renske opp, utvide med Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Arrowmaker Posted December 25, 2009 Share Posted December 25, 2009 Mulig det er noe begrepsforvirring ute å går. Jeg legger også merke til at brosj skrives på forskjellige måter. Er det fordi vi tar feil, eller refereres det til forskjellig verktøy? (Jeg har også syndet her, selv om det er brosj jeg har ment hele tiden ) For å sitere læreboka fra "fil & hvil". "For å få nøyaktige pasningsmål og høy overflatekvalitet borer vi først med et for lite bor, og deretter bruker vi en brosj." Dette gjelder koniske hull også, bare at da borer vi trinnvis med forskjellig diameter bor. Et patronleie eller kammer er jo tilnærmet cylindriske eller koniske hull alt etter patron. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
LongRange Posted December 25, 2009 Share Posted December 25, 2009 @Fulmen; Derfor jeg tar et lite forbehold i siste innlegg, men generelt sett bør forståelsen av en brotsj (blandt folk som ikke har inngående kunnskap) være at det er et roterende skjæreverktøy. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.