Jump to content

4000 elg skadeskytes


358 Win

Recommended Posts

(Satt å så på NRK nyheter i dag tidlig og så dette på rulleteksten som går hele tiden og fant det i tillegg på Tekst TV. )

Dette påstår Jon Arnemo og Sigbjørn Stokke ,førstnevnte professor i biomedisin ved Høyskolen i Hedmark. Han mener videre at feilslått satsing på jegerprøven , stressnivå , dårlige skyttere og høye priser på elgjakt er årsaken til dette.Rundt 37 000 skal felles på landsbasisi og over 10% skadeskytes. Hva som legges til grunn for å hevde at det er en skadeskyting står det ingenting om.

Setter jo ikke akkurat oss jegere i et godt lys.

Link to comment
Share on other sites

I studien Bedre elgjakt - 2005, kom disse tallene frem:

 

Høsten 2005 var:

– 5.4% av førsteskuddene mot elg et skadeskudd.

• Trolig gikk mindre enn 1% videre med skade når ettersøket var ferdig.

– 4.1% av førsteskuddene mot elg et bomskudd.

• Samlet var 9.5% av førsteskuddene ikkedødelige.

 

Dette var selvrapportert. Dvs. 7.500 jegere som meldte sine erfaringer.

 

Hele studien er verdt å lese - PDF:

http://www.bedrejakt.no/Dokumenter/Rapport%20Bedre%20elgjakt%20ferdig.pdf

Link to comment
Share on other sites

Er i grunn litt skremmende også . Har igrunn ikke tenkt over hvor mange det er før . Hører om en og annen elg i storvaldet som har blitt skadeskutt men ikke noe særlig utover det. Hvis vi da plusser på all annen jakt , både stor og småvilltjakt er jeg redd tallene blir stygge.

Noe bør gjøres , hva skal ikke jeg si men jeg mener det bør ivrksettes tiltak som har som hovedmål å halvere skadeskyting.

Link to comment
Share on other sites

Formålet med bedrejakt er å bevisstgjøre jegere på gode og dårlige skuddsituasjoner, utover banaliteter som elgklokker o.a.

http://bedrejakt.no/elg.htm

 

Her er sluttrapporten, som bygger på 12.000 skudd mot elg, hjort og villrein - PDF:

http://bedrejakt.no/Dokumenter/Microsoft%20Word%20-%20Bedre%20jakt%20p%C3%A5%20hjort%20%20elg%20og%20villrein.%20rapport%202009.pdf

Link to comment
Share on other sites

stygge tall... men hva skal gjøres? selv den beste jeger kan være uheldig å skadeskyte.

nå har jo storvilt prøven vært diskutert opp og ned, kryss og tvers her, og det er nok ikke der problemet ligger heller. er nok andre årsaker, som det å holde igjen ett skudd om du ikke er 100% sikker, at elgen har for stor fart etc.. det å vite sine begrensninger er vel en faktor, det som for en er ett sikkert skudd er ikke alltid det for den andre, så kan jo være en den "press" fra andre på laget, og om enn ikke skyter vil en kunne føle seg "uthengt" fordi der har jo alltid vært skutt elg på den posten før når den har kommet slikt.. osv.. jeg tror årsaken ligger mellom øra på oss på ett eller annet vis, kan være seg nerver, press fra andre, press fra seg selv for jakta nærmer seg slutt, att enn tror enn er en bedre skytter enn hva enn er, mange muligheter.... at prøven er for lett ser jeg ikke som en faktor i det hele.

Link to comment
Share on other sites

fra VG:

 

- Gruppepress

 

- Vi har funnet ut at mange av skadeskytingene skjer når jegeren fyrer av for på langt hold, i for dårlig lys eller med for høyt adrenalinnivå, Dette kan skyldes for eksempel at på flere jaktlag blir det å ikke skyte når en ser et dyr, sett på som negativt. Det blir et slags gruppepress for å skyte, sier professoren.

 

Han nevner videre de høye summene folk betaler for å være med på elgjakten, oppimot 30 000 kroner per dyr, som en medvirkende årsak.

 

- Det blir større press på å skyte før du vet helt sikkert at du har et bra treffpunkt. Jegere må i stedet tenke at et skudd ikke avfyrt i alle fall ikke har gjort noen skade, sier Arnemo til VG.

Link to comment
Share on other sites

Statistikk kan brukes til så mye.. og hva er egentlig en skadeskyting?

Der dyret må ha oppfølgende skudd for å dø? ja.

Men hva hvis dyret dør av det første og (eneste skuddet), men at det tar litt tid? tja - jeg vet ikke hvordan dette er vurdert.

 

Men hva bør gjøres?

 

Siden det er snakk om skadeskyting, er det nærliggende å hevde at det er skytingen det er noe galt med - altså kan det være greit å trene mer?

 

Spørsmålet blir hvordan få dette til? Jeg er svært skeptisk til flere pålegg som 30 obligatoriske treningsskudd - tvang skaper bare frustrasjon og misnøye.

 

Mitt forslag er bedre tilgjengelighet til skytebaner, og rimeligere trening. Åsane skytterlag i Bergenhadde i år en kjempebra ordning der man fra forsommeren kunne trene på dfs-banen en til to ganger i uken (to ganger etter sommerferien) - og det kun for 300 kroner for hele sesongen - inklusive var da en oppskyting!

 

Dette er et eksempel til etterfølgelse!

Link to comment
Share on other sites

Jeg vil tro at hvis man betaler 30.000,- for å jakte elg kan man fort bli fristet tilå slenge avgårde skudd som ikke er forsvarlige. Mulig at den som betaler så mye har mer penger enn skyte- og jaktferdigheter...

 

På den annen side bør man jo utrustes med guide og plasseres i et terreng med stor tetthet av dyr hvis man skal betale så mye.

Link to comment
Share on other sites

Hva i all verden (eller i alle fall i Norge) har skjedd fra i fjor til i år, som har gitt ny og revolusjonerende kunnskap om storviltjakt her i landet? Alle undersøkelser til nå tyder på at 1 - 1,5 % av elg ikke gjenfinnes som dødt innen en time etter skuddet, det blir ca. 370 - 550 dyr i året. Med økningen i hjortestammen kan vi kanskje regne med et tilsvarende antall hjort. Men en del av disse dyrene blir felt i et senere drev, og det viser seg da at de ikke var truffet i det hele tatt.

 

Derfor styrker det ikke akkurat min respekt for professor-titler at disse herrene tror at rene bomskudd fører til et skadeskutt dyr.

 

Men hva defineres så som skadeskyting? I følge artikkelen i VG er det følgende:

Det har vært en dramatisk økning i antall dyr som blir skutt uten å dø momentant de siste årene.
Etter som jeg var inspektør på kvalfangst da en jaktet med kaldharpun, vet jeg meget godt hva som er definisjonen på å dø "momentant", og hvilke treff som må til for å opppnå det. Og jeg tror nok det er riktig at det har vært en viss økning i antall (eller i alle fall prosent) dyr som ikke dør "momentant" fra 1950-tallet og til i dag. På den tida var det nemlig ikke uvanlig å skyte i hodet, for å "spare kjøtt". Så noen dyr døde faktisk "momentant" (og mange andre sultet i hjel med avskutt kjeve).

 

Så dersom de (passe virkelighetsfjerne?) herrene vil ha oss til å skyte "momentant dødelige skudd", må vi i tilfelle legge om jegeropplæringen. Og selvfølglig har de rett i at skyteprøven må endres, i alle fall reinsfiguren. Sirkelen må vekk, og erstattes av en liten oval under geviret!

Link to comment
Share on other sites

Jeg har fått PM om at i alle fall den ene av disse professorene ikke er "virkelighetsfjern", men tvert i mot en ihuga og rutinert elgjeger. Jeg beklager at jeg uttalte meg sleivete om vedkommendes jaktferdigheter.

 

Derimot beklager jeg ikke min (som vanlig!) noe sarkastiske tone i forbindelse med "skadeskytingsprosent". Påstander om at skudd som totalt bommer på dyret, skulle føre til at det samme dyret blir skadeskutt, bør vel i tilfelle framsettes av professorer på Menighetsfakultetet! :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

før man sabler ned en professor, så må man kansje se på hva han har uttalt, hva som legges i begreper, og hva media framstiller det som.

 

først: hva er skadeskyting?

 

er en skadeskyting et dyr man skyter et oppfølgingsskudd på?

 

feks at førsteskuddet ikke er dødelig men at man skyter den en gang til umiddelbart å skudd nr 2 er dødelig?

 

er det et dyr man må gå ettersk etter før man finner det, dødt?

 

eller er det et dyr man ikke finner etter å ha påskutt?

 

jeg tror nok 10% ikke er et urealistisk tall om man legger til slike tilfeller.

Link to comment
Share on other sites

før man sabler ned en professor, så må man kansje se på hva han har uttalt, hva som legges i begreper, og hva media framstiller det som.

 

først: hva er skadeskyting?

 

er en skadeskyting et dyr man skyter et oppfølgingsskudd på?

 

feks at førsteskuddet ikke er dødelig men at man skyter den en gang til umiddelbart å skudd nr 2 er dødelig?

 

er det et dyr man må gå ettersk etter før man finner det, dødt?

 

eller er det et dyr man ikke finner etter å ha påskutt?

 

jeg tror nok 10% ikke er et urealistisk tall om man legger til slike tilfeller.

 

Bingo!

Link to comment
Share on other sites

Som nevnt i noen andre tråder, ble jeg forundret over praksis der jeg skjøt opp.

Der ble folk som hadde spredning over hele skiva, og som gjerne var innom både naboskive og terreng, tilbudt skytejakke, justering av sikte, skytereim, forslag om andre skytestillinger, ekstrainstruksjon, og så mange omganger de ønsket - så de skulle klare å prikke inn de fem innenfor sirkelen. Jeg går ut ifra at de ivrige skytelederne på standplass ikke er med på jakt for å tilby samme assistanse.

 

En skytter spurte om jeg ville hjelpe ham - jeg skjulte skjermen og da jeg etter hvert avfyrt skudd ba ham indikere hvor han trodde skuddet hadde gått, ble han svar skyldig, fordi han knep øynene hardt igjen hver gang han trakk av.

 

Enkelte var så urutinerte i sin omgang med våpenet at de ikke visste hvordan man stiller inn kikkertsiktet - hadde ikke en gang peiling på at man skal ta av dekslene for å kunne gjøre justering.

Atter andre hadde problemer med å få skudd i kammer.

 

Og dette var ikke unntakstilfeller - det skjedde en del. Leste ellers i en annen tråd at på oppskytingens siste dag et sted ble kort stemplet etter samlebånd, og uten krav om at man faktisk skjøt opp.

 

Så at det kan skje noen skadeskytinger forbauser meg ikke - ellers kan man også se i rapportene jeg linket over hva slags underlag som ligger til grunn for anslagene om skadeskyting. Bedrejakt prosjektet har gitt et bedre bilde.

For den som ikke har lyst til å lese rapporten, er den presentert som lysbildeserie her:

http://bedrejakt.no/Dokumenter/Elglagets%20ettertanke%20ferdig.pdf

Link to comment
Share on other sites

Skyteprøven er for lett. Den bør utføres stående, med tidsbegrensning, og det bør være kun tre forsøk per år.

Viss ein vil unngå skadeskyting har eg eit betre forslag. Forby ståande skyting og skyting på dyr i bevegelse. Ikkje at eg ønskjer det, men det er like dustete som det ovanståande. For min del skyt eg aldri utan støtte i form av naturleg støtte eller tofot. Men det med at 4000 elg blir skadeskotne er talpresentasjon som er verdig tabloidaviser.

Link to comment
Share on other sites

"Forby ståande skyting og skyting på dyr i bevegelse."

Det får bli på elg, rein og rådyr.

Hjortejakt i bratta på vestlandet tilseier ståande og ofte dyr i rørsle.

30 treningsskot ståande for hjortejegerar. Til prøven 3 skot i reinsdyrssirkelen.

 

Talet 4000

Det er ingen prov for talet, eller motprov.

Det me oppnår er ein debatt.

Link to comment
Share on other sites

ja det er jo tia for og få ut noe negativt snakk ang elgjakt, og ikke uventa så er VG med hauser opp stevninga. Skadeskyting er jo ikke noe som er bra, men det skjer noen ganger slikt er det med jakt og skyte på vilt, elgen kan fort flytte på seg og vips så har du levert skudde litt langt bak bogen. Uansett hvor mye vi trener og strenge skytter prøver så er risikoen der for at det blir et skudd som ikke sitter der det skal. Dette me med og forby skyting på ståene er jo helt bak mål, men så klart du står ikke og skyter på en elg STÅENE på 150. men at du kansje må stå og skyte når du er på en trang post inne i skogenog holdet er kort. Først og fremst så må vi alle som jakter elg vurdere hva som skal gjøres når sitvasjon er der. Og når du er på jakt så er det ikke ei plikt at du må skyte,det er du som jeger som har ansvaret for hva du gjør. tror egentlig di fleste elgjegere er gode jegere, men selvsagt som i andre aktiviteter så er ikke alle like gode.

For og ta laget som jeg er medlem av så hadde vi ei ettersøk etter ei ku. tok noe tid før vi fant den, men vi redda kjøtte, synes ikke det er så galt med tanke på at vi skøt 21dyr ..

Link to comment
Share on other sites

For og ta laget som jeg er medlem av så hadde vi ei ettersøk etter ei ku. tok noe tid før vi fant den, men vi redda kjøtte, synes ikke det er så galt med tanke på at vi skøt 21dyr ..
det blir rett under 5% ettersøk.

(tok dette kun som et eksempel)

"Tok noe tid" - "Vi redda kjøttet" - dette kan tolkes flere veier, hvis du ikke gir oss mer nøyaktige opplysninger. Hvis du finner dyret etter 6 timer ettersøk, og det nettopp er dødd, berger du kjøttet - men dyret har lidd i 5 timer. Finner en dyret dødt noen hundre meter fra skuddplassen etter en times leting (mye spor, vanskelig terreng etc.) så er kjøttet forsatt brukbart, men dyret har sannsynligvis dødd før "bedøvelsen" etter høyhastigheitsprojektilet har sluppet taket.

Link to comment
Share on other sites

Det var en undersøkelse i møre og romsdal for noen år siden, her var jakterfaringen til noen tusen hjortejegere brukt som grunnlag for statistikken. Resultatet her var ca 7% bom og skadeskyting. Tendensen var også helt klar, skudd på hjort i bevegelse og stående skyting ga desidert mest skadeskyting. jakt på innmark på stillestående dyr og normale skuddhold rundt 2% skadeskyting.

Link to comment
Share on other sites

Skyteprøven er for lett. Den bør utføres stående, med tidsbegrensning, og det bør være kun tre forsøk per år.

 

 

Dersom dette hadde blitt tilfelle, hadde vi mistet halparten av jeger standen og skadeskytingen hadde gått drastisk ned. :wink:

Hadde selv slitt med prøven da jeg er en elendig stående skytter.

Dog skal det sies at jeg ikke i min villeste fantasi ville sendt av gårde et stående skudd etter dyr da jeg vet jeg ikke er god på dette. Har fått slengt i trynet noen ganger at jeg er feig som ikke skøyt i enkelte situasjoner hvor jeg ikke føler meg helt trygg, og kanskje flere burde holde igjen et skudd eller to (selvskryt :D )

Nå får jeg sikkert pepper MEN, jeg har inntrykk av at det oftest er de godt voksne karene med mange års erfaring som tar de største sjansene liksom for å kjekke seg litt for den yngre garden (de aller aller fleste er selvfølgelig ordentelige, så dette er ikke en generalisering av de drevne jegerne)

 

Når dette er sagt er jeg kanskje verdens beste på liggende, sittende og knestående :mrgreen:

fartstid som jeger:6 år

Skutte dyr: 4

Tomhylser: 4

 

Er godt fornøyd med å være "feig" sålangt

Link to comment
Share on other sites

La oss hypotetisk sei at vi er enige i at det er for mykje skadeskyting, er da løysinga å gjere skyteprøven vanskelegare? Ofte ser ein forslag om dette,men er det rette verkemiddelet?

 

La oss dra ein parallell berre for å illustrere, alle er enige i at det skjer for mykje bilulykker,men kvifor er det ingen som foreslår å gjere førarprøven , både den praktiske og teoretiske delen, vanskelegare ?

 

Kan det rett og slett vere at ferdigheitene egentlig er gode nok,men at det hjelper lite når folk gir blaffen i det dei kan og strekker seg langt utover deiras egne grenser?

 

Både ved skadeskyting og bilulykker kan ein aldri komme 100% vekk frå reine uhell,men eg vil tru at det det i dei aller fleste tilfeller skuldast menneskeleg svikt.

Mange unge sjåførarar er superflinke reint praktisk med bilen og kan gjerne all teorien prikkfritt,men kva hjelper det om ein gir blaffen og råkøyrer i 150km/t ?

 

Poenget mitt for den som ikkje skjønte det at det hjelper ikkje med alle slags finurlige prøver og testar om ikkje holdningen til å følgje det opp i praksis er til stades.

 

Om du klarer å treffe ei fyrstikkeske ståande på 200m avstand hjelper lite om du mister hovudet og skyt midt inn i ein reinsflokk på 50m.

Link to comment
Share on other sites

Eg for min del synest dette med gruppe-press for å skyte verkar noko uverkeleg...

 

Er det nokon som har opplevd dette? [....] Eventuelt negative kommentarar fordi ein held igjen.

 

Ja, jeg har opplevd negative kommentarer fordi jeg holdt igjen èn gang - noe som resulterte i at jeg ikke jaktet mer med det jaktlaget.

 

For ordens skyld: Dette var ikke er jaktlag som hadde betalt i "dyre dommer" for jakta.

 

Hvor vanlig slikt er vet jeg ikke, men jeg er ikke overrasket over om slikt kan forekomme i andre lag også, og da kanskje spesielt i tilfeller hvor man har betalt inn mye penger for jaktretten "up front". Jeg har hørt for mange historier som er særdeles lite trivelige fra områder som er utleid til at jeg tror at alle som jakter på slike områder bare fokuserer på human jakt.

Link to comment
Share on other sites

Må jo være mye bedre at man holder igjen hvis man er usikker, enn at man slenger avgårde et dårlig skudd - og så får man avbrudd i jakta fordi det må gjøres et lengre ettersøk.. :!:

 

Presis hva bedrejakt.no forsøker å få generell aksept for: man får bedre og mer effektiv jakt om man utvikler en bevisst skytekultur, spesielt i forhold til dårlige skuddsituasjoner. I tråden om taushetsplikt ved ettersøk kan vi lese om et jaktlag som måtte utsette avreise pga et dårlig skudd, de ble pålagt annen dags ettersøk, når de hadde tenkt å reise sørover igjen på søndagskvelden.

Link to comment
Share on other sites

her diskuteres altså(i beste kammer stil) et tall vi ikke vet helt hva beskriver.

For... Hva er egentli skadeskyting?

 

Om det er hver gang dyret ikke dør momentant av 1.skudd, dvs det må oppfølgings skudd, ettersøk, osv til, så er kansje 10% et akseptabelt tall?

 

Hva med total bom? Hvordan vet man at det var total bom? Ettersøk 2 dager,finner ingen blod, dyret ikke funnet, må det nødvendigvis ha vært en bom? Kan likegjerne feks vært et kjeveskudd og dårlig ettersøk.

 

Jeg personlig tror det er stor underrapportering av skadeskyting på elg. At folk sier de bomma totalt for å slippe ettersøk. For da skal jakta stoppes nemlig.

Link to comment
Share on other sites

D'herrer professorer (eller jaktmotstandere i VG, ikke enkelt å skille snørr og bart) hevder at skyteprøven er for lett. At den er enkel, skal jeg være enig i, men den oppnår det målet oppdragsgiver, DN, har satt: Vise at kombinasjonen våpen/jeger kan oppnå et minimumsmål. Om dette målet er tilstrekkelig til effektiv felling? Tjaa - .

 

Jeg har i en del sammenhenger hevdet at reinskiva burde ha 3 sirkler: 10, 20,og den nåværende på 30 cm, og at de måtte gjelde for hhv. liggende, knestående/sittende, og stående skyting. Da får jeg som oftest til svar: "Da blir du aleine i elgskogen!". "vest" er inne på det samme:

La oss dra ein parallell berre for å illustrere, alle er enige i at det skjer for mykje bilulykker,men kvifor er det ingen som foreslår å gjere førarprøven , både den praktiske og teoretiske delen, vanskelegare ?
Og svaret på det spørsmålet er jo at da vil kanskje en del av oss ikke få (beholde) førerkortet. Det ville kanskje gitt en bedring av skadestatistikken, men tenk på de praktiske følgene, hvis bare halvparten av oss hadde rett til å kjøre bil? Kjøring til jobb, unger til barnehage og fotballtrening, helgetur til hytta - halvparten ville vært avskåret fra slikt, og i praksis måtte en da endret samfunnet nærmest totalt. 300 drepte, 1.000 invalidiserte, 10.000 skadde - en eventuell reduksjon av slike tall er altså ikke nok til at noen engang "lukter" på å gjøre det vanskeligere å ha førerkort!

 

Og det er i denne sammenhengen jeg - i et anfall av akutt konspirasjonsteori-paranoia - undres på om det er noen bakenforliggende "agenda" bak denne "nyheten" (eller er det bare PR-kåthet, fra forskere som ellers er langt borte fra kjendis-reortasjenes rampelys?) Det virkelige tallet på skadeskyting, kanskje 1.000 dyr totalt på elg, hjort og villrein, duger kanskje ikke? Og da fabrikerer en påstanden "4.000 elg skadeskytes hvert år", for å oppnå et eller annet - en reduksjon i antall storviltjegere, kanskje? Men hvordan vil en reduksjon i antallet personer som kan gå på storviltjakt (hvis det er det jeg og forskerne vil oppnå) virke inn på samfunnets syn på jakt, skyting og våpeninnehav?

 

Og mitt neste, uunngåelig spørsmål blir: Skjønte ikke d'herrer professorer hvilken virkning det ville ha, når de gikk ut med en slik "nyhet" midt i jakttida? Og særlig når de valgte å presentere den i et organ som er kjent for notorisk skjev "vinkling" av alskens nyheter, VG? Om forskningen deres måtte være aldri så god - hvis de er jegere, er dette virkelig å skyte seg sjøl i foten!

 

Jeg venter på at professorene korrigerer det tøvet som ble presentert i VG - først og fremst at et projektil som bommer totalt på dyret, samtidig skal kunne skadeskyte samme dyr! Og at de presiserer at deres bakgrunnstall er førsteskudd, og at de aller fleste jegere ikke jakter med 1600-talls munnladere, men med magasinvåpen, og følger opp med flere skudd, hvis ikke dyret faller straks.

Link to comment
Share on other sites

Og det er i denne sammenhengen jeg - i et anfall av akutt konspirasjonsteori-paranoia - undres på om det er noen bakenforliggende "agenda" bak denne "nyheten" (eller er det bare PR-kåthet, fra forskere som ellers er langt borte fra kjendis-reortasjenes rampelys?) Det virkelige tallet på skadeskyting, kanskje 1.000 dyr totalt på elg, hjort og villrein, duger kanskje ikke? Og da fabrikerer en påstanden "4.000 elg skadeskytes hvert år", for å oppnå et eller annet - en reduksjon i antall storviltjegere, kanskje? Men hvordan vil en reduksjon i antallet personer som kan gå på storviltjakt (hvis det er det jeg og forskerne vil oppnå) virke inn på samfunnets syn på jakt, skyting og våpeninnehav?

 

Og mitt neste, uunngåelig spørsmål blir: Skjønte ikke d'herrer professorer hvilken virkning det ville ha, når de gikk ut med en slik "nyhet" midt i jakttida? Og særlig når de valgte å presentere den i et organ som er kjent for notorisk skjev "vinkling" av alskens nyheter, VG? Om forskningen deres måtte være aldri så god - hvis de er jegere, er dette virkelig å skyte seg sjøl i foten!

 

Som jeg skulle sagt det selv! (dvs - mye bedre enn jeg kunne sagt det selv)

Lurte også på motivasjonen bak dette utspillet - tenkte også først på mulig antijakt agenda , men dersom de selv er jegere så framstår det mer som et utspill for å få maksimal blest om prosjektet sitt - og "debatt"... :evil:

 

Syns forresten det er rart ikke vi har hørt fra Jenny enda, dette er vel mat for henne... :|

 

NJFF kommenterer:

http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=52663686&displaypage=TRUE

Link to comment
Share on other sites

Meget enig med Jegermeistern.

Synes det er litt rart at denne professoren kan gi kilder.......... Når jeg har skrevet oppgaver og tekster "var" kilder svært viktig. Har hatt denne professoren som foreleser og kursansvarlig, og jeg tror han kanskje bør trå litt varsomt.......

Link to comment
Share on other sites

Hei! Jeg lar meg engasjere av denne tråden. Jeg kjenner meg igjen i mye av det som blir sagt, og Jegermeisterens perspektiver appelerer til meg - jeg blir redd for oponionsdannelse mot jakt og jegere når jeg ser slike artikler i VG. For min egen del tenker jeg at problemet ikke er professoren og hva han sier, men fra hvilken talerstol han sier det: VG - Et medium som er er like pålitelig som en Drama Queen i en såpeopera, og som livnærer seg på misforståelser og nye oppklaringer av tilsiktede misforståelser - flere solgte blekker, flere penger.

 

Om vi hadde hat tallmøte med professoren, hvor vi hadde hatt mulighetene som ligger i en dialog, blandt annet oppklaringer av eventuelle misforståelser, tror jeg hans innlegg kunne vært en spore til å være litt ekstra flink i jakta i år. - Måten jakta blir fremstilt på i VG gjør at vi som gruppe føler oss stigmatisert og vi blir defensive og lite opptat av våre egene eventuelle feil, og blir mer opptatt av at vi blir urettferdig behandlet. . En oppfordring til professoren ville være å ta med seg sine tanker til ei jaktstue og ikke et diskotek, som han har gjort i dette tilfelle. - mye uklokt er gjort i forhodl til innpakningen av budskapet i dette tilfellet.

 

I forhold til sakens innhold kjenner jeg at kulturforskjeller i de forksjellige lagene jeg har vært heldig å fåt tvære med i definitivt påvirker skadeskytingsstatisitikken. - Ledererens rolle som modell er etter min opplevelse meget sentral. I ett av lagene er han en en nøktern fyr som gjennom hva han kan og får til har en ubestridt lederrolle, uansett hvor mange gapatraster han har i laget. Han levendegjør høy jaktmoral. Når noen i dette laget blir fleipet med fordi de holdt tilbake skudd, bryr det dem ikke, det er hans anerkjennelse og meninger som teller. - I et annet lag er den mest erfarne jegeren og jaktleder den mest trigger-happy, og har beklageligvis skadeskyting som en del av "hvordan man bare må regen at det er" - skyt! er hans motto. Det er ingen overraskelse for noe at det er i dette laget de andre jegerende ikke tør holde igjen skudd om de bare så vidt ser en elg? - Det å bevisstgjøre laglederne sitt ansvar som rollemodeller kan ikke skade. Amen.

 

Mvh Langlo

Link to comment
Share on other sites

et projektil som bommer totalt på dyret, samtidig skal kunne skadeskyte samme dyr! Og at de presiserer at deres bakgrunnstall er førsteskudd, og at de aller fleste jegere ikke jakter med 1600-talls munnladere, men med magasinvåpen, og følger opp med flere skudd, hvis ikke dyret faller straks.

 

da er vi tilbake til det jeg har presisert:

hva er bom? hva er skadeskyting? osv.

 

men hvordan kan man garantere at et avfyrt skudd(et man prøvde treffe på) har bomma 100%?

 

altså blir det endel usikkerhetsmomenter ute å går.

Link to comment
Share on other sites

I forhold til sakens innhold kjenner jeg at kulturforskjeller i de forskjellige lagene jeg har vært heldig å fått være med i definitivt påvirker skadeskytingsstatisitikken. - Ledererens rolle som modell er etter min opplevelse meget sentral.

Det å bevisstgjøre laglederne sitt ansvar som rollemodeller kan ikke skade. Amen.Mvh Langlo

Amen (sier jeg også, som er hedning! :D )

 

Mitt generelle inntrykk er at dagens jegere er (minst) like dyktige og ansvarlige som "gårdagens" - og jeg kan illustrere det med etpar eksempler:

 

En høst hadde jeg en mildt sagt elendig skytter på skytebanen. Vedkommende maktet ikke å sette de 5 skudda i sirkelen, sjøl om vi reipa han opp med rem og skytterjakke. Etter det dro han og kjøpte nytt våpen med ny kikkert, og dro til et annet lag, der han greide prøven (? vi har vel en tråd på slikt ? ).

Jeg ble med det laget han var på en skikkelig regnværsdag, og ei ku med kalv gikk mot posten hans. Den oppdaget han, og snudde på ca. 80 meter. Da ku og kalv gikk fra han, skjøt han - og kalven falt.

Det viste seg at kalven var truffet i kjaken! En splint av kula hadde gått opp mot hjernen, og drept/svimeslått dyret. Hadde ikke denne splinten truffet slik, ville kalven gått en pinefull død i møte.

Skytteren hadde altså skutt på dyret bakfra, og såvidt truffet. Jeg kommenterte at han måtte truffet langt fra siktepunktet (som i tilfelle måtte vært bak på siden et sted, for å ha håp om å råke brysthola). Til det svarte denne "gode skytteren" følgende:

"Næi, æ træft jo omtreint der æ sekta - æ sekta jo på haue, fer å sparra kjøtt!".

 

Et annet eksempel, gjengitt fra en kamerat. Han jaktet for ei god stund siden sammen med en eldre kar, en respektert borger og kommunepolitiker. En dag de satt på et fjell, og så over til ei fjellside 5-6-700 meter unna, fortalte denne "hederskaren" følgende historie:

Han var på det fjellet, og fikk se en elgokse som gikk opp på motsatt fjellside. Da tok han kragen, med åpent oppslagssikte (dette var før kikkertsikter og slikt ræl), slo opp på omtrent riktig antall hundremeter, og begynte å skyte etter oksen, magasin etter magasin med helmantel, man jaktet med slikt da.

"Å æ klart å træff'en såpass, ætt vi tok'en igjæn i eit rypkjærr oppå fjelle!".

 

Vi kan kanskje være glade for at professorene ikke gjorde "forskningen" sin i "de gode, gamle dagene"?

Link to comment
Share on other sites

Jeg husker en gang at en uttalelse fra jegeren og hederskaren Jan Åkerman ble brukt som argument i en sånn debatt i pressen.

Hans oppfatning var at ALLE dyr (elg) var å regne som skadeskutte inntil de falt døde om.

Med litt talltricksing ble det til omtrent 98% skadeskyting i de svenske elgskogene... :roll:

 

Og her dukket hylekoret opp og krevde skjerping av storviltprøven igjen ja, typisk!

 

Altså, en kraftig innskjerpning av storviltprøven KAN ha positive effekter, men hvordan kan det ha seg at vi i Norge, med en av verdens beste og mest grundige kjøreopplæringer, ikke har 0% trafikkulykker? :roll:

Link to comment
Share on other sites

Et annet eksempel, gjengitt fra en kamerat. Han jaktet for ei god stund siden sammen med en eldre kar, en respektert borger og kommunepolitiker. En dag de satt på et fjell, og så over til ei fjellside 5-6-700 meter unna, fortalte denne "hederskaren" følgende historie:

Han var på det fjellet, og fikk se en elgokse som gikk opp på motsatt fjellside. Da tok han kragen, med åpent oppslagssikte (dette var før kikkertsikter og slikt ræl), slo opp på omtrent riktig antall hundremeter, og begynte å skyte etter oksen, magasin etter magasin med helmantel, man jaktet med slikt da.

"Å æ klart å træff'en såpass, ætt vi tok'en igjæn i eit rypkjærr oppå fjelle!".

 

Vi kan kanskje være glade for at professorene ikke gjorde "forskningen" sin i "de gode, gamle dagene"?

 

Og her er vi inne på sakens kjerne, nemmelig jegernes jaktmoral. Jeg tror jeg vil påstå at denne ikke er mye bedre, selv med innføring av Jegerprøven.

Jeg har hørt historier om de mest ville skudd.

Jeg jobbet en tid på ett av Gildes slakterier. Der tok de imot elgskinn som ble saltet og sendt til garving. Noen så ut som rene sveitseroster, og det var ikke knivhull...

Det må en holdningskampanje til for å få ned skadeskytingen. En skjerping av kravene til storviltprøven vil sikkert også ha effekt, men holdningen til jakta må endres.

 

Vi må få bort "lykkejegerne" som stoler med på flaks enn dyktighet.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Bedrejakt viser at skyting på dyr i bevegelse er den største årsak til skadeskyting. Ser ofte at mange jegere har det "travelt" med å felle hjortedyra. Mange tar i bruk drivjakt i terreng som er vel så effektivt å drive smygjakt/posteringsjakt i første dagene i jakta. Dette er i mitt hode kun å stresse opp dyra og jeger da situasjonene kommer brått på med dyr i bevegelse. Stressede dyr kan også gi grunnlag for dårligere kjøttkvalitet. Vi ser også i vårt område at mye drivjakt og "stress" i terrenget kan tømme terrenget for dyr i mindre eller lengre perioder.

 

For noen som kjøper 1-3 dyr og har 1 helg alt skal skje i løpet av er gjerne drivjakt eneste mulighet om en ikkje kjenner terrenget og dyrenes faste tråkk,gruppepress og skytepress hører en ofte om, selv om det ikke er direkte kommer det gjerne gjennom kameratslig mobbing som er like ødeleggende. I vårt terreng bruker vi tid før jakta til kartlegging av endring i ruter/tråkk og posterer mange timer før dyra forflytter seg fra hvile til beite. Det fører til at man som oftest har god tid, dyrene er rolige og man får gode skuddsituasjoner og dyr som felles uten at de er bevisst på jeger. Tror mye handler om tilnerming på jakten og metode/gjennomføring og holdningsarbeid for å redusere skadeskyting.

 

Skadeskyting er ikke et uhell eller noe som bare skjer, det blir forårsaket. Vi må heller evne å evaluere oss selv i forløpet og etter skuddet. Skuddet er en veldig liten del av jakta. Det er alt som skjer før skuddet som ligger grunnlaget for vellykket jakt. Skyteferdigheten er selvsagt når man jakter og hver jeger er ansvarlig for sine ferdigheter til syvende og sist. Det er ikke skuddet som definerer om en er en ansvarsfull jeger, det er dyrene en lot gå fordi en ikke var 100% sikker på at en kunne avgi et skudd med minimal lidelse og raskest mulig dødelig utfall.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...