Jump to content

Hvem lager den beste samekniven


alannette

Recommended Posts

  • Replies 182
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

De sameknivene som finnes i vanlig handel er nok Strømeng (produsert av Brusletto) og Helle.

http://www.samekniv.no/index.php?option ... &Itemid=33

http://www.helle.no/Default.aspx?tabid= ... uage=en-US

Strømengs kniver har blad i karbonstål (de mindre i rustfritt), mens Helles er i 12C27 (rustfritt).

Konstruksjonen i Strømengen skal visstnok være mer solid enn Helles, men ikke testa det selv.

Seigheten er nok høyest i Strømengen, mens slitasjemotstanden er nok bedre i Helles.

Til hugging i tre er seighet viktigere enn slitasjemotstand. Til kjøttarbeid er det motsatt.

 

Det finnes andre merker å oppdrive på nett og på messer, men kjenner ikke kvaliteten på disse. (Spørs hva du mener med "vanlig handel". :wink: )

 

Selv holder jeg en knapp på Loddfåvnes fulltange joikesabel i 4 mm chipper og fulltange. :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

For en vanlig dødelig som ikke har peil. på kniver... hvordan ser den ut? og hvor kan den kjøpes? (eller var det en spøk?)

 

Kniven er beskrevet i tråden hansen deluxe refererer til.

Ikke tilgjengelig på markedet nå, men tok det med som et artig innslag.

 

Det er flere smeder som lager sameknivblad, samt at brusletto selger løse blader, sa det vil vere mulig å få laget en samekniv, om man kjenner en knivmaker eller klarer i spikre i sammen noe selv.

Smidde blader vil vere tykkere enn de fabrikklagde, om noen ønsker mer tyngde.

Link to comment
Share on other sites

jeg holder en knapp på strømengs 8" med fingervern

 

det er faktisk en god kniv, å fingervernet gjør den sikker å bruke for alle. da jeg først fikk kloa i en slik syns jeg fingervernet var i vegen og ødela en fin kniv, men har blitt vant til den å er fornøyd med kniven. er bare en litt uvant sliremodell.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Jeg hadde i sin tid en Marttini samekniv. Den ble lagt igjen på Norefjell for ca 8 år siden. Har savna kniven mye. Mange av mine medsoldater i forsvaret hadde Strømeng samekniv. Jeg synes de virket veldig dårlige. Marttini'en min var skarpere, virket mer solid, tålte å bli brukt som øks, og holdt seg skarp lengre. Rust var heller ikke noe problem. Strømeng'en rusta, virket litt "skranglete" (tror det var stålkvaliteten som gjorde det), var på langt nær så skarp. Derimot så var slira på Strømeng'en bedre, da Slira på Marttini'en var svært tynn. det resulterte i et lite gjennomgående kutt. Det kunne jeg fint leve med.

 

Såfremt ikke Strømeng har blitt bedre siden 2000, ville jeg aldri gått for de. Marttini fås nå også med fingerstopper fingerstopper. Mulig slirene har blitt bedre.

 

Her har du en med 20 cm blad, på tilbud. Vet ikke om bladet skiller seg fra den jeg hadde. Den jeg hadde hadde graveringer.

Link to comment
Share on other sites

Man trenger vel ikke fingervern? Messingen i knivholken beskytter jo brukeren :wink:

 

Samekniven skal visst også ha messingringer hengende fra tuppen på slira for å varsle Saivoene (disse er ofte usynlige) om at man kommer gående. -Er det noen her som har et bilde av hvordan dette skal gjøres? Vil gjerne gjøre det litt ordentlig når man først har samekniv :)

Link to comment
Share on other sites

Kan Metallurgen anbefale en av disse hittil anonyme knivsmedene? Helst en som også syr slirer uten sameflagg, reinsdyr og annet turistkrams...

 

Jeg kjenner bare til smeder som kan lage bladet, men når Loddfavne klarte å få til en brukbar slire på andre forsøket, bør det ikke vere umulig for en person med litt erfaring med lærarbeid.

 

Eksempel på smed er Steen Nielsen.

Www.smie.no

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Har ca 30 års erfaring med ulike kniver - også ulike samekniver. De sistnevnte har i hovedsak blitt brukt til alt fra hugging av kratt og trær, til partering av reinsdyr og elg. De som har imponert meg mest, kan jeg rangere i rekkefølge: 1, Janne Marttiini (20 cm blad i hardt kromstål), 2, Isakki Järvenpää (15 cm blad i seigt carbonstål) og Helle Lappland (20 cm i uspesifisert rustfritt). Strømeng er bra, men har over tid vært ujevn på stålkvalitet. (Jeg sammenlikner da min med hva andre har erfart). Men selv om min erfaring med slike kniver strekker seg over mange år, må leseren huske på at det både i Finland, Sverige og Norge finnes sameknivsmeder som lager ypperlige produkter som jeg aldri har fått testet. Det har bare blitt slik at de jeg har nevnt, har vært lettest tilgjengelig. Pr. i dag vet jeg det har grodd opp dyktige sameknivsmeder på Nordkalotten, kanskje særlig på finsk side. Men jeg våger å påstå at de første jeg har nevnt skulle være trygge kjøp i alle fall. Det som er litt synd, etter det jeg har sett av handtering av samekniv-konseptet, er at den ofte notorisk handteres feil, ut fra meningen med konstruksjonen. Da får ikke alle fullt utbytte eller forståelse for denne type kniv. Mvh Frost06.

Link to comment
Share on other sites

Hei.

 

Har funnet igjen en kniv, som jeg fikk til jul av arbidsgiveren min for sikkert 10 år siden, den har blitt fast følge i bilen min, har jo andre kniver, men nå fikk dere meg nyskjerrig for jeg mente å huske den var av finsk opprinnelse, så hentet den i bilen.

Det var en J. Marttiini samekniv. Er vel minste utgaven, 24 cm lang, og knivblad på 13cm.

Har brukt den litt nå i elgjakta, bare til å skjære i elgkjøtt! Så den behandles med omhu, så langt i allefall!

 

Sako_35

Link to comment
Share on other sites

  • 4 years later...

Kom over denne gamle tråden og - når temaet er "beste" (eller "veldig god" om man vil), lurer på om noen har erfaring med noen av de same-/leukuknivene man finner hos http://www.lamnia.fi?

 

Om dere går inn der etter å ha valgt norsk språk og valuta, og velger kniver, og så i det andre ned-trekket for "kategori" velger "Samekniver (Leuku)" - så får man opp et godt utvalg, inklusive fra norske Strømeng og Helle. Om jeg ikke har gjort feil nå skal denne lenken ta dere rett til utvalget http://www.lamnia.fi/items.php?lang=no&sgid=5&sin=70

 

Har ikke noe umiddelbart behov for ny samekniv, er bare litt nysgjerrig (men... kan lett la meg friste :) ). Har selv en Strømeng (8,5tommer), og en like stor fra Helle (gavekniv, rustfri).

 

Har ingen finsk/svensk leuku, men har en liten type puukko-kniv som heter "Kaira" (Wilderness) fra Ahti som jeg liker godt. http://www.lamnia.fi/items.php?lang=no&pid=1424. Fyldig skaft på denne (om enn litt kort for ei stor hand). Ser ut som Ahti bruker samme type form på skaftene på sine leuku kniver.

 

 

Frost06 skrev flg. i denne tråden i 2009

Har ca 30 års erfaring med ulike kniver - også ulike samekniver. De sistnevnte har i hovedsak blitt brukt til alt fra hugging av kratt og trær, til partering av reinsdyr og elg. De som har imponert meg mest, kan jeg rangere i rekkefølge: 1, Janne Marttiini (20 cm blad i hardt kromstål), 2, Isakki Järvenpää (15 cm blad i seigt carbonstål) og Helle Lappland (20 cm i uspesifisert rustfritt). Strømeng er bra, men har over tid vært ujevn på stålkvalitet. (Jeg sammenlikner da min med hva andre har erfart). Men selv om min erfaring med slike kniver strekker seg over mange år, må leseren huske på at det både i Finland, Sverige og Norge finnes sameknivsmeder som lager ypperlige produkter som jeg aldri har fått testet. Det har bare blitt slik at de jeg har nevnt, har vært lettest tilgjengelig. Pr. i dag vet jeg det har grodd opp dyktige sameknivsmeder på Nordkalotten, kanskje særlig på finsk side. Men jeg våger å påstå at de første jeg har nevnt skulle være trygge kjøp i alle fall. Det som er litt synd, etter det jeg har sett av handtering av samekniv-konseptet, er at den ofte notorisk handteres feil, ut fra meningen med konstruksjonen. Da får ikke alle fullt utbytte eller forståelse for denne type kniv. Mvh Frost06.

Link to comment
Share on other sites

Søk på Finn eller lignende eller legg ut en annonse om at du ønsker å kjøpe en Samekniv laget av knivsmed Mikkelsen fra Varangerbotn. Han lever ikke lenger, men knivene hans var av ypperste kvalitet. Han brukte fjærstål i knivbladet, det ruster hvis man ikke tar vare på det men det er seigt og solid. Kan brukes til ALT! Hugge trær for å lage bål, åpne hermetikkbokser, smøre på brødskiva, dele opp slakt etc etc. Man trenger ikke mer enn en kniv om man har denne.

 

Jeg har to stykker og de er IKKE til salgs. Angrer bare på at jeg ikke kjøpte flere mens det var mulig.

Link to comment
Share on other sites

Søk på Finn eller lignende eller legg ut en annonse om at du ønsker å kjøpe en Samekniv laget av knivsmed Mikkelsen fra Varangerbotn. Han lever ikke lenger, men knivene hans var av ypperste kvalitet. Han brukte fjærstål i knivbladet, det ruster hvis man ikke tar vare på det men det er seigt og solid. Kan brukes til ALT! Hugge trær for å lage bål, åpne hermetikkbokser, smøre på brødskiva, dele opp slakt etc etc. Man trenger ikke mer enn en kniv om man har denne..
Interessert i temaet, men ikke så mye at jeg jakter på brukte kniver etter en bestemt knivsmed, det overlater jeg til samlerene her. Men greit å vite om jeg "snubler over" et funn! Se også egen nylig tråd om mannen, poster litt der nå

viewtopic.php?f=23&p=1083650 :)

Link to comment
Share on other sites

Kom over denne gamle tråden og - når temaet er "beste" (eller "veldig god" om man vil), lurer på om noen har erfaring med noen av de same-/leukuknivene man finner hos http://www.lamnia.fi?

 

Om dere går inn der etter å ha valgt norsk språk og valuta, og velger kniver, og så i det andre ned-trekket for "kategori" velger "Samekniver (Leuku)" - så får man opp et godt utvalg, inklusive fra norske Strømeng og Helle. Om jeg ikke har gjort feil nå skal denne lenken ta dere rett til utvalget http://www.lamnia.fi/items.php?lang=no&sgid=5&sin=70

En ting til, som noen av dere kanskje alt har sett? For noen av disse knivene hos Lamnia ligger det linker til artikler på bloggen http://nordiskaknivar.wordpress.com.

 

For eks. om man går inn på siden for en kniv, som denne Jani Ryynänen - Leuku natural 180, så ligger det for noen kniver en link nederst på siden under overkriften "Om produsenten" slik som denne:

"Read more about Jani Ryynänen from Nordiska Knivar blog! Click here!"

Link to comment
Share on other sites

Interessant artikkel, selv om induksjonsherding ikke er nytt i Skandinavia og det er ganske mange år siden det ble regnet som banebrytende. :)

Men journalister liker å smøre på litt ekstra.

Vil induksjonsherding kunne medføre noen direkte fordel for oss som kunder? Bedre kvalitet, mindre avvik i produksjon e.l? (Lager ikke kniver selv, befinner meg kun i konsument enden av kjeden - som spørsmålet sikkert røper :) )

 

PS: fant en kort forklaring på hva denne type herding går ut på her viewtopic.php?p=746781#p746781 post av Snapphane (i Våpenkammeret -> Børsemaker og prosjekt)

Link to comment
Share on other sites

Vil induksjonsherding kunne medføre noen direkte fordel for oss som kunder? Bedre kvalitet, mindre avvik i produksjon e.l? (Lager ikke kniver selv, befinner meg kun i konsument enden av kjeden - som spørsmålet sikkert røper :) )

 

Induksjonsherding er mindre presis enn herding i elektrisk ovn, så eggen vil ikke få noen bedre egenskaper. Med stålet de har tenkt å bruke er jeg bekymra for at det kan bli noe sprøtt.

Fordelen med induksjon er at det kan brukes til å herde kun et området på bladet, som eggen, slik at ryggen forblir uherda og seig. Om dette blir gjort på en samekniv med et tynt blad vil det kunne bøye seg ganske lett.

Jeg kjenner ikke til om Strømeng vil herde hele bladet eller kun eggen.

 

Bladene til Strømeng som ble laga av Brusletto var laga av et ganske seigt karbonstål som ble gjennomherda, så disse er nok noen av de beste fabrikkproduserte sameknivene.

Link to comment
Share on other sites

... største fordelen er vel kanskje for Strømeng at de kan si at hele kniven er lokalt produsert...? :?

 

Det er jo framgang for de å kunne produsere alt innomhus, så står respekt av innsatsen der, men en elektrisk herdeovn ville også være overkommelig.

Induksjon har noen fordeler produksjonsmessig, bl.a. mindre størrelse, lettere integrert i helautomatiske anlegg, hurtigere varming og noe mindre glødeskall, så dette blir jo endel av totalvurderingen de må gjøre.

 

Det er mer krevende å få et induksjonsherdeanlegg til å fungere, vi bruker mye induksjon hos oss så har erfaring med det. Får håpe for Stømeng sin del at de jobber med noen som har erfaring med å lage induksjonsovner til knivindustri slik at de ikke bruker for mye tid på å få det til å fungere.

Link to comment
Share on other sites

Vil induksjonsherding kunne medføre noen direkte fordel for oss som kunder? Bedre kvalitet, mindre avvik i produksjon e.l? (Lager ikke kniver selv, befinner meg kun i konsument enden av kjeden - som spørsmålet sikkert røper :) )

 

Induksjonsherding er mindre presis enn herding i elektrisk ovn, så eggen vil ikke få noen bedre egenskaper. Med stålet de har tenkt å bruke er jeg bekymra for at det kan bli noe sprøtt.

Fordelen med induksjon er at det kan brukes til å herde kun et området på bladet, som eggen, slik at ryggen forblir uherda og seig. Om dette blir gjort på en samekniv med et tynt blad vil det kunne bøye seg ganske lett.

Jeg kjenner ikke til om Strømeng vil herde hele bladet eller kun eggen.

 

Bladene til Strømeng som ble laga av Brusletto var laga av et ganske seigt karbonstål som ble gjennomherda, så disse er nok noen av de beste fabrikkproduserte sameknivene.

Takker for svaret. De som ikke har en Strømeng fra før bør kanskje skaffe seg en nå da, just in case! :) Min egen samekniv fra Strømeng har jeg hatt i en mannsalder, og selv om den ikke har vært så flittig brukt de senere år (lita øks s.regel overtatt plassen i sekken) - så har den nå vært gjennom diverse og holder fortsatt mål.

 

@ivara: joda, sikkert fordel for Strømeng å få samlet produksjonen...om de klarer å beholde eller forbedre kvaliteten - og derved sin plass i markedet.

Link to comment
Share on other sites

Hei, jeg er ny her på forumet. Har brukt strømeng samekniv "9 det siste året ,og er svært fornøyd. Intressant at de nå velger å gjøre det meste selv der oppe. Men litt avsporing. Jeg har akkurat laga meg en stor 10 tommers samekniv, og bladet har jeg kjøpt fra Steen Nilsen, en drøm å bruke til alt som har med ved/bål å gjøre. Ønsker å gjøre eggen,den innerste delen av bladet nærmest skaftet, litt mere brattere for grovarbeide. Er det en enkel måte å gjøre dette på uten for avansert utstyr? (tror den er konveks slipt) Hilsen amatør

Link to comment
Share on other sites

Undrer på dine utsagn! :) 9 " er standard! Hvor har du det fra? Vedkubber? Og en hugger med et bjørketre, på Fnnemarksvidda med en slik kniv? Tja... :)

 

Husker første gang jeg var på en 3 ukers jakttur, i øst finmark. Vi hadde lånt samelavvo og basserte oss på en vedovn. Aktuelle trær hadde dim på 10 - 15 cm. Tror du hadde stått noen timer og hugget da! :) Har du forsøkt? Egner seg nok best på dvergbjørk og mindre trær. Ellers blir det mest praktiske sag og øks.

 

Ellers er det flere, som lager gode store samekniver. Det er nevnt flere her i tråden. I tilegg er det gode mindre knivsmeder, som lager det en ønsker. Men jeg er godt fornøyd med min største samekniv, som er en fra Strømeng på 8". Har også andre mindre samekniver og fra andre produsenter.

Link to comment
Share on other sites

Ønsker å gjøre eggen,den innerste delen av bladet nærmest skaftet, litt mere brattere for grovarbeide. Er det en enkel måte å gjøre dette på uten for avansert utstyr?

 

Dette området vil du jo ha til finspikking og "powercutting".

Har du problemer med chipping i dette området nå?

Hva er eggvinkelen på denne?

 

Skal du ha et område på eggen til grovarbeid måtte det vært rett inafor buen der du hugger, men det er ingen grunn til å slipe det buttere om du ikke har problemer med chipping. (På spissen/buen vil du ha lav eggvinkel til jakt/kjøttarbeid.)

Link to comment
Share on other sites

@Geco5 Postet finnmarksvidda som betyr dvergbjørk. Hadde jeg skrevet bjørka i Buskerud, da kunne man hugge hele dagen. 9" er faktisk en lengde de fleste har i beltet, noe jeg dermed døper til standard.

 

http://nettbutikk.digitroll.no/knivsmia/display.aspx?menuid=-999&prodid=4

 

"KS9 - Samekniv 9 med inngravering på slireklips og knivblad.

Stor universal kniv, alternativ til øks og sag på tur."

Link to comment
Share on other sites

Hei metallurgen. Nei, har ingen problemer med chipping, og graden på eggen vet jeg ikke. Trodde samekniven skulle være litt buttere inn mot skaftet for kløyving o.l. Men den fungerer jo utmerket, så da tror jeg jeg lar det hele være. Den er veldig skarp,og holder seg skarp etter mye bruk, så veldig fornøyd med dette store laminerte bladet. Takk for svar!

Link to comment
Share on other sites

Hei metallurgen. Nei, har ingen problemer med chipping, og graden på eggen vet jeg ikke. Trodde samekniven skulle være litt buttere inn mot skaftet for kløyving o.l. Men den fungerer jo utmerket, så da tror jeg jeg lar det hele være. Den er veldig skarp,og holder seg skarp etter mye bruk, så veldig fornøyd med dette store laminerte bladet. Takk for svar!

 

Ja, if it's not broken... :)

Link to comment
Share on other sites

@Geco5 Postet finnmarksvidda som betyr dvergbjørk.

Tja... Finnmarksvidda er jo ikke hverken vest, eller øst Finnmark. Selv om mange av oss betrakter Finnmarksvidda, som all vidde og fjellterreng i Finmark. Men selv på Finnmarksvidda er det mer enn dvergbjørk.

 

Kanskje bedre å skille på høyfjell/snaufjellet, der er det ikke mye annet en lyng og dvergbjørk. Men du nevner spesiffikt, sitat: " ... hugge ned bjørketre på finnmarksvidda og lage vedkubber til bål". Du skriver bjørketre! Og det blir vel dårlige vedkubber av dvergbjørk! :)

 

At en 9" samekniv er den eneste virkelig samekniven er fremdeles noe rart. Det er vel ikke så mange årene siden de begynte å masseprodusere dem. :) Tidligere var det 8" som var den største. Det var også den som grensevaktene brukte og fremdeles bruker.

 

Og ser vi bort fra sablen som "Mattini" produserer og de nye store til Brusletto, så har 8" samekniver vært det størrste frem til for få år siden.

Link to comment
Share on other sites

 

Dette området vil du jo ha til finspikking og "powercutting".

Nå er ikke de store sameknivene noen spikke kniv. :) Men kan nevne at samene bruker den innerste delen mot skaftet til å dele/knuse bl.a. margbein. Det er derfor de (bl.a. Strømeng) anbefaler dette området til "grovarbeid". Den mittre delen til skjæring og pressisjonshugging. Og den ytre delen til finarbeid som bl.a. flåing, filitering, m.m.

 

Jeg "brekker" eggen på min 8" noe mer innerst, enn det jeg bruker på resten av eggen. (Bare en 2 -3 grader) Ikke for å hugge bein, men bl.a. tørr grankvist. Skulle jeg brukt den til bein, hadde jeg nok gjort eggen noe mer butt og trolig konveks egg.

 

Editt. Gennerelt så lar jeg den 8" ligge hjemme. Og benytter heller en liten turøks og sammenlegbar sag, når jeg skal i terreng hvor jeg ønsker å tenne bål. Så jakt- og turkniver, har kun bladlengder på 6,5 til 9,5 cm

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Neida. Jeg har en Strømeng 9-tommer som har vært med meg siden slutten på 70-tallet, eller muligens helt på begynnelsen av 80-tallet.

Hvis ikke min husk og informasjon er feil, så var det ingen vanlig produksjon av 9" samekniver på 70 og 80-tallet. Og da jeg kjøte min 8" i 1983 var den ikke i listene til Strømeng. Men jeg vet det tidligere har vært produsert 9" på bestilling og i den forbindelse vært produsert sporadiske småserier.

 

Men hvis 9" er det som er samekniv for dere, så er vel det ok. :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg "brekker" eggen på min 8" noe mer innerst, enn det jeg bruker på resten av eggen. (Bare en 2 -3 grader) Ikke for å hugge bein, men bl.a. tørr grankvist. Skulle jeg brukt den til bein, hadde jeg nok gjort eggen noe mer butt og trolig konveks egg.

 

Hvis det ikker er noe problem med chipping eller bøying er det heller ikke noe grunn til buttere eggvinkel, du får bare en mindre skarp egg som kutter dårligere.

Link to comment
Share on other sites

Nå er det vel ingen som klarer å bøye eggen på hverken Strømmes, eller Helles samekniver. Så det er jo faren for at biter av eggen kan ryke (chipping), som gjør at folk bruker buttere egg, der en hugger harde ting. Vanlig vedøks er heller ikke så skarpe. :) Men de hugger av både hard ved og bein, med relativt butt egg.

Link to comment
Share on other sites

Nå er det vel ingen som klarer å bøye eggen på hverken Strømmes, eller Helles samekniver. Så det er jo faren for at biter av eggen kan ryke (chipping), som gjør at folk bruker buttere egg, der en hugger harde ting. Vanlig vedøks er heller ikke så skarpe. :) Men de hugger av både hard ved og bein, med relativt butt egg.

Strømengknivene laga av Brusletto klarer du nok ikke chippe, med det karboninnholdet som er i de, så om ikke eggen ruller kan du bare beholde eggvinkelen. Du vil ha så spiss eggvinkel som mulig så du trenger minst mulig kraft for å kutte.

 

Helle sine er derimot i rustfritt stål, og vil være endel sprøere.

 

Hvis du ser på øksa til en som kan bruke den vil du se at eggen både er like skarp og har like spiss eggvinkel som en kniv. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Litt OT her kanskje, men....

 

Hos Nasjonalbiblioteket finner man bøker man kan få tilgang til online så lenge man kobler seg opp fra en norsk IP-adresse. Som f.eks. bøker om kniver. Blant disse finner jeg "Den store knivboken - tolleknivens historie" (1988) av Thomas Breivik

 

På side 119 i denne kan vi lese at (min avskrift, men forbehold om skrivefeil!)

"Isak Strømeng laget på enkelte av sine storkniver en fin detalj; når kniven trekkes opp av sliren nedfelles en parrerstang, det beskytter hånden mot å gli nedover knivbladet når den er våt eller blodig. Denne detaljen er så enkel at en undres på hvorfor ingen har brukt den før".

Fingervernet altså, populært kalt "søringsperre". Men nå er vel ikke fingervernet på strømengknivene av i dag av den omtalte typen, men fast? Er vel derfor de har laget en egen slire til disse knivene?

 

På side 118/119 kan vi også lese at (fortsatt i min avskrift, med forbehold om skrivefeil!).

Storkniven er både kniv og huggeredskap. Jeg har sett den i "turistutgave" med blad opptil 50 cm og med etset dekor. Den har ikke rot i samisk miljø. Vanligvis har storkniven blad som er 20 cm langt og 4cm bredt, skaft av bjørk med topp og holk av messing. Den vanlige typen har lærslire med stempeldekor. Isak Strømeng i Karasjok lager gode storkniver av denne typen"
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...