Jump to content

Trofejakt og "skrytebilder"


seawolf

Recommended Posts

Jeg er i utgangspungtet enig med siste talere. Ihvertfall fram tom Fulmen.

 

Det eneste som har provosert meg i denne debatten er at noen fullt ut støtter at folk prioriterer å bære med seg geviret av villrein, mens kjøttet blir liggende å råtne i fjellet, blandt fotturister og "kjøttjegere".

 

Mener dere virkelig at man skal la være å kritisere slike holdninger for ikke å splitte jegere som gruppe? Jeg tror knapt hva jeg hører. Det må da være bedre å ta dette internt blandt oss jegere, enn å ta diskusjonen med naturvernere i avisene?

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 223
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

NB: Eg har brote regel nr 1: Les alle innlegga først før du kastar deg ut i debatten!

 

I god Ernest Hemingway-tradisjon var trofeet heilt sentralt. Psykologar vil kanskje kalla dei fallos-symbol eller potens.bevis (orsak språkbruken).

 

I dag er vilt-forskarane (her til lands) opptekne av å spara storbukken - for på den måten å få ei sunn og kraftig stamme.

 

Ut frå det siste bør vel trofejakta vera på veg ut. Sameleis gevirkonkurransane.

Link to comment
Share on other sites

sako.30-06 riktignok kalte trofèer på veggen for "penisforlengere"
Jeg er ikke i tvil at for noen troféjegere fungerer et digert trofé på veggen som "penisforlenger", akkurat som et dyrt hus, en flott bil, ei vakker ungjente eller for den saks skyld et dyrt våpen kan fungere som penisforlenger. For enkelte. Å trekke min uttalelse dithen at jeg skulle ha ment at alle troféer på veggen er penisforlengere, er derimot å tillegge meg meninger jeg verken har eller har gitt uttrykk for.
Link to comment
Share on other sites

Det jeg ser er en liten gruppe som kristiserer andres jaktformer. De som blir kritisert, stiller faktisk kun spørsmål til kritikken, de kritiserer ikke den andre gruppens jaktform.

Det er en ganske vesentlig forskjell der.

her datt jeg litt av. hvem er det som bare stiller spørsmål til kritikken, å hvem kritiserer?

 

ser mye slevkjefta omgang med beskrivelser av andre i denne tråden jeg ;)

Link to comment
Share on other sites

tikkat3 skriver Det eneste som har provosert meg i denne debatten er at noen fullt ut støtter at folk prioriterer å bære med seg geviret av villrein, mens kjøttet blir liggende å råtne i fjellet, blandt fotturister og "kjøttjegere".

 

Dette kan og bør kritiseres, etter min mening. Har heller ikke noe element av ekte trofeejakt i seg slik som jeg definerer begrepet.

 

Eies skriver.: I dag er vilt-forskarane (her til lands) opptekne av å spara storbukken - for på den måten å få ei sunn og kraftig stamme.

 

Et trofee er per definisjon et horn, gevir, støttann av et gammelt hanndyr som for lengst har passert aldern for aktiv deltagelse i videreføring av neste generasjon. ( Dette er definisjonen på et trofee utarbeidet av Rowlad ward, CIC og Safari Club International. ) Så her må vi igjen holde tunga rett i munn og definere begrepene. Tror de fleste av oss snakker forbi hverandre fordi vi ikke på forhånd har definert begrepene som brukes i diskusjonen.

 

1. Hva er et trofee?

2. Hva er en trofeejeger?

3. Hva er en kjøttjeger?

4. Hva er trofeejakt?

5. Hva er kjøttjakt?

 

osv, osv..........

 

Nils-Ole

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

- jakta trenger ingen rettferdiggjøring, det er ok at en bare vil drepe et dyr?

- jakta trenger ikke ha noe annet formål enn at jegeren skal få en spennende opplevelse? Med det mener jeg, er det f.eks. ok å ale opp dyr med formål at de skal skytes under "jakt" og så bare kastes etterpå?

 

- Jeg jakter for spenningen/opplevelsen sin skyld.

- Om noen ønsker det, så er det greit for meg! Så sant det er innenfor loven! Og så vidt jeg vet så blir/ble vel dette gjort i Afrike noen steder, at man aler opp dyr for å slippe de fri til jakt… Ikke noe problem for meg om noen vil jakte på de. Jeg sier ikke at jeg ønsker å jakte på de! Men jeg vil ikke nekte andre å gjøre det.

 

 

OK poacher. Har til gode å høre at noen faktisk forsvarer denne ukulturen oppsynet rapporterer om. De sendet meldingen ut sammen med ytringen om at "folk må f##en med ta seg sammen.

Håper fjellstyrene har myndighet til å utestenge slike jegere fra fjellet på livstid...

 

Hvis jeg har kjøpt en kort på storbukk, skyter denne og tar med meg trofeet. Så er det faktisk mitt valg! Hadde det vært bedre om jeg bar med meg kjøttet og brukte det som reveåte? For da bruker jeg jo kjøttet til ”noe”

Om trofe jegeren tar trofeet, og gir bort/kaster kjøttet er hans valg.

Om kjøttjegeren tar kjøttet, og kaster trofeet er hans valg.

Jeg har ingen problem med noen av delene, da jeg syntes at hver jeger for stå for sine valg!

Jeg sier ikke at jeg hadde kastet kjøttet selv!

 

 

i utgangspunktet er det slik at din motivasjon for å jakte egentlig ikke er noe andre nødvendigvis har noe med. så lenge du har jaktlisens, ikke bryter noen lover, og gjør det du kan for å utøve human og forsvarlig jakt så er din jaktutøvelse ikke noe noen andre har noe med.

Helt riktig.

Link to comment
Share on other sites

- jakta trenger ingen rettferdiggjøring, det er ok at en bare vil drepe et dyr?

- jakta trenger ikke ha noe annet formål enn at jegeren skal få en spennende opplevelse? Med det mener jeg, er det f.eks. ok å ale opp dyr med formål at de skal skytes under "jakt" og så bare kastes etterpå?

 

- Jeg jakter for spenningen/opplevelsen sin skyld.

- Om noen ønsker det, så er det greit for meg! Så sant det er innenfor loven! Og så vidt jeg vet så blir/ble vel dette gjort i Afrike noen steder, at man aler opp dyr for å slippe de fri til jakt… Ikke noe problem for meg om noen vil jakte på de. Jeg sier ikke at jeg ønsker å jakte på de! Men jeg vil ikke nekte andre å gjøre det.

 

 

OK poacher. Har til gode å høre at noen faktisk forsvarer denne ukulturen oppsynet rapporterer om. De sendet meldingen ut sammen med ytringen om at "folk må f##en med ta seg sammen.

Håper fjellstyrene har myndighet til å utestenge slike jegere fra fjellet på livstid...

 

Hvis jeg har kjøpt en kort på storbukk, skyter denne og tar med meg trofeet. Så er det faktisk mitt valg! Hadde det vært bedre om jeg bar med meg kjøttet og brukte det som reveåte? For da bruker jeg jo kjøttet til ”noe”

Om trofe jegeren tar trofeet, og gir bort/kaster kjøttet er hans valg.

Om kjøttjegeren tar kjøttet, og kaster trofeet er hans valg.

Jeg har ingen problem med noen av delene, da jeg syntes at hver jeger for stå for sine valg!

Jeg sier ikke at jeg hadde kastet kjøttet selv!

 

 

i utgangspunktet er det slik at din motivasjon for å jakte egentlig ikke er noe andre nødvendigvis har noe med. så lenge du har jaktlisens, ikke bryter noen lover, og gjør det du kan for å utøve human og forsvarlig jakt så er din jaktutøvelse ikke noe noen andre har noe med.

Helt riktig.

Link to comment
Share on other sites

Til de av dere som lever i den tro at kjøttet fra skutte dyr i Afrika kastes så kan jeg opplyse om:

1. allt kjøtt tas vare på(også innvoller som hjerte,lever og vomm)

2.det kan bli brukt dyr (kjøtt fra skutte dyr)til åte for katte jakt men dette kjøttet kommer da fra gamle seige eller dårlige dyr.

3.jegeren spiser kjøtt i campen hver dag

4.Trackere,skinnere og andre som jobber i campen får kjøtt hver dag

5.En del kjøtt selges til de lokale slakterne til bruk til feks biltong(tørket kjøtt)

så å kaste kjøtt i afrika er mer eller mindre umulig :wink:

 

Og som Stubberud skriver så må vi finne ut hva som er en trofejeger etc...........uansett jeg forakter også å ta ett liv bare for å få ett fint trofe og la kjøtte ligge men, tror heller ikke at dette forekommer særlig mye!! :wink:

Link to comment
Share on other sites

(Inlegget mittover er berre tull. Fjern det gjerne.)

 

STUBBERUD: Definisjonen din etter Rowlad ward, CIC og Safari Club International er ein altfor sær definisjon til at særleg mange kan gå god for han.

Et trofee er per definisjon et horn, gevir, støttann av et gammelt hanndyr som for lengst har passert aldern for aktiv deltagelse i videreføring av neste generasjon

 

Korleis veit jegeren at det er "- et horn, gevir, støttann av et gammelt hanndyr som for lengst har passert aldern for aktiv deltagelse i videreføring av neste generasjon" ???

 

Og er altså gevir frå ein bukk i brunst ikkje noko trofe... ???

Link to comment
Share on other sites

Jeg har alltid sett på en trofejeger som en som utelukkende er ute etter de største og fineste eksemplarene, bryr seg mere om trofeet enn selve jaktutøvelsen, en som gladelig betaler og poserer med et fett glis som "den store jeger" selv om han vet at det er andre som har gjort den virkelige jobben :!:

 

Skjønner godt at du ikke vil bli kaldt trofeejeger, etter å ha lest denne definisjonen av ordet trofeejeger.

 

Nils-Ole

Link to comment
Share on other sites

@poacher og alle andre som mener jakt kun for spenningens del er helt greit: jeg bare lurer på noe, hvor går grensa? er det greit at noen jakter bare fordi de vil drepe dyr? fordi de ønsker se hvordan noe dør? fordi de ønsker kjenne følelsen det er å kunne bestemme hvilket individ som skal dø eller leve? fordi de syns det er spennende å se noe dø?

 

er det noe galt i det?

Link to comment
Share on other sites

Jeg lurer på følgende; vil min anseelse som seriøs jeger i Norge ("kjøttejeger", som jeg har vært i + 30 år) få seg et skudd for baugen hos trofemotstanderne/skeptikerne fordi jeg også går åpent ut og tilstår at jeg finner trofejakt (i organiserte og lovlige former) både spennede og utfordrende?

 

Videre antar jeg at de aller aller fleste nordmenn / damer som reiser til utlandet på trofejakt, samtidig er seriøse kjøttjegere i tillegg.

Dere som da tillegger oss negative moralske og etiske holdninger, ville dere hatt store motforestillinger til å hatt oss med som jaktkompiser på elglaget eller hjortelaget?

Link to comment
Share on other sites

Jeg lurer på følgende; vil min anseelse som seriøs jeger i Norge ("kjøttejeger", som jeg har vært i + 30 år) få seg et skudd for baugen hos trofemotstanderne/skeptikerne fordi jeg også går åpent ut og tilstår at jeg finner trofejakt (i organiserte og lovlige former) både spennede og utfordrende?

 

For min del, nei absolutt ikkje i det heile tatt!! Som eg har skreve tidligere, den turen der var velfortjent..

I tillegg så synst eg det var ein flott tråd du hadde laga deg også..

 

Videre antar jeg at de aller aller fleste nordmenn / damer som reiser til utlandet på trofejakt, samtidig er seriøse kjøttjegere i tillegg.

Dere som da tillegger oss negative moralske og etiske holdninger, ville dere hatt store motforestillinger til å hatt oss med som jaktkompiser på elglaget eller hjortelaget?

 

Nei, det hadde eg ikkje hatt. Så lenge ein person utfører jakta på ein fin måte, og klarer å felle eit vilt, utan unødvendige lidelser, so hadde du stått på sida mi med samme respekten som dei andre i jaktlaget..

Link to comment
Share on other sites

@ Høggern:

Hvorfor må det gå en grense? Så lenge det er lovlig? Jeg er for frihet under ansvar. Så lenge man er innenfor loven.

Jeg vet jeg setter ting på spissen nå, men jeg spør mer generelt og ikke nødvendigvis til deg Høggern.

 

@ seawolf:

Jeg vil tro noen her inne ikke hadde ønsket en jeger som sier han er trofejeger med på laget(?)

Eller har jeg feil?

 

Videre kan jeg si at min jakt i Skottland, er for jakten/spenningen/opplevelsen sin skyld.

Jeg får ikke med meg noe kjøtt derfra og hjem til Norge. Jeg kan selvfølgelig kjøpe ut noe av kjøttet og ha til mat under oppholdet. Men å få med seg dette på fly hjem ser jeg på som håpløst.

Link to comment
Share on other sites

Da regner jeg med at du mener en moralsk person holder seg langt innenfor loven?

Nei, ikke nødvendigvis - selvfølgelig.

 

En moralsk person gjør det som er moralsk riktig fordi det er riktig. Hva som er moralsk riktig kan være både lovlig og ulovlig, avhengig av lovverket.

Link to comment
Share on other sites

Janteloven lyder slik:

 

1.Du skal ikke tro at du er noe.

2.Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.

3.Du skal ikke tro du er klokere enn oss.

4.Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.

5.Du skal ikke tro du vet mere enn oss.

6.Du skal ikke tro du er mere enn oss.

7.Du skal ikke tro at du duger til noe.

8.Du skal ikke le av oss.

9.Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.

10.Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

 

Tror denne fortsatt er desverre strekt gjeldene.

Link to comment
Share on other sites

STUBBERUD: Definisjonen din etter Rowlad ward, CIC og Safari Club International er ein altfor sær definisjon til at særleg mange kan gå god for han.
Et trofee er per definisjon et horn' date=' gevir, støttann av et gammelt hanndyr som for lengst har passert aldern for aktiv deltagelse i videreføring av neste generasjon[/quote']

 

Korleis veit jegeren at det er "- et horn, gevir, støttann av et gammelt hanndyr som for lengst har passert aldern for aktiv deltagelse i videreføring av neste generasjon" ???

 

Og er altså gevir frå ein bukk i brunst ikkje noko trofe... ???

 

 

Hei eies,

 

Det fordrer selvfølgelig at jegern har god oversikt over viltstammen i det terrenget han jakter.

 

Eller at du som i Afrika jakter med en PH ( yrkesjeger ) som har den nødvendige kunnskapen om hvilke dyr i omerådet som skal skytes ut og hvilke som skal spares.

 

Forvaltningsregimet blir selvfølgelig noe enklere med kvotejakt som i Norge ( Selv om også dette kan være krevende nok, mange ganger. )

Link to comment
Share on other sites

Sako 30-06, Det er faktisk helt riktig at ej ungjente forlenger Penis!!!

 

STUBBERUD her har du endelig kommet med det som burde ha kommet opp for lenge siden. Hva er egentlig trofejakt? Det kan være mange personlige meninger om akkurat det, men de som startet med det er Rowland Ward da de introduserte sin bok om trofeer. En av de mest respekterte offiserer fra India, Brigader General Alexander A.A. Kinlock hadde som mål og felle ett eksemplar av alle storviltartene som levde i India, da han var utplasert der på 1860 tallet. Dette er vel en av de første renndyrkede trofejegerne jeg vet om. Dette har senere utviklet seg til og felle det dyret av en enkelt art med størst mulig "trofe" (da betegnelsen på trofe er som nevnt i STUBBERUD's innlegg) Dette var for mange og regne som en reel sport der det gjaldt og overvinne en gammel patriark i sitt element. En av de mest suksessfulle personene innen trofejakt var HIH Prince Abdorreza fra Iran. som i sine over 60 år som konstant aktiv troefejeger reiste rundt i verden i sin søken på og skyte et nytt eksemplar med det største trofeet skutt. Dette førte til mange bomturer, og han er viden kjent for sin evne til og holde igjen skudd på dyr som i hans meget kritiske øyne ikke holdt mål for et verdig trofe eller med det han tidligere hadde skutt. Bla reiste han tre ganger etter Marco polo sau uten og avfyre skudd fordi de dyrene som de jaktet på og kom på skuddhold, ikke var gode nok trofeer. Dette er i mine øyne hva trofejakt egentlig er. Og det det har ført med seg av positive sider hvor disse pionerene åpnet opp nye jaktområder rundt om kring i verden og satte fokus på viltbevaring, (HIH Prince Abdorreza var faktisk den som startet det første fungerende viltreservatet i hele midtøsten.) Jeg tror neppe han drev med dette fordi han hadde et manisk forhold til sin samlermani, men fordi han rett frem elsket utfordringen ved jakten og spillet mellom jeger og byttet, minnene og opplevelsene. Og hadde vi ikke hatt det som kalles for trofejakt så tror jeg ikke vi hadde hatt noen jaktindustri i dag. Den viltrikdommen vi i dag ser i afrika tror jeg nok vi ikke hadde vert i nærheten av hvis ikke vi hadde hatt denne industrien. Da hadde husdyrhold vært mye mer utbredt i afrika og det hadde dyttet viltet rett ut av eksistens. Jeg tror nok desverre at det er kun i Norge, muligens sverige at jakt som i, høstingen av naturen, er så sterkt innprentet i jegerns mentalitet. Dette ser jeg svært godt etter og ha jaktet i flere forskjellige land.

 

Et annet poeng som jeg leste i en av Capstics bøker er at vi fra naturens side er predatorer og laget for å drepe andre individer. Hvis vi ser for oss hvordan vi er bygd, En ku er et byttedyr og kan ikke drepe for mat. den har øyne på hver sin side av hodet for å kunne bedre oppfatte farer, den har en kraftig nese, og et tannsett som er laget for vegetabilsk føde. Vi menneser er mye mer likt en katt utformet i hodet, vi har øynene sentralt plasert forran i hodet for lettere og fokusere på ett objekt. vårt tannsett har faktisk hjørnetenner og vi spiser kjøtt.Det var flere veldig interesante likhetstrekk som jeg desverre i farten ikke husker, Så helt primitivt så er vi faktisk jegere laget fra naturens side.

 

Det som også er et paradoks er at en såkalt trofejeger blir lynsjet fordi han feller et vilt med et velpalssert skudd hvor dyret dør umiddelbart. Mens han som noen km unna med kamera filmer en løve som river en impala killing i fillebiter og eter den levende blir belønnet med en pris for sin filmatisering. Hvilke av disse to handlingene er egnetlig værst? han som avliver dyret effektivt og kanskje hadde en så fin opplevelse at han tar et bilde av det etterpå, eller han som faktisk filmer nturen slik den er, Brutal og grotesk?

 

Nu har jeg skrevet altfor meget.

Link to comment
Share on other sites

Såkalla "Afrika-jakt" vil eg ikkje uttala meg om. Uinteressant for meg, men viss nokon finn det interessant så har eg pr i dag ingen motførestillingar.

 

Når det gjeld jakt i Norge på i alle fall hjort, elg og rein, bryt trofejakt med dagens viltforvaltning. Forskarar og konsulentar seier at dei største hanndyra skal sparast. Det er eg i utgangspunktet einig i.

 

Ei sunn stamme krev at dei største hanndyra ikkje vert skotne!!!

 

STUBBERUD: Ein "returbukk" er vel ikkje det optimale viltet for ein trofejeger...

Link to comment
Share on other sites

Såkalla "Afrika-jakt" vil eg ikkje uttala meg om. Uinteressant for meg, men viss nokon finn det interessant så har eg pr i dag ingen motførestillingar.

 

Jeg har jaktet elefant og det er den råeste mest intense jaktopplevelsen jeg noen sinne har opplevd. Den reneste formen for jakt hvor drivjakt på elg i sørnorge blir som slakting i forhold! Jeg bærer mine armbånd fra de elefantene mine med stolthet!

 

Når det gjeld jakt i Norge på i alle fall hjort, elg og rein, bryt trofejakt med dagens viltforvaltning. Forskarar og konsulentar seier at dei største hanndyra skal sparast. Det er eg i utgangspunktet einig i.

 

Ei sunn stamme krev at dei største hanndyra ikkje vert skotne!!!...

 

STUBBERUD: Ein "returbukk" er vel ikkje det optimale viltet for ein trofejeger...

 

Nå er du litt ute og kjøre eies, Nå blander du viltforvalting og trofejakt, Det er som jeg skrev tidligere tilnærmet kun i norge at et stort trofe måles i kg. Hvorfor er det så stort forskjell på gevirene på elg i østerdalen kontra på sørlandet? Jo det er mer karbon i foret. Og derfor er det ikke aktuelt og skyte mange piggokser med håndbrems. da dette i østerdalen mest sansynlig vil være en åring, mens det i andre steder vil være en halvannet åring. Derfor så må en gå på kropsstørrelse om man skal tenke avl. Og ut fra norske jakttradisjoner så er det dette som er viktig og tenke på. Selvfølgelig er hornets utforming en viktig faktor for om det er et bra alvsdyr eller ikke, men dette er en variabel faktor ut fra hvor i landet man er.og kvaliteten på foret.

Link to comment
Share on other sites

STUBBERUD: Ein "returbukk" er vel ikkje det optimale viltet for ein trofejeger...

 

Hei igjen "eies"

 

Jo vist, det er faktisk det, det i utgangspunktet handler om.

 

En returbukk av f.eks. rådyr vil kunne nå meget høyt ved trofeebedømming, og er ofte et mere imponerende trofe en en bukk i sin beste alder.

 

Det er også disse gevirene RW, SCI, CIC og B&C ønsker skal score høyest ved trofeebedømming.

 

Om det helt har lykkes for alle arter og under alle omstendigheter kan jo diskuteres, men føringene for hva som er et trofee og hva som ikke er et trofee er krystallklare.

 

mvh

Nils-Ole

Link to comment
Share on other sites

Purdey: Du har triksa inn ein setning eg aldri har skrive: Jeg ahr jaktet elefant og det er den råeste mest intense jaktopplevelsen jeg noen sinne har opplevd. Den reneste formen for jakt hvor drivjakt på elg i sørnorge blir som slakting i forhold! Jeg bærer mine armbånd fra de elefantene mine med stolthet!Dette har eg aldri skrive!

 

Du påstår at eg er ute å kjøre...? Meinar du verkeleg at trofejakta ikkje skal vera underordna forvaltninga og prinsippet om ei sunn og kraftig stamme...?

 

At fokus bør vera på kroppstørrelse og ikkje på gevirkvalitet, kan eg forsåvidt vera einig i.

 

STUBBERUD: Poeng og bedømming har eg ikkje vit på.

 

Det er muleg at "føringene for hva som er et trofee og hva som ikke er et trofee er krystallklare." Men gjeld dette i den engere krets av "profesjonelle trofejegere"? Eller gjeld det blant folk/jegerar flest?

Link to comment
Share on other sites

Det med elefantjakta har jeg gjort selv og står for egen regning. beklager at det ikke om klart nok fram.

 

Jeg mener ikke noen ting jeg, jeg bare prøver og klargjøre de forskjellige begrep som blir godt mixet her. Vi i Norge har enannen definisjon på et godt trofe en for å si det enkelt, resten av verden.

 

Jeg personlig er helt enig med deg, om at kroppsstørrelse og fysisk form på dyret bør være grunnlaget for avl, og at en avskytning er en regulering av en levedyktig bestand. Dette gjelder da for så vidt jeg vet også i afrika!

 

For å ta et eksempel der "dyrevernene" hr missforstått en del og rir på gamle hester.

 

For at Zimbabwe skal ha en økologisk bærekraftig stamme av elefanter, så bør ikke denne overstige 30000 individer Zim. I førlge Richard Haarland som jeg diskuterte saken med, er det i dag godt over 100000 elefanter i Zim. Det same gjelder for de omkringliggende landene. Dette er altså et stort problem! Meget stort. Her funker ikke trofejakten/jakten slk den burde fordi "de Grønne" roper høyest om at elefanten er utrydningstruet!.

Link to comment
Share on other sites

Dette med trofeer og trofebilder er så komplisert og vanskelig at det nesten må være opp til hver enkelt å velge hva de synes er best for dem og gjøre det.

 

Problemet kommer først frem når trofeene og bildene skal vises til hele verden (som de jo blir på dette forumet) da er det ikke lenger noe privat visning i heimen, og man må følgelig tåle kritikk fra andre, samt innrømme at man har vist det fram fordi man ønsker en anerkjennelse etc. fra andre.

 

Den ultimate JEGER i mine øyne vel og merke er den jegeren som grytidlig tar seg ut i skogen og skyter storbukken eller oksen. Drar hjem både kjøtt og gevir til gards og henger gjerne trofeet opp på stabburet eller låveveggen. Ingen fotografering, ingen mms-bilder, ingen posting av bilder på nettet, ingen telefoner eler oppslag i lokalavisen, kun ren og skjær høsting med respekt....

 

Det finnes ikke mange slike jegere i Norges land, jeg er absolutt ikke en av dem, men jeg anser det likevel å være mer naturlig og riktig enn det vi dagens jegere gjør :D

 

Samtidig er det jo så uendelig deilig å kunne betrakte et flott trofe med dertilhørende historie og bilde....

 

Men jeg tror at dersom trofejakt og trofebilder skal bli akseptert må vi jegere lære oss oppriktig å kunne glede oss over andres suksess, jeg tror det er her selve problemet ligger.....

Link to comment
Share on other sites

Jeg har egentlig ikke sterke meninger i denne saken, men har fulgt tråden med interesse. Dette er tydeligvis et vanskelig tema å diskutere. Som nevnt i tråden så har vi alle forskjellige definisjoner på hva trofejakt er, og vi har ulike syn på de moralske aspektene. Fint å se at noen kan argumentere for sitt syn uten å måtte hoppe i skyttergraven.

 

I løpet av tråden har jeg blitt litt klokere. Det dukket opp et ord som faktisk har vært helt ukjent for meg, men som får ting til å falle på plass for min del. Ordet er jaktindustri.

 

Jeg har møtt "jaktindustrien" ved noen tilfeller. Et par eksempler:

 

1.

For 15 år siden hadde jeg en kollega som reiste til Sverige å jaktet Hjort mange år på rad. Han felte flotte trofeer nærmest på bestilling, og hadde det særdeles artig med oss som gikk i de norske skogene og fikk ett og annet rådyr og noen spinkle elgkalver. Vi skjønnte faktisk ikke på det tidspunktet at disse Hjortene gikk i hegn, og "superjegeren" passet selvfølgelig på å ikke nevne det faktum at hans prestasjon begrenset seg til å sitte i et jakttårn. Dette var etter min mening skryt basert på en bløff, og bløffen ble avslørt. Egentlig litt komisk hele greia. Trofeene fra hegnjakta i Sverige er forøvrig plassert på søppeldynga for mange år siden.

 

2.

Bjørnejakt, kortversjonen:

4 kompiser kjører 100 mil for å jakte bjørn. Avtaler og betaling er i boks. Vi møter opp hos verten som nærmest garanterer at vi skal se bjørn. Tidlig neste morgen blir vi vekket av jaktformidleren vår. Han sier at det er gjort en forandring i planene og at vi må reise til et annet terreng.

Senere hører vi at vi måtte vike for en av våre kjente skiløpere. Det ble litt for industriellt for min smak..

 

Jeg må få lov til å være litt skeptisk til slike skrytebilder. For jaktindustrien så er dette ren markedføring, og jeg tipper De gnir seg i hendene hver gang slike bilder blir lagt ut på nettet. Industrien lever av fornøyde kunder, kundene skal ha valutta for pengene. Det virker på meg som at man nærmest er garantert felling så lenge lommeboka står på vidt gap. Det står litt i kontrast til Ola Dunk som kanskje får et trofe hvert skuddår.

 

For å slippe å bli teppebombet av afrikafolket her, så skal det også sies at jeg har minimal peiling på jakt i afrika. Dette er kun mine refleksjoner.

 

Jeg gleder meg stort over andres prestasjoner. Jeg tar gjerne en telefon til jaktkompiser når det ryktes om flotte opplevelser. Et "skrytebilde" har ingen verdi isolert sett - det forteller ingenting. Men satt inn som en del av en større historie så mener jeg at bilder av felt vilt og jegeren er på sin plass.

Link to comment
Share on other sites

Til ELGFALL og ein del andre: Problemet for meg blir at jakta på storoksen bryt med dagens prinsipp for god forvaltning der storoksen skal sparast. Er ikkje Jo Gjende (som visstnok aldri skaut ei simle) og Hemingway gått ut på dato...

 

Purdey: At "dyrevernarane" ikkje har forståing for kva ei stamme i balanse/jamvekt er, er eg heilt einig i.

 

Vi i Norge har enannen definisjon på et godt trofe en for å si det enkelt, resten av verden.
Dette veit eg ingenting om, du har kanskje rett. Likevel har eg no lese om "verdensrekord-gevir" også i utlandet!

 

I Norge har eg likevel ei bestemt oppfatning at det er størrelse, vekt, poeng og medalje som tel.

 

Og nok ein gong vil eg minna om at jakta på rekordgeviret strir mot signala frå viltforvaltninga og forskarane.

Link to comment
Share on other sites

Jeg må få lov til å være litt skeptisk til slike skrytebilder. For jaktindustrien så er dette ren markedføring, og jeg tipper De gnir seg i hendene hver gang slike bilder blir lagt ut på nettet. Industrien lever av fornøyde kunder, kundene skal ha valutta for pengene. Det virker på meg som at man nærmest er garantert felling så lenge lommeboka står på vidt gap. Det står litt i kontrast til Ola Dunk som kanskje får et trofe hvert skuddår.

 

For å slippe å bli teppebombet av afrikafolket her, så skal det også sies at jeg har minimal peiling på jakt i afrika. Dette er kun mine refleksjoner.

 

Jeg gleder meg stort over andres prestasjoner. Jeg tar gjerne en telefon til jaktkompiser når det ryktes om flotte opplevelser. Et "skrytebilde" har ingen verdi isolert sett - det forteller ingenting. Men satt inn som en del av en større historie så mener jeg at bilder av felt vilt og jegeren er på sin plass.

 

Meget kloke ord!

 

Verden vil bedras......

 

Jeg har selv ved flere anledninger vært så heldig å reise utenland på både rådyr og hjortejakt, og selvfølgelig forventer man valuta for pengene! Jaktmessig er det fantastisk moro å "vasse" i dyr og skuddmuligheter. Sosialt er det helt topp. men prestasjonsmessig er det så å si verdt null.......

 

Men det er litt med instillingen til deltakeren og hva han forventer. Vil man ha en gullmedalje er det ikke noe problem, det er bare å betale, alt og da mener jeg ALT av trofeer kan skaffes bare man har nok penger (og da blir jo prestasjonsverdien litt redusert i mine øyne)

 

Jeg vil sammenlikne dette med trofejakt på linje med hvor latterlig vi alle syntes det var da Bjørn Rune Gjeldsten gikk ut og kalte seg toppidrettsutøver :mrgreen: bare fordi han som en av de rikeste hadde råd til å kjøpe seg en VM seier i båtrace... he he det er jo patetisk :mrgreen:

 

For meg er trofeene mine ikke verdt noe uten historien bak, og jeg må ærlig innrømme at de største gevirene henger der pga. flaks og pengebruk......

 

Kunsten er å nyte jakten på alt fra trost til elefant og være fornøyd med det en selv kan få til og egentlig ikke bry seg så mye om hva andre mener :D

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror at denne diskusjonen bunner i det jeg har nevnt tidligere i tråden!

Hvordan oppfatter vi oss selv, eller hvordan ønsker vi at andre skal se på oss!

De som er villige til å legge mye penger i trofeer innenlands eller utenlands, og liker og vise seg frem (på bilde), oppfattes på en spessiel måte av de fleste andre.

Av det jeg leser i denne tråden går det ganske tydelig frem hvordan "afrika-gutta" og andre trofejegere ønsker å bli oppfattet.

Problemet slik jeg ser det at disse "jegerene" har et "selvbilde" som ikke står i forhold til hvordan resten av befolkningen oppfatter dem.

Kan man som en liten gruppe forvente at "hele verden" skal se det på vår måte! Eller skal man stikke fingeren i jorda og erkjenne hvordan "de andre" ser på "oss".

Man kan definere til man blir blå (det føler jeg skjer i denne tråden), men det som faktisk betyr noe for hvordan man oppfattes er hvordan det stor flertallet ser på deg/oss/dere :!:

Link to comment
Share on other sites

kun ren og skjær høsting med respekt.... :shock: Påstår du at trofejegrer /utenlandsjegrer har mindre respekt for viltet enn en kjøttjeger? den der var lavmål elgfall :|

 

Det jeg mente med den setningen var at respekten for viltet blir synliggjort for omverdenen når geviret henges opp.....

 

Respekt for viltet vil jeg anta (intill man som jeger beviser det motsatt) at alle jegere har, men jeg vil nok anta at de aller fleste trofejegere som på siste jaktdagen utenlands på en tur som koster flere titalls tusen kroner og hvor dyret ikke er nedlagt, strekker strikken så langt som overhode muligt?

 

Og det skjærer seg vel ned til et spørsmål om respekt?

 

Men jeg sier ikke at det er noe bedre med kjøttjegeren som på siste jaktdagen skyter det første dyret som viser seg, eller elgkua fra kalven....

 

Ingen er perfekte, og i de fleste tilfeller vil vi mennesker strekke moralstrikken litt når det gagner oss selv....

 

Derfor er det egentlig bare de med plettfritt rulleblad som kan kritisere, og da er det jammen ikke mange igjen :roll:

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror at denne diskusjonen bunner i det jeg har nevnt tidligere i tråden!

Hvordan oppfatter vi oss selv, eller hvordan ønsker vi at andre skal se på oss!

De som er villige til å legge mye penger i trofeer innenlands eller utenlands, og liker og vise seg frem (på bilde), oppfattes på en spessiel måte av de fleste andre.

Av det jeg leser i denne tråden går det ganske tydelig frem hvordan "afrika-gutta" og andre trofejegere ønsker å bli oppfattet.

Problemet slik jeg ser det at disse "jegerene" har et "selvbilde" som ikke står i forhold til hvordan resten av befolkningen oppfatter dem.

Kan man som en liten gruppe forvente at "hele verden" skal se det på vår måte! Eller skal man stikke fingeren i jorda og erkjenne hvordan "de andre" ser på "oss".

Man kan definere til man blir blå (det føler jeg skjer i denne tråden), men det som faktisk betyr noe for hvordan man oppfattes er hvordan det stor flertallet ser på deg/oss/dere :!:

 

Meget kloke ord!

 

Tror egentlig disse ordene beskriver alt det vi diskuterer i denne tråden, både på godt og vondt....

Link to comment
Share on other sites

Til ELGFALL og ein del andre: Problemet for meg blir at jakta på storoksen bryt med dagens prinsipp for god forvaltning der storoksen skal sparast. Er ikkje Jo Gjende (som visstnok aldri skaut ei simle) og Hemingway gått ut på dato...

 

Purdey: At "dyrevernarane" ikkje har forståing for kva ei stamme i balanse/jamvekt er, er eg heilt einig i.

 

Vi i Norge har enannen definisjon på et godt trofe en for å si det enkelt, resten av verden.
Dette veit eg ingenting om, du har kanskje rett. Likevel har eg no lese om "verdensrekord-gevir" også i utlandet!

 

I Norge har eg likevel ei bestemt oppfatning at det er størrelse, vekt, poeng og medalje som tel.

Og nok ein gong vil eg minna om at jakta på rekordgeviret strir mot signala frå viltforvaltninga og forskarane.

 

Eies;

 

Jakten på storoksen blir selvsagt banalt om det er for få slike. Er det for mange, bør jo noen skytes ut, ikke sant? Størrelsen på gevirene forteller om hvordan forvaltningen drives, og jo bedre forvaltning, jo sunnere stamme, og da blir oftest gevirene større.

Jakten på rekordegeviret er således slett ikke i strid med signalene fra viltforvaltningen og forskerene.

På jakt i Skåne kom der plutselig en svær 16-taggers Kronhjort ut av skogen foran oss. Jeg fikk høre at denne var alt for liten til å skytes, men om et par år ville den være fin.

Problemet i Norge er at alt for mange skytes før de kommer i medaljeklasse.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har bare skumm-lest litt på denne tråden så det kan være at jeg ikke har fått med meg enkelte jeg viktige momenter.

Som jeger i mange år så modnes man litt etterhvert og trofeer blir ikke så viktige men enkelte dyr er veldig gode minner og disse forringes ikke av at der er et stort flott gevir på dyret. Jeg har kun 4 rådyr og hjortegevirer på veggene hjemme, de fellingene husker jeg som om de var igår. Resten av gevirene ligger i en haug i garasjen eller de er gitt bort.

Jeg har i de senere år tenkt endel på det med å reise utenlands for å jakte men kommet til at jeg heller ville reist for å se på dyrelivet, tatt noen bilder etc. Jeg kan ikke forstå at noen kan ha stor glede av å skyte et dyr som en guide vet holder seg et sted og at han tar "jegeren" med, finner dyret for denne og lar han/henne skyte trofeet. Det må jo være guiden sitt trofe og prestasjon. Dette er jo veldig forenklet, jeg vet noen må spore opp og finne viltet selv men de fleste får nok sine "trofeer" slik jeg skisserer. For all del, det kan jo være en opplevelse for livet men ikke noe å skryte av.

Må si at jeg har full forståelse for at ferske jegere har behov for å få hengt noe på veggen .

 

Mulig jeg banner litt i kirken her men dette er min holdning til trofeer. Jeg er godkjent gevirdommer, så jeg har interesse gevirer og jeg blir normalt ganske giret om jeg ser en stor bukk som jeg ønsker å skyte.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har i de senere år tenkt endel på det med å reise utenlands for å jakte men kommet til at jeg heller ville reist for å se på dyrelivet, tatt noen bilder etc. Jeg kan ikke forstå at noen kan ha stor glede av å skyte et dyr som en guide vet holder seg et sted og at han tar "jegeren" med, finner dyret for denne og lar han/henne skyte trofeet. Det må jo være guiden sitt trofe og prestasjon. Dette er jo veldig forenklet, jeg vet noen må spore opp og finne viltet selv men de fleste får nok sine "trofeer" slik jeg skisserer. For all del, det kan jo være en opplevelse for livet men ikke noe å skryte av.

Må si at jeg har full forståelse for at ferske jegere har behov for å få hengt noe på veggen .

 

Mulig jeg banner litt i kirken her men dette er min holdning til trofeer. Jeg er godkjent gevirdommer, så jeg har interesse gevirer og jeg blir normalt ganske giret om jeg ser en stor bukk som jeg ønsker å skyte.

 

Jeg har vanligvis stor sans for det C.E.A skriver, men som han selv sier blir dette veldig forenklet.

Mulig jeg oppfattes som om jeg går i forsvarsposisjon, men når det gjelder mange "motargumeter", antas det og konklusjonene bærer tydelig preg av det.

 

Slike forenklede forestillinger som C.E.A har av jakting med guide/PH er nok intrykket som har festet seg hos mange.

Virkeligheten kan kanskjet være slik enkelte steder, men de lille jeg har sett harmonerer overhodet ikke med det intrykket.

 

Realiteten er at en utenlandsk jeger i utgangspunktet ikke har lov å jakte på egen hånd uten at det er en PH med.(gjelder ihvertfall RSA som jeg har besøkt)

Dette har flere årsaker, både forsikringsmessig, forvaltningsmessig og ikke minst sikkerhetsmessig.

Det finns skapninger i bushen som både biter, stikker, stanger og tramper.

I tillegg er outfitter/grunneier interessert i at kunden får uttelling, de er jo det de tjener penger på.

 

Når det gjelder å finne dyr har de nok en ide om hva som finnes i området, men ikke i større grad enn de storhjortene eller elgoksene som lokale jegere her hjemme vet rusler rundt i skogen.

Igjen, dette er basert på min svært begrensede erfaring.

 

Greit nok at folk har motforestillinger til trofejakt og den jaktindustrien som florerer i mange land, og at en selv ikke kunne tenkt seg å jakte på denne måten.

Men det blir litt for banalt når de av oss som finner glede og spenning i slik jakt blir tillagt en god del negative menneskelige egenskaper.

Det generaliseres over en lav sko, og det kommer katagoriske utsagn som mangler hold i virkeligheten.

Det virker også som om det er de som ikke har utøvd slik jakt som har de sterkeste meningene/motforestillingene.

Jeg har kun argumentert ut fra de få turene jeg har hatt i utlandet og mine erfaringer i så måte.

 

Når det gjelder trofejakt i Norge har jeg ingen erfaring i det heletatt.

De eneste jeg har tatt vare på er min første elg (halvannetåring med fire takker), og en liten sekstakker av en råbukk.

Begge disse ga meg utfordrende og flotte jaktopplevelser for mange år siden.

Når jeg ser på disse to gevirene er fortsatt jaktopplevelsene krystallklare som om det var i går det skjedde.

Kanskje det er litt av vitsen med å ha trofeer, minner om gode opplevelser?

Link to comment
Share on other sites

Tror nok vi er ganske enige seawolf men jeg sitter på jobb og fant denne tråden og hadde liten tid til å utdype. Det jeg kortfattet mener er at mange skryter på seg masse hår på brøstet som der ikke er særlig grunnlag for, etter en utenlandjakt. Jeg har hatt mange anledninger til å skaffe meg rimelig god jakt i utlandet i nær 30 år men det har ikke fristet noe særlig.

Enhver må få gjøre som man vil, jeg skriver bare min mening. Der er selvsagt endel utenlandsjakt som kan være svært krevende og gjøre at jegeren i høyeste grad fortjener trofeet. Men jeg redd de fleste er guidens ære.

Link to comment
Share on other sites

Der er selvsagt endel utenlandsjakt som kan være svært krevende og gjøre at jegeren i høyeste grad fortjener trofeet. Men jeg redd de fleste er guidens ære.

 

Mange ting som spiller inn hvorvidt en jakt er vellykket eller ikke. Utbytte er selvfølgelig også en del av det. For de aller fleste sikkert også det viktigste.

 

Og hvorfor lykkes alltid Afrika jeger'n. Jaktterrengene er ekslusive, vilttettheten er hinsides norske forhold ( For langt de fleste artene. ) og selvølgelig er du også avhengig av gode guider. ( De er tross alt yrkesjegere og bor, lever og jakter i "bushen" hele året. ) Det er også dette som legitimerer jakta og gjør at vi kan være stolte av trofeene vi tar med oss hjem fra Afrika. Vi har tatt ut de riktige dyrene, det er flere for ikke å si mange store avlsokser igjen i terrenget når vi reiser hjem og vi har bidratt til at viltforvaltningen/ grunneierene sitter igjen med middler til å vidreføre arbeidet med å styrke viltstammene ytliggere. Slik at ennå flere jegere kan få leve ut Afrika drømmen. ( Eller som skeptikkerene sikkert vil si det.: Slik at grunneierene kan tjene ennå mere penger. ) Men det er dette som er bærekraftig utvikling. Høste av overskuddet, er jo det vi alle er "oppdratt" til.

 

Skulle det være av motsatt art. Ukesvis med spanning, sporing uten å se så mye som et hårstrå. Burte jakta avlyses og viltet fredes etter min mening. Ikke mye ære å få hos meg for de som skytter den siste store bukken, oksen eller hva det nå måte være........

( Ikke engang om det er uten guide )

 

Nils-Ole

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror at denne diskusjonen bunner i det jeg har nevnt tidligere i tråden!

Hvordan oppfatter vi oss selv, eller hvordan ønsker vi at andre skal se på oss!

De som er villige til å legge mye penger i trofeer innenlands eller utenlands, og liker og vise seg frem (på bilde), oppfattes på en spessiel måte av de fleste andre.

Av det jeg leser i denne tråden går det ganske tydelig frem hvordan "afrika-gutta" og andre trofejegere ønsker å bli oppfattet.

Problemet slik jeg ser det at disse "jegerene" har et "selvbilde" som ikke står i forhold til hvordan resten av befolkningen oppfatter dem.

Kan man som en liten gruppe forvente at "hele verden" skal se det på vår måte! Eller skal man stikke fingeren i jorda og erkjenne hvordan "de andre" ser på "oss".

Man kan definere til man blir blå (det føler jeg skjer i denne tråden), men det som faktisk betyr noe for hvordan man oppfattes er hvordan det stor flertallet ser på deg/oss/dere :!:

 

Hei Hans Kristian,

 

Vi kan selvfølgelig ikke forvente at "hele verden" skal se det på vår måte.

 

Men gjenom om å forklare hva vi driver med, og hvordan tingene henger sammen, kan man mange ganger oppnå forståelse selv fra det mest uventede hold. Meste parten av kritikken kommer fra mennesker som ikke har tilstrekkelig innsikt, eller konkluderer få feilaktig grunnlag.

 

Oppleveler heller ikke omverdenen som fryktelig problematisk, at vi enkelte ganger blir satt i et kritisk søkelys har vi sannsynligvis bare godt av.....

 

Nils-Ole

Link to comment
Share on other sites

Med den jaktmotstanden som er i samfunnet i dag, trur eg at dei som vil driva trofejakt i Noreg vil møta stadig mindre sympati. Rein kjøtjakt trur eg folk flest har lettare for å akseptera.

 

Og nok ein gong må eg gjenta mantraet mitt: Trofejakt kan vanskeleg kombinerast med prinsippa for moderne viltstell, der målet er å ta vare på dei største bukkane. Noko anna er hegner og liknande der dei har full oversikt over stamma.

Link to comment
Share on other sites

donner: No er eg ikkje sikker på kva ein "skytte/ph" er. Men at jegerane " til en hver tid veit hva de har av vilt på terrengene sine og tar kun ut det som er bærekraftig av hanndyr på terrengene sine", det er eg heilt og fullt og totalt ueinig i.

 

Der kom den.. Først bør du kanskje vite hva en PH er før du uttaler deg så bastant om de.. :roll:

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...