Jegere og media

[Truls]

Ved flere anledninger har jeg erfart en snodig stor grad av skepsis blant jegere, enten det er på ordinær jakt, kvotejakt, lisensjakt eller ettersøk. Jeg snakker om jegeres/våpeneieres skepsis til det øvrige samfunnet generelt, og pressen spesielt. Hvor er det slik at folk som har jaktet etter en bjørn eller en gaupe eller hva det måtte være, er så redd for å fortelle om det til en journalist?

 

At ulvejegere er skeptisk, er forståelig, i og med at det er uforholdsmessig stor motstand blant en del mennesker mot å knerte en ulv. Så stor er det motstanden, at enkelte er blitt truet på livet, og det ønsker jo selvsagt ingen.

 

Men at ettersøksjegere som de under her, opptrer som de har gjort - det er meg ubegripelig. Dette fant jeg på en nettside om rovdyrjakt i Sverige. Det dreier seg om en mann som ble angrepet av en bjørn i Orsa for noen dager siden:

 

"De flesta vet den där historien, om man läst tidningar tittat på nyheterna eller haft radion igång. Så vi kan börja historien någonstans där jakten tog vid. Ingen tidning har skrivit om jakten och hundarna. Och den stora anledningen till det är att alla gamar som tillhör svenska journalistkåren. Det lämnades helt enkelt inte ut några uppgifter från jägarna.

 

Dryga 20 minuter efter att Niklas hade släppt hundarna gick björnen rakt på Magnus Falk och björnen kunde fällas . Det var när gångståndet gick över ett hygge som Magnus fick skottläge på den. Själva skotten var odramatiska, två st. och sedan död.

 

Det dröjde inte många minuter förrän en helikopter hängde ovanför huvudena på jägarna. Det var en av våra kvällstidningar som i sin jakt på nyheter trampar alla på tårna. Och nu följde ett nyhetsuppbåd som vi aldrig tidigare skådat. Innan polisen eller länsstyrelsens besiktningsman hade kommit till platsen var det redan 12-15 journalister där för att suga i sig information och historier. Historierna till media uteblev för att visa respekt till den man som tidigare under dagen blev biten av björnen. Men efter att pratat med Jonny Smedberg som attackerades av Björnen har vi fått hans tillåtande att skriva om det inträffade.

 

Tankarna går så klart till den skadade och sargade Jonny Smedberg som nästan fick plikta med livet under sitt arbete, och till Maria Smedberg (Jonnys fru) som funnits vid hans sida på lasarettet. "

 

Etter min mening har disse folkene misforstått totalt. Av respekt for den skadede, ville de holde kjeft om avlivingen av skadedyret? Det virker jo som den skadede selv ikke hadde noe imot at det ble kjent. Og hvorfor skulle han det? Trodde virkelig disse folka at de skulle kunne holde avlivingen hemmelig for journalistene? Og er det representanter for den samme befolkningsgruppen som stadig kritiserer mediene for å være unøyaktig?

 

Puh. Bær over med meg, jeg blir bare litt oppgitt.

[son]

Jeg er tildels enig med deg MEN media må også i stor grad ta ansvar for at situasjonen er kommet dit den har.

Pga ønsket om å lage en "story" som fenger om en, i utgangspunktet, litt kjedelig jaktsituasjon så har man det veldig kjente temaet om å vri litt på vinklingen av historien og krisemaksimere noe på en måte som ialle fall ikke de som utsatte seg for livsfare ved å ettersøke en farlig bjørn vil være tjent med.

Media er, sålenge journalistene er nøytrale og saksfokuserte DEN viktiste allierte vi har. De gangene journalistene ER UTE ETTER Å fremstille jegere/våpeneiere/skyttere på en spesiell måte pga sin egen politiske agenda så bidrar de til å gjøre forholdet mellom journalister og øvrige aktører mye mer forbeholdent og mye mer anstrengt.

Den jevne befolkning har en tendens til å tro det de blir fortalt og etter hvert som det blir vinklet som at jegere er noen "snurrige gamle gubber som ikke er helt til å tro" så vil ønsket fra den øvrige befolkning om å identifisere seg med oss tilsvarende redusert.

Når vi også vet / ser hvordan deler av media dekker ulvesaken så bidrar det jo ikke akkurat til mer samarbeide og informasjonsflyt enn høyst nødvendig.

[Truls]

Kommunikasjon og åpenhet er de beste våpen for å komme urettferdighet til livs. Uansett. Om man føler at man blir r%vkjørt av en journalist, gjelder det å være kjapp og gå direkte til motmæle og kreve tilsvarsrett på trykk mens saken fortsatt har nyhetsverdi. Tilsvarsrett er grunnleggende i norsk presse. Er det noe journalister ikke ønsker, er det å bli irettesatt.

[Sako 30-06]

Når vi vet hvordan enkelte sladrebladjournalister (inkl. de som trykker på ikke-glanset papir, for eksempel VeGe og Blabladet) vrir, vrenger og filtrerer fakta og framstiller saker etter sine egen forutinntatte oppfatninger om saken, skjønner jeg godt at noen velger å unngå kontakt med pressen. Akkurat som kjendiser boikotter visse trykksaker.

 

Ett glimrende eksempel er VeGes dekning av at Stoltenberg & co. tok jegerprøven nylig. Solemskogen JFF har et leserinnlegg i VeGe lørdag 5. april. Det viser meget godt hvordan forutinntatte journalister tilpasser avisoppslaget mer til sin oppfattelse av "storyen" enn til fakta. Med slike folk bak tastaturet taper man uansett hvor god sak og solide fakta man har.

[VestlandsJeger]

Ja, for so vidt, Sako. Journalistane har god trening i det her.

 

Men eg er einig med Truls, vi må satse på åpenhet og kommunikasjon. So får vi heller ta den "kampen" og argumentere for vårt syn, satse på velformulerte argument, fakta og sunn fornuft.

Viss vi føler at vi må skjule det vi driver med, har vi tapt i utgangspunktet.

 

Edit: Vi kan jo få litt hjelp av ekspertisen. Vi har feks noken skriveføre ringrevar i verstingen "Sjå og Høyr", som er over middels interressert i jakt

[Sako 30-06]

Viss vi føler at vi må skjule det vi driver med, har vi tapt i utgangspunktet.

Enig. Men det er forskjell på å skjule det man driver med og å gi sensasjonskåte journalister ammunisjon til eksekusjonspelotongen.

 

NB: Jeg skjærer ikke alle journalister over samme kam her. Jeg vet det finnes dyktige og fornuftige journalister. Dessverre ser det også ut til at det finnes en del av den typen som parodieres på "Hallo i uken" på P2. Og de er jeg ytterst skeptisk til.

[Guttapåskauen]

Jeg har full forståelse for De svenske bjørnejegerne. De har tydeligvis erfaring med journalistene, og vet at det ikke nytter å spille på lag med dem. Når pressen bruker helikopter for å skaffe seg spektakulære bilder, skjønner jeg at jegerne nærmest føler seg voldtatt. Jeg tviler på om en gjennomsnittlig svensk bjørnejeger har noe interesse av å få trynet sitt klint utover alle tabloidene i fedrelandet.

 

Må samtidig ta av meg hatten for de svenske bjørnejegerne. Makan til effektivitet.

[Truls]

At pressen benytter helikopter er vel forståelig? Det er kostnadseffektivt som rakkern, de kommer kjapt inn, får oversiktsbilder, og kommer seg raskt tilbake igjen. Bjørnefellerne har da ikke enerett, hverken over skogen eller luftrommet over.

 

That's life.

 

Dessuten har enhver rett til å nekte å la seg gjengi med identifiserende foto i allmenn presse, med mindre vedkommende opptrer i en offentlig sammenheng. Da må man faktisk akseptere at verden kan ha interesse av det man driver med.

 

That's life, too!

 

Om et fellingslag som er ute etter å knerte en bjørn, ulv eller hva det måtte være, som like før har angrepet en menneske, tror at de kan få opptre utenfor offentlighetens interesse, tar de feil. Har det nyhetens interesse, så er det lite man kan gjøre med det, dersom en ikke vil bli gjenkjent. Det eneste vedkoemmende kan gjøre, er å holde seg hjemme og overlate sin plass til en annen.

 

Under skadefellingene av ulv i Østerdalen i 2004 for noen år tilbake, utpekte jaktlaget en talsperson, Leonhardsen fra SNO, som var tilgjengelig for pressen og som ga journalistene det de ville ha. På den måten oppnådde pressen, jaktlaget, myndighetene og allmennheten flere ting.

Pressen fikk stoffet de ville ha.

Jaktlaget fikk mulighet til å gi sin versjon av det som foregikk.

Myndighetene unngikk mulige situasjoner de måtte svare på konspirativ feilinformasjon, og slapp anklager om å holde ting skjult.

Allmennheten fikk viktig og (for mange) interessant informasjon.

 

Og enda en ting - som bør være interessant for folk her inne - jaktmotstanderne oppnådde ikke å skape inntrykk av at det hadde foregått noe stygt som skulle holdes unna offentligheten.

 

Det jeg forsøker i si, er at åpenhet gjør at journalister som IKKE gjengir korrekt, blir avslørt av kolleger og leserne. derfor er åpenhet er det eneste som funker. Spør Leonhardsen - det nytter å spille på lag.

[s&s]

Truls skrev:Det jeg forsøker i si, er at åpenhet gjør at journalister som IKKE gjengir korrekt, blir avslørt av kolleger og leserne. derfor er åpenhet er det eneste som funker.

 

Vel...Det er vel en sannhet med modifikasjoner. Har selv erfart i en sak med viss mediainteresse at journalister vinkler det som passer/selger mest spesielt som Sako 30-06 nevner Blabladet. Det var godt jeg ikke fikk tak i den "journalisten" som skrev om saken før jeg hadde fått roen tilbake. Så etter dette så forstår jeg godt folk som ikke vil/kan uttale seg til media og jeg leser det meste med en god klype salt. Har også tidligere hatt en kamerat som var journalist og har ikke det beste inntrykk hva sannhet og edruelighet angår.

[son]

Uten å utdype dette noe videre stiller jeg meg fullstendig bak Sako 30-06 utsagn om at man ikke skjærer alle over en kam.

Problemet blir når det står flere sammen og noen spør og andre skriver osv.

Dersom man skal komme frem med saklig informasjon så må man altså også være selektiv med hvem man svarer og hva man svarer.

Fientlig innstilte journalister kan få det til å virke som om du er massemorder bare du forteller hvilken tannkrem du bruker. De aller fleste er utrolig dyktige og gir et tillitsvekkende inntrykk .. helt til du leser hva du har sagt.

Derfor finner man "sine" folk på grunnlag av deres holdninger og dersom det er en story så ringer man til disse og uttaler seg.

Personlig har jeg definitivt mest sansen for journalister som er objektive iforhold til ALL informasjon de mottar.

Det er også de jeg eventuelt vil henvende meg til.

Jeg er ingen helgen med glorie og ønsker ikke å bli fremstilt som en .. jeg er heller ingen Judas eller massemorder og ønsker ikke å bli fremstilt slik. Den informasjonen jeg ønsker å formidle vil jeg gjerne at folk skal ha på en skikkelig måte og utifra denne gjøre seg opp sin egen mening.

Konklusjonen de da kommer frem til skal være på bakgrunn av saklig informasjon og IKKE på bakgrunn av personlig / politisk standpunkt hos en journalist.

[Sako 30-06]

Fientlig innstilte journalister kan få det til å virke som om du er massemorder bare du forteller hvilken tannkrem du bruker. De aller fleste er utrolig dyktige og gir et tillitsvekkende inntrykk .. helt til du leser hva du har sagt.

Et tydelig eksempel på dette er Adresseavisens oppslag i dagens nummer om den mye omdiskuterte elg/rev-saken her i Trondheim.

 

Mannen som skjøt elgkua anket til Lagmannsretten, der han ble frifunnet for ulovlig/uforsvarlig jakt. Han ble bare domfelt for ikke å ha oppbevart våpnene i våpenskap, etter egen forklaring fordi han var i ferd med å flytte. Hva er Adressas oppslag? At mannen ble frikjent? Nope. Over en hel side slår de fremdeles opp at han avlivet en elg utenfor jakttida. Til tross for at hans egen forklaring om at det var en aktverdig grunn til det, ble tatt til følge i Lagmannsretten...

 

Når det gjelder våpen og jakt skal man bare stole på journalister man kjenner og/eller vet er fornuftige.

[jmonsen]

Det å avvise prentsmørere er et tveegget sverd. Lar du vær å diskutere eller møte de, skriver de mye ut fra annenhånds kunnskap eller antagelser.

Stiller du opp, så kan de vri saken for å øke salg.

Jeg foretrekker å stille opp, være korrekt og sporbar i mine uttaleser.

Som jeger har jeg en plikt ovenfor jakten og andre jegere å sørge for at mest mulig av den jakten vi driver kommer frem i offentlighetens lys. Og gjør vi det får vi og avmystifisert jakten.

Jegerstanden blir den tapende part om vi holder kjeft.

Husk at våre motstandere bruker pressen til å spre løgner og u eterettelige historier om jakt og fangst.