Spørsmål om kjøpslov og angrefrist

[Grimm]

Det er lenge siden sist jeg satt meg inn i kjøpslov, forbrukerkjøpslov og lov om angrefrist, så derfor hører jeg her om det er noen på forumet som har reglene klart for seg.

 

Saken er at et av våre medlemmer har kjøpt en tjeneste til vår NJFF-forening. Det dreier seg om et slags medlemskap i en abonnementtjeneste som skal gi større synlighet på internett. Vårt medlem fikk helt klart inntrykk av at det dreide seg om å komme høyere opp ved Googlesøk, men det viser seg nå at det kun dreier seg om søk på det nettstedet som tjenesten driver. Med andre ord en tjeneste som knapt er verdt noe som helst. Tjenesten har blitt solgt gjennom oppsøkende telefonsalg, og nå har det ankommet en faktura på 5 års abonnement. Det fulgte ikke med noen info om angrefrist med fakturaen, som er det eneste skriftlige dokument som har blitt sendt oss. Vi har ikke skrevet under på noe. Medlemmet som inngikk avtalen er ikke styremedlem eller registrert som person med forpliktende underskrift for foreningen.

 

Jeg har ikke til hensikt å betale for noe slikt, men jeg er usikker på om det er verdt å krangle om hva selgeren har sagt. Kanskje det er lettere å avvise fakturaen på et formelt grunnlag?

 

Imidlertid er jeg ikke sikker på om en lokalforening av NJFF er å regne som forbruker? Vi er registrert i enhetsregisteret og har en person ansatt, men vi er ikke mva-registrert.

 

Jeg må altså skrive et lite brev og bestride kravet i fakturaen, men hva anbefales det å argumentere med?

[Münsterjeger]

Hei,

 

Slike saker kan være artige. Har nettop hatt en runde med Canal Digital på dette.

 

Når det gjelder avtaler, er en muntlig avtale like juridisk som en skriftlig.

Bevisbyrden på dette ligger da hos selger av tjenesten.

Agrefristen er 14 dager uansett ved fjernsalg. Den kan også utvides til 3 måneder i spesielle tilfeller, samt 12 måneder i særs spesielle tilfeller.

 

Men hvis selgeren opptrer seriøst, må det ha blitt sendt ut en ordrebekreftelse av noe slag som beskriver arbeidet.

Dette kan bli en vanskelig sak, da jeg oppfatter det slik at ingenting er krevet under, og ingenting er gjort opptak av.

Jeg vet ikke hvem av dere som har bevisbyrden i deres tilfelle.

 

En faktura skal også sendes til oppdragsgiver. Det er essensielt.

Oppdraget er pålagt av en som ikke har myndighet til det. Kan selger ha visst dette? I så fall vil nok det være et kraftig argument.

En faktura skal uansett stoppes mtp purregebyr, inkassovarsel etc. idet dere sender en skriftlig klage til innkrever.

Dersom det blir snakk om en tvistsak, må en av dere få begjert dette.

 

Visste ikke styret i deres forening om oppdraget før fakturaen kom? Hvis styret visste om det må styret ta kontakt med oppdragstaker grunnet sakens natur. Gjorde de ikke det, vil jeg si at begge parter har gjort noen formelle feil.

 

Blir nesten bare spekulasjoner, men det høres ut som en litt kinkig sak...

[marwe]

Nå er det en stund siden jeg har lest denne type juss, men dette trenger ikke være så vanskelig:

 

Det er rimelig klart at vedkommende ikke kan forplikte foreningen deres uten å ha en eller annen form for legitimasjon (jeg savner forøvrig informasjon om det oppsøkende salget var rettet mot forening i utgangspunktet og isåfall hvorfor tjenesteyter tok kontakt med den angjeldende personen). Poenget at hvis vedkommende ikke hadde en eller annen slags legitimasjon som gjorde at han fremstod som kompetent til å inngå avtaler på foreningens vegen, da kan ikke selger gå på dere. Det blir isåfall en sak mellom selger og den som inngikk avtalen.

 

Dette er det letteste. Da gjelder angrefristloven, siden medkontrahent er forbruker som sådan. Etter angrefristlovens § 10 a må tilbudet for å være forpliktende, være akseptert skriflig av kjøper. Slik jeg forstod innlegget ditt forelå det ikke noe skriftlig materiale i saken foruten en faktura. Strengt tatt er det bare å forholde seg passiv og ingen bindende avtale er inngått. Det ryddige ville imidlertid være å å kontakte selger/tjenesteyter skriflig og forklare at man ikke ønsker å tiltre den skisserte avtalen.

[Wadcutter]

Når dere opptrer som forening så er dere ikke "forbruker" etter hverken forbrukerkjøpsloven eller angrerettloven (nr 105/2000). Dere kan derfor ikke benytte dere av det lovverket for å komme ut av en eventuell avtale.

 

Når det kommer til fullmaktsproblematikken så gjelder det om tredjepart (den dere inngikk en avtale med) skulle vært klar over at personen de solgte til ikke hadde fullmakt til å inngå avtalen. Burde de ha forstått det så er dere som forening på trygg grunn. Avtalen blir da en sak mellom tredjepart og den som opptrådde som fullmektig.

Kunne ikke tredjepart vite at fullmektig hadlet ut over sin fullmakt så er dere bundet av avtalen, og må søke kompensasjon (erstatning) av den som inngikk avtalen for dere.

 

Nå er det slik at disse selskapene er svært aggresive, og ofte handler de uten å ha bevis på at det er inngått noen avtale.

Det første jeg ville gjort var å be om en skriftlig dokumentasjon på at det faktisk er inngått en avtale. Det kan tenkes de sitter på en tape av dette da de ofte tar opp selgersamtaler. Sørg for å få en kopi av den før dere betaler en krone! Kan de ikke dokumentere at det er inngått en avtale så er dere trygge. Sender de regning til dere så må dere sørge for å bestri kravet så fort som mulig. De kan da ikke sende saken til innkasso før saken er gjort rede for. SKulle de likevel sende saken til inkasso så snakk med innkassoselskapet så raskt som mulig. De er nødt til å lage en sak av det, da de selv bryter loven om de prøver å inndra et "ulovlig" innkassokrav.

 

Skulle det vise seg at det er inngått en bindende avtale så kan dere også hevde at de solgte dere et produkt dere ikke fikk. Avtalen kan da være ugyldig etter avtaleloven §36, som omhandler urimelighet.

 

Jeg ville også kontaktet forbrukerrådet, da de ofte har flere klager inne på disse selskapene og kan hjelpe dere.

Stå på, og lykke til! Slike saker som dette kan være svært krevende og tar ofte lang tid. Selskapene tjener faktisk penger på at folk ikke gidder å bestri kravene deres.

[Grimm]

Når vårt medlem ringte firmaet i dag sa de at de skulle sjekke lydopptaket for å finne ut hva som ble sagt. Vi mener altså at det ble lovet noe som selger i dag bekrefter ikke er en del av tjenesten (Google-treff). Vårt medlem ville ikke ha slått til uten at det var for at det ble forespeilet forbedret Google-treff. Dette medlemet er involvert i enkelte bestillinger til foreningen, men har altså ikke formell signaturrett.

Vi klandrer ikke vårt medlem for å ha kjøpt tjenesten som ble forespeilet, beløpet det dreier seg om er heller ikke så stort. Det er mer prinsippet. Vi føler oss lurt og ønsker ikke å betale.

 

Det er ikke mottatt noe skriftlig før faktura ankom.

 

Selger ringte et telefonnummer som er registrert på vår forening. Telefonen befinner seg på skytebanen vår og det aktuelle medlemet er ofte tilstede og svarer i denne telefonen.

 

Om det altså er slik at vi ikke regnes som forbruker så får vi klage på at vi ble forespeilet en langt mer omfattende tjeneste enn vi faktisk mottar. Et skriftlig motsvar til fakturaen får bli første steg.

[marwe]

 

Om det altså er slik at vi ikke regnes som forbruker så får vi klage på at vi ble forespeilet en langt mer omfattende tjeneste enn vi faktisk mottar. Et skriftlig motsvar til fakturaen får bli første steg.

 

Ja, det trenger ikke være så vanskelig som jeg synes enkelte mener. Såfremt verken ytelse eller motytelse er levert pleier slike ting løse seg rimelig greit hvis det er tale om moderate beløp. Med mindre lydbåndene går i deres disfavør tror jeg en skriftlig henvendelse ift fakturaen er tilstrekkelig og endelig.