Kriegh Posted June 21, 2009 Share Posted June 21, 2009 Hei Jeg har kanskje muligheten til å jakte hjort på Vestlandet i juli/august. Bonden vi leier rypejakt av har inne søknad om å få felt noen som 'skadedyr'. Hva er vanlig kotyme vedrørende fordeling av kjøttet i en slik sak? 50/50 høres det rimelig ut? mvh Kriegh Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mikkel Posted June 21, 2009 Share Posted June 21, 2009 Trur den vanlige kotymen er 50/50 ja. 50% til staten, og 50% til staten. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kriegh Posted June 21, 2009 Author Share Posted June 21, 2009 Kødder du? Går virkelig alt kjøttet til Staten? Det høres da merkelig ut.... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Tomkat Posted June 21, 2009 Share Posted June 21, 2009 Når det vart søkt om skadedyr her i området fungerte det slik at du fekk jakta f.eks i juli eller august men det du skaut gjekk av den ordinere kvoten. dermed disponerte rettigheitshavaren kjøtet. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
202 outback Posted June 21, 2009 Share Posted June 21, 2009 Når det vart søkt om skadedyr her i området fungerte det slik at du fekk jakta f.eks i juli eller august men det du skaut gjekk av den ordinere kvoten. dermed disponerte rettigheitshavaren kjøtet. Hvis dyrene blir felt av den ordinære kvoten skal kjøttet tilfalle valdet. Det vil si de grunneigarene/grunneigaren som er tilknyttet valdet skadedyrene blir felt i. Men en grunneigar kan også søke om å få ta ut ekstra skadedyr utenom kvota og jakttiden, dersom det er vesentlig skade på innmark /skog, verdien av disse dyra skal tilfalle viltfondet og skal takseres etter storfeklasse A, det skal også opprettes en ansvarlig jeger i forkant av uttaket, som har det fulle ansvaret, og som står for jakten. Problemet er imidlertid det at dette blir svært ulikt praktisert i de forskjellige kommunene, og det virker som mangen de kommunalt annsatte som behandler disse sakene ikke kjenner lovverket. I noen kommuner tildeler kommuner ekstra skadedyrsløyver til gardbrukere uten noen rettningslinjer, og dette har blir en ekstra inntekt siden løyvene blir selt videre til jegere. Dette er jo i høgeste grad smittsomt siden nabo gardbrukeren også vill ha denne goden. Jeg kjenner noen som jakter i en kommune nord for Bergen, for første gang i fjor manglet de flere dyr på den ordinære kvoten, ikke så rart siden de var ute i aug og felte 8-10 skadedyr i terrenget, Disse betalte de selfølgelig full pris for (5-7 000 kr) og det var vell bøndene i valdet som var mest fornøyd. Hjortejakt i juli/aug er etter min mening en uting, der det er skade på innmark er det ofte kolle/kalv innblandet. Problemet er at kollene ikke tar kalvene med seg ut på innmark så tidlig, og det er ikke få kalver som er blitt morlaus på et tidspunkt der de er dømt til å sulte ihjel. Men at det er lett og skyte tamme dyr på en årstid der det er lyst hele døgnet og temperatur til å sitte ute uten og fryse, er jo helt klart om det er jakt er en annen ting Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
C.E.A. Posted June 21, 2009 Share Posted June 21, 2009 Det meste ble vel sagt av 202 outback over her. Verdien av skadedyr som ikke tas på ordinær kvote tilfaller det kommunale viltfondet, tidligere var det Viltfondet, et statlig organ. Det er en uting å tildele skadedyr i det hele og der skal være ganske gode grunner for å gjøre det. Bl.a. skal den som blir påført skade gjøre mye for å begrense denne f.eks. med høye gjerder m.m.. Som 202outback også skriver så er der en veldig smitte-effekt, at hvis en får så vil alle ha. Det verste er jo dette med kalvene som ikke er med mora inn på bøen, den vil jo gå en langsom og pinefull død i møte. Jeg vil råde folk som vet om slik tvilsom praksis i enkelte kommuner om å kontakte Fylkesmannen v/miljøavd. og be dem se på praksisen. Jeg tror også at det med å leie ut skadedyr i juli bryter med intensjonene for slikt uttak. Litt historikk: Fram til den nye Viltloven kom i 1951 kunne mann skyte hjort på åker og eng hele året om den gjorde skade, på 1920tallet ble loven endret slik at kommunen skulle ha kjøttet eller verdien det. Resultatet ble selvsagt at ingen meldte inn at de hadde felt dyr. Etter å ha studert hjortens historie på sørvestlandet i flere år tør jeg våge den påstand at hjorten nok hadde vært betydelig mer tallrik rundt om allerede på 1920-30tallet om man ikke kunne skyte "skahjort" hele året. Vi ser jo hva som skjedde etter 1951, alt det kan ikke tilskrives tilgroing av skog og høyere tregrense, mye av det siste her skjedde jo fra 70tallet og utover. Der kommer ut en bok til høsten som jeg og en venn har skrevet om hjorten i på Sørvestlandet. Tittel : "HJORTEN i eldre tider i Sunnhordland og Nord-Rogaland". Tror de fleste som interesserer seg for hjort og hjortejakt kan finne noe der, spesielt de som kjenner områdene her på aller beste vestkant Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.