Jump to content

Støpe ekspanderende kuler?


Vargen

Recommended Posts

Jeg har et problem, som har utviklet seg i retning av å bli en ny hobby siden det har tatt mye tid og innsats å finne ut av.

 

Jeg har nemlig en rifle i .45-70 som har litt slitent løp og ikke samler i det hele tatt med mantlede kuler. Løpsdiameteren er simpelthen for stor og riflingen for grunn, de mantlede kulene sklir oppå bommene og blir ikke skikkelig stabilisert. Det blir også horribelt mye mantelrester i løpet, antakelig fordi kruttgassen lekker forbi og eroderer kula. De første tre skuddene fra reint løp samler greit, de neste fem sprer over hele skiva. Det er tydelig å se av mantelrestene at kulene bare er i kontakt med toppen av bommene.

 

Blykuler derimot går brukbart, hvis jeg støper og sizer til en diameter som passer i løpet og dertil bruker dobbel bunnkopp (en rett vei og en bak fram, som obturerer og tetter skikkelig i løpet). Men blykuler som er harde nok til å funke i 600 m/s vil neppe ekspandere pålitelig, og hullspisskuler fra kommersielt tilgjengelige former er beregnet på mykt bly i vesentlig lavere hastighet.

 

Jeg har derfor støpt noen flatnesede kuler med myk nese av rent bly, og hard kulekropp. Nesa er så myk at den er nedenfor skalaen på en Lee hardhets tester, mens kulekroppen holder litt over 20 brinell etter noen dager. Slike kuler kan støpes i en hvilken som helst form, etter oppskrift som finnes på youtube:

(del 1)

(del 2)

Å støpe jaktkuler på denne måten er tidkrevende, men man trenger jo bare et par håndfuller slike kuler pr år. Ballistikken blir identisk med treningskuler støpt i samme form, så jaktkulene trengs bare til oppskyting og selve jakta. Jeg har støpt 30 slike kuler, og det holder nok et par år :-)

 

Mine kuler er nominelt 350 grains fra en SAECO form, og jeg har tilpasset mengden mykt bly slik at alt foran fremste drivbånd er mykt. Alt som er i kontakt med løpet er hardt. Jeg har slipt opp form og smøre/sizedie slik at jeg får kuler med diameter .461, som passer i løpet.

 

Jeg har testet at ikke kulene faller fra hverandre, ved å skru ei kule fast i skrustikka og slå til kulenesa sideveis med en hammer. Ikke sjangs å få de to blylegeringene til å slippe hverandre, de er smeltet sammen til en solid masse. Jeg har også prøvd å sette ei kule på en ambolt og klinke til med en tung smihammer, da sopper kulenesa seg fint mens kulekroppen forblir tilnærmet uskadd. Jeg antar derfor at kulene vil henge sammen, i alle fall. Kulenesa er såpass kort at det ikke er all verdens med mykt bly som kan ekspandere, men man trenger vel ikke så voldsom ekspansjon når kula er .46 i utgangspunktet. Selv en moderat ekspansjon vil jo få diameteren opp i 15mm eller mer.

 

Ideelt sett skulle jeg selvsagt ha fått testet ekspansjon i diverse myke blinker så som våte telefonkataloger osv, men jeg er redd for at jeg ikke får tid til slikt. Med en ettåring i hus, flere rom som skal pusses opp og en ny unge på vei er det begrenset hva jeg får gjort før jakta; utvikling av ladedata for disse kulene har tatt nok tid som det er.

 

Spørsmålet er derfor om noen her på forumet har erfaring med støpte blykuler på jakt? Vil rent bly gi pålitelig ekspansjon i ca 600 m/s? Eller vil man i denne hastigheten få fragmentering av den myke nesa, så kulekroppen fortsetter som en slags wadcutter?

Link to comment
Share on other sites

Man får kjøpt sett med 2 støpeformer hvorman førs støper en myk nese i den lille formen. Denne nesa passer i den store, etter at man har satt nesa inn i den store formen, så tapper man oppi en hardere legering. Hvor godt de da holder sammen vet jeg ikke. Går sannsynligvis noe raskere på denne måten.

 

http://www.mountainmolds.com/softnose.htm

 

softnosepic.gif

 

- Øivind

Link to comment
Share on other sites

Huff og huff for en tungvint metode. Sikkert greit nok for å teste konseptet, men skulle jeg støpt mer enn en håndfull ville jeg tatt meg bryet med å lage en egen form for nesene. Det er jo bare å kjøpe en identisk form og frese den ned til ønsket lengde, Lee-tengene er så billige at det ikke er noen reell utgift. Eller bestille ferdig tang fra Mountain Moulds, de ser ut til å levere topp kvalitet.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er fullt klar over at denne metoden ikke akkurat er arbeidsbesparende, men den gikk an å bruke med den tanga jeg hadde for hånden og resultatet ser OK ut. Nesene er myke, og sitter ordentlig fast i resten av kula. Kulene ser fine ut, jeg fikk bare 3 skrotkuler av litt over 30 og det var fordi jeg ikke hadde flukset og skrapt ut dritt av gryta skikkelig. I følge teorien bak denne tungvinte metoden bør man smelte sammen nese og kropp, så ikke nesa løsner i anslaget. Det er visstnok noen som har opplevd at nesa løsner, ved bruk av separat neseform og manglende sammensmelting. Min begrensede testing med hammer og skrustikke tyder på at nesa ikke kan løsne på kuler hvor nese og kropp har vært flytende samtidig, det oppstår et overgangssjikt med middels hardhet i "skjøten".

 

For øvrig tok det ikke så vanvitting lang tid, med riktig takt og arbeidstempo holder man tanga rundt smeltepunktet for bly slik at den bare trenger å varmes/kjøles noen få grader opp og ned per kule. To kuler i minuttet holder for meg, jeg trenger jo bare noen få til jakta uansett. Kuler til trening støpes på vanlig måte i den samme tanga, i mere industrielle kvanta :-)

 

Men er konsensus altså at dette er tungvint som f. men produserer OK ekspanderende kuler til jaktbruk? Jeg får disse kulene opp i omtrent 600 m/s uten å få større trykkringer enn fabrikkammo (og børsa tåler langt høyere trykk), så det er ikke hastighet eller kulebane det står på. Presisjonen ser også brukbar ut, jeg har bare skutt de minst pene av jaktkulene så langt men selv "skrotkulene" samlet greit.

 

Det jeg er mest bekymret for er om soppen kan rives av, i såpass høy hastighet. Dette er flatnesede kuler, ikke hulspiss, så soppen formes nok ikke fullt så aggresivt som det Leon beskriver. Jeg håper dette er nok til at kula oppfører seg ordentlig- men gjør den det ikke, så vil jo kula fremdeles ha minimum .46 diameter og butt flatspiss eventuelt flate der hvor soppen er revet av.

Link to comment
Share on other sites

Bruker bare blykuler i Marlinen min. Støpte opp en haug med kuler i en LEE-blokk, som skulle gi kuler på 405 grains. Mine kuler veide ca 410 grains. Til jaktbruk lagde jeg ekspanderende kuler på følgende måte:

 

To smeltegryter. Den ene med hard legering (husker ikke hvor hard eller hvilken legering), og den andre med rein hjulvekt-legering. Støpte vanlige treningskuler med hardlegering til forma var skikkelig god og varm. På forhånd hadde jeg målt meg fram til at en kal .40 hylse med hjulvekt-legering gav passe volum av den ekspanderende tuppen. Med litt ståltråd lagde jeg meg en miniøse av pistolhylsa.

 

Når jaktkulene skulle støpes, helte jeg først hjulvekt-bly ned i forma, for så umiddelbart å helle på hard-legering. Viktig å holde forma helt vannrett under denne operasjonen. Dette gav en god "bonding" mellom legeringene. Testa disse i vått avispapir. Ingen voldsom ekspansjon. Mest en avflatning av tuppen. Men nok til at diameteren er på ca 13 mm. En dødfødt kalv, en halt tamgås og en sjuk kalkun har vært testobjekter for kula. Her har jeg ikke funnet igjen noe kule, men skuddskadene har sett ut til å være akkurat passe. En "tommelfingerregel" er at man kan putte lillefingeren inn i inngangshullet, og tommelen inn i utgangshullet. Dette er helt passe etter mitt syn.

 

Nå planlegger jeg å videreutvikle denne kula. Jeg synes meeplaten (flata foran på kula) er litt for liten på LEE-kula ca 6,5mm. Trur jeg kan få bedre effekt og sikrere ekspansjon om flata foran er litt større. Har fått lånt meg en LYMAN-blokk som har en meeplate på ca 8mm. Er flata foran stor nok skal dette gi god effekt også om kula ikke skulle ekspandere. Skal sjekke hvilken pistolhylse som gir best softnose til denne forma, men det blir trolig noe rundt en .40 hylse. Så nå er det bare å få støpt litt igjen, og bestille noen dødfødte kalver fra naboen. :D

Link to comment
Share on other sites

Jeg har prøvd den metoden også, men det fungerte dårlig. Blylegeringene ble blandet når jeg fylte på mer mens det var flytende bly i nesa, så det bare ble en liten del av kulenesa som ble myk. Og det ble dessuten asymetrisk, med mykt bly bare på ene siden av nesa. Ved å la nesa størkne før man heller i mere bly, oppnår man en mere symmetrisk plassering og mindre blanding av legeringene. Det blandes lite ved ny smelting i forma, bare littegrann langs skjøten.

 

For øvrig viste det seg at treffpunktet ble litt forskjellig, antakelig fordi børsa mi er følsom for endringer i pipesvingninger (den gir helt ville endringer i høyde med forskjellige kulevekter og hastigheter, ofte går harde ladninger lavere enn lettemed samme kule). Softnose-kulene er littegrann tyngre enn de vanlige, og det var visst nok til å heve treffpunktet ut av sirkelen i reinskiva. Samlingen var god nok, men det hjalp lite når jeg ikke hadde skutt inn riktig med jaktkuler; sånn går det når man har det travelt. Men det går på neste forsøk, nå er jeg innskutt :-)

Link to comment
Share on other sites

Fungerte faktisk godt da jeg og kompisen støpte på denne måten. Mulig at tuppen rakk å størkne litt før resten av blyet ble heldt på. Var lett å se at kula besto av to legeringer på den ferdige kula. Kula med softnose ble litt tyngre i mitt tilfelle også. Mens enlegeringskula veide 410 grain, ble vekta på tolegeringskula 414 grain. Om denne kula har dårligere presisjon og annet treffpunkt enn den vanlige blykula er litt vanskelig å si, da det ikke er så lett å skyte ørsmå samlinger med Ghost Ring-sikter på 100 meter. :D Men presisjonen er god nok til det bruket jeg har en slik rifle til.

Link to comment
Share on other sites

Hehe, jeg kan vel ikke påstå at jeg treffer femkrona med ghost ring jeg heller. Men presisjonen er god nok til jaktbruk på forsvarlige hold, og samlingene ble gode nok til at jeg tydelig så treffpunktforandring med jaktkula. Jeg hadde filt på forsiktet til jeg traff senter med treningskuler støpt i samme form, da med baksiktet skrudd så langt opp som det går. Det viste seg at med softnose kuler må jeg skru litt ned igjen.

 

Men min rifle er visst litt sær, den gir helt uforutsigbare og store treffpunktforandringer ved endring i kulevekt. 460 grains kuler i 550 m/s gikk en drøy halvmeter lavere enn 350 grains i samme hastighet for eksempel, selv om den tunge kula åpenbart har bedre BC og må skyte flatere. Jeg tror det kommer av at pipa er veldig tynn, så den svinger mye under rekylbevegelsen.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...