Jump to content

Bukkejakt Skottland 2009


Poacher

Recommended Posts

Hele artikkelen kan leses med bilder på min hjemmeside: pej.no (LINK)

 

Vi var 4 jegere fra Norge som skulle fortsette der vi slapp i fjor Bukkejakt Skottland 2008 [LINK], med ny tur i år. Sven Arne og jeg hadde reist sammen i fjor, til samme sted. I år så skulle Patrick og Stein også være med. Jeg og Stein skulle være der i 9dg, Mens Patrick & Sven Arne skulle være der i 7dg.

Bilde 1

Scotland.jpg

 

 

 

Avreise 2009.05.06 fra Gardermoen i knallblå himmel og sol med innsjekk og reise som gikk smertefritt. Vi fløy med…

Landet i Edinburgh til regn, tåke… Slik var været de 4 første dagene. Våre våpen ble tatt imot direkte av ei blid og service innstilt dame fra tollvesenet, ved siden av transportbåndet for kofferter, som sjekket papirene våre. Og fulgte oss ut gjennom tollen og rett til leiebil skranken. Meget hyggelig dame som ønsket oss god jakt… Selv om hun syntes rådyra var veldig søte da.

 

 

Fikk hentet leiebil hos Hertz, Jeg og Stein en Ford Mondeo, som overhodet IKKE egner seg på de veiene vi skulle etter hvert… Sven Arne og Patrick en Opel Astra. Det høres kanskje litt råflott ut at 4 personer har 2 biler. Dette skyldes 2 ting: Vi står mye friere under jakta. Bruker mindre tid på å komme ut på post. Dessuten skulle Sven Arne og Patrick hjem på onsdag, mens jeg og Stein skulle hjem på fredag.

 

Shaun hentet oss torsdag morgen kl.0800 for å reise til skytebanen for sjekk om vi var innskutt med riflene våre. Var hyggelig å se Shaun igjen. Alle 4 satte skuddene i skiva der de skulle være og vi var klare for bukkejakta.

 

Alle hadde forskjellige caliber/våpen, og ingen av oss brukte noen std.jaktkule. På omvisning i deler av terrenget med Shaun så vi 5 dyr, hvor 2 av de var bukker. Den ene ble forsøkt felt av meg, men jeg så bare deler av skallen og hønna før den gikk inn i skogen. Den gikk rolig å beitet og så oss aldri. Var en fin 6-tagger, som vi aldri så mer.

 

Jeg og Stein skulle jakte i området bak ”slaughterhouse” første kvelden. Vi jaktet sammen, og spottet 3 geiter og 2 bukker totalt på forskjellige steder i området. Disse gikk ut/inn av skogen ved et hogstfelt på ca.300m eller mer på forskjellige steder. Plutselig kommer det en bukk ut på samme sted som vi har spottet den ene geita. Bukken holdt seg i ei glenne på andre siden av hogstfeltet. Holdt en ½ MIL inn i vind…. Pang… Den sto fortsatt på beina, men bredbent og hardt truffet. Avventet noen sekunder før jeg ga den 1 skudd til og den gikk i bakken. Da jeg kom frem, så hadde bukken fortsatt bast. Og for en liten skranglebukk. Ferdig vommet, avkappet bein så veide den 9kg med hodet og frakken på??? Det er faktisk samme vekta som Dachsen min hadde.

Skulle holdt 0.7 MIL, så hadde skuddet vært midt i bogen. Det er helt tydelig at A-max ekspanderer! Noe jeg skulle få bekreftet så det holdt, senere i uken…

 

Vi spottet geit og bukk på 550m på samme sted, som jeg så de sammen med Stein dagen i forveien. Denne bukken kalte vi for 500meters bukken. Med den vind vi hadde nå, så var det uaktuelt å skyte, ikke kom jeg meg nærmere fra her vi sto. Vi prøvde å gå inn fra andre siden, men fant ikke dyrene igjen. De blir rett å slett borte noen ganger.

 

Lørdag morgen:

Regnet noe helt jævlig, da jeg gikk opp på Cassock Hill i øs, pøs, regnvær og tåke… Så et dyr på toppen som gikk inn i skogen, dette kom aldri ut igjen. Uvisst om dette var geit eller bukk? Men jeg lå å ventet ferdig justert til 350m… Her kommer tåka rullende.

Gode jaktklær gjør seg i Scotland, jeg er helt tørr på innsiden både når det gjelder bukse og jakke.

 

Etter endt formiddagsjakt og våpenpuss i går pga regnvær osv, besluttet Stein og jeg å sjekke at våpnene våre gikk som de skulle. Fant en stein på størrelsen til en håndflate i raset ved elvebredden…. Pang… Sentertreff fra begge.

 

 

Søndag morgen:

Sol, vindstille, rima bilruter, hPa = 975

Reiste alene til Aberlosk (upper road) Hadde ikke før satt meg så kommer bukken på hogstfeltet, som er i bevegelse hele tiden, med bakenden rett mot meg omtrent hele veien. Forsøkte å stoppe den med å plystre. Den stoppet med rumpa rett imot meg og nakken var gjemt bak noe smågraner. Den begynner å nærme seg skogkanten avstand var 255mtr. jeg hadde flere ganger underveis vurdert å skyte den i nakken… Men den var litt for urolig til at jeg ville ta et slikt skudd akkurat her & nå. 5mtr fra skogkanten vrir den seg lite granne og stopper, slik at jeg kan sette skudd bak bogen og ta motsatt skulder på vei ut med A-max’n… Øker trykket på avtrekket og kommer så langt i avtrekket mitt at det er rett før skuddet går. Da ser jeg i kikkerten at bukken snur seg igjen med rumpa mot meg! Nå skjer alt i brøkdelen av et sekund, og tenker ”shit la gå” og slipper skuddet… PANG….bukken ramler som en sekk. Texas heart shot… midt i ræva. Bukken var en fin 6-tagger.

 

Inne på ”Slaughterhouse” bare å henge ifra seg dyret. Merke med navnet ditt, området den er felt i. Og resten blir tatt hånd om. Begynner å fylles opp med dyr nå…

 

Her er det lunch/middag på Eskdale Hotel [LINK] hvor vi pleide å spise helt til vi fant et annet sted som hadde samme priser. Bedre og mer tiltalende mat og generelt finere sted…

Kaffe, is og søtsaker ble inntatt som dessert på Pelosis, trivelig sted og vi nøt sommervarmen.

 

Siden jakta er fredet i kirketiden på søndager, og de lokale setter pris på at tilreisende også møter opp. Så besluttet vi å gå i kirken… Not! Jakta er heller ikke fredet.

 

Ettermiddag:

Fortsatt knallfint vær. Reiste opp til Langshawburn jaktet fra gården og nordover.. Hadde gått kanskje 100m så kom bukken ut bak meg. Den stoppet midt på grusveien og jeg sto å siktet på bukken med rifla på ”stående, lang arm” uten mulighet til å skyte for bilen sto rett i skuddlinja. Var egentlig komisk å se på. Bukken bestemte seg for å gå ned i elveleie. For meg var det 10 skritt, så sto jeg på kanten ned til elveleie. Da jeg fikk øye på den så var jeg allerede i kne stående og fulgte den med rifla. I det jeg tok avtrekk så måtte bukken løpe over en forhøyning som jeg ikke så/tenkte på. Noe som resulterte i at jeg skjøt av forbeinet…. Jeg så beinet hang og slang… Da er valget enkelt for meg, jeg skyter til dyret ligger eller magasinet er tomt. Fulgte på og skjøt en gang til, og en eksplosjon av vinterpels… De av dere som bruker V-max på kråker vet hva jeg snakker om… Bukken gikk rett ned, landet bak en liten forhøyning. Eneste jeg så var bukken som strakk hals og nektet å legge seg. Avventet noen sekunder for å se om den la seg…. Noe den ikke ville, da lot jeg den få et skudd i nakken. Første gang jeg har brukt 3 skudd på et rådyr, eller dyr overhodet.

Bilde 32

 

Til stor forundring ovenfor meg selv, så klarte jeg å tenke før vi reiste omkring hva vi skulle oppbevare rådyret i, når det lå i bagasjen på leiebilen? Jeg var innom XXL i en annen forbindelse, og da så jeg hva vi trang:

Handleposen som XXL har til sine kunder. Spurte pent om å få kjøpt en! Genialt, ikke noe søl i leiebilen. Og passer perfekt til et vommet rådyr. Da jeg kom til Slaughterhouse, så var også Stein og Patrick der. Viste seg at også Sven Arne hadde vært der også. Alle 4 hadde skutt dyr denne kvelden. Det er de 4 som henger mellom Patrick og meg.

 

På ettermiddagen reiste jeg opp bak Slaughterhouse hvor jeg gikk opp på selve Blue Cairn Hill og spottet mot Wedder Brows. Her er det muligheter for drøye hold om man ønsker. Satt der til ca.1910, før jeg bestemte meg for å bevege meg ned til hogstfeltet, hvor jeg har sett 500-meters bukken 3 ganger tidligere… Var et eller annet som sa meg at jeg burde reise dit i kveld. Og for en kveld det skulle bli etter hvert… På vei ned fra toppen så passerte jeg dette området. Store tunge graner, mosegrodd grusvei… Utrolig flott området.

 

Hadde bestemt meg for å sette meg på et annet sted en tidligere, slik at jeg var mye nærmere trefallet hvor jeg hadde spottet bukken tidligere.

Kl.2000 spotter jeg dyr på 670m øst ved elveleie i håndkikkerten, og før jeg får tenkt meg om så har jeg automatisk justert høydetårnet med 47 knepp på kikkertsikte… Jeg blir obs på dette og begynner nesten å småflire av meg selv. Viser seg at dette er ei geit. Går 10min til, så kommer det enda ei geit på drøyt 400 m rett nord nede i elveleie, 5min etter dette kommer 3.geit på ca.500m øst. Jeg har nå 3 geiter ute samtidig og INGEN bukk?? I tillegg får jeg nå et rådyr som bjeffer bak meg sørøst inne i skogen. Men vind kommer fra nordøst, så den er riktig, kan ikke bli tatt på vind her jeg sitter nå. Hvertfall ikke av dette dyret.

 

Jeg og Stein jaktet sammen igjen og 60m rett foran oss holdt det på 2stk med disse. La meg si med engang: Du skyter IKKE grevling i Scotland!!! De er totalt fredet og medfører strenge straffer. Som Ron sa på direkte spørsmål omkring dette: Du får lavere straff om du tar liv av kona di!!!

Jeg spottet ei geit som kom ut av skogholtet og krysset bekken da jeg jaktet sammen med Stein. Fikk summet meg og tenkte hun må krysse bak oss, og da vil jeg se henne. Nappet tak i kamera og der kom hun. Stein så ut som et ? og lurte på hva jeg drev med, da han ikke hadde sett geita.

 

Jeg og Stein sammenlignet Swaro’n hans med Zeiss RF som jeg hadde med meg. Dette gjorde vi 2-3 kvelder. Jeg vet egentlig ikke hva vi ble enige om?

Sluttsummen av det vil jeg nesten si er dødtløp. En kveld syntes jeg Zeiss’n var best, en annen kveld syntes jeg Swaro’n var best.

 

 

Totalt ble det 22 bukker, fordelt på 4 mann.

Jeg og Stein 4stk. hver, Patrick skjøt 6 og Sven Arne skjøt 8stk.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

  • Replies 135
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Dette innlegget er da skrevet av ulf, samt at det er han sine egne bilder. Jeg har bare bistått med å legge det ut!

---------- klipp & lim ----------

 

 

Så var det blitt et år siden sist Skottlandstur, og siden jeg lovte meg selv å komme tilbake sist jeg var på Eskdalemuir hadde jeg ikke noe valg. Billett ble bestilt, og denne gangen ble Patrick også med. Mildot hadde jeg ikke møtt tidligere, og han viste seg å være et usedvanlig kunnskapsrikt og trivelig reisfølge.

 

Med topp reisefølge og litt mindre ukjent terreng enn i 2008 var det store usikkerhetsmomentet været. Roe hadde poengtert hvor heldige vi var i 2008, så det gjensto å se om hvordan turen ble, dersom ikke solen skinte fra skyfri himmel.

 

Patrick er spent foran turen, og leser seg opp på Eskdalemuir med Våpenjournalens årbok fra 1994.

SAK_%28Large%29.JPG

 

Som Poacher har skrevet om møtte vi regnværet i det vi landet, og sånn holdt det seg noen dager. Regn og vind. I mengder. I tilsvarende vær hjemme hadde det ikke falt meg inn å smygjakte værsjuke rådyr, men vi hadde reist for langt for å sitte inne. Filosofien var at rådyra i Skottland neppe kan koste på seg å være kresne på været, og noen dyr så vi også. I dritværet satset jeg og Patrick på luske i trange bekkedaler, og det funket sånn noenlunde. De få dyra vi så dukket opp på kort hold, og særlig Patrick hadde god uttelling disse første regnværsdagene.

 

Selv skjøt jeg en liten bukk andre dagen under ganske typiske omstendigheter, men fant ut at den skulle krysse bekkedalen samtidig som tok en liten pause og gjemte meg under en skjørtegran 40 meter unna. Et enkelt skudd, og med en Nosler Balistic Tip gjennom lungene hadde den et utras på ca 15 meter. At bukken valgte å ta sine siste steg rett foran meg var uflaks for den og flaks for meg. Når man ikke er lommekjent i terrenget er ihvertfall jeg avhengig av litt flaks.

SAK2_%28Large%29.JPG

Bilde av hvor bukken sto (ved grana), og hvor den ble liggende (ved høyresiden av bekkedalen)

 

Dette er bukken

Sven_Arne_2009_011_%28Large%29.jpg

 

Puss av optikk måtte også til i drittværet

SAK3_%28Large%29.JPG

 

På kveldsøkta den andre dagen var tiden kommet for turens kjipeste opplevelse. Jeg hadde lusket rundt langs en bekkedal mye av kvelden, uten å ha sett noe som helst. Akkurat det er jo ikke så uvanlig, men nå var jeg kald og søkkvåt, og et smell fra Patrick som jaktet et stykke unna gjorde følelesen av å være på feil sted var ganske påtrengende. Jeg var lei av å traske i søkkblaut vadmelsbukse, så jeg så frem til å komme ned til et område der det i følge kartet skulle være god oversikt over et lite myrdrag og stå et gammelt tårn. Da jeg kom frem viste det seg at det åpne feltet var grodd igjen, og tårnet var åpenbart bygd for et plantefelt som nå var bevokst med høye graner.. Grum i hu gikk jeg videre mot en hogstflate jeg visste om. Humøret sterkt dalende og troen på bukkefall ikke-eksisterende, og det gjør at jeg er slurvete når jeg nærmer meg hogstflata. Og idet jeg skuer utover flata skjønner jeg at jeg har tabbet meg ut. Bukken har tydelig oppdaget meg og hopper i høye sprang på vei mot skogkanten. Jeg siger ned i kenstående og forbanner meg selv for å akkurat ha festet skytestokken på sekken. Uten å ha særlig trua brøler jeg på bukken når jeg er nede i knestående, og under-over-under, den stanser. Jeg sitter på kne, har dårlig tid, holdet er drøyt og det skumrer. Korset svinger rundt i bogområdet, og jeg mener å ha kontroll nok til å slippe skuddet, og da smellen kommer hiver bukken seg rundt og løper i høye sprang tilbake dit den kom fra. Og jeg sitter igjen og føler meg som verdens største dust... Mest lyst har jeg til å drukne både meg selv og børsa i myra bak meg, men besinner meg litt. Heldigvis hadde jeg omløp nok til å merke meg akkurat hvor dyret sto, og går mismodig opp for å lete etter skuddtegn. Etter en times intensiv leting har jeg ikke funnet noen ting, og dessuten er det blitt mørkt. Så da blir bukken friskmeldt. Resten av kvelden går med til å ergre seg over at skjøt når jeg burde latt være. I skuddøyeblitt gikk korset ned mot venstre, og mest sannsynlig har jeg hatt et dårlig avtrekk som har dratt treffpunktet ut av dyret. At det ikke ble skadeskyting var flaks, og jeg skammer meg fortsatt...

 

Om fredag kveld var en dårlig dag, så var søndag morgen tilsvarende bra. Været hadde klarnet opp, og helt i tråd med alle lærebøker var det da flere dyr å se. Jeg jaktet i et høyreliggende område, og så en hel del dyr og hadde tre veldig morsomme ansmygninger, som resulterte i to små bukker. Under den tredje ansmygningen klarte jeg å støkke en geit som selvsagt dro med seg bukken, som selvsagt var mye større enn de to jeg fikk. Men jeg var jo strålende fornøyd likevel, to bukker på en morgen er ikke hverdagskost for meg. Selv om den tredje var så liten at den neppe var ferdig med barnehagen, for å bruke Patrick sine ord. Noen trofejeger er jeg definitivt ikke. Selvsagt er det morsomt å skyte en stor bukk, men det er morsomt å skyte de små også, og de gir like spennende jakt. Jeg er ikke på den nivået at jeg ikke "gidder" å skyte småbukker. På Eskdalemuir blir rådyrbestanden også ansett for å være for stor, slik at feieskader på ungtrær faktisk er et reelt problem. Her finnes jo i liten grad løvtrær, og den skogen som finnes er plantet.

 

Resten av turen dro jeg stadig tilbake til området som var så fantastisk søndag morgen, men til tross for mange forsøk så jeg ikke annet enn en geit som ble spottet på anslagsvis 1500 meters avstand. Hva grunnen var vet ikke jeg, men det kan være den sure vinden som gjorde at dyra holdt seg mer i lavlandet.

 

Bilder av Cassock Hill

SAK4_%28Large%29.JPG

SAK9_%28Large%29.JPG

 

På vei ned fra høylandet satte jeg meg en morgen ned ved en hogstflate. Disse hogstflatene finnes over hele Eskdalmuir, og de er rett og slett enorme. Dertil er de fulle av stubber, store steiner, grøfter, greiner og litt løvoppslag, så det er faktisk ganske vanskelig å spotte rådyr utpå flatene. Og selv om du er heldig å få øye på et dyr, så kan du risikere at det rett og slett blir borte igjen. Som Poacher sier "de blir rett og slett borte". Ganske frustrerende å miste av syne dyr du har spottet utpå en flate somi utgangspunktet ser oversiktlig ut, men sånn er det. Uansett så satt jeg altså ved en slik flate. Klok av skade hadde jeg bestemt meg for å bruke tid på en begrenset del av flata, og var så heldig å få øye på noen rådyrører etter omtrent et kvarters intens kikkertspaning. Ørene ble borte igjen, men etterhvert dukket unggeita, for det var selvsagt en geit, opp. Det var artig å følge med på geita som gikk og smånuppet til urteoppslagene som vokser utpå flata, så jeg ble liggende og kikke. Siden geita gikk på en slik rotete flate så jeg den bare i korte perioder. Av en eller annen grunn ble jeg litt usikker på om det egentlig var to dyr, så da jeg så at en geit trakk inn i storskogen ble jeg liggende. Stor var overraskelsen da jeg spottet en liten, nyfødt rådyrkalv utpå flata. Den tok noen klumsete steg før den tumlet overende bak en stor stein. Straks etterpå dukket mora opp, og ga seg til å beite ved siden av steinen. Jeg ble liggende i tre kvarter og studere mor og barn utpå flata, og selv om de i perioder var borte for meg var det en givende stund på rådyrjakt. Noe så NUSSELIG. Dessverre har jeg ikke noe anstendig kamera, og jeg fikk ikke dreis på å ta bilde gjennom kikkerten. Så da får dere nøye dere med et bilde av meg, som dog ikke er like nusselig:

SAK10_%28Large%29.JPG

 

 

Jeg var heldig å få skutt to bukker i lavlandet også, begge i en trang bekkedal der jeg også hadde flaks året før. Den ene ble nærmest skutt på støkk. Jeg stresset av sted for å nå en lovende overgang lenger opp i dalen da det kraslet til i et kratt på motsatt side av bekkedalen. Jeg var da på vei ned en bratt skråning, og satt derfor på rumpa og skled nedover da bukken løp ut. Kanskje var det min merkelig fremferd som gjorde at bukken stoppet opp et øyeblikk? Uansett ble det et enkelt skudd på 100 meter, da jeg allerede satt på rumpa og fikk anlegg på knærne. I skuddet spratt bukken i været og trillet ned skråningen igjen. Skutt bak bogen, og om nødvendig hadde blodsporet vært enkelt å følge..

normal_SAK5_%28Large%29.JPG

SAK6_%28Large%29.JPG

 

Måtte hjelpe Patrick å finne den ene bukken hans... Den hadde "gravd" sin egen grav... Fort gjort å misse den her. Hadde jeg gått 1m lengre unna, hadde jeg ikke sett den. Det var her den landet i smellen.

Sven_Arne_2009_006_%28Large%29.jpg

 

Selv om jeg som sagt ike er noen stor trofejeger, så var det ekstra stas med turens største bukk. Ikke fordi den var stor, men fordi jakta var artig. Jeg hadde postert en stund ved en lovede overgang, den jeg var på vei til da jeg skjøt støkkbukken noen dager før, men alt jeg hadde sett var en rev og en unggeit på langt hold. Reven er fredløs, og denne endte sine dager med et skudd skrått bakfra fra 70 meter. Ballistic Tip duger til litt av hvert.

SAK7_%28Large%29.JPG

 

Da jeg ble lei av å vente ved overgangen ruslet jeg videre oppover dalen, men akkurat i dette partiet har jeg ikke gått før. Det var ikke så greit å smyge som jeg hadde tenkt, og jeg skjønte at jeg ikke kom til å rekke opp til det området jeg hadde tenkt før det ble for mørkt. Igjen den litt kjipe følelsen av å ha valgt en dårlig løsning. Jeg burde blitt sittende ved overgangen, men jeg blir så lei av å postere innimellom. Da jeg var her i fjor sa en av guiden at "the secret about stalking is the sitting", men det får ikke hjelpe. Dagen før hadde jeg dessuten sittet tre timer nedi en bekk, på den selveste Ron sin favorittplass, og ikke sett noenting. Så da fikk det heller være. Mismodig forsøkte jeg å smyge så stille jeg kunne mellom smågreiner og vissent gress og kratt, da det brølte til i plantetfeltet ovenfor meg. Jeg var oppdaget av storbukken, det var det ingen tvil om. Særlig overraskende var det jo ikke, men gode råd var dyre. Grepet av et innfall bjeffet jeg tilbake etter fattig evne. Vinden var ugunstig, for dersom bukken gikk for å få vind av meg kunne den gjøre det i godt skjul. Jeg hadde plantefelt på høyresiden og bak meg, bekkedalen til venstre og fremover. Uten å ha særlig tro på opplegget stilte jeg meg inntil en stor buske som sto laglig til, for i det minste å ha litt skjul bak den. Så speidet jeg med vinden, og håpet å kunne knipe bukken med et raskt skudd om den likevel skulle åpenbare seg. Etter kanskje et halvt minutt var det et eller annet som fikk meg til å vri meg rundt og kikke oppoer mot vinden igjen. Og der kom bukken, nedenfra bekkedalen og opp mot plantefeltet der jeg hadde hørt den først. Av en eller annen grunn hadde den ikke været kristenmansblod på turen i medvind, og nå rundet den meg på sin vei opp i feltet igjen. Holdet var kort, etterpå målt til 24 meter, og jeg skjøt stående. I smellen datt bukken sammen, men da det ikke så ut som om førsteskuddet tok skikkelig fikk den en smell mot nakken etter noen sekunder. Ytterligere noen sekunder gikk, og det føltes som en evighet, for bukken lå fortsatt ikke rolig. Jeg så ikke hele dyret, og gikk derfor noen steg frem før jeg skjøt nok et skudd mot nakken. Da var det natta.

 

Da jeg gjorde opp dyret viste det seg at førsteskuddet hadde tatt for langt bak. Ikke så mye, men nok til at det ble litt gris. Men det lot seg jo greit renske opp. Hvordan det skjedde vet jeg ikke sikkert. Bukken var i litt bevegelse, så det kan jo ha vært derfor. Jeg har ikke erfaring med småkaliber på rådyr, men jeg tenkte mitt om hvordan det hadde blitt med en 222. Det første skuddet mot nakken hadde selvsagt bommet. Det var bare deler av nakken som var synlig, så jeg var egentlig ikke så overrakset over det. Uansett: Topp jakt - topp bukk. Dette er en sværing, i målestokken man bruker på Eskdalmuir.

SAK8_%28Large%29.JPG

 

Siste morgenen skulle jeg jakte sammen med guiden Shaun. Resten av oppholdet jaktet jeg alene, og det gikk jo fint det, men likevel gledet jeg meg til en tur med Shaun. Mannen er tross alt profesjonell rådyrjeger, og skyter årlig oppunder 200 (!) dyr. Det er klart at en har mye å lære av en sånn! Dessuten var området vi skulle til ukjent for meg, og Shaun skulle dessuten ha med bikkja si. Jeg er hundefører selv, så det er artig å se hvordan en proffjeger bruker hunden sin. Etter en uke alene på smygjakt var det dessuten hyggelig å ha med seg en å snakke litt med, og Shaun kjente jeg fra før som en svært trivelig kar.

SAK11_%28Large%29.JPG

 

Dagen oppbrant med strålende sol, og vi hadde ikke vært lenge i terrenget før Shaun spottet en geit oppover en bred branngate, og jeg så snart noe vi antok var en bukk litt bortenfor. Avstanden var anslagsvis 350 meter, så vi måtte komme oss nærmere. Vi kom ganske lett på omtrent 250 meter av der vi så bukken sist, men da turte vi ikke avansere lenger av hensyn til geita som fortsatt sto på samme sted. Bukken hadde i mellomtiden blitt borte, og det var lite annet å gjøre en å avvente situasjonen. Ganske spennende, egentlig, og jeg hørte på stemmen til Shaun at dette var spennende nok for han også. Ganske fasinerende, egentlig, at jakt fortsatt er spennnende selv om man har det som jobb og har flere tusen rådyr på skuddlista. Shaun fortalte at det var sånn det var. Å komme innpå ville dyr i en jaktsituasjon er alltid spennende, selv for en proff.

 

Bikkja til Shaun, en strihåret Vorster, fulgte oss hele tiden. Den gikk løs, og de første meterene svinset den fjollete rundt slik fuglehunder pleier, og så lenge dyra var på avstand måtte Shaun fram med strengstemmen for at den ikke skulle springe runt å røpe oss. Da vi kom nærmere, og hunden fikk været av dyra, var det anderledes. Den tok nærmest stand, og forvandlet seg fra fjollete dustebikkje til elegant jeger.

 

Geita beitet seg litt vekk, og vi turte å avansere fremover noen meter og fikk øye på bukken igjen. Med anlegg på sekken fikk jeg avgårde et skudd på omtrent 200 meters hold, og siden bukken sto delvis bak noe gress og busker måtte jeg holde litt høyt i dyret. Der traff jeg også, og bukken datt som en sekk. Høyt lungeskudd, og som dere ser et ganske tydelig uttgangshull. En liten bukk, sa vi til hverandre da vi gikk fram, og ble gledelig overrasket over den flotte sekstaggeren som lå i gresset.

SAK12_%28Large%29.JPG

 

Etter å ha gjort opp og båret vekk bukken flyttet vi oss til et annet del av området. Etter å ha jaktet der en stund spottet Shaun et dyr i en branngate på lang avstand, anslagsvis 1,5 km. Vi kalte ikke å avgjøre om det var en bukk eller en geit, men begge hellet mot at det var en bukk. Så vi satset på det og begynte en hurtig innpåmarsj. Vi måtte ned fra høyden vi var på og opp på motsatt side av et stort dalføre, og mistet snart dyret av syne. Vinden var ikke helt gunstig, for gata bukken sto i dreide og gikk paralelt med vinden omtrent da vi kom på høyde med der vi hadde sett dyret. Vi hadde imidlertid ikke noe valg, og da vi kom til det kritiske området avanserte vi svært sakte. Jeg fikk øye på bukken, ga tegn til Shaun. Bukken fikk øye på eller været oss samtidig, og satte i vei mot den beskyttende granskogen. Shaun bjeffet på den, og jeg satt allerede på rumpa med anlegg på knærne. Holdet var omtrent 190 meter, og jeg likte ikke situasjonen helt. Den minnet for mye om da jeg bomskjøt andre dagen. Korset lå imidlertid pent på bogen, og jeg skviste av så forsiktig jeg kunne. I smellen satte bukken fart og ble borte i skogen. Shaun så betenkt ut, og helt sikker på at dette hadde gått bra var ikke jeg heller. Hunden satt dessverre igjen i bilen. På skuddstedet fant vi snart litt lyst blod, og vi ble begge litt lavere i skuldrene. Lyst blod er bra. Det gikk greit å følge blodsporet de få meterne frem til skogkanten, men så ble det straks verre. Vi fant fortsatt litt blod, men å ta seg frem i tett granplanting er ingen fest. Vi bokstavelig talt krabbet på alle fire og ålet på magen inne i plantefeltet i en halvtimes tid, før vi gjennomsvette og fulle av barnåler fant ut av vi nok trengte hunden likevel. Shaun gikk for å hente hunden, og da han kom tilbake etter omtrent førti minutter brukte hunden omtrent førti sekunder på å finne dyret. Det hadde løpt ca 40 meter, til tross for et skudd med inngang midt i bogen og utgang bak bogen. Etterpå fant vi ut at da vi krabbet rundt inne i plantefeltet hadde vi vært på en meters avstand fra bukken, men uten å finne den.

SAK13_%28Large%29.JPG

 

 

Med dette var årets vårjakt over. Åtte bukker er omtrent det dobbelte av hva man har lov til å håpe på, så jeg hadde definitivt flaksen på min side denne gangen. Jeg har funnet mitt bukkeparadis og kommer definitivt igjen.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Det er høst 2008, åpner mailen fra Pål Erik mrk. Skottland.

«Du skal ikke være med da?..............du kommer ikke til å angre :) »

Trengte ikke så lang tid på å svare, «helt klart må bare dobbeltsjekke om det er greit med jobb etc.»

 

6 mai sitter vi i på flyet sammen med Sven Arne og Patrick, på vei til Edinburgh-Skottland.

Snaue to timers bilkjøring sydover bringer oss til Fingland-Eskdalemuir.

1.jpg

#1

 

Vi ankom ved 23 tiden og fikk installert oss.

Neste morgen kom Shaun guiden våres, turen gikk til skytebanen for sjekk av våpen.

Samtlige var 100% innskutt.

Shaun tok oss etterpå med på en kjøretur for at vi skulle få en viss oversikt over en liten del av terrenget, noe som ikke er gjort i en håndvending;) turen gikk øst for så nordover av Fingerland - Aberlosk,Craik Muir,Toddle Knowe..................for å ende opp rett sør av Over Dalgliesh der slakteriet ligger og Shaun også bor.

2.jpg

#2

Her er det navn på hver minste høyde, bekkedal og sving.

 

Etterpå tok vi turen til Hawick for storhandel av mat etc.

På veien hjemover måtte vi selvsagt innom Borders Gunroom LINK

Der skjulte det seg en hel masse rart:

3.jpg

#3

 

Patrick tydelig begeistret over utvalget, men klarte ikke helt å bestemme seg.

4.jpg

#4

 

5.jpg

#5

 

Mange links rifler også, flotte Sako og Tikka av den gode gamle sorten, Pål Erik hadde med all grunn store problemer med å gi slipp på en Sako i 22-250 med Mcmillan stokk, til den latterlige prisen av 350£.

Selv plukket jeg med meg ett Swarovski Lens Cleaning Kit og ett par Le Chameau gamasjer.

 

Kvelden jaktet Pål Erik og jeg i Nether Craig/Nether Dalgliesh Burn, nordvest av slakteriet.

Vi så både ett par bukker og geiter, det ble en firetakker på Pål Erik, se hans innlegg.

 

Neste morgen skulle Shaun guide Patrick, jeg ble med og ble satt av ved Black`s Bog.

Med kartskisse og instruksjoner fra Shaun skulle jeg stalke meg ca 2,5 km for så å møte ved avtalt sted ved 9 tiden.

Jeg misforsto kartskissen og tok feil av en skogsbilvei og en branngate (cutlane) som gikk parallelt, innså ikke tabben før etter en del fram og tilbake, men ingen krise da jeg rakk fram til avtalt tid og møtested.

 

Været var ikke det beste med +3-5 grader, kraftige regnbyger og 5-8ms vind.

6.jpg

#6

Her har jeg tatt meg en tur innom en av de ca 200stk «Boxes», det var greit og komme under «tak» en liten stund for tørk av briller og optikk.

Ingen dyr ble observert på denne turen.

 

Fredag kveld gikk turen til Nether Dalgliesh Burn.

Veiene her egner seg best for biler med litt bakkeklaring.

7.jpg

#7

 

Ser to geiter, men ingen bukker

8.jpg

#8

 

P.g.a. at jeg surret litt med kartskissen fredag morgen bestemte jeg meg for å ta turen til Black`s Bog også lørdag morgen.

Planen var og bruke mere tid i ett tårn som sto i krysset mellom to branngater, noe Shaun anbefalte meg sist, men som ikke ble noe av da tiden ble litt knapp.

Patrick og Pål Erik slapp meg av på veien da de skulle videre til Cassock Hill.

Været var skikkelig rufsete, men det var meldt noe bedre utover dagen.

Etter en ca en km. med spotting langs en bekk og starten på branngata var jeg framme ved tårnet, personlig er jeg ikke så veldig begeistret for tårn og bokser, men i enkelt områder er det helt nødvendig for å få noe som helst oversikt.

 

Det er 600m til enden og kanskje 15m bredt, vindretningen er rett i mot på bilde.

Bak meg er krysset med den andre gata, jeg kom inn rett bakfra i forlengelsen av gata så jeg hadde ikke helt trua på at det kunne komme noe bukk fra den retningen.

Bilde er tatt kl. 06:30 og det har akkurat sluttet og regne, ser til og med ut til at det brekker opp litt.

9.jpg

#9

 

Plutselig er den bare der, håndkikkerten bekrefter at det en fin bukk, 180m fremme i gata på venstre side.

Jeg får anlegg over bordet på toppen av tårnet med en hanske under forskjeftet, med en litt improvisert skytestilling følger jeg bukken i kikkertsikte, en slu jævel som selvsagt ikke eksponerer seg mere enn nødvendig, men kun 2-3m ut fra granene med retning fra meg.

Selv om ikke tårnet er mer enn 3m høyt gjør det sitt til at vinden for tak og trådkorset «gynger» i kikkerten, langt fra optimalt.

Flere ganger forsvinner han nesten ut av syne inn mot granene på venstre side, for så og komme ut igjen..........plutselig legger han kursen litt lengre ut til høyre for så å gjøre en ny sving til venstre mot skogen......... bogen er eksponert lenge nok til at kula kan slippes.

Utraset er brutalt og i det ladegrepet er fullført ser jeg han forsvinne blant granene.

Jeg får en litt dårlig følelse da jeg ikke hørte noe kuleinnslag (skyter med demper), men skuddet kjentes greit ut og jeg vet nøyaktig hvor bukken sto, utraset gjorde også at jeg fikk en misstanke om hvor skuddet satt.

 

Klatrer ned av tårnet og går langs gjerdet som går midt i gata, etter ett stykke måler jeg 160m tilbake til tårnet.........ok den var på 180m da den kom ut og gikk ikke veldig langt før skuddet falt, ett stykke til og jeg burde være ved skuddplassen.

 

Lettet når jeg ser dette.

10.jpg

#10

 

11.jpg

#11

 

Etter noen meter bærer det rett inn i grantetta

12.jpg

#12

 

Heldigvis er det ikke den «granørkenen» jeg fryktet, men irrgrønn mose og masse blod og sprangspor

13.jpg

#13

 

Med ett slikt spor kan han ikke være langt unna

14.jpg

#14

 

Der ligger han, etter ca 25-30m.

15.jpg

#15

 

 

Min første bukk fra Skottland, ja faktisk mitt første skutte vilt i utlandet.

16.jpg

#16

 

Første skutte vilt med 280 AI`n............for en premiere LINK TIL PROSJEKT

17.jpg

#17

Ammunisjonen var Berger 168 VLD i 885ms.

Jeg fikk rett i min misstanke om hvor skuddet satt, kula hadde truffet noe lavt etter min smak, men definitivt gjort jobben, fremre del av hjertet og overarmsbeinet på utgangsiden var hardt rammet.

Kulevalget vil kanskje virke noe spesielt for mange, men her borte er det om å gjøre å få dyra ned i smellen, om så ikke skjer er ett godt blodspor gull verdt om dyret forsvinner inn i tettene.

 

Møter Patrick og Pål Erik samme sted de slapp meg av på morgenen, turen går til slakteriet der er også Shaun og hunden hans, en vorster av det kraftige slaget.

18.jpg

#18

Shaun Pål Erik og Patrick

 

 

Stubben Shaun fjerner underkjever og flår skaller på.

To snitt langs kjakene, brekke ned underkjeven, skjære av senefester samt flå skallen, 10 min. kansje...............stubben ser forøverig godt brukt ut.

19.jpg

#19

 

Noen av bukkene vi skøyt der borte, jeg valgte «big cut» som de 3 til venstre, syns dette er finest, mulig også noe mer solid med tanke på flyfrakt i koffert.

20.jpg

#20

 

Eskdale hotell LINK, ett av stedene vi spiste.

21.jpg

#21

 

Gutta ser sultne ut.........kommer ikke denna maten snart a.

22.jpg

#22

Pål Erik, Patrick, Stein og Sven Arne

 

 

Det er lokaloppgjør, noe som selvfølgelig man ikke kan gå glipp av.

23.jpg

#23

 

Patrick og Sven Arne i Longholm, city hall i bakgrunnen

24.jpg

#24

 

Alle husstander her er pålagt minimum 30% biologisk co2 rensing.

25.jpg

#25

 

På vei opp igjen til Fingland, steingjerdene er imponerende.

26.jpg

#26

 

White Esk renner gjennom dalen.

Både Ron og Shaun kunne fortelle at det dessverre ikke nå, men før var en meget bra elv hva gjelder laks,sjøørret og brunørret.

Fisket forgår enda, men seinere i sesongen når vannstanden er høyere, mark er mye brukt.

27.jpg

#27

 

Neste morgen med klart vær og rim på biltaket, forøvrig vanlig med 3-4 frostnetter her i mai mnd.

28.jpg

#28

 

Shaun, Patrick og undertegnede skulle til ett område 30-40min kjøring sydøst for Fingerland.(husker dessverre ikke navnet)

Her er vi på vei, en fantastisk morgen, landskapet er stort i rette forstand.

29.jpg

#29

 

Shaun skulle guide Patrick, mens jeg skulle jakte alene, fikk noen tips fra Shaun om hvor det gjerne var muligheter for dyr.

 

Skogen til høyre i bildet hadde en nyplanting (restock) og ett par åpne felter som strakte seg innover.

200m foran meg var det en bekkedal som strakte seg oppstrøms til høyre i bildet.

Jeg ble sittende her en stund for spotting og planlegging av jakta, ei geit gikk å beitet langs skogkanten, men ingen bukk.

Vinden var ikke helt optimal fra mitt utgangspunkt, skulle jeg få noe oversikt over hele kantsonen (den strekker seg over toppen og ut av bildet) måtte framrykkingen forgå i noen bekker/forsenkninger som gikk omtrent rett til venstre for meg, over

toppen av høyden.

30.jpg

#30

 

Her er jeg kommet fram ved bekkedalen, geita beitet fortsatt i nyplantingen til venstre for skogen.

Ble sittende her en stund og brukte håndkikkerten flittig, også oppover dalen til høyre i bildet.

Vindretningen kan beskrives som fra høyre nedre bildekant til venstre øvre.

Videre framrykning gikk så ett stykke nedover dalen til venstre for så å brekka av til høyre, delvis i skjul over toppen.

31.jpg

#31

 

Her på toppen med oversikt over resten av kantsonen.

Vidvinkelen ljuger litt, det er 400m til kanten av skogen, skulle jeg nærmere var eneste mulighet lav åling over det åpne feltet framfor meg.

Sitter her og spotter en times tid, geita forsvinner etter hvert inn i skogen, ser ingen bukker.

32.jpg

#32

 

Bak meg strekker landskapet seg helt til horisonten, kaffe og sjokolade kommer opp av sekken.

33.jpg

#33

 

34.jpg

#34

 

Avtalte å møte Shaun og Patrick kl. 9 så jeg måtte videre.

Jeg ville gjerne sjekke ut bekkedalen nærmere, så ble kursen satt skrått mot skogkanten, totalt eksponert ofret jeg eventuelle sjanser derfra, men sparte mye tid.

På veien hører jeg snerten fra Patrick sin .223, litt overasket over hvor godt vinden bærer lyden, han er sikkert en drøy kilometer unna.

 

Vel nede i bekkedalen beveger jeg meg langs høyre østre kant, det tar sin tid med mye svinger og gamle ras.

Etter en halvtime finner jeg en fin plass med utsikt oppover dalen samt ei branngate som strekker seg helt til toppen av den skogkledde åsen.

Etter hvert kommer det ut 2 geiter i bunnen av branngata, etter intens spotting kan jeg ikke finne noe bukk der oppe, heller ikke oppførselen til geitene tyder på det, selv om det ikke er brunst enda ville en bukk nok avslørt seg hos geitenes oppførsel.

Turen går videre oppover dalen.................en rødbrun pelsdott oppe på en høyde fører til en lynkjapp avgjørelse – av med sekk og alt annet unødvendig, etter en rask fremrykking/åling kan jeg konstatere at det er ei trillrund geit som etter hvert reiser seg.

Når geita er ute av syne går turen tilbake til sekken for kaffe og en liten matbit.

 

Klokka nærmer seg 08:30 så jeg må begynne på turen tilbake, til tross for at ingen bukk ble observert har landskapet og ikke minst det utrolig lyset i dagmorges gjort morgenøkta til en flott opplevelse.

Jeg har ikke ventet lengre en 2 minutter ved avtalt møtested før jeg hører jeg lyden av Hiluxen, på planet ligger en fin bukk og vi er alle fornøyde.

 

Vi har det flott her på Fingland.

35.jpg

#35

 

Se bare på utsikten nordover.

36.jpg

#36

 

Mange har vært her før oss, noe veggene kan fortelle.

37.jpg

#37

En parykkbukk

 

«Charlie» en halvt albino

38.jpg

#38

 

39.jpg

#39

 

Trolig ikke skutt her, en muntjack.

40.jpg

#40

 

Dette bilde vekker nok mange minner for Roe, men også for mange her inne med tiden på Sluttstykket, der den var avbildet under artikkelen «6x45 en usannsynlige snauflatepatron»

41.jpg

#41

 

Gårdshundene på Fingland.

Rockie en border terrier og Trigger en vorster, begge to herlige hunder som var glade i besøk og kos.

42.jpg

#42

 

Rockie

43.jpg

#43

“Jeg er noen ganger med Ron på jakt”

 

44.jpg

#44

Ligge på fanget er helt topp

 

45.jpg

#45

Herlig altså.

 

Ikke le av meg da.

46.jpg

#46

 

47.jpg

#47

 

Trigger

48.jpg

#48

Jeg er veldig snill, men litt misunnelig på Rockie for han får så mye oppmerksomhet.

 

49.jpg

#49

Klapp meg litt og da.

 

50.jpg

#50

Er som skjer`a ???

 

 

Kl. 04:45 neste morgen hentet Shaun opp Patrick og undertegnede, kjøreturen gikk ett stykke sydover dalen der vi slapp av Patrick med kartskisse og instruksjoner fra Shaun om stalken hans.

Shaun og jeg dro litt nordover og øst opp Clerkhillgrains, der vi skulle jakte nordøst av Shiel rig.

Dette var første gang jeg skulle jakte med guide og var nok litt spent, men det skulle vise seg å være helt topp, man lærer en helt masse om lokaliteten og dyrelivet.

 

Etter 10-15 min. gjennom tett granskog kom vi fram til ett flott utsiktspunkt, området vi skulle jakte i lå under og fremfor oss

Skogen var kanskje 12-15 år så granene var ikke så store, inniblant var det plantet lauvtrær, de åpne feltene var ett par hundre meter brede gamle sauebeiter uten stubber, kun høyt grass med enkelte lauvkjerr her og der, en isende vind på 4-5ms. kom rett i mot oss over flata.

 

Med denne overhøyden som utgangspunkt hadde vi gode forhold for kikkertspotting.

Shaun kunne fortelle at det etter en kaldt natt som denne ville gjerne aktiviteten blant dyrene starte 1-2 timer senere enn vanlig.

Vi ble sittende her en halvtimes tid, en bukk ble observert i ekspressfart over flata, ellers ingen dyr.

 

Jeg glemte selvsagt å ta noe bilde fra utsiktpunktet, men her er noen tatt nede på flata.

Bilde under viser øvre del, dette er retningen som lå rett fremfor oss fra utsiktpunktet, om man her hadde snudd seg 180 grader ville man sett tilbake på utsiktspunktet som lå 5-600m unna.

Vindretning kan beskrives som rett i mot.

51.jpg

#51

 

Her har jeg vridd meg 90 grader til venstre og ser på tvers av flata, vidvinkelen ljuger litt som vanlig, det er ca 450m til skogen lengst borte og 250m til der branngata kommer ut i venstre øvre bildekant.

52.jpg

#52

 

Her har jeg igjen vridd meg til venstre og branngata fra forrige bilde kan nå ses nesten i midten av bildet.

53.jpg

#53

 

Angrer meg for ikke å ha tatt bilder hele veien fra starten, det blir kanskje litt vanskelig å se det hele for seg, men dere for ha meg unnskyldt for som nevnt dette var min første tur med guide og det var selve jakta som selvsagt sto i fokus.

 

Etter en halvtimes spotting begynner vi selve stalken, først ned den graskledde skrenten nedenfor oss, for så å krysse en bekk..........så opp en ny skrent som fører oss opp på selve flata.

Til nå hadde vi gått delvis i skjul av småkratt og fordypninger, men måtte nå krysse ett helt åpent område..........endelig på andre siden gikk turen videre med gran og lauvtrær som bakgrunn på våres høyre side, med flata skrånende til venstre og lett stigende framover.

 

Håndkikkerten brukes flittig hele tiden, med jamne mellomrom setter vi oss ned 5-10min, det virker helt dødt bortsett fra en og annen fasan som kommer med noen ekstremt høye ubeskrivelige lyder:))

Vinden er ikke like iskaldt her nede og sola har begynt å varme, terrenget er slik jeg nyter å jakte i......livet er herlig.

 

Vi setter oss ned igjen (ett lite stykke før vi kommer til granenene som kan ses på venstre side av bilde #53) med usikt rett over flata er retningen til branngata kl.1

Skogkanten på andre siden blir gransket kontinuerlig, er man ikke 100% fokusert kan ett rådyr med letthet gå å beite helt ubemerket.

Avstandsmåleren blir brukt langs skogkanten, ett par visuelle kjennetegn og jeg har 3 drepevinduer som dekker området fra der vi sitter.

Klokka tikker akkurat over 7 da Shaun gjør meg oppmerksom på at ei geit kommer ut på andre siden, geita er ikke «rund» så selv om det bare er mai mnd. er det gode muligheter for at det er en bukk eller fler som alt nå holder hun under oppsikt.

Etter ett par minutter med rolig beiting snur hun seg plutselig mot skogen, ut kommer 2 geiter som straks begynner å beite ved den første, de to er tydelig mindre i kroppen og må være tvillingkalvene fra i fjor.

De beiter seg rolig lengre ut på flata, stopper bare nå og da for en rask skjekk av omgivelsene.

Vi har graner rett bak oss kombinert med ganske høyt grass i framkant, så beholder vi noenlunde rolige bevegelser er det ingen fare for at de 3 dyra skal se oss, vinden er som nevnt tidligere fra kl. 3 når vi ser rett over flata.

 

Med ett blir jeg oppmerksom på en bukk ved skogkanten lenger oppe til høyre på flata (ved skogkanten midt på bilde #52)

Gjør Shaun oppmerksom på bukken...........»take him», vet med en gang at å skyte fra sittende stilling er uaktuelt, jeg må ned i liggende stilling med godt anlegg.

Har på forhånd sett meg ut en plass 10m under oss, Shaun holder øye med bukken og geitene mens jeg åler meg ned og får etter litt «rydding» ett klart skuddfelt og godt anlegg over ei tue, hele tiden har jeg vært ganske eksponert for geitene så innen jeg er i anlegg føles det som en evighet.

En siste sjekk av avstand bekrefter at drepevindu 3 vil dekke bukken, vinden er ikke mere vanskelig enn at jeg har kontroll, 3ms. fra klokka halv 2.

Bukken har ikke ro sjelen, og forsvinner etter hvert inn i skogen..........blir liggende klar, men han kommer ikke ut igjen.

Kommer meg usett opp til Shaun, han smiler etter å ha overvært situasjonen, bestemmer oss for å bli sittende da vi har alle odds med oss fra denne posten.

 

Så skjer ting fort, bukken må ha satt inn høygiret mellom granskogen for med ett står han i kanten rett over flata, i ett rasende tempo gjør han en sving rundt geitene og jager dem inn i skogen der han kom fra.

Venstre arm finner løkka i TIS reima LINK samtidig som jeg raskt får ryddet unna noe høyt grass

fremfor meg, har nå dønn anlegg i retning der dyrene forsvant.

Det går kanskje ett minutt før geitene kommer i full fart ut av skogen – ut på flata og passerer oss for så å stoppe opp noe til høyre for der vi sitter.

Shaun spotter etter bukken mens jeg sitter klar med børsa i anlegg..........han kommer ut igjen på samme plass som der han jagde geitene inn, går langsetter skogkanten tydelig på hugget etter og finne igjen geitene.

Etter litt fram og tilbake stopper han lenge nok, jeg lar skuddet gå, takket være demperen både ser og hører jeg innslaget.

 

«Nice shot, never know what hit him»

 

Vi er begge enig om at det har vært en flott jakt.

54.jpg

#54

Bukken ligger der den ble truffet, to brukne tagger tyder kanskje på at det er flere hissigpropper i området.

 

Shaun spurte om det var greit om han gjorde opp bukken, noe som føltes litt rart, men jeg sa ja, da jeg gjerne ville se hvordan en proff jobbet..........kanskje 2 minutter og vips.

55.jpg

#55

 

Etter 45 min. gange er vi tilbake ved bilen, plukker opp Patrick ved avtalt sted, han har vært plaget av tykk tåke på sin stalk og har ikke sett dyr.

 

Fikk ett tips fra Shaun om denne flata som ligger nordøst av morgenens område.

Pål Erik og undertegnede dekket flata fra samme post

56.jpg

#56

Pål Erik på post

 

57.jpg

#57

Undertegnede på post

 

I Pål Erik sin tråd kan man se ei geit passerer rett bak meg.

Vi observerer ei geit til og to grevlinger nede i bekkeleie til høyre på bildet.

 

En kveld Ron skulle guide Patrick ble jeg med for å jakte på Ron sin «very spesial buck»

«only see him 2-3 times a year»

I Hilux`n på vei ut spør og graver Patrick og undertegnede mens Ron forteller villig

vekk, han innehar fantastisk med viten om faunaen og jakten.

 

Jeg ble sluppet av ett stykke vest av Rea Burn elveleiet jeg skulle stalke meg nordover i.

Turen går over en hugst.

For å beholde mangfoldet blir også lauvtrær plantet, «plastrøret» som beskytter og støtter trærne er produsert av ett materialet som brytes ned etter ca 15 år.

58.jpg

#58

 

Disse var overalt

59.jpg

#59

 

Etter en 4-500m er jeg framme ved elva

60.jpg

#60

Stalken går oppstrøms med elva på min høyre side, målet er ett høyt jaktårn som er ca 400m lenger oppe.

 

Pent og forsiktig går turen oppover, på toppen langs en raskant og med store graner som bakgrunn kan det bare ikke bli bedre, kikkerten blir brukt flittig, men ser ingen dyr, etter 20min er jeg fremme ved tårnet.

61.jpg

#61

 

Får rigget meg til.

62.jpg

#62

 

Utsikten er formidabel, her nedstrøms der jeg kom fra.

63.jpg

#63

 

Her oppstrøms

64.jpg

#64

Vindfallet som ligger over elva var der Ron hadde sett «the very spesial buck»

 

Timene gikk, men ingen bukk viste seg, men det var definitivt annet dyreliv på plass, fossekall og masse ender som trakk langs elva.

Ble sittende til ca 21:00

 

Ron sin uttalelse «very spesial buck» førte til at turen gikk til samme plass to kvelder til:)

Tur nr. 2 med stalking og postering på bakken ga ingen resultater, det var og vanskelig å få oversikt, vinden som forrige tur - nordøst nedstrøms elva.

Tredje turen velger jeg tårnet igjen, lite vind bare en ørliten trekk nedstrøms, ikke helt optimalt med tanke på «fallvinden» som kommer utover kvelden, men tar likevel sjansen.

Ved 20 tiden blir jeg var en bukk som kommer (bilde under) i overkant av den siste enslige grana nedstrøms på motsatt side.

Avstandsmåleren kan bekrefte at jeg har ett drepevindu som dekker området fra utstikket av graner og ned til raset som kan ses mellom grangreinene.

Bukken går å småbeiter, men er rastløs og ett skudd er uaktuelt.

Så skjer ting fort, en bukk av det grove slaget kommer i ekspressfart ut mellom utstikket av graner og den enslige grana, at han ikke går kast i kast ned skråningen er ett under.

63.jpg

#63

Den mindre bukken innser kjapt at slaget er tapt å setter kursen over elva så spruten står, og rett i hælene kommer sjefen, begge to forsvinner kjapt lenger nedstrøms og opp til høyre.

 

Blir sittende med håndkikkerten en god stund, tankene spinner......hva er beste taktikk nå??? , satser at på at dyra kommer ut igjen fra samme sted, men sittestillingen er langt fra optimal (se bilde #62)

Det er ei lekt innvendig på venstre side, med sitteplata på denne, høyre bein på planken (som jeg har sittet på fram til nå), anlegg for fortreet og underarmsgrep.

Stillingen er langt fra behagelig, men jeg har dønn anlegg og full kontroll på området.

Sitter slik en drøy time, men ingen ting skjer, det begynner uansett å bli såpass mørkt at jeg velger å avslutte.

 

Om bukken jeg så var Ron sin «very spesial buck» vet jeg jo ikke, men den var definitivt grov i kroppen og hadde en solid hodepryd.

Situasjonen med bukkene i rasene fart over elva var veldig spesiell og er en sånn opplevelse som brenner seg fast i minnet.

 

En annen kveld posterte jeg en drøy kilometer nordover for tårnet, har dessverre ikke bilder fra posten.

Det ble en liten spissbukk som datt for ett høyt lungeskudd, holdet var kort og jeg hadde en del overhøyde.

65.jpg

#65

 

66.jpg

#66

 

Tilbake på slakteriet.

Perspektivet på bildet under er litt «rart» Pål Erik står og åpner ribbesidene så skuddet ser høyere ut enn i virkeligheten, til tross for at innslaget har gått mellom to ribbein har kula levert splinter opp i ryggsøylen.

67.jpg

#67

 

Praten går om kveldens jakt

68.jpg

#68

 

69.jpg

#69

 

Vi bytter stamsted i Langholm, valget falt på Crown hotel og «The horseshoe bar»LINK

70.jpg

#70

 

71.jpg

#71

 

Ett populært sted, selv Andy Cap tok seg en tur:) :)

72.jpg

#72

 

Dagene går dessverre alt for fort, og Sven Arne og Patrick måtte tenke på hjemveien, Pål Erik og jeg skulle være to dager til.

Sven Arne og Patrick på slakteriet for pakking av skaller, noe som ikke er like lett;)

73.jpg

#73

«Sånn, dette må vel bli bra»

 

74.jpg

#74

 

«Hmmm åssen skal jeg få plass alt detta???»

75.jpg

#75

 

Jæ.. fullt»

76.jpg

#76

Det hører med til historien at alt kom velberget hjem

 

Gjennomgang av reiseruten tilbake til Edinburgh.

77.jpg

#77

 

Pål Erik og jeg tok en “sightseeing” i nabolaget, vi nøyde oss med en liten titt og noen bilder da videre inntreden virket noe vanskelig.

Les mer her LINK

 

78.jpg

#78

 

79.jpg

#79

 

Kveldsøkta forgikk sørøst av Fingerland, i ett område som ligger rett nord av

South Grain Pike, terrenget er ganske typisk for området.

Planen var å stalke meg oppover en bekkedal (bildene under), men vinden var ugunstig så det ble spotting ovenfra i stedet.

80.jpg

#80

På andre siden av dalen i framkant av granene kan man se en av de mange

“Danish boxses” som Patrick døpte dem :mrgreen:

 

81.jpg

#81

 

Utsikten fra en post.

Ligger her midt i matfatet til rådyra, husker ikke hva denne veksten ble kalt, men bladene kan ligne litt på villbringebær (se bilde under)

82.jpg

#82

 

83.jpg

#83

Observerte ingen dyr denne kvelden.

 

Min siste morgen økt forgikk ett godt stykke øst av Fingland, Shaun var med som guide, i tillegg vorstern.

Området vi skulle jakte i besto av noen enorme nyplantinger, uansett hvor godt skuddet sitter og dyret går ned i smellen er det ingen lett oppgave å finne det igjen på de store feltene som nesten er uten referanser, vil si det nesten er påkrevd med hund på slike områder.

 

På veien stopper vi her for en rask titt, dæven :shock: for ett området, de smale feltene strekker seg kilometervis, ser en brukbar bukk står å feie, men den forsvinner raskt inn i tettene.

84.jpg

#84

 

Turen går videre, etter 10-15min. kjøring parkerer vi å går den siste kilometern fram til feltet som det skal jaktes på.

Virker kanskje noe sært å tusle langs en vei å spotte etter dyr, men her har man faktisk ingen andre muligheter.

Den største utfordringen for meg var spottingen, har fra før rimelig mange timer bak håndkikkerten, men dette var litt av en utfordring, her har man igjen for godt glass rundt halsen.

85.jpg

#85

Vi følger veien som går langs granene på venstre side, første gang jeg har med en langbeint hund på rådyrjakt, han oppfører seg pent, bare ett par ganger Shaun må gi han ett signal om å holde seg bak.

 

Etter ett par hundre meter spotter Shaun en bukk, den er ett stykke fremfor oss og ett godt stykke utpå flata, jeg finner ei tue og med sekken som anlegg en god stilling.

Vel i nede har jeg Shaun ved siden av meg og vorstern sittende ett stykke bak, håndkikkerten kommer opp, men ikke fa…. om jeg klarer å finne igjen bukken, Shaun prøver så godt han kan å “lede” meg fram til bukken, jeg har eksakt avstand og noenlunde retning, men nei ser ingen bukk :? …….tilslutt klarer vi begge å enes om en kvisthaug og med denne som referanse finner jeg bukken.

Bytter håndkikkert mot rifle……..jeg har kun noen få meter overhøyde og har problemer med å finne rent skuddfelt, bukken går rolig å beiter og forsvinner av og til ned i forsenkninger i terrenget.

Finner tilslutt ett åpent felt som bukken trolig vil passere………yeeeeees :) gir den ett skudd høyt fremme i venstre bog.

Vi ser begge at den går ned som truffet av lynet, vorstern skjelver over hele kroppen og er helt klar.

Etter en stund kommer ordene som den pelskledde har ventet på …….“find him”

han slipper seg litt ned i vinden for så å krysse i mot, etter kort tid ser vi at han er ved fallet og vi beveger oss i samme retning, hunden pendler mellom oss og bukken helt til vi er fremme.

 

Bukken blir gjort opp og hunden får sin fortjente del.

86.jpg

#86

Shaun, hund og bukk

 

 

Trivelig selskap :)

87.jpg

#87

 

 

Ikke lett å få øye på ett rådyr her, granene er en drøy meter høye.

88.jpg

#88

 

89.jpg

#89

 

Berger VLD, muligens noe brutalt, men gjorde definitivt jobben den var tiltenkt.

90.jpg

#90

 

Bukken hadde en gammel skade

91.jpg

#91

 

Fredag og vi må tenke på hjemveien :(

Det dro seg til igjen med godt skotsk vær, vi hadde vært utrolig heldig med været om man ser bortefra de to første dagene.

92.jpg

#92

 

Vask av bil før hjemreise, denne var definitivt ikke egnet til skogsbilveien her borte

93.jpg

#93

 

Denne derimot gjorde jobben :!:

94.jpg

#94

 

På vei nordover til Edinburgh, de gule “Gorse bush” dekket enkelte steder hele dalsider.

95.jpg

#95

 

Vi konkluderte med at dagene vi har hatt i Eskdalemuir ikke kunne vært bedre, jakta,vertskapet og alt rundt fungerte 110%, ingen “problemer/ulykker” av noe slag.

 

Takker så mye Pål Erik for at du ba meg med, Sven Arne og Patrick - trivelig å bli kjent med dere, drar gjerne på tur igjen :wink:

 

 

 

 

Vær vennelig og referer til bildenr. ikke qoute bilder.

Link to comment
Share on other sites

Gratulere med en konge tur poacher. Og takk for at du deler den med oss. Kjempe reise skildring. Skjønner at jeg må begynne og trene langhold før jeg skal til Skotland og jakte hjort igjen. Må være en kjempefølelse og kunne mestre så lange hold. :) Hvor mange dyr ble det totalt?

Link to comment
Share on other sites

Aah... En nydelig tråd og beretning som jeg har koset meg leeeenge med nå! Takk! :D Blir jo briljant når de andre har fylt inn sine opplevelser og bilder. :wink:

 

Spørsmål:

Er rådyra der borte litt småfalne i størrelsen? Refererer ikke bare til "skranglebukken" på 9 kg ( :shock: ), men synes ikke de ser så store ut i kroppen generellt...? Hva ligger slaktevektene på?

På mine trakter er det ikke sjelden å skyte både bukker og geiter med slaktevekter godt over 20 kg, "persen" min er geit på 23 kg og bukk på 22 kg (frakken av, hode kappet, føtter kappet, og uten innvoller).

 

Håper for din del at du ikke betaler pr dyr, da den vesle skranglebukken i såfall ikke ga mye valuta for pengene. :|

Link to comment
Share on other sites

Denne flotte og veldokumenterte tråden har gitt meg 2x 30min med ekstra pauser idag, men det har vært noen spennende pauser!! :D

 

Takk for du deler turen med oss med slik reiseskildring!

 

Blir spennende å høre svaret på det flere lurer på i tidligere poster her......hvor mye må man påregne for en slik tur??

Link to comment
Share on other sites

Hei!

 

Kjempefine bilder/historie!

 

Spørsmål til bilde 43:

Er du fornøyd med kikkerten? (foruten vanskelig å lese avstand i sterkt lys)

Har du prøvd 8*45 modellen til zeiss?

Hvis du har prøvd: Er det stor forskjell mellom 8 og 10 ganger forstørrelse?

 

Har du sammenlignet Zeiss RF mot Leica geovid?

Link to comment
Share on other sites

Poacher.

Kan du anbefale en god og relativt billig vind måler?

God og billig, passer aldri sammen :wink:

Finnes flere merker, men jeg har god erfaring med Kestrel Mod.2500 som gjør det du trenger. Det finnes større modeller (flere funksjoner) som du sjelden kommer til å bruke...

 

 

Er det lov til å spørre hvor mye turen kom på alt i alt?

Selvsagt, men vil jeg svare :mrgreen: Joda, her kommer et ca overslag som gjør at du er på den sikre siden...

Fly = 1500-2000 (fåes billigere)

Leiebil = 2000,- (1-uke + ekstra forsikring som anbefales + evnt ekstra sjåfør som kommer på 2000,-NOK) Fåes billigere

Jakt = 460£ m/guide på 3xstalker som anbefales 1.gang du er der

Trofeavgift = 10£ pr.tag (6-tagger = 60£)

Overnatting = 25£ pr.døgn

Mat = 1500,- (1 uke)

 

Vil si at det røfflig koster mellom 800-1000£ for jakt/trofe/overnatting (med 4-6 bukker felt)

+ leiebil/fly/mat = 5000,- NOK

Totalt = 15.000,- nå har jeg regnet VELDIG cirka... Vi spiste ute omtrent hver dag + mat hjemme (frokost/kvelds) + snacks + øl +++ Kan ikke si at vi sparte på noe(?)

 

Personlig havnet jeg vel ut på ca.11500-12000,-

Jaktet uten guide, da er trofeavgift 5£ pr tag (6-tagger = 30£) da bør du faktisk ha vært der tidligere, bare for å bli kjent med området og jakta i et annet land og nytt sted. + at vertskapet blir kjent med deg og vet hva du står for (personlig mening).

 

Spørsmål: Er rådyra der borte litt småfalne i størrelsen?

Jeg vil si ja. De er litt mindre enn her hjemme. Uten at jeg har veid de, bortsett fra "skranglebukken" så vil jeg tippe de ligger på oppunder 20kg med frakk og hode på (uten innvoller og avkappet bein)

 

 

Spørsmål til bilde 43:

1# Er du fornøyd med kikkerten? (foruten vanskelig å lese avstand i sterkt lys)

2# Har du prøvd 8*45 modellen til zeiss?

3# Hvis du har prøvd: Er det stor forskjell mellom 8 og 10 ganger forstørrelse?

4# Har du sammenlignet Zeiss RF mot Leica geovid?

 

Svar:

1# Er så fornøyd at jeg skal ha en selv

2# Den jeg hadde med meg var Zeiss RF 8x45

3# I praksis syntes jeg det er en del forskjell. Mye roligere bilde i 8x (du holder den roligere) Hvertfall gjør jeg det. Så til universaljakt så ville jeg valgt 8x

4# Ja, ifjor hadde jeg med meg Leica 10x42, og iår som sagt Zeiss RF 8x45, jeg ville valgt Zeiss'n da jeg syntes den er bedre å bruke for meg (bruker briller) samtidig så er selve laseren enklere å få måling med... Altså her er det ytterst små forskjeller. Du gjør ikke feil med å velge Leica heller! Men mitt valg hadde vært og er Zeiss.

Link to comment
Share on other sites

Og sånn By the wei, mens vi er inne på det mener jeg; Hvordan vil dere sammenligne effekten/ virkningen av A-max'en og Berger'en i rådyr? ( Jeg er klar over at det er to forskjellige patroner som blir brukt, men lell)

Har gjort meg noen erfaringer med Berger 140 grs i 6,5-284 på geit, der den virker fint, men lager store høl ut når den treffer bein tidlig i "anslaget"

Link to comment
Share on other sites

Heisann!

 

Jeg kom over denne tråden, som jeg vil knytte noen kommentarer og spørsmål til. Er det greit at vi setter jaktetiske prinsipper til side bare vi beveger oss utenfor Norges grenser? Og attpåtil bruker Kammeret.no til å skryte av det etterpå? Noen eksempler:

 

Forfatteren forteller at på et hogstfelt begynner en bukk

 

å nærme seg skogkanten avstand var 255mtr. jeg hadde flere ganger underveis vurdert å skyte den i nakken

Skyte i nakken på over 250 meters hold! En skulle tro dette var jævlig nok, helt til man like nedenfor kan lese hvordan det hele faktisk endte:

 

5mtr fra skogkanten vrir den seg lite granne og stopper, slik at jeg kan sette skudd bak bogen og ta motsatt skulder på vei ut med A-max’n… Øker trykket på avtrekket og kommer så langt i avtrekket mitt at det er rett før skuddet går. Da ser jeg i kikkerten at bukken snur seg igjen med rumpa mot meg! Nå skjer alt i brøkdelen av et sekund, og tenker ”shit la gå” og slipper skuddet… PANG….bukken ramler som en sekk. Texas heart shot… midt i ræva.

Les det igjen: Texas heart shot.(!) På et lite rådyr. Over en kvart kilometer unna.

 

Greit nok at Poacher er mer enn en middels flink skytter, og åpenbart har stor tro på seg selv, men det har lite eller ingenting med saken å gjøre. Saken er at dette faktisk ikke er bare skyting. Det er jakt. Det skytes ikke på blinker, men på levende dyr. Ingen, heller ikke Poacher, kan avskrive risikoen for at dyret rører på seg etter skytter har trukket av, og dermed at kulen får en utilsiktet ballistikk i dyret.

 

Deretter leser vi at etter å ha skadeskutt og drept dyr på 60 meters hold, fortsetter den djerve forfatter sin misjon med å oppsøke vanskelige skuddsituasjoner. Påfølgende ettermiddag tar han turen

 

opp på selve Blue Cairn Hill […]. Her er det muligheter for drøye hold om man ønsker

Enhver ansvarlig jeger ville funnet utfordring i å komme nærmere dyret. Men ikke denne gutten! Istedenfor velger han å vente til dyret går lenger bort fra ham:

 

[bukken] kommer rett mot meg 393, 392, 391m… Jeg begynner nå å se bak meg for å trekke meg lenger unna. Bare for å bryte 400m grensa. Har svak til ingen vind fra høyre […] Bukken vinkler øst og følger elva… 396, 397, 398m… Passerer 402, 403, 404m hvor jeg har positiv måling flere ganger på rette siden av 400m.

Han velger altså med hensikt å øke risikoen for skadeskyting.

 

Ærlig talt. Er dette noe å skryte av? Er det slike ting vi vil ha på forumet vårt? Er det bare jeg som får en vond smak i munnen?

Link to comment
Share on other sites

Er det slike ting vi vil ha på forumet vårt?

 

Jeg synes ikke det, utfordrende skyting kan en gjøre seg ferdig med på banen, på jakt må målet være så trygge skudd som mulig. Det innebærer f.eks. å komme seg nærmere dyret, ikke lengre unna.

 

Tron

Link to comment
Share on other sites

Jeg har også nettopp hatt den smått bisarre opplevelsen av å lese denne beretningen, og kunne ikke vært mer enig med Omega. I mine øyne er disse beskrivelsene noe av det verste jeg har lest i forhold til etikk og jaktutøvelse.

Forfatteren har åpenbart gode ferdigheter som skytter, også på lange hold, men hva er poenget med å søke så lange hold som mulig ved jakt på levende vilt? Uavhengig av skyteferdigheter øker sannsynligheten for skadeskyting markant når holdene og skuddvinklene blir slik som beskrevet i denne tråden, og jeg har vel knapt sett ett tydeligere eksempel på å utsette viltet for økt risiko for unødig lidelse.

Skyting på lange hold kan utvilsomt være både moro og lærerikt, men har det noe med jakt på uskadd vilt å gjøre? Hvor er den jaktlige utfordringen?

Jeg vet i hvert fall at det ikke på noen som helst måte er noen nødvendighet å skyte på så lange hold som det her beskrives, heller ikke på Fingland.

Link to comment
Share on other sites

Men er det mere humant å skyte på dyr i bevegelse enn dyr som står rolig på litt lengre hold? Hvor mye rekker et rådyr å flytte på seg ved å skyte på 300 meter i forhold til å skyte på 100 meter? Etter det jeg har lest så legger han seg så langt fram han kan i vitale organer og har da noe å gå på bakover.

Link to comment
Share on other sites

Hvor mye rekker et rådyr å flytte på seg ved å skyte på 300 meter i forhold til å skyte på 100 meter?

 

Tydeligvis nok til at det ender slik:

Da ser jeg i kikkerten at bukken snur seg igjen med rumpa mot meg! Nå skjer alt i brøkdelen av et sekund, og tenker ”shit la gå” og slipper skuddet… PANG….bukken ramler som en sekk. Texas heart shot… midt i ræva.
Link to comment
Share on other sites

Det jeg reagerte mest på i denne tråden er hvor lenge poacher har hatt jaktbuksa si! Her trenger jeg tips til hvordan han får det til, uten tvil værdt å lage en tråd for oss som har lyst å spare penger på innkjøp av jaktklær.

 

Det sier seg vel selv; beveg deg minst mulig, skyt på lange hold. 8)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har lest denne historien flere ganger nå.

Og som andre her reagerte også jeg på den omtalte "Texas Heart s..." episoden. Jeg har fulgt trådene til Poacher med stor intreresse og fornøyelighet både her og på Sluttstykket. Både når det gjelder jakt, rilfebygging og skyting. Det er utvilsomt en kar som vet hva han driver med. Jeg både skyter og jakter selv, dog ikke på så lange hold som Poacher og noen av hans likesinnede.

Jeg tror forsåvidt at Poacher hadde tilnærmet full kontroll i den aktuelle situasjonen.

At han og andre med hans kunnskap og evner skyter rådyr på 3-400m har jeg ikke problem med. Evt fare med å legge det ut på slike steder som Kammeret er hvilken påvirkning det kan ha på en mer urutinert jeger/skytter som ikke kjenner til trådstarters evne og nivå på den slags langholdsskyting. Spørsmålet som reiser seg hos meg er hvor nødvednig det var å beskrive det så detaljert. Hadde han "sminket" litt på sannheten så hadde vi ikke hatt denne diskusjonen, som drar vekk fokus fra en ellers flott tråd om bukkejakt i Skottland. Men for alt jeg vet så gikk det en f.. i Poacher og at han gjorde dette med vitende og vilje for å provosere enkelte av "moralens voktere" her inne.

Fikk litt assosiasjoner til tilfellet om han jegeren som skjøt 4 hjort på 19 sek. Skytteren hadde også der full kontroll og ingenting ulovlig skjedde. Men du verden så mye støy det oppståd.

Som sagt vil jeg ikke rette kritikk mot Poacher for denne skytingen, men er i tvil om det var nødvendig å gi den "hele og fulle sannhet" om den fellingen.

Men paradokset er jo at jeg liker jo å lese om det.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...