Jump to content

Knivstål FAQ


Edward

Recommended Posts

  • 3 weeks later...
På 28.2.2008 den 19.06, Edward skrev:

Metallurgens objektive klassifisering av knivstål:

 

Ulegerte og lavlegerte stål: Karboninnhold på 0,5-1,25%. Seige, liten rustmotstand (ingen), får slitasjemotstand hovedsakelig fra hardheten på stålet. Fine til store kniver og kniver med liten/spiss eggvinkel. De med høye karbonstål må soneherdes. Eksempler: O1, 52100 (kulelagerstål), 5160 (fjærstål), SK7, SK9, SK11 (Stavanger stål) osv. Dette er stålene som er brukt i norske smidde blad.

 

Lavkarbon, høylegerte stål: Karboninnhold på 0,5-0,8%. Fra svært seige til middels, medium til god rustmotstand (krominnhold fra ca 5% og opp). Også her kommer slitasjemotstanden kun fra hardheten på stålet, men bedre enn de lavlagerte/ulegerte pga det høyere innholdet av legeringselement. Her kan en spiss eggvinkel også brukes. Eksempler: Chipper, INFI, caldie, calmax, CPM 3V, 12C27, Helles laminerte eggstål, og de andre "rustfrie" stålene med under 0,8% karbon.

 

Høykarbon, høylegerte stål: Karboninnhold over 0,9%. Middels til dårlig seighet. Middels rustmotstand. (Krommet blir bindt opp av karbon.) Svært god slitasjemotstand pga stor andel karbider i strukturen. Krever en hvis eggvinkel for at den ikke skal knekkes, bør ligge over 30-35 grader totalvinkel. Eksempler A2, D2, 440C, ATS34/154CM, S30V, RWL34, Elmax, Vanadis 4 (dårlig rustmotstand). Pulverstålene, de 4 siste i lista, vil være seigere enn tilsvarende legering produsert på "vanlig" måte, men har fortsatt en stor andel karbider som er ugunstig for seigheten i store kniver.

 

 

Min subjektive klassifisering:

Egentlig en personlig vil-ha liste, basert like mye på følelser som fornuft. Jeg foretrekker enten gammeldags rustende verktøystål eller moderne pulverstål, og er generelt mindre begeistret for billig rustfritt.

 

Det gjøres følgende forutsetninger:

- relativt lite blad (dvs en "vanlig" jakt/slaktekniv. For en større kniv til hard bruk ville jeg nesten utelukkende sett på høykarbonstålet i gruppe 3)

- bruksområde: primært skjæring i kjøtt

- viktigste kriterium: evnen til å holde eggen

- brukeren er i stand til å vedlikeholde eggen

- stålet er herdet, anløpet, behandlet riktig

 

1. Nei, takk.

- "Stainless", "Surgical Stainless", "Rostfrei", "Rost Frei" uten videre forklaring (åpenbart i ingen spesiell rekkefølge). Vet jeg ikke hva det er, vil jeg neppe ha det.

- 420, 420J2

- AUS 4, AUS 6

 

1b. Ok, da.

- Victorinox' mystiske stål (ihvertfall som brukt av Victorinox)

- Helles mystiske rustfrie

- VG-1, VG-2 (Merk at Cold Steel's oppskrytte San Mai III har eggstål i VG-1)

 

2. Ja, takk.

- 12C27

- 420 HC

- 440A, 440B, 440C

- N690Co

- AUS 8, AUS 10

- VG-10

- Helles mystiske karbonstål

- S7 ("SR-77") under tvil, i en liten kniv (men gjerne i en stor)

- ATS-34/ 154CM

 

3. Ja, takk, veldig gjerne!

Omtrent alt av moderne høylegert pulverstål -- eller gammeldags (rustende) høykarbonstål:

 

Super G1 ("SGPS", "3G" brukt av Fallkniven), Super G2

CPM S90V/S60V, S30V

RWL-34

ZDP-189

Elmax

Vanadis 4 (Metallurgens hjertebarn)

 

D2

A2

M2, ("HSS")

50100 ("Carbon V")

52100 ("SR101")

"INFI"

CPM 3V, 10V

 

 

Jeg forbeholder meg retten til å kjenne mindre til europeisk stål enn amerikansk og japansk; til å like eller mislike en legering på sviktende eller emosjonelt grunnlag; retten til å ta bent ut feil; og retten til å endre oppfatning uten forvarsel.

 

Versjon 2.0, 20090121

Hei, Jeg har meldt meg inn i kammeret, da jeg ikke har jaktet på flere år, var jeg noe bektennkt om jeg hadde noe å få lærdom av og evnt kunne bidra med noe selv.jeg hadde en onkel som sto meg utrolig nær. At jeg begynte å besøke han i ung alder, var fiske, våpen og jakt. Hans far var våpensmed. Så det å være med dem var for meg det beste jeg viste. Når jeg leser ditt innlegg, er jeg uten tvil at dette må væte det beste stedet for meg å kunne følge. Jeg er som deg, blitt tol at kniver og stål til kniver har det blitt Amerikensk, uten noen videre grunn til dette. Jeg var medlem av et knivlag. Å møte så trivelige folk  kunne snakke med, dele erfaringer mens vi laget kniver. Og da vise og sammenligne ferdige kniver var helt topp. Jeg var så grønn, at jeg meldte meg på, da jeg betalte en liten grei sum, så fikk jeg materialer til å lage en kniv. Alle fikk samme blad, valbjørk, og rådlandslær, pluss tråd og alt til en kniv. Det flotte var at alle da hadde akurat samme ting og da muligheter. Så alle son tenker å prøve å lage sin første kniv. Vi fikk låne alt av utstyr vi trengte. Men egentlig forbausende lite du trenger å ha, for å lage en god brukskniv. Å da kunne lese her, alt han fikk ut av denne meldingen, er for meg en glede å lese. Alt av info og erfaringer da som dette gjelder stålet til bladet. Er et levende leksikon med erfaring, dette er bare en to tre innlegg jeg til nå har lest. Men er ydmyk og ønsker å takke dere som deler deres kunnskap og erfaringer her! Menge Takk

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
På 28.2.2008 den 19.06, Edward skrev:

Metallurgens objektive klassifisering av knivstål:

 

Ulegerte og lavlegerte stål: Karboninnhold på 0,5-1,25%. Seige, liten rustmotstand (ingen), får slitasjemotstand hovedsakelig fra hardheten på stålet. Fine til store kniver og kniver med liten/spiss eggvinkel. De med høye karbonstål må soneherdes. Eksempler: O1, 52100 (kulelagerstål), 5160 (fjærstål), SK7, SK9, SK11 (Stavanger stål) osv. Dette er stålene som er brukt i norske smidde blad.

 

Lavkarbon, høylegerte stål: Karboninnhold på 0,5-0,8%. Fra svært seige til middels, medium til god rustmotstand (krominnhold fra ca 5% og opp). Også her kommer slitasjemotstanden kun fra hardheten på stålet, men bedre enn de lavlagerte/ulegerte pga det høyere innholdet av legeringselement. Her kan en spiss eggvinkel også brukes. Eksempler: Chipper, INFI, caldie, calmax, CPM 3V, 12C27, Helles laminerte eggstål, og de andre "rustfrie" stålene med under 0,8% karbon.

 

Høykarbon, høylegerte stål: Karboninnhold over 0,9%. Middels til dårlig seighet. Middels rustmotstand. (Krommet blir bindt opp av karbon.) Svært god slitasjemotstand pga stor andel karbider i strukturen. Krever en hvis eggvinkel for at den ikke skal knekkes, bør ligge over 30-35 grader totalvinkel. Eksempler A2, D2, 440C, ATS34/154CM, S30V, RWL34, Elmax, Vanadis 4 (dårlig rustmotstand). Pulverstålene, de 4 siste i lista, vil være seigere enn tilsvarende legering produsert på "vanlig" måte, men har fortsatt en stor andel karbider som er ugunstig for seigheten i store kniver.

 

 

Min subjektive klassifisering:

Egentlig en personlig vil-ha liste, basert like mye på følelser som fornuft. Jeg foretrekker enten gammeldags rustende verktøystål eller moderne pulverstål, og er generelt mindre begeistret for billig rustfritt.

 

Det gjøres følgende forutsetninger:

- relativt lite blad (dvs en "vanlig" jakt/slaktekniv. For en større kniv til hard bruk ville jeg nesten utelukkende sett på høykarbonstålet i gruppe 3)

- bruksområde: primært skjæring i kjøtt

- viktigste kriterium: evnen til å holde eggen

- brukeren er i stand til å vedlikeholde eggen

- stålet er herdet, anløpet, behandlet riktig

 

1. Nei, takk.

- "Stainless", "Surgical Stainless", "Rostfrei", "Rost Frei" uten videre forklaring (åpenbart i ingen spesiell rekkefølge). Vet jeg ikke hva det er, vil jeg neppe ha det.

- 420, 420J2

- AUS 4, AUS 6

 

1b. Ok, da.

- Victorinox' mystiske stål (ihvertfall som brukt av Victorinox)

- Helles mystiske rustfrie

- VG-1, VG-2 (Merk at Cold Steel's oppskrytte San Mai III har eggstål i VG-1)

 

2. Ja, takk.

- 12C27

- 420 HC

- 440A, 440B, 440C

- N690Co

- AUS 8, AUS 10

- VG-10

- Helles mystiske karbonstål

- S7 ("SR-77") under tvil, i en liten kniv (men gjerne i en stor)

- ATS-34/ 154CM

 

3. Ja, takk, veldig gjerne!

Omtrent alt av moderne høylegert pulverstål -- eller gammeldags (rustende) høykarbonstål:

 

Super G1 ("SGPS", "3G" brukt av Fallkniven), Super G2

CPM S90V/S60V, S30V

RWL-34

ZDP-189

Elmax

Vanadis 4 (Metallurgens hjertebarn)

 

D2

A2

M2, ("HSS")

50100 ("Carbon V")

52100 ("SR101")

"INFI"

CPM 3V, 10V

 

 

Jeg forbeholder meg retten til å kjenne mindre til europeisk stål enn amerikansk og japansk; til å like eller mislike en legering på sviktende eller emosjonelt grunnlag; retten til å ta bent ut feil; og retten til å endre oppfatning uten forvarsel.

 

Versjon 2.0, 20090121

Hei Edvard. Flott med at du sprer kunnskap om stålkvaliteter og bruksområde, men har du noen tips om hvor jeg kan få herdet SS 2722 ( stål hentet hos Sandvik fabrikker - Sverige )? Takknemlig for tips.

Link to comment
Share on other sites

1 time siden, Tomas skrev:

Hei Edvard. Flott med at du sprer kunnskap om stålkvaliteter og bruksområde, men har du noen tips om hvor jeg kan få herdet SS 2722 ( stål hentet hos Sandvik fabrikker - Sverige )? Takknemlig for tips.

Det er nok mer mitt felt enn Edvard sitt. :)
SS2722 er et high speed stål (M2) og vil kreve relativt høye temperaurer både på herding og anløpning.

Herderier som Raufoss Offshore, Bodycote og det jeg driver kan gjøre det, men prisen blir relativt høy med mindre det kan herdes sammen med noe annet.

Om ikke du har høye krav vil det være mulig å gjøre det i en "hobbyovn" som kan komme opp i 1100 C, og da kan du høre med f.eks. Morten Håkonsen.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
På 28.2.2008 den 19.06, Edward skrev:

Metallurgens objektive klassifisering av knivstål:

 

Ulegerte og lavlegerte stål: Karboninnhold på 0,5-1,25%. Seige, liten rustmotstand (ingen), får slitasjemotstand hovedsakelig fra hardheten på stålet. Fine til store kniver og kniver med liten/spiss eggvinkel. De med høye karbonstål må soneherdes. Eksempler: O1, 52100 (kulelagerstål), 5160 (fjærstål), SK7, SK9, SK11 (Stavanger stål) osv. Dette er stålene som er brukt i norske smidde blad.

 

Lavkarbon, høylegerte stål: Karboninnhold på 0,5-0,8%. Fra svært seige til middels, medium til god rustmotstand (krominnhold fra ca 5% og opp). Også her kommer slitasjemotstanden kun fra hardheten på stålet, men bedre enn de lavlagerte/ulegerte pga det høyere innholdet av legeringselement. Her kan en spiss eggvinkel også brukes. Eksempler: Chipper, INFI, caldie, calmax, CPM 3V, 12C27, Helles laminerte eggstål, og de andre "rustfrie" stålene med under 0,8% karbon.

 

Høykarbon, høylegerte stål: Karboninnhold over 0,9%. Middels til dårlig seighet. Middels rustmotstand. (Krommet blir bindt opp av karbon.) Svært god slitasjemotstand pga stor andel karbider i strukturen. Krever en hvis eggvinkel for at den ikke skal knekkes, bør ligge over 30-35 grader totalvinkel. Eksempler A2, D2, 440C, ATS34/154CM, S30V, RWL34, Elmax, Vanadis 4 (dårlig rustmotstand). Pulverstålene, de 4 siste i lista, vil være seigere enn tilsvarende legering produsert på "vanlig" måte, men har fortsatt en stor andel karbider som er ugunstig for seigheten i store kniver.

 

 

Min subjektive klassifisering:

Egentlig en personlig vil-ha liste, basert like mye på følelser som fornuft. Jeg foretrekker enten gammeldags rustende verktøystål eller moderne pulverstål, og er generelt mindre begeistret for billig rustfritt.

 

Det gjøres følgende forutsetninger:

- relativt lite blad (dvs en "vanlig" jakt/slaktekniv. For en større kniv til hard bruk ville jeg nesten utelukkende sett på høykarbonstålet i gruppe 3)

- bruksområde: primært skjæring i kjøtt

- viktigste kriterium: evnen til å holde eggen

- brukeren er i stand til å vedlikeholde eggen

- stålet er herdet, anløpet, behandlet riktig

 

1. Nei, takk.

- "Stainless", "Surgical Stainless", "Rostfrei", "Rost Frei" uten videre forklaring (åpenbart i ingen spesiell rekkefølge). Vet jeg ikke hva det er, vil jeg neppe ha det.

- 420, 420J2

- AUS 4, AUS 6

 

1b. Ok, da.

- Victorinox' mystiske stål (ihvertfall som brukt av Victorinox)

- Helles mystiske rustfrie

- VG-1, VG-2 (Merk at Cold Steel's oppskrytte San Mai III har eggstål i VG-1)

 

2. Ja, takk.

- 12C27

- 420 HC

- 440A, 440B, 440C

- N690Co

- AUS 8, AUS 10

- VG-10

- Helles mystiske karbonstål

- S7 ("SR-77") under tvil, i en liten kniv (men gjerne i en stor)

- ATS-34/ 154CM

 

3. Ja, takk, veldig gjerne!

Omtrent alt av moderne høylegert pulverstål -- eller gammeldags (rustende) høykarbonstål:

 

Super G1 ("SGPS", "3G" brukt av Fallkniven), Super G2

CPM S90V/S60V, S30V

RWL-34

ZDP-189

Elmax

Vanadis 4 (Metallurgens hjertebarn)

 

D2

A2

M2, ("HSS")

50100 ("Carbon V")

52100 ("SR101")

"INFI"

CPM 3V, 10V

 

 

Jeg forbeholder meg retten til å kjenne mindre til europeisk stål enn amerikansk og japansk; til å like eller mislike en legering på sviktende eller emosjonelt grunnlag; retten til å ta bent ut feil; og retten til å endre oppfatning uten forvarsel.

Hei Edvard. Er det mulig å spore av litt, jeg har lyst å lage en grepsramme til en Ruger revolver i enten bronse eller messing. Har blitt tipset om at silisium bronze har størst styrke, alternativt hvilken messing kvalitet kan jeg benytte, og hvor får jeg tak i slikt. Har søkt litt på ebay. Et eller annet skipsverft må vel ha en havarert propeller som kan benyttes. Tar for gitt at du også kan litt om disse metallene. Hilsen TKM

På 28.2.2008 den 19.06, Edward skrev:

 

Versjon 2.0, 20090121

 

Link to comment
Share on other sites

  • 7 months later...

Jeg lurer på å kjøpe meg en litt stor allround kniv til skogsturer og camping, tenker bladstørrelse på omkring 200 mm (8 tommer), fulltang og bladtykkelse på omkring 5 mm. 

Jeg har i grunn sett meg en ut en Bark River Canadian Camp II i CPM 3V: 

https://www.lamnia.com/no/p/37368/kniver/bark-river-canadian-camp-ii-cpm3v-kniv

https://www.knivesshipfree.com/bark-river-knives-canadian-camp-knife-ii-cpm-3v/

 

Men jeg har en gnagende følelse av at jeg betaler masse penger for CPM 3V samtidig som en like stor fulltangskniv i 5160 gjerne ville gjort jobben like godt og ville vært lettere å slipe...

Håper noen med bedre innsikt enn meg kan gi meg noen råd om hvilke stål jeg bør velge her. Jeg er altså på utkikk etter en litt stor allround kniv til camping  bruk, den skal ikke brukes til jakt, der har jeg alt en Fallkniven F1. 

 

Link to comment
Share on other sites

Fysikern: Nå er ikke akkurat den kniven så dyr, og blir jo fort opp i samme prisområdet om du skulle hatt en ESEE eller lignende.

CPM3V er på papiret et godt stål, men i praksis må det igjennom en herdeprosedyre som reduserer noe av seigheten. Det er i tillegg mer krevende, så det er større risiko for at herderiet roter det til i forhold til et enklere lavlegert stål. Til en så stor kniv vil stål som 5160, L6, S7, C75/1075 og lignende fungere mer enn godt nok (og muligens bedre enn 3V) bare herdinga er gjort skikkelig.

Du bør også se på eggvinkel og geometri. BRKT sliper eggen konveks og relativt spiss, og til hugging av hardt, kvistholdig treverk som gran kan den nok være i spisseste laget, så for bekymringsfri hugging må du vurdere å bryne den noe buttere.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Takk for svar!

Jeg har en Tormek T4, så å endre eggvinkelen noe buttere bør jo ikke være et problem. 

Kjenner du til om BRKT er flinke når det kommer til herding av CPM 3V? Jeg regner uansett med at CPM 3V er et bedre valg en A2 i denne kniven, eller?

Så vidt jeg forstår så vil fordelene med CPM 3V i forhold til de andre stålene du nevner være økt slitasjemotstand ved kutting av mykere materiale enn tre, men ikke være noe bedre når det gjelder chipping. Spørsmålet er vel litt om den økte slitasjemotstanden har noe for seg i en slik kniv.

Link to comment
Share on other sites

Har hørt noen historier, men ikke fått noe bekrefta, så vil ikke si så mye der. Som alle fabrikker må BRKT gjøre noen kompromisser, men det finner man hos de fleste.
Gitt at det er herda riktig skal 3V være bedre enn A2 ja.

Når det kommer til slitasjeomotstand så er det en egenskap som er blitt overdrevent i de siste åra. Enkle karbonstål har fungert mer enn godt nok til kniver så sant det bare er blitt herda rett. Se f.eks. på sameknivene fra Strømeng, håndsmidde blader, og alt som er laga i 1095.

I en jaktkniv eller andre spesialkniver hvor bruk og eggvinkel er tilpassa så man ikke får chipping vil du kunne ha betydelig økt eggholdbarhet med mer slitesterke stål, men i (røft) trearbeid hvor en spiss eggvinkel og dermed også motstand mot chipping er viktig, vil ikke gevinsten være stor med et slitesterkt stål. I mange tilfeller vil man kunne oppleve økt slitasje, da chipping fjerner mer stål fra eggen enn abrasiv slitasje.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Jeg har vurdert ESEE sin Junglas II og Becker sin BK9, men har inntrykk av at 1095 ikke er optimalt for store kniver som også brukes til hugging. Selv om disse knivene får mye skryt, spesielt for ergonomien. 

 

Ser at Condor har stort utvalg i fulltangskniver i størrelsen jeg ser etter i 1075 stål, men er litt skeptisk til så rimelige kniver. Er det noen som har erfaring med Condor? 

Link to comment
Share on other sites

Det er litt mer karbon i 1095 enn det som er optimalt for en stor kniv som skal hugge treverk. Mellom 0,5 og 0,7% karbon vil være anbefalt, med høyest seighet ved laves karboninnhold.

 

Har hatt en Condor parang selv, og målte hardheten til 53 HRC, så du kan risikere litt lav hardhet på disse, men det er nok gjort bevisst for å få de seige og lette å sette opp.
De sparer endel i produksjonen på å ha en røff finish, så dette er med på å gjøre de rimelige. Har inntrykk av at dette er et firma som produserer brukskniver til bønder og lignende (framfor pyntekniver), som Mora og Laurin metalli.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Takk for praten og hjelpen Metallurgen! 

Jeg endte opp med å bestille meg en Ontario RTAK II i 5160. Dette er litt større og tyngre enn jeg hadde tenkt, men jeg fant ut jeg ville prøve en større feltkniv som kan hugge for å se om dette er et praktisk camping verktøy, eller bare et moro leketøy. Det ble årets julegave til meg selv.

Er litt bekymret for at stålet er i mykeste laget, Ontario oppgir en hardhet på 53-55 HRC, men det er sikkert en god grunn til det.

 

Kan du gi meg en anbefaling på eggvinkel til denne kniven? 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Ser ut som de har lagt hardheten på RTAK II'ene lavere enn RAT/TAK'ene. Antagelig for å få bedre seighet pga størrelsen.

Er litt lavt, men det er vanlig på større kniver og macheter, så det vil fungere.

 

En total eggvinkel på 30-35 grader burde fungere fint. På ferskt treverk rundt 30, og om du skal jobbe med tørr gran rundt 35.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...
På 11.12.2018 den 22.38, Erlend Meyer skrev:

Jeg må innrømme at jeg liker karbonstål veldig godt, men jeg kan desverre ikke ta vare på det. Gir skarp egg og er lett å sette opp, men jeg hater å måtte holde det vedlike.


Da er vi to. Til skogsturer har jeg valgt meg Fällkniven A2 med laminert VG10.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...
55 minutter siden, Ronir378 skrev:

Hei

Er det noen som kan si noe om stålet som brukes i disse boltene? Er det evt egnet til å smi knivblader av. Seigherdet stål står det..men ikke hva slags stål...

 

Det vil helt sikkert IKKE være egna til kniver, siden karboninnholdet vil være lavt. Karboninnhold vil mest sannsynlig ligge på 0,3-0,4%, mens du bør ha minst 0,5% for et eggverktøy.
Det kan fungere til meisler, dorer hammere og lignende.

Link to comment
Share on other sites

2 timer siden, Ronir378 skrev:

Takker for svar.. ville det være brukbart til og evt legge inn annen type eggstål.. feks fjærstål?

Ja, ikke noe i veien for det, men blir tyngre å smi ut dette stålet enn vanlig konstruksjonstål.
Hvis du finner et stål som har herdetemperatur på 830-870 C vil du kunne få et svært seigt og sterkt blad, siden sidene på laminatet også tar herding og får en høy styrke, men vil fortsatt være seigere enn eggstålet.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Ja jeg regner med at dette er stål i det rimelige segmentet.
Derav navnet Moly-Vanadium?
Den jeg kikker på er en eldre kniv, og de har muligens brukt et 440 B eller C stål ifølge eldre innlegg på BladeForum .
Mye av dagens kniver er i X50 CrMo V15 ser det ut som på nettsida deres.
Men er det noen som har brukererfaring med kniver fra Muela?

Link to comment
Share on other sites

3 timer siden, seawolf skrev:

Kom over en snerten og fin jaktkniv fra spanske Muela, men stålkvaliteten er kun oppgitt til Moly-Vanadium Stainless.
Er dette noe å ha, eller er det bare skrot?

Molybden-vanadium stålet til Muela skal være tilsvarende 440C med små mengder molybden og vanadium.
Av de Muelane jeg har sett er finishen relativt grei til den lave prisen. Stålet er ikke det letteste å bryne og kan nok være sprøtt, men kan fungere greit til jakt.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Det takkes og bukkes for god oppdatering som vanlig fra ekspertisen  :)
Aktuell kniv (hvis jeg får tilslag) er en type flåkniv som ikke vil bli utsatt for de store påkjenninger.

 

Edit:
Da ble kniven min :)
Litt artig sak merket Nils Kvale Design, produsert av Muela.

Muela.jpg

Edited by seawolf
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg lurer på om Norma var involvert i denne knivsaken til Nils Kvale, eller var det noe han gjorde som privatperson?
Artig å kunne visst hele historien bak.
Nå er jo samlerverdien av denne ikke stor i og med at den er brukt, men kanskje en litt uvanlig kniv alikevel.

I hvert fall for oss gamlinger som har historien til Nils Kvale og Norma som barnelærdom :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg husker ikke eksakt, men det stod en liten artikkel om det i gamle Våpenjournalen, om jeg ikke husker feil. Tror det var noe han og Muela gjorde. Kanskje det står noe i "Om krutt og børser" også. Det kan jeg sjekke i kveld. Å bla gjennom x antall årganger Våpenjournalen må bli en regnværskveld 😎
P.S. For å være nysgjerrig. Hvor i alle dager dukker slike opp? Kanskje jeg kunne fått fatt i en til kompisen.

Edited by Jeger'n
Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

ser samekniv fra strømeng har oppgitt stål NB 1248 U hardhet på 59 rockwell. vet også at dei induksjonsherder kun 1-2cm fra eggen og inn på bladet nå. har noen erfaringer med dette oppsettet? høres det fornuftig ut,eller er det masseproduksjonen som har best nytte av dette.

Edited by mp18
Link to comment
Share on other sites

6 minutter siden, mp18 skrev:

ser samekniv fra strømeng har oppgitt stål NB 1248 U hardhet på 59 rockwell. vet også at dei induksjonsherder kun 1-2cm fra eggen og inn på bladet nå. har noen erfaringer med dette oppsettet? høres det fornuftig ut,eller er det masseproduksjonen som har best nytte av dette.

Induksjon er en effektiv måte å herde i masseproduksjon, så kan nok være derfor de har valgt det, men det gir en fordel ved at man kan sondeherde, slik at man får en hard egg og en seigere rygg (ikke ulikt japanske sverd).
Utfordringen med induksjon er at det går veldig fort, så man må kompensere med høyere temperatur. I tillegg er ikke temperaturkontroll like lett som i en elektrisk ovn.

Link to comment
Share on other sites

10 timer siden, mp18 skrev:

skjønner, men hva mener du om stålkvalitet i denne kombo?  bra kniv,eller sånn passe......

 

Ingen kjennskap til "NB 1248", det kan være et navn de eller en underleverandør har funnet på, og er ikke noe navn som henviser til en standard. Har noe kjennskap til ståltypene Strømeng har brukt etter at de tok produksjonen inn, og det fungerer greit med induksjonsherding.
Jeg har dog mer tro på bladene slik de var når Brusletto produserte de, ved å bruke stål med moderat karboninnhold og gjennomherde de. Dette gjorde det svært robuste. Sånn de er laga nå er de ikke fullt like robuste (de vil kunne bøye seg lettere i ryggen og chippe lettere i eggen), men bør ha noe bedre eggholdbarhet.

Link to comment
Share on other sites

takker for svar. har en 9" som er brusletto produsert,og en 7" etter nye prod metode. 9" er lettere å få skarp i gjen,men den er litt stor i bruk syns jeg. 7" er mer hendig men syns den er verre å få skarp. føler også at den blir raskere sløv. begge bor uansett i skuffen til fruen på kjøkkenet som "kjøkkenkniver".  i felten så foretrekker jeg en mindre standard rustfri kniv .jeg bærer da helle sin jegermester med ulaminert stål , den liker jeg godt.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
2 timer siden, Villmarksmannen skrev:

Skulle vært interessant å høre hva metallurgen mener om sameknivene til Abraham Mikkelsen som sies å være laget av gamle bilfjærer. ?Har fått tak i en flott kniv fra han , men er litt redd for å bruke denne hardt pga sjelden vare  ,  og sikkert vanskelig å få tak i igjen.

Vanskelig å si så mye uten å vite mer, men fjærstål er gjerne lavlegerte stål med moderate mengder karbon, typisk rundt 0,5-0,6%, og gjerne legert med silisium eller krom. Det moderate karboninnholdet gir en brukbar hardhet samtidig som god seighet, så denne stålgruppen er godt egna til større kniver som skal brukes hardt.
I USA er 5160 (kromlegert fjærstål) mye brukt i kniv og her i Europa blir 55Si7 (silisiumlegert fjærstål) brukt bl.a. av Original Eickhorn.
Mikkelsen har godt rykte så burde ikke være noe problem å bruke den så lenge det er fornuftig bruk og du beskytter mot rust.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

1 time siden, Villmarksmannen skrev:

Takker for svar. Den virker da rimelig bra. Testet med mye hugging i tørr grankvist idag. Fortsatt sylkvass egg. Men tror spikerkapping med kniven må vente. Mikkelsen demonstrerte jo dette med å kappe spiker i to for kundene sine. Mon tro om dette er sant. ?

Da er det isåfall imponerande.!

 

Det er fler som har kappa spiker for å demonstrere, og det går fint med de fleste kniver bare de er harde nok. Mener det har vær snakk om å kappe 5 øringer også, for å teste samekniver.

Link to comment
Share on other sites

Ok , ingen chipping l eggen etter bruk i hard grankvist ihvertfall.  Hvis disse bladene er laget av bladfjærer fra biler  , er de da smidd eller bare kappet ut og herdet /slipt.?  Ser jeg nøye på bladet   så er det små bulker og noe ujevn røff  overflate.  Tjukkere stål inne ved Holken som gradvis blir tynnere ut mot tuppen av kniven.  Virker som det er smidd/banket på . Noen meninger om det?

 

Link to comment
Share on other sites

19 timer siden, Villmarksmannen skrev:

Ok , ingen chipping l eggen etter bruk i hard grankvist ihvertfall.  Hvis disse bladene er laget av bladfjærer fra biler  , er de da smidd eller bare kappet ut og herdet /slipt.?  Ser jeg nøye på bladet   så er det små bulker og noe ujevn røff  overflate.  Tjukkere stål inne ved Holken som gradvis blir tynnere ut mot tuppen av kniven.  Virker som det er smidd/banket på . Noen meninger om det?

 

Det jeg har sett av bladfjører er tykkere, og når de i tillegg tapperer er det en god indikasjon på at det er smidd ut.

Nå er stålet "smidd" i form av valsing når skinnene når disse ble laga, så metallurgisk er det minimal forskjell uansett.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...