Jump to content

Knivstål FAQ


Edward

Recommended Posts

Det siste du nevner har jeg merket allerede, stropping inkludert. Men gikk raskt nok. Mener det er en god del værre med s30v som jeg ikke får så skarp heller.  Bare det slutter å regne spikker jeg en teltplugg i grankvist. Håper det går bra, vil ha 28 grader uten brynegg. Vil A8-mod være bedre til sånne ting inkludert klubbing? 

Link to comment
Share on other sites

 Nå har jeg lest om Magnacut, et nytt stål som ser ut til å ha gode egenskaper. Selv om stålet er hardt skal det gå greit å holde skarpheten på det, pga små carbider såvidt jeg forsto. Vil hardheten sammen meg god seighet gjøre stålet like godt egnet til det samme som A8-mod? 
 

Jeg har i det siste delt endel vedkubber av bjørk opp ved klubbing, ikke på midten, bare passelige store stykker. Passet på at det ikke var noe kvist og vridninger i veden. Brukte en liten bjørkekubbe til å dælje til bladet med. Mer brutal blir jeg ikke. Har brukt Ahti Kaato (spisst/høy slipefase Lauri-stål med brynegg) og Casstrøm Lars Fält med Sleipner stål. Det har godt bra til nå. Ser ut som det er den første centimeteren bladet blir slått ned i kubben med som belaster eggen, ved videre klubbing spjærer tykkelsen på knivbladet kubben til den deler seg i to.
 

På hvilken måte  vil A8-mod, Magnacut og Sleipner skille seg fra hverandre i egnethet med denne typen klubbing og generelt knivbruk typisk for teltturer med spikking og bålbrenning? 

Knivtypen blir som Casstrøm Lars Fält, 4mm tjukkt med 28 graders skandi-slipefase uten brynegg. 

Link to comment
Share on other sites

Kaato skrev (15 minutter siden):

 Nå har jeg lest om Magnacut, et nytt stål som ser ut til å ha gode egenskaper. Selv om stålet er hardt skal det gå greit å holde skarpheten på det, pga små carbider såvidt jeg forsto. Vil hardheten sammen meg god seighet gjøre stålet like godt egnet til det samme som A8-mod? 
 

 

Nei, absolutt ikke. Magnacut oppfører seg rimelig likt RWL-34. Det skal i teori være litt seigere, men høyere herdetemperatur kan fort motvirke dette. Stål som Vanadis 4E vil ha bedre slitasjemotstand og høyere seighet enn Magnacut, om korrosjonsmotstand ikke er viktig.

Både magnacut og Sleipner er stål med en god andel karbider, som reduserer seigheten, og gjør de mindre egna til batonering og lave eggvinkler. De er best egna til myke materialer, som til rene jaktkniver, eller moderat hard bruk om man kan bruke en buttere eggvinkel. Forsiktig batonering bør gå greit.
A8-mod har en lav andel karbider, og kan sammenlignes mer med stål med høy seighet, som S7, L6, 5160 og lignende, som tåler mye høyere påkjenninger før de knekker.
Ahti Kaato'en er antagelig i 80CrV2, som er et godt stål til lave eggvinkler, og seigere enn Magnacut og sleipner, dog ikke fult like seigt som A8-mod.
Vurderingen forutsetter riktig herding. Ved feil herding kan alt stål bli sprøtt. :)

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Hvordan vil disse stålene være i forhold til hverandre når det gjelder å holde på skarpheten ved spikking? 
 

Spikkeglede er enn helt avgjørende egenskap, så 28 grader er maks eggvinkel for meg. Jeg antar at disse stålene blir like skarpe med litt stropping. Jo lenger det går mellom hver stropping, jo lenger går det også mellom hver gang jeg må bruke brynet.
Det er ikke så nøye om høyden på bladet reduseres med 1mm på 20 eller 40 år når jeg tenker meg om.

Link to comment
Share on other sites

Kaato skrev (3 timer siden):

Hvordan vil disse stålene være i forhold til hverandre når det gjelder å holde på skarpheten ved spikking? 
 

Til spikking i treverk med lav eggvinkel (under 30 grader totalt) vil et stål med høy hardhet og lite karbider være det beste, som 80CrV2, gitt at herdinga er god.
Stål med mye karbider, som Sleipner og Magnacut, vil i teori ha abrasiv slitasjemotstand, men i praktisk bruk er slitasjen en blanding av abrasiv slitasje og chipping, hvor det vil være økende chipping med økende mengde karbider i stålet.
Akkurat hvilket stål som er mest optimalt for deg, vil i tillegg til eggvinkel, ståltype og herding, også være styrt av hvordan du bruker kniven og på hvilke tresorter. På kvistfrie og myke tresorter, og forsiktig bruk vil du kunne bruke et sprøere og mer slitasjemotstandig stål, enn på røff spikking i tørr grankvist.
En annen ting som bør taes med i vurderinga er at et mer slitasjemotstandig stål (med mye karvider) er tyngre å bryne, så du bruker lenger tid. Hvis du hører med treskjærere og tømrere vil du se at de aller fleste av disse foretrekker enkle, seige stål som tåler kvist og er lett å bryne.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Nå har jeg brukt Lars Fält kniven en stund, spikket, klubbet og stroppet. 
 

Eggen blir skarp, hår på håndbakken forsvinner. Jeg lyser på eggen med hodelykt, ingen refleksjoner i eggen. Så spikker jeg fliser fra tørr bjørk, 40-50 spikkinger. Da ser jeg refleksjoner i eggen fra lykten etterpå . Men kniven kutter papir lett, også uten skjærebevgelse. 
 

Jeg har også forstått at 28 grader på slipingen er ganske spisst, derfor stropper jeg kniven, regner med at eggen blir noe stærkere med konvekshet pga stroppingen etterhvert. 

 

Er det sånn at det er både slitasje og mikro-chipping av eggen som skjer, som Haakonsen skriver i inlegg over. 
Er det karbider som blir revet løs? 
 

Vil et annet stål oppføre seg anderledes, feks at det blir mindre refleksjoner fra hodelykten og at eggen derved holder seg bedre?

 

Jeg tenker selvfølgelig på A8-mod, i tilegg til økt seighet, vil eggen holde bedre også pga størrelsen og tettheten av karbider i det stålet. 
 

Vil det stålet tåle 28 graders vinkel bedre enn Sleipner-stålet? 

I så fall skjønner jeg ikke hvorfor dette stålet ikke brukes av flere knivfabrikanter. 
 

 

Link to comment
Share on other sites

Hvis du ikke ser noe chipping etter den bruken er det et godt tegn. Hvorvidt eggen chipper kommer ikke kan av hva man spikker i, men også hvor flink man er til å unngå sideveis påkjenning. Trykk vil ikke føre til brudd/chipping, men strekk og bøy vil gjøre det. Får man alle krefter rett mot eggen blir det i hovedsak kun trykk, og da vil eggen slites mest ved abrasiv slitasje. Det man må unngå er å presse eggen inn i en kvist og så "vrenge" den ut sideveis, og det er her slitasjemekanismen vil gå over til chipping, og også ved hugging.

A8-mod vil ha bedre motstand mot chipping, men lavere motstand mot ren abrasiv slitasje. Så til fin bruk og myke materialer vil Sleipner ha fordeler, mens til hard/røff bruk vil A8-mod ha fordeler.

Få knivfabrikanter bryr seg om akkurat disse egenskapene. Fokus for de er pris, tilgjengelighet, salgbarhet, og korrosjonsmotstand.
Når man først går for et høylegert, dyrere stål velger man i en slik produksjon noe rustfritt stål, for å slippe klager på rust.

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

 Nå ble det tydligere for meg. Er ikke i nærheten av «vrening», passer også på at det ikke er for mye vridning i veden. Da blir det krefter rett mot eggen de første millimeterene, også når jeg klubber bladet ned i bjørkveden (1/16 kubbe), til bladtjukkelsen spjærer kubben. 
 

Hva tror du om refleksjoner fra eggen, vil det samme skje så og si uavhengig av stålkvaliteten, feks 12c27 og pulverstål som S30v?

Link to comment
Share on other sites

Ja, at det ble refleksjoner i eggen (Sleipner)etter 40-50 spikkinger i tørr bjørkeved. Etter stropping hvor jeg ikke så noen refleksjoner fra hodelykten. På Ahti Kaato (Karbonstål, Lauri mettalli) ble det mindre refleksjoner etter. 40 spikkinger)

Edited by Kaato
Link to comment
Share on other sites

På tross av litt refleksjoner skjærer kniven like lett (nesten) gjennom papir. Er det typisk for litt rulling? Kniven ble enda skarpere når jeg husket ditt råd om at stropping skal foregå med et trykk omtrent tilsvarende vekten på kniven. Mindre refleksjoner etter litt spikking. 

Edited by Kaato
Link to comment
Share on other sites

Kaato skrev (9 timer siden):

Men den brekker lett av og lager feks refleksjoner?

Hvis den er bøyd vil den kunne lage refleksjoner bare av det.
Hvis det forsvinner med stropping kan det tyde på at du retter den ut igjen. Slitasje og chipping vil være mye mer tidkrevende å fjerne bare med stropping.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Spørsmål til @Metallurgen - som kanskje er det store spørsmålet og som kanskje ikke er så enkelt å svare på, men uansett:

 

Hva er det beste rust»frie» alternativet til f eks A8-mod og 80CrV2 - altså seigt og hovedsakelig til bruk på tre?

 

Og: vet du hvilket stål det er i denne kniven? Spikket en hel sleiv i tørr einer med endel kvist og den barberer armen min fint fremdeles.

 

89353736-12AF-4146-9CBF-C014803EA0DA.jpeg

1952FCBE-E3B5-4FD3-B3C3-AA89A2682EA0.jpeg

Link to comment
Share on other sites

De seigeste rustfrie stålene vil være de med lavt til moderat karboninnhold, som 12C27 og AEB-L. Se etter karboninnhold på 0,5 til 0,7%. Det er viktig at de er herda rett selvsagt, så de ikke blir for myke.

Hvis det er ikke-rustfritt er det typisk et enkelt, tilnærma ulegert karbonstål på 0,9-1,0% karbon. Disse er de billigste ståla, men kan få en god egg om de er herda rett.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

  • 1 year later...
Riflemann skrev (21 timer siden):

Fallkniven F1 kommer nå i VG7 stål. Noen som har meninger om dette stålet? 

Hardheten skal ligge på det samme som VG10. Det er ellers samme karboninnhold med noen mindre krom og molybden enn VG10, så korrosjonsmotstanden er noe dårligere for VG7 enn VG10.
Ellers er de så like at det er tvilsomt noen nevneverdig forskjell i eggholdbarhet og seighet mellom de to.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

  • 6 months later...
mdm skrev (1 time siden):

Ser at Kniveksperten.no har fått meget kyndig hjelp fra en ikke ukjent metallurg til denne: https://kniveksperten.no/material/knivstal
:-) (mulig det er en stund siden den oversikten ble laget, siden Magnacut er ikke nevnt der)

Ingen grunn til å nevne magnacut spesielt siden det ikke har noen unike egenskaper, men er omtrent som RWL-34, og går i kategorien "Rustfrie stål med høyt karboninnhold". ;)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

25 minutes ago, Metallurgen said:

Ingen grunn til å nevne magnacut spesielt siden det ikke har noen unike egenskaper, men er omtrent som RWL-34, og går i kategorien "Rustfrie stål med høyt karboninnhold". ;)

Så da magnacut litt "opp-hypet" kanskje? Ser ut til at det har rimelig stor effekt på prislappen på sluttproduktene (kniver/multitools). 😕

Link to comment
Share on other sites

Metallurgen skrev (1 time siden):

"Rustfrie stål med høyt karboninnhold"

Må seie det var ein artig sekkepost dette her :-) Frå 440B til ZDP-189.. 

 

Ellers er det vel svært få knivstål som har unike egenskaper. Men Magnacut verkar no å ha ein ganske god kombinasjon av seigheit, hardheit og korrosjonsmotstand. Er det andre stål som kan matche den kombinasjone?

 

Kjekt å vere kniventusiast med dette mangfoldet av spanande nye og gamle stål. 

Link to comment
Share on other sites

Magnacut er opphypet ja. Det er veldig likt RWL-34 i mekaniske egenskaper og korrosjonsmotstand, men magnacut har en stor bakdel som er at den krever høyere herdetemperatur. Her må man typisk over 1100 C, som gir hurtig kornvekst og avkulling, så det vil bli større spredning i kvaluteten på herdinga av disse.

 

Det er litt spekter i den gruppen, men de har mye til felles, da spesielt lav slagseighet som igjen begrenser bruken.

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Har flere av disse knivene inkludert samme modell som du har bestilt. Syns det er mye kniv for pengene. Stålet/kvaliteten er bra. Finnes mange "tester" på YouTube og kan ikke erindre å ha sett noen negative sett opp mot hva man betaler. Alle mine kom med meget skarp egg noe som i seg selv ofte er et kvalitetstegn.

Edit:
Angående herdingen så beskriver jo de det nokså bra selv i beskrivelsen der ser jeg.
 

Quote

All Terävä carbon steel knives are made from 80CrV2 tool steel, a trusted choice in Finnish knife manufacturing for decades. The heat treatment leaves the surface of the steel softer, ~52 HRC. This creates a tough exterior to protect the blade. As the blade is ground, the harder (~59 HRC) inside is revealed and improves edge retention. The spine has ground bevels for striking Ferro rods.

 

Edited by 8x57IRS
Link to comment
Share on other sites

Jeg har lest mange av testene, men herdingen er knapt nevnt eller sammenlignet med Sissippuuko. Og, et eller annet sted leste jeg at det var slutt soneherdingen. Har du bildet av ryggen på bladet, den skal være slipt for å egne seg til ildstål?

Link to comment
Share on other sites

Nå mener jeg at Laurin Metalli lager både Terävä og Sissippuuko (som tidligere ble smidd av Fiskars), så stål og herding er nok helt likt.

Nå er det ikke sikkert disse er spesifikt soneherda. Laurin har noen soneherda blader der eggen er herda hardere enn ryggen også (Lauri PT), og der ser man et skille på eggen. Hardhetsforskjellen i Terävä mistenker jeg kommer fra induksjonsherding, som kan bli påvirka i dybden avhengig av frekvensen man bruker.

Link to comment
Share on other sites

Ja, begge bruker samme stål, den ene eller begge gikk over til Laurin på et eller annet tidspunkt (tror jeg). Men dette står på nettsiden for kniven:

«All Terävä carbon steel knives are made from 80CrV2 tool steel, a trusted choice in Finnish knife manufacturing for decades. The heat treatment leaves the surface of the steel softer, ~52 HRC. This creates a tough exterior to protect the blade. As the blade is ground, the harder (~59 HRC) inside is revealed and improves edge retention. The spine has ground bevels for striking Ferro rods.»

 

Hvordan kan sidene/kjernen på bladet være 52 HRC hvis det ikke er herdet sånn? Det er rart det ikke nevnes at det er Lauri PT. Jeg håper bladet er 58-59 HRC tvers igjennom, jeg lurer på om beskrivelsen på nettsiden er utdatert. Bladtykkelsen står oppført dom 4.2mm. Et eller annent sted leste jeg det skulle være 4.0mm, og at det indikerte overgangen til Laurin. (Eller omvendt).
 

Hvis det er induksjonsherding, er det i så fall en fordel? Er det en etterbehandling i så fall? Har vanskelig for å tro at PT-herding er gjort på en kniv som er produsert for å være ganske billig. 
 

Jeg kan heller ikke huske at det er nevnt i tester at det er forskjell på herdingen mellom Sissipuukko og Terävä, bortsett fra at på Sissipuukko må man file til ryggen på bladet for å bruke ildstål. På Terävä er en sliping som tydeligvis gjør at det hardest herdede stålet blir eksponert («The spine has ground bevels for striking Ferro rods»).

Link to comment
Share on other sites

Fant en test hvor det fremgår hvordan ryggen på kniven er slipt for å kunne bruke ildstål. Det må vel bety at herdingen går fra rygg til egg, og med godt monn ut til sidene fra midten. Kan den da være induksjonsherdet?

 

 

IMG_2865.png

Edited by Kaato
Link to comment
Share on other sites

Kaato skrev (5 timer siden):

Hvordan kan sidene/kjernen på bladet være 52 HRC hvis det ikke er herdet sånn? Det er rart det ikke nevnes at det er Lauri PT. Jeg håper bladet er 58-59 HRC tvers igjennom, jeg lurer på om beskrivelsen på nettsiden er utdatert. Bladtykkelsen står oppført dom 4.2mm. Et eller annent sted leste jeg det skulle være 4.0mm, og at det indikerte overgangen til Laurin. (Eller omvendt).

 

Hvis det er induksjonsherding, er det i så fall en fordel? Er det en etterbehandling i så fall? Har vanskelig for å tro at PT-herding er gjort på en kniv som er produsert for å være ganske billig.

Som nevnt kan man få forskjell i hardhet ved induksjonsherding selv om man prøver å herde hele bladet. Jeg er ganske sikker på at modellene vi snakker om he rikke har some herda egg som PT-serien.
Det kan også være at de er herda likt som skramaen, og da i prinsipp er gjennomherda, men at de snakker om lavere hardhet på overflaten fra avkulling. Avkulling skjer under varmvalsing og herding av stålet og vil i hovedsak være der stålet har full tykkelse (rett under det svarte belegget). Avkullingen bør ikke være mer enn 0,2-0,3 mm dypt.

Induksjonsherding er som regel ikke så bra som konvensjonell herding, siden man har mindre kontroll på prosessen og man bruker mye kortere holdetid og høyere temperatur.

Link to comment
Share on other sites

Det høres ut som en god forklaring. Skrama har akkurat samme herding som Jäkerääpukko, 52/59 i følge nettsiden. Avkulling gjør at overflaten blir sort ikke er fullt så hard. Hvis det tynne svarte belegget pusses bort vil ståle da ha en høyere hardhet på overflaten?
Dette er neppe induksjonsherding! (Fra videoen). Takk for svarene. Nå skjønner jeg at herdingen av eggen ikke vil bli påvirket av om man sliper slipefasen ned for å legge ny brynegg fordi den gamle krøp oppover. 

IMG_2870.png

Link to comment
Share on other sites

Bilder viser konvensjonell gjennomherding, ja, men vil tro det er induksjon de bruker på PT-bladene.

Det svarte på bladet er glødeskall (oksid) fra varmvalsing og herding. Rett under dette vil stålet være avkulla, altså at karbonet som gir hardheten i stålet har diffundert ut. Du må fjerne det svarte og så slipe bort rundt 0,2-0,3 mm for å fjerne det avkulla sjiktet.
Nå er det feil å si at det avkulla sjikt har en bestemt hardhet. Dette området vil være mykere helt ytterst og ha en gradvis økning av hardhet til man kommer inn til området som ikke har noe avkulling. Dette kommer ikke så godt frem med HRC siden den måler relativt dypt, og man måler både avkullinga og noe av stålet som ikke er det.

Link to comment
Share on other sites

Takk. Det raderte ut alle mine feilantagelser og erstattet dem med nyttig informasjon. 
 

Kanskje valget av en ny kniv som erstatning for Casstrøm Lars Fält også er en feilantagelse?
Jeg ville ha en spissere slipefase med minst mulig brynegg, da Forsvant Peltonen Sissipuukko pga høy brynegg (og slipefase). 
 

Jeg hadde Ahti Kaato før jeg mistet den bak huset, den hadde en lignende  bladgeometri som Jäkäärepuukko, mye bedre enn Casstrøm Lars Fält (Sleipner-stål) til hogging og spikking. Tror bare 80CrV2 eller lignende karbonstål kan fungere med en sånn geometri. Til klubbing tror jeg det er hipp som happ i praksis. 
 

 

Link to comment
Share on other sites

Terävä er mye kniv for pengene. De kompromissene de har gjort, som å ikke planslipe og gummiskaft, er med på å holde prisen så lav. Stålvalg og konstruksjon er bedre en mange dyrere kniver.
Den vil være bedre enn Casstrøm i Sleipnerstål, da 80CrV2 er seigere og mer motstandig mot chipping, så du kan ha spissere eggvinkel på 80CrV2. Sleipneren må du være forsiktig å batonere med.
Casstrømen har en finere geometri til bushcraft og finarbeid, så der blir det jo en vurderingssak.

Link to comment
Share on other sites

Det blir slutt på oljebehandling og pussing av skaft. Kniven er på vei og Casstrøm er lagt ut på Finn. 
Har også funnet ut at jeg ikke driver med Bushcraft i ordets rette forstand. Det blir primært bål og telt-turer i skogen og knivbruk i forbindelse med vedhogst. Stål som ruster er prisen for spikkeglede på kniver av litt størrelse. 

Link to comment
Share on other sites

Hvilen av 110 og 140 bruker du mest? Og i forhold til Sissipuukko, håndtak, slire? Eller noe annet du har merket deg?

 

Valgte 140 pga kapping av grener og klubbing. 
 

Fant ikke tråden hvor bilde av knivene dine er. Har du den?

Edited by Kaato
Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Har akkurat kjøpt ny kniv, en Täräve Jääkäripuukko. Den har 23 graders slipefase og 4.2 mm tjukt blad. Aldri hatt bedre kniv. For å dreis på slipingen lagde jeg en liten jigg aven krok jeg fant i skuffen. Den vil gjøre bryneggen 3 grader brattere på hver side av bladet. Bryneggen er i utgangspunktet ikke polert, hvor mye brattere den er enn slipefasen vet jeg ikke. 

 

Strategien min ender opp med et fint bryne og stropping parallelt med bryneggen i følge jiggen. Kniven har uhyggelig skarp. Når jeg har slipt og stroppet kniven ferdig. Jeg ser ingen reflekser fra eggen når jeg lyser på den med hodelykt, og den spikker som en Morakniv. Men, etter litt spikking ser jeg små refleksjoner fra eggen, den går fra lett å barbere vekk hår på armen til at enkelte hår sniker seg unna. 

 

Er dette som forventer med 80Crv2 stål?

Jeg stropper litt brattere med de siste dragene for å gjøre eggen litt sterkere, spikker like bra.

Bryneggen er 0,2 til 04mm vil jeg tro. 

 

Jeg bruker kun Fällkniven Dc4 ( har to, det ene er finere enn det andre, begge trenger avretting tror jeg) bryne med Dialux på den opprubbede siden av sliren for stropping. 

 

Har dere tips og/eller synspunkter på metoden?

IMG_3067.jpeg

IMG_3065.jpeg

IMG_2984.jpeg

Link to comment
Share on other sites

Ser Outdoor Edge har laget et jaktsett med blad av 420 J2. Noen tanker om dette stålet til jakt/slakt?
Ser i det aller første innlegget i tråden at trådstarter har betegnet det som "Nei takk", men dette kan jo ha endret seg litt med tiden som produsentene kanskje har blitt dyktigere på herdeprosesser etc?

Link to comment
Share on other sites

Jeger'n skrev (7 timer siden):

Ser Outdoor Edge har laget et jaktsett med blad av 420 J2. Noen tanker om dette stålet til jakt/slakt?
Ser i det aller første innlegget i tråden at trådstarter har betegnet det som "Nei takk", men dette kan jo ha endret seg litt med tiden som produsentene kanskje har blitt dyktigere på herdeprosesser etc?

Trådstarters erfaring baserer seg nok mest på at dette er et stål som er brukt i mye rimelige kniver, og har dermed ofte dårlig herding også.
Med rett herding er 420 J2 et greit stål der hvor man trenger en seig egg og samtidig rustmotstand, som felt og overøevelseskniver.
Men akkurat til jaktbruk vil man gjerne ofre litt seighet til fordel for slitasjemotstand, så 420J2 vil ikke være et veldig godt stål til den bruken. Det fungerer nok greit, men du må være forberedt på å bryne litt.

Link to comment
Share on other sites

Kaato skrev (22 timer siden):

Har akkurat kjøpt ny kniv, en Täräve Jääkäripuukko. Den har 23 graders slipefase og 4.2 mm tjukt blad. Aldri hatt bedre kniv. For å dreis på slipingen lagde jeg en liten jigg aven krok jeg fant i skuffen. Den vil gjøre bryneggen 3 grader brattere på hver side av bladet. Bryneggen er i utgangspunktet ikke polert, hvor mye brattere den er enn slipefasen vet jeg ikke. 

 

Strategien min ender opp med et fint bryne og stropping parallelt med bryneggen i følge jiggen. Kniven har uhyggelig skarp. Når jeg har slipt og stroppet kniven ferdig. Jeg ser ingen reflekser fra eggen når jeg lyser på den med hodelykt, og den spikker som en Morakniv. Men, etter litt spikking ser jeg små refleksjoner fra eggen, den går fra lett å barbere vekk hår på armen til at enkelte hår sniker seg unna. 

 

Er dette som forventer med 80Crv2 stål?

Jeg stropper litt brattere med de siste dragene for å gjøre eggen litt sterkere, spikker like bra.

Bryneggen er 0,2 til 04mm vil jeg tro. 

 

Jeg bruker kun Fällkniven Dc4 ( har to, det ene er finere enn det andre, begge trenger avretting tror jeg) bryne med Dialux på den opprubbede siden av sliren for stropping. 

 

Har dere tips og/eller synspunkter på metoden?

IMG_3067.jpeg

IMG_3065.jpeg

IMG_2984.jpeg

Det du beskriver kan tyde på at kniven er litt myk. Dette har ikke noe med stålet å gjøre, men herdeprosessen.
Det kan enten være avkulling, og da vil eggen bli bedre etterhvert som dy bryner eggen mer og har tatt bort et par tidles millimeter.
Alternativt er det at stålet er litt mykt helt igjennom, som kan komme av litt lang tid fra ovn til kjølemedie.

Bryneteknikken e rikke så dum den, men går kanskje litt lettere med større bryne.
For stropping så ta en lærbit og lim på en planke, da har du litt bedre kontroll på vinkel. Trenger ikke å ha skaft som på bildet:
3325-00_695x695.jpg?v=1605291273

Link to comment
Share on other sites

@Metallurgen
Det er noe så enkelt som dette settet. Bruken vil selvsagt være begrenset og behovet for å bryne blir nok ikke hver kveld i jakta. Var mer tenkt som en sak til en ung aspirant som synes mine hjemmelagede kniver med treskaft og læreslire er vel gammelmodige :-)


B084RSR93L_MAIN.webp.3e576c3d8eef5a755aaec9787a3707b9.webp

Link to comment
Share on other sites

Metallurgen skrev (På 1.12.2023 den 18.21):

Det du beskriver kan tyde på at kniven er litt myk. Dette har ikke noe med stålet å gjøre, men herdeprosessen.
Det kan enten være avkulling, og da vil eggen bli bedre etterhvert som dy bryner eggen mer og har tatt bort et par tidles millimeter.
Alternativt er det at stålet er litt mykt helt igjennom, som kan komme av litt lang tid fra ovn til kjølemedie.

Bryneteknikken e rikke så dum den, men går kanskje litt lettere med større bryne.
For stropping så ta en lærbit og lim på en planke, da har du litt bedre kontroll på vinkel. Trenger ikke å ha skaft som på bildet:
3325-00_695x695.jpg?v=1605291273

 

Link to comment
Share on other sites

Er det sannsynlig at det kan være avkulling når slipeprofilen på kniven ser ut som på bildet? Jeg tror at mye stål allerede er slipt bort, og at det da ikke vil hjelpe noe særlig å fjerne 1-2 tideler av bryneggen. 
 

Har bare noe tynt lær fra en sofa, er kvaliteten god nok til å bruke til stropping, eller bør jeg finne noe annent?

IMG_3222.jpeg

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...