Search the Community

Våpensmia VSM004 - Rekruttrifla - overhalingsprosjekt Da mitt salongrifleprosjekt endelig ble noenlunde ferdigstilt syns jeg det var på tide å dele litt om fremgangen og resultatet. I 2014 fant jeg ut at jeg ville ha noe mer fra en salongrifle en hva min Ruger 10/22 kunne gi meg. Jeg iverksatte søket etter en ny rifle som kunne passe. Jeg vurderte som de fleste en CZ (452 eller 455), men syns det ble for streit.. ville ha noe annet enn en standard CZ med 3-9 og middelmådig stokk. En dag på Finn snublet jeg over en Våpensmia-rekruttrifle. VSM004, altså modellen kalt enkelt og greit "Rekruttrifla". Denne ble solgt ut av et skytterlag, og så egentlig direkte j...lig ut. Pipa var nesten blankpussa og oppskrapa, men da prisen var til å leve med - 1500 kroner - slo jeg til. Det var stor glede i hjemmet da den ankom etter rask behandling av søknaden. Kolben var overraskende pen, uten skraper, hakk, og bulen. Siden tanken fra første sekund var en passende kikkert og demper måtte dioptersiktet av. Bakre siktet var grei skuring, fremsiktet måtte av hos børsemaker. Den ble imidlertid prøvd med diopteret ved et par anledning - og imponerte stort presisjonsmessig. Våpensmia ble kontaktet, som uten større om og men kunne levere en ny bit med 11mm-skinne. Dette var en kloss allerede tilpasset kassens fremre topp. Børsemaker fikk rifla i neven, fremsiktet ble skjært av, pipa ble gjenget i 1/2"x20 (med en eller annen håpløs personlig vri), og den nye 11mm-klossen ble skrudd på. Rifla hadde nå to baser for 11mm-ringer, og så slik ut: En Versapod-pinne med gjenger fikk også innpass. De første centimetrene av kolben ble skjært rett av, og frihåndsborring av den nå loddrette fronten gikk greit. Noe brunfarge og lett svidd lukt bredde seg i snekkerbua, så ble pinnen limt fast. Versapoden passer perfekt under pipa, og også under forskjeftet. Etter en tid ble den endelig med på banen. Gleden var ikke like stor da rifla oppførte seg som ei .410-hagle på femtimeteren. Siktet ble justert opp, ned, bak og frem uten at noe forandret seg. Det var vel plutselig litt åpenbart at også kikkerten måtte byttes ut - en gammel spansk dorull, adoptert fra Kina, som tidligere hadde tjenestegjort på 10/22en. Prosjektet gikk litt i stå - hvilken kikkert skulle jeg ha, skulle den stå i 11mm-ringer, eller ville jeg ha Picatinny-skinne? Baser..? En venn hadde også en M/67 med like pissegul kolbe. Vi fant ut at for å få noe til å skje med prosjektet ville vi sikle ned lakken på riflene, beise dem om, og få en litt mer "skikkelig" utførelse. Det gikk noen timer med skraping, hakking, og pussing før all lakk var borte. Endelig kunne den beises. Sikkert noen som syns det er idiotisk å beise en laminatkolbe, men, det gikk jo tydeligvis greit... Etter dette stod rifla lenge og ventet på bedre tider. Jeg fant til slutt ut at jeg skulle ha Picatinny-skinne i ett stykke, og Leupold QRW. Rifla ble sendt til børsemaker. Den skulle samtidig få et nytt strøk på pipe og kasse, for å dekke over tidligere mishandling med rødsprit og 40-sandpapir.. hva som skjedde på skytebanen der den kom fra vil jeg ikke tenke på. Rifla var noen uker på ferie. Samtidig som den var borte var jeg innom en lokal dealer - og fant et kikkertsikte som jeg kjøpte der og da. Vortex Crossfire 2 3-12x56, Hog Hunter etellerannet, med opplyst retikkel, parallaksejustering og all inclusive.. spenningen var stor, gleden større, når rifla endelig kom tilbake. Følgende var blitt gjort: Profilfrest og montert Hansen-Picatinnyskinne Cerakote H-serie-lakkering på pipe, kasse, og deler av sluttstykket Rifla var nå virkelig ny. Jeg kan vel legge til at alt som er blitt gjort med, montert på, og satt på rifla har kostet ganske mange ganger prisen til rifla. Verdt det? Tror det.. Her følger noen bilder fra første gang på banen siden remaken: Følgende har blitt gjort med rifla: Rapport om ammunisjonstesting og presisjonstesting kommer senere..