Hombre

Om du ikke får napp her inne så prøv Sandnes Arms. Jeg har fått tak i S&W-deler der tidligere som ikke har vært å finne i nettbutikken. Ellers vet jeg at Erik Bækkevold har både fjærsett og grep hengende i butikken sin. Mulig han har noen andre deler også. Mener at han tok over delelageret til Børselars.

Fant igjen kvitteringer fra både 2019 og 2020 der jeg betalte 39 øre for Magtech SP. Har også en eske der jeg har skrevet på 29 øre uten datering, men den er fra 2016 eller senere. Grei avkastning for de som investerte i slike for noen år siden ...

Jeg har prøvd dette. Skaftet av et 2,5 mm bor passer perfekt, men det er små toleranser for å få det til å fungere. I følge en eller annen (her på Kammeret?) så klarte en kontrollør å ødelegge en revolver ved å tvinge den til SA med makt. Vet ikke om det stemmer, men tror det uansett er en dårlig løsning.

Om SA-avtrekket er bare til å puste på så er det vel som Diabolo sier at noe må være utslitt, og da er det bare å file bort. Det som er utslitt er ikke reversibelt uansett uten å skifte deler. Jeg har flere revolvere med samme møkkanikk der alt av fjærer er skiftet ut og alt som kan poleres er polert og tilpasset etter beste evne. SA-avtrekket blir litt for lett, men det er vel bare i NM og oppover at noen kontrollerer det. Uansett er det smart å bore et hull i skjeftet slik at du får lett tilgang til strammeskruen til slagfjæra. Da kan du stramme en omdreining for å øke på trykket. Det er også greit da det innimellom er tennhettetørke og man må nøye seg med fabrikkammo eller harde tennhetter.

Jeg har en 686+ 2,5". Den går rett i kassa uten modifikasjoner. Det var nok en god dag hos Smith & Wesson den dagen den ble produsert for den var rimelig bra rett ut av esken. Likevel har jeg polert alt som poleres skal, skiftet til et fjærsett fra Wilson Combat og skiftet siktene til LPA. Uten budsjettbegrensninger ville jeg gått for en slik. Skulle gjerne hatt en med 6-skudds tønne i stedet for 7, men det var ikke å oppdrive. Har aldri opplevd en .22 med like godt (lett) avtrekk, og i tillegg lager den betydelig større hull i skiva. Eneste forbedring jeg kunne tenke meg var skjeftet, men av de som er små nok som jeg har prøvd er ingen bedre enn det originale.

Jeg har kjøpt ammo og ladekomponenter som krever våpenkort både i Drammen og i Oslo, og jammen mener jeg at jeg gjorde det på Lillestrøm også, kun med våpenkort som er scannet på telefonen, pluss ID selvfølgelig. Jeg pleier å ha med originaler, men noen ganger blir det impulskjøp når en farer forbi. Forstår ikke at det skal være noe problem da scannede dokumenter er godkjent ved nettkjøp. Og min informant i Sverige (kun én, så det kan være veldig subjektivt), mener at vi har en veldig liberal våpenlov i Norge. Der er det mye større krav til dokumentasjon til aktivitet etc. for å erverve håndvåpen i tillegg til at man får godkjenning for kun fem år av gangen for hvert våpen. Og lyddempere kjøper de i Norge, da de skal være "trevallige" å erverve i nabolandet. Behandlingstiden er visst mye korter, men noe smerte må vi tåle ...

Jeg har skutt mye pistol i kulde og hadde i begynnelsen problemer med både klikk og veksling. Nå skyter jeg i minus 10 og kaldere med standard CCI uten problemer. Som pistol i .22 bruker jeg en Ruger MK IV og en SR 22. (Har ikke prøvd matchpistolen i minusgrader). Det viktigste er å holde magasinene rene. Fett fra .22-kulene legger seg foran i magasinet og blir som sirup i kulde. Ellers smører jeg pistolen med et tynt lag med god våpenolje (Ballistol fra flaske), og sist men ikke minst tømmer jeg et par esker med ammunisjon i lommen før jeg begynner slik at de holder en viss temperatur. Prøvde for øvrig SK Biathlon før jeg skjønte at det var fett i magasinene som var problemet, og det løste ingen ting.

Jeg søkte på pistol i .32 long for omtrent tre år siden, og spurte da per telefon våpenkontoret om jeg kunne kjøpe ombyggingssett på samme godkjenning, og svaret den gang var ja. Er redd for at dette ligger litt i gråsonen, så gjør som glockoman sier og få en skriftlig bekreftelse. Jeg endte med å kjøpe komplett våpen så jeg prøvde aldri dette overfor selger.

Har en underlig feil på en Ruger MK IV. Når man tar avtrekk med sikringen på kommer det et lite klikk. Om en tar av sikringen etter dette så går skuddet av uten at en rører avtrekkeren. Serienummeret tilsier at den er fra 2018. På Ruger sine sider sies det at modeller fra 2017 og tidligere har et lignende problem, men har ingen løsning annet enn å sende den tilbake. Noen som har en ide om hva som kan gjøres?

Sitatet er hentet fra det første innlegget ditt, og overskriften er Treng eg verkeleg kronograf? - og svaret mitt er NEI. Og her kommer et hjertesukk fra en pistolskytter som har kronograf (som har hvilt de siste årene i garasjen), masser av krutt som de færreste har hørt om, kuler i alle former og vektklasser etc. etc. og ladeutstyr for titusener. Mitt råd er å gjøre det enkelt for deg selv slik du ønsker. Jeg har skalert ned fra å teste omtrent alt som finnes på markedet til å gå for en ladning som fungerer for hvert kaliber. Jeg skyter 7 forskjellige kalibere og lader for 6 av dem, .22 unntatt. Nå har jeg 5 slags krutt og 7 forskjellige kuler. Jeg har en formel for hver av de 7 kombinasjonene som fungerer utmerket, og hvordan har jeg kommet fram til dem? Ved å lade slik de beste skytterne gjør og la de teste min ladning i mitt våpen. De fleste er mer enn villige til å dele ladedata og teste i ditt våpen. Etter all prøving og feiling og kronografering og bytte av krutt og bytte av kuler og grains hit og settedybder dit har jeg kun oppnådd like bra eller dårligere resultater enn det jeg har fått gratis av andre. Og fungerer ikke det ene så er det alltids noen som har gode råd til forbedringer. Tror dette er godt nok for de fleste, og skal man videre etter dette så er det tid for kronograf og alt det andre ...

Helt riktig Wolfen. Den har heller ikke sluttstykke som låser i bakre stilling slik at en bør telle skudd for å unngå tørrklikking. Når en klikker ned våpenet kan det gjøres mot den temmelig solide kammerpluggen som følger med eller ved å holde sluttstykket litt tilbake. Da går det bra.

Jeg har erfaring med Benelli MP90 som du linker til. Med standard CCI har jeg vel hatt én forkiling og ett klikk per 1000 skudd, og det er vel godt innenfor standarden for den ammunisjonen. Vi er to i klubben som skyter med denne, og etter hva jeg kan skjønne må dette være et av de mest pålitelige .22 matchvåpen som finnes. Jeg tar en enkel puss etter 2-300 skudd, og det er det. X-essen har jeg også skutt en del med, og vi har flere som klubbvåpen. X-essen er et presisjonsvåpen i motsetning til mye annet som finnes der ute og den passer godt til det bruket der mange deler samme våpen. Benellien har flere muligheter til personlig tilpassing, og det er vel noe av fordelen med å ha eget våpen.

Det er nok ikke bare bartemenn som opplever dette. 25% av mine våpen er i .22lr mens om lag 65 % av ammunisjonen som går med er i samme kaliber. Nå skyter jeg kun på 25 meter innendørs om vinteren og felt om sommeren så jeg antar at de som skyter dynamisk etc. opplever noe annet, men uansett så danner denne for noen litt kjedelige treningen med .22 grunnlaget for det vi oppnår i konkurranse med grøvre kalibre som fortrinnsvis skjer i sommerhalvåret.

Jeg startet i likhet med M67 med en revolver i .357 magnum. Den gangen var kostnaden for en hjemmelader med gratis .38-hylser, rimelige tennhetter, hjemmestøpte kuler og lite krutt i slappe feltladninger mindre enn for .22. Nå, med rimelige kjøpte belagte kuler, koster det meg 3 ganger så mye per skudd som for .22. Noe å tenke på for en som ikke sliter med overfylt bankkonto ... Det samme gjelder for 9 mm vs. .22. Når det gjelder .22-våpen startet jeg med en revolver som stort sett ga dårlige resultater. Oppgraderte til en Ruger MK IV da den kom på markedet for en 6-8 år siden og krøp raskt oppover på listene. Skyter nå mest med en Benelli matchpistol, men bruker også Rugeren en del selv om det da blir noen færre poeng. Jeg har ingen ambisjoner ut over det å kose meg og gjøre det sånn ok, dvs. rundt midt på lista. Konkurrerer mest med meg selv og trives i et inkluderende miljø med få vinnerskaller. Tror dette er tilfelle for flere enn meg, og rådet om at det eneste saliggjørende og det eneste som vil få deg til å holde på er å starte med en matchpistol i .22 gjelder nok ikke alle. Lykke til uansett hva du ender med, men husk at det er mer moro å treffe enn å bomme. Det finnes nok av upresise plinkervåpen der ute så kjøp i hvert fall et våpen med potensiale til å treffe der du sikter.

Jeg var i samme situasjon som deg for et par år siden. Jeg ringte våpenkontoret og vi gikk gjennom hele garderoben og hvilke program det var søkt til. Jeg fikk også flyttet en revolver fra et program til et annet for å lage plass til en ny søknad. Nå har jeg oversikt, og har til og med satt på en tape med riktig program på hvert våpenkort. Nå tror jeg at våpenkontorene (i hvert fall her i Innlandet) har lagt ned telefontjenesten, så da er det vel mail som gjelder. Lykke til!

Vet at mange ser på pussing som å dra noe gjennom løp og kammer. Sikkert bra for presisjonen, men det har lite å si for funksjonen. Godt vedlikehold er viktigere på et matchvåpen enn på et tjenestevåpen da presisjonen og toleransene er mye høyere. Om ikke puss og olje hjelper så send den til Erik Bækkevold så blir det nok fikset. En Pardini har ikke forkiling på hvert tiende skudd hvis den er i orden.

Double-stack ja. Da passer det ikke. Tror du skal ha ganske store hender om du finner et av denne typen som passer pistolen. Det bygger ganske mye forover og det er vel en grunn til at det er vanskelig å finne ...

Jeg har en Kimber 1911 som hadde et slik Houge-grep med fingerriller. Er vel neppe noen forskjell på den og Para Ordinancen. Grepet går rundt metallet foran på skjeftet og passer så vidt jeg kan forstå på det meste av 1911-pistoler. Jeg har for øvrig byttet det ut med et Armanovgrep i aluminium. Det passer bedre for mine hender av medium størrelse og har minst like stor friksjon som gummigrepet.

Artig å se. Jeg har ladet noen tusen skudd med lignende oppsett helt til en av barna flyttet ut og jeg fikk eget laderom. Mitt tips for en forbedring er å kjøpe et par kraftige skrutvinger i stedet for disse hurtigtvingene. Det ble i hvertfall mye mer stabilt for meg.

Jeg har en Ruger SR 22 som spesialpistol. Den går rett i kassa, men ikke "løp og kjøp"! Jeg skyter MYE bedre med en hvilken som helst lånt Stenvaag selv etter minst et par tusen skudd med Rugeren. Jeg er redd for at mange av disse småpistolene egner seg bedre til avliving av blikkbokser enn til konkurranse. I etterpåklokskapens ånd ville jeg nok forsøkt å teste aktuelle våpen og prate med eierne før jeg kjøpte. Stenvaag er vel en sikker vinner – men akk så kjedelig ...

Støtter tankegangen til Super XX. Gjør det enkelt! Jeg begynte helt i andre enden. Testet massevis av forskjellig krutt og massevis av forskjellige kuler i alle tenkelige kombinasjoner. Ladet og bommet og skallet i veggen og prøvde hele tiden noe nytt som skulle gi bedre resultater. Etter et par år med masse frustrasjon kopierte jeg ladningen til en som var riktig god, og lot han prøve MIN ladning i MIN revolver. Da fikk jeg bekreftet at dette var mer enn godt nok, og etter det har jeg holdt meg til denne ene ladningen. Jeg bruker samme kule som deg, men har etter hvert gått over til belagte kuler (Hi-Tec Coating fra Blykula.com). Bruker 2,6 gr N-310 og setter kulespissen jevnt med spissen på hylsa. Prøv denne eller en av de andre ladningene som er foreslått og få en som er riktig god til å teste. Ett krutt og en kule gir langt færre variabler som vil spare deg for mye frustrasjon og mange kroner. Lader etter hvert mange kalibre, og har brukt denne metoden videre og er godt fornøyd med det. Og til slutt: Vi snakker om veldig små kruttmengder som så vidt dekker bunnen i hylsa, så vær nøye og unngå dobbeltladninger!

Jeg har en Caldwell Ballistic Precision som jeg har hatt i 5 -6 år og brukt noen ganger hver sommer (eller utenfor snøsesongen). En simpel plastikksak som er blant de aller rimeligste, men i følge produsenten skal den ha svært god presisjon, noe jeg har all grunn til å tro at stemmer. Dette er selvfølgelig en optisk måler som fungerer bare med god og jevn utendørs belysning. Funker ikke i direkte sollys, ikke med lysrør, ikke med snø, ikke i skumringen ... Og det er smart å lese bruksanvisningen og være nøyaktig med oppsettet også. Det jeg ikke har fått til å fungere er en app som skal registrere resultatene og gi snittmålinger osv. Den virket så ustabil at jeg ga opp etter et par forsøk. Mulig den er bra nå, det er mange år siden jeg prøvde. Jeg noterer bare hastigheten fra displayet etter hvert skudd, og det er det eneste jeg er interessert i også. Har for øvrig brukt den bare til håndvåpen.

Jeg har handlet av The Duke-shop i Tyskland et par ganger og det har gått veldig greit. De har spesialisert seg på US-våpen og deler og har mye fra Wilson Combat. Jeg finner ikke det du er ute etter på siden deres, men det går an å sende en forespørsel. Hjemmesiden er theduke.de

Våpenforskriften sier at du i minst seks månader har vore medlem i skyttarorganisasjon som har godkjent skyteprogram for den omsøkte våpentypen. Antar at du er medlem av NSF, og da er det et utall av programmer å søke på, men du får bare ett våpen for hvert program så lenge du ikke har så mye aktivitet at du kan søke om reservevåpen. Din utfordring blir å finne et program å søke på i og med at du alt har godkjente søknader på to grovkalibrede revolvere. En løsning kan være å få omgjort søknaden på .44 magnum til .460. Da får du bare en mail fra våpenkontoret som du legger ved når du handler våpen. Lykke til!

Jeg har opplevd det samme som deg, da med Sellier & Bellot-hylser i .38. Problemet var at en og annen tennhette ikke ble satt dypt nok i de trange hettelommene slik at de så vidt stakk ut. Sjekk ammoen ved å dra en lineal eller noe annet plant over for å se om det er noen hetter som lugger.