KjetilS

Er enig i meningen bak men syns formuleringen var noe brutal Men gode uttrykk har en tendens til å feste seg, og det gjorde den der! Uansett hvor mange bøker som leses, kurs som tas og div jakt championer man ønsker å sammenligne seg med, så vil din hund, aldri bli perfekt. Hunder responderer forskjellig og ofte må man tilpasse dressurmetode til hunden hvis den skal lære ting raskere. Så det er som du sier, aldri vær redd på å prøve nye ting. Nå er jeg også under den formening at det ikke bare er de firebeinte som skal lære nye ting. Og det finnes ikke noe bedre enn å lære av andres feil Ser på dressur som ei verktøykasse, hammer funker til det meste, men har man grunleggende verkøy og vilje til å lete etter den forbanna 13mm fastnøkkelen så stiller man sterkere om noen problemer skulle oppstå. Anbefaler derfor ferske hundeeiere til å lese dressurbøker, gjerne forstå litt hundepsykologi, samt les det du kommer over av problemer som andre hundeeiere sliter med. Du vil "aldri" oppnå å få en perfekt hund, og om du gjør det, er det sjeldent din skyld. Feiling er bare problematisk om man ikke lærer av det. Har også en anekdote fra mitt møte med det erfarne jakthundmiljøet. Naboen fikk valp i hus samtidig som meg, bannet og skrek hver gang hunden viste interesse for småfugl. Kun hønsefugl var godkjent. Hunden mistet aldri jaktlysten men jakter nå helst på egenhånd, gjerne 2-3 km fra eierns skrik og styr. Skal nevnes at mine to tar stand på alt fra sommerfugler til løv, men holder seg innenfor 500 meter

Kjempe bra at du er ærlig rundt utfordringene! Hvis jeg skal koke ned alle råd og innspill jeg har så vil det være det at alle hundeeiere vil før eller senere slite med å balansere hundehold med privat og familielivet. Men når hunden er blitt voksen nok avtar arbeidsmengden. Hvis du fikk med deg innlegget til Jibrag så ser du at vi nok ikke deler samme filisofi rundt hundehold. Man må dog huske på at han er en erfaren hundeeier og har etter mange år, erfaring nok til å bruke bikkjene mer som ett rent jaktverktøy enn familiehund(ikke noen fornærmelse eller vondt i det). Jeg vil nok ikke anbefale en førstegangs eier å gjøre det samme. Gjør man sånt som uerfaren eier mister man mye viktig erfaring samt man minimerer tid sammen med bikkja og går glipp av mye læring. Hunden finner selskap i andre hunder i flokken, men det vil være unaturlig for en enslig hund å bli skilt fra flokken i lengre perioder. Jeg har selv to Pointere på 3 år (første gangs jakthundeier, men har vokst opp med hund). La nok ned litt over gjennomsnittet tid på dressur da jeg ikke visste mye om jakt med hund, men forsto viktigheten av det. Brukte å slippe bikkjene i marka 2-4 ganger i uka i begynnelsen. Samt jeg er så heldig å ha en nabo som eier ett inngjerdet jorde hvor jeg kan drive dressur eller bare la bikkjene få løpt fra seg energi. Den bruker jeg ca annenhver dag, mest for å holde hundene rolige innendørs. Nå som bikkjene behersker fuglearbeidet prøver jeg å komme meg ut i marka 1 gang i uka. Hver tur tar ca 3 timer. 1 tur per hund. Ellers elsker de å dra folk på ski i vinterferien og møter våren med en muskulatur selv en gresk gud kan bli misunnelig av Har en stor hundegård som bikkjene kun bruker en brøkdel av, med oppvarmet hundehus(varmelampe) som bikkjene er i på dagtid. Ellers ligger de plantet fornøyd på soffaen hele dagen. Det var mye jobbing og styr i begynnelsen, men etterhvert tilpasset ting seg. Og jeg mener jeg fikk igjen for det arbeidet jeg la ned i begynnelsen. Har vært med kullsøsken ute i marka og sett at mine to ligger forran i utviklingen, på tross at jeg er fersk jakthundeier. Neste gang vil jeg nok forandre noe av det jeg har gjort, men jeg er positivt overrasket over at de ble så gode som de ble

Blir litt feil problemstilling å lure på hvor lite arbeid og tid som skal til for å få til en jakthund. Spørsmålet bør være; har du lyst og tid nok til å legge ned det arbeidet som skal til for å utvikle den valpen du velger til å bli en god representant for rasen. Først da har du lykkes som hundeeier. Hvor mye tid som trengs er helt individuelt, både med tanke på hvor flink du er og hvor lett bikkja tar ting, samt dens behov. Jeg vil også anbefale deg å passe bikkja til noen i en lengre periode. Gjerne iløpet av sommeren, ta på deg jobben å få bikkja i form til høstjakta. Les en haug med dressurbøker samt litt hundepsykologi. Dette vil gjøre det klart hvor mye som er forlangt fra deg. Uansett hvor flink man er og hvor mye tid man har, vil det oppstå situasjoner der hundens behov kommer i konflikt med dine. En god hundeeier vil da sette bikkja først. Enten det er å utsette ferieturen til utlandet eller stå opp kl 3 og lufte bikkja ute i storm og haglbyger. Du kan lykkes med å få til en god jakthund med minimum innsats, men hva er poenget med å ha bikkje da? Det blir som å kun se fotballresultater på tekst tv, framfor å se kampen live. Arbeidet som legges ned fra hunden er valp til den dagen du tar siste tur til veterinæren gir mening til de korte periodene der du faktisk skyter fugl for bikkja. Håper jeg ikke framsto som sint i innlegget, er bare meningssterk om temaet. Finnes lite som er så kjipt som bikkjer som blir blåst støv av første uka i oktober og settes i bur resten av året. Du bør sikte på å bruke den tiden som er nødvendig på bikkja. Og lære deg å brukte den tiden optimalt så du får bedre tid etter hvert.