Jump to content

vass

Members
  • Content Count

    12
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

10 Good

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Forklar meg gjerne hvordan jeg er selvgod ved å prøve å både være og fremstå utad som en grei person? Gjelder det også da de innvandrerne jeg møter som også er svært hyggelige i fast jobb, mens store deler av slekta er innblandet i en eller annen form for kriminalitet? 🤨 På et annet interesseforum er det en bruker som kommer fra Paris og tilbrakte sin ungdomstid i mindre heldige miljøer, og dette er noen tiår tilbake i tid allerede. Han har fortalt mange forskrekkende historier som skinner et litt annet lys på Paris enn hva som vanligvis gjøres. Jeg har aldri besøkt byen, så jeg ble rett sjokkert. Selv med disse tragiske terroraksjonene og mye mediadekning som har vært siste årene, så tror jeg fortsatt ikke at menig mann nødvendigvis har fått med seg at Paris etterhvert er et potensielt skummelt sted, av andre grunner enn terroraksjoner. Mer tilbake til tema: Det er godt å se motstand mot forslaget, men jeg tror fortsatt at vi må belage oss på at macheter/store kniver blir illagt en eller annen form for salgsbegrensning, men ikke nødvendigvis et rent forbud mot de. Jeg ser ikke problemet egentlig, så lenge voksne mennesker som ikke planlegger å bruke de på andre mennesker uten større bryderi fortsatt får kjøpt de. Hovedproblemet her er vel at å gjennomføre dette i praksis kan være utfordrende, og da vil et forbud være enkleste vei. Alle kniver i et glassmonter hos de som måtte forhandle det kanskje?
  2. Når de krever 90k for 116610LN som har veiledende pris på 76k så virker det der veldig rimelig... 🙄
  3. Jeg kjenner mye folk og møter forferdelig mye folk fra alle kroker i landet, alle aldere, torpedoer til konsernsjefer, forskjellige nasjonaliteter etc. Jeg stammer selv fra noen svært små bygdesamfunn, bor selv i en bygd som rivaliserer heftig med nabobygda, min galne bestefar har vært på tv og sagt noe i form av at han heller skulle dø enn å bli kalla innbygger av nabobygda.. Det er overraskende mye kriminalitet og dritt her også som jeg gjennom jobben kommer borti. Det er utrolig sjeldent for meg å møte noe annet enn smil og latter, fordi jeg har en hyggelig, vennlig og hjelpsom fremtoning. At det finnes idioter som sikkert dømmer folket etter din standard benekter jeg ikke, men jeg garanterer at det er en veldig liten minoritet. Tror ikke det er sunt å gå rundt å tro at etternavnet ditt betyr noe, enten du heter Røkke, Muhammed eller Hansen. Edit: Ja, oppvekstvilkår teller inn, men til syvende og sist er det du som går til angrep på noen, du som knivstikker og dreper, du som raner noen, det er ikke samfunnet eller oppveksten din.
  4. Om det er denne opplevelsen man har i Norge, kanskje spesielt som helnorsk (om det er lov å si noe sånn i dag?) så tror jeg man skal gå litt i seg selv. Føler meg rimelig sikker på at folk flest dømmer en person basert på oppførsel og personlighet, ikke på slektsnavn. Nå vet jeg ikke hva som har blitt fjernet i tråden her, men på innlegget ditt sånn det står nå så ser det ut til at du prøver å forsvare handlingene til idiotene, med bakgrunn i at det er vanskelig å være innvandrer? Isåfall trenger du å gå enda et par runder med deg selv. Var ikke alltid så enkelt å være meg heller når jeg vokste opp, men jeg har da alltid vært hyggelig og høflig, og aldri angrepet noen med noe somhelst. Jeg kjenner folk som har havnet alvorlig på kjøret som fortsatt er hyggelige, høflige og ikke gjør skade på annet enn seg selv, som forsåvidt er trist nok det. Jeg har sett innvandrere med nøyaktig samme utgangspunkt gå vidt forskjellige veier her i livet. Til og med brødre som ender opp på vidt forskjellig sti. Å forsvare oppførselen til disse gjengene er faktisk dødfødt, å utstyre seg tmed våpen og angripe andre er et valg de selv har tatt.
  5. Nå er jeg veldig fersk fortsatt, men så langt er jeg godt fornøyd med mine opplevelser. Jeg hadde på forhånd hørt prat om de typiske småkongene, men alle som har stilt opp og hjulpet oss idiotene som er ute etter å gjøre ventilasjonsrørene i taket mer luftige har vært upåklagelige. Jeg kjenner mange av de fra før, som ikke gjør så mye godt for prestasjonsangsten, men det er alltid gode tips og hjelp å få. Tidvis kanskje litt for mange, jeg mener at å lære av sine feil kanskje er det beste, så lenge man ikke gjør grove og farlige feil, så får man etterhvert en god følelse for når man gjør det rett og feil. Om man plutselig blir hagla ned av tips blir det litt kaotisk, stressende og jeg personlig føler jeg har null utbytte av det. Steg for steg, så nærmer man seg innertierne til slutt. På trening i går ble jeg og to til stående igjen å skyte et program til etter de andre dro, og stemningen var på topp. Spøking, erting og godt kameratskap gjorde at smilet var bredt og latteren satt løst, selv om innertieren i stor grad fikk leve et liv i sølibat. Jeg er ikke helt fan av det klubbvåpenet jeg brukte, men kosa meg til tusen og det er kanskje det viktigste når man er fersk?
  6. Det var ingen dum idé, prata med ei i kundeservicen som skulle ta det videre til utviklerne.
  7. Ikke så mye kommentar til én enkelt finn-annonse, men et irritasjonsmoment jeg har støtt på. Har varsling på finn for mulige våpenskap som måtte dukke opp, men i 98% av tilfellene at jeg får varsel så er det noen som skal "rydde i våpenskapet"..... 😐 At det ikke eksisterer en ren underkategori til våpenskap alene som jeg kan sette varsel på, eventuelt alle former for sikkerhetsskap er helt tullete..
  8. vass

    -

    Det ordnet seg
  9. Når jeg var yngre virket det som at alle voksne tenkte, handlet og oppførte seg likt; voksent. Ordet voksent knytter jeg til ord som rasjonelt, ansvarsfullt, hensynsfullt etc. Nå som jeg selv begynner å nærme meg 30 må jeg vel etterhvert innfinne meg med å kalle meg selv voksen, og jeg innser mer og mer hvor lite voksent en urovekkende stor andel av befolkningen oppfører seg, uansett alder. At noen har klart å møte et par ganger i måneden i et halvt år, har grei vandel og har fått innvilget våpensøknad fra en person som aldri har snakket to ord med eller sett i øynene på søkeren; dette gjør ikke nødvendigvis skytteren kvalifisert til å få drive på uten oppsyn. Systemet her til lands er strengt, men ikke så strengt at det er umulig å ha denne hobbyen, og den er langt mer tilgjengelig enn mange andre hobbyer. Jeg er eksempelvis stor entusiast når det kommer til bil og motorsykkel, og det å drive med "sprek" kjøring lovlig er umlig i området jeg bor i. 6 timer må jeg dra for å gjøre det. Innenfor en radius på 1.5 timer kjøring har jeg noe sånt som 5 pistolklubber. Jeg kan også love at ditt lokale vegvesen er langt mer kranglete enn ditt lokale våpenkontor. Jeg har stått på utsiden og sett inn på denne hobbyen i flere år, først nå iløpet av høsten blir det realitet å begynne veien mot å selv bli en skytter (vanskelig å få bolte fast våpenskap på hybel). For min del synes jeg systemet er greit som det er, jeg synes det skal være strengt, kanskje bør det være mer forståelse for at aktivitetsnivå kan variere fra år til år med skiftende livssituasjoner, men at det ikke er fritt frem for folk med kallenavnet våpenglad og som søker og er villig å flytte livet sitt i retning av liberale pistolklubber... nei, det er kanskje like greit..
  10. Prøvd å ta en diskusjon om det som voksne mennesker, ikke bare blånekte fra hver deres kant? Spørre hvorfor huseieren mener det han/hun mener, prøve å forklare rolig at våpenhold ikke bare er forbehold terrorister og skoleskyttere.. Kanskje pent invitere vedkommende med en tur på skytebanen i tilfelle han/hun ikke egentlig har noen reell erfaring med våpen. Når det er sagt, jeg kan absolutt forestille meg gode grunner til at enkeltpersoner kan være svært skeptiske til våpen, og de bør respekteres, men han/hun stiller nok svakt rettslig.
  11. Dette er trist å lese, med tanke på at jeg sogner til kontoret i Ålesund. Har også hørt lignende historier, ei jeg kjenner søkte kjøreseddel hos politiet, noe som brukte å ta maks en uke når det ble behandlet lokalt. Det gikk 4 mnd eller deromkring, fordi den ene dama som driver med det i Ålesund var enten sykemeldt eller på ferie lenge, husker ikke riktig. Nå er det nok ikke aktuelt for meg å søke før til sommeren igjen tidligst, så satser på at de har fått mer orden i sakene og fortgang i prosessen innen da.
×
×
  • Create New...