MJR

Jeg har vel tenkt at hannhund er best, - men egentlig kun pga løpetiden hos tispene. Er redd den kommer midt i jakta.. Og tenker på livmorproblemer o.l. etterhvert når de blir eldre, er det «vanlig» at de får det? Jeg har kun erfaring med hannhund, så vet lite om tisper sånn sett. Aberet med hannhund er vel som beskrevet over at det går fort til naboen hvis det er tispe med løpetid der.. Synes dere det er noe forskjell på de ellers i året - som familiehund? Er lynnet, lærevilje e.l. forskjellig? Har også inntrykk av at de fleste oppdrettere «krever mer» av deg når en kjøper tispe. Utstillinger, prøver osv. Stemmer det? Forstår at det er viktig for en lite utbredt rase, men jeg har egentlig liten lyst til å ha en oppdretter «over meg» som skal mene og bestemme hva jeg skal gjøre med min hund ..... Meninger om det?

Takk for svar og innspill alle sammen Jeg heller nok mest mot svensk hvit.. Nytt spørsmål: Hannhund eller tispe? Hvorfor? Skriv gjerne fordeler og / eller ulemper med hver av kjønnene.

Hei alle, jeg har et hunde-dilemma; kjøpe eller ikke kjøpe, hvilken rase osv. Kort fortalt; har gått med elghund på jakt i ca. 16 år. Kun elgjakt jeg driver med. Begynte med å være med å gå på jakt med min onkel, så med min mor etter at mine foreldre kjøpe elghund for snart 12 år siden. Ved dette tidspunktet bodde jeg fortsatt hjemme, og var svært delaktig i oppdragelse av hunden, trening osv. Etter et par år begynte jeg å gå alene, da diverse helsemessige årsaker gjorde at mamma ikke kunne være med å gå på jakt lenger. (Hun går «vanlig» tur med hunden hver eneste dag ellers i året). Jeg flyttet etterhvert ut, men har fortsatt å gå på jakt i samme jaktlag med samme hund. Vi har hatt to hunder i laget fram til i fjor. Da måtte den andre hunden avlives og jakta 2018 var vi eneste hund og fører på laget. Det er vi også i år. (Går kun helger) Vi har relativt lite terreng, og bikkja er i god form, men mtp hans alder tenker jeg veldig mye på at vi bør ha inn en (ny) hund til, både for å avlaste gamlefar, og også for at en evt. valp/unghund kan få være med gammer’n på ihvertfall én sesong. Ingen andre på laget er interessert i å gå med hund eller å ha hund, så alternativet er meg eller ingen / en ny hundefører på laget. Jeg føler litt på at jeg «må» kjøpe meg en hund hvis jeg ønsker å fortsette som hundefører (naturlig nok). Hunderasen jeg har erfaring med er Norsk Elghund Grå, og liker denne rasen både som type og dens jaktinstinkt, samt at det er en trivelig familiehund resten av året. Samtidig stiller jeg meg selv en del spørsmål om det er riktig rase og velge, eller om jeg evt. bør gå for en annen rase? Vil gjerne ha deres meninger / tanker / erfaringer. Mine problemstillinger / tanker: - Jeg har en samboer som egentlig ikke ønsker jakthund da han synes de er gærne, og masete, men «hans» største problem er vel at man ikke kan ha de løse overalt. At den ikke kan dilte rundt på gården uten å «ta ut», at den ikke kan gå løs i hælene på oss på skogstur når vi er på hytta osv. - Han er også redd for at de «lettere» vil gå til angrep på barn e.l. ved f.eks. situasjoner rundt mat osv. - fordi det sitter i jakthunders «instinkt». - Jeg tenker at den primært skal være bandhund, fordi vi har et så lite terreng at det går forferdelig fort over til et av nabolagene. (Hunden vi har idag er bandhund, og dette fungerer veldig fint. Han er særdeles spornøye og vi har ofte nærkontakt med elg). Burde jeg gå for en annen rase enn NEG? Har hørt og lest om svensk (hvit) elghund, at de ikke er så «harde» på sporet og at de ikke tar så langt ut før de kommer tilbake. Vil det være en bedre rase mtp å kunne ha den løs? Eller bør vi legge bort alle tanker om å ha en «løshund» hjemme på gården sålenge det er en jakthund? Altså , man kan jo ha den løs, men får den ferten av elg vil den jo stikke (hvis den har instinktet man ønsker hos en jakthund). Jeg ønsker jo en jakthund med et godt jaktinstinkt og skikkelig jaktlyst, og da kan man jo ikke forvente at den har det «kun på jakt i oktober» og at den dilter rundt hjemme resten av året..

Hei. Har en NEG hannhund på 10år, som brukes som bandhund. Særdeles god hund som er meget spornøye. Finner alltid elg og har skutt mange for denne karen. Han har aldri likt når den andre hunden i jaktlaget kommer innpå elgen, og har knurret, bjeffet og vist tenner til denne. Men det har gått fint å dra han bort fra elgen (selvom han egentlig ikke vil, selvfølgelig). De siste to-tre årene har han vist mer og mer aggressiv tendens mot mennesker, og tilogmed meg som hundegåer. Han knurrer og blir "vill" i øynene. De siste gangene jeg har dratt ham bort har han gått etter skoene mine og glefset/bitt i de. Dette er såklart ikke verken hyggelig eller forsvarlig for noen parter og jeg må plukke dette av ham. Har dere gode tips å komme med? Jeg tror at hvis jeg hadde tatt i ham fysisk ville han glefset / bitt etter armer/hender. Jeg ønsker heller ikke å forsterke "kampen om byttet" ved å starte en "slåsskamp" med ham ved elgfall. Mulig vesentlig tilleggsinfo er at det er mine foreldre som eier ham, men jeg går med ham på jakt. Han er "familiehund" resten av året. (Altså ikke den typen som står ute i en hundegård og "taes frem" kun ved jakt)