Sølvrev

Ser det kan oppstå litt begrepsforvirring her, men jeg tror de fleste forbinder blodslått slakt både ved slike vevsendringer og der blod har trengt (langt) utover langs hinner og bindevev. I denne diskusjonen om fart har jeg tenkt på vevsendringer i og rundt sårkanalen. Min erfaring med blod langs hinner og bindevev er at dette først og fremst er en følge av at dyret løper/beveger seg heftig før døden inntreffer.

Jeg vet ikke om mobil + høyttaler blir noe billigere enn lokkefløyte med mindre du har en (batteridrevet) høyttaler fra før? Men det som koster er lokkefugler. Du får neppe den helt store effekten med noen form for lokkelyder uten lokkefugler. Så mange som mulig, men 2-3 er bedre enn ingen.

Du trenger en liten og lett demper. Jeg har F&D Fw196 på min A-bolt 6,5x55 med 53 cm pipe, bygger 11 cm (som Fw149). Går helt fint. Hva angår kikkertsikte foretrekker jeg maks 50 mm objektiv, synes 56 blir litt voldsomt til "all round" bruk. Hvis du ikke skal jakte i skumring/mørke tror jeg den du har duger bra. Når du har bestemt deg for våpen og demper, send prisforespørsel til BM Wear og J&F. Men får du en grei deal hos din lokale pusher bør du nok handle der.

Virker sånn, men siden den er ny (og du allerede har kikkertsikte) får du nok også en god deal på samme våpen + spesifisert demper. Men for all del, du kan jo kjøpe hele pakken og selge den ene kikkerten?

Med 2,5-15 eller 3-18 er du skodd for det meste!

I ditt tilfelle, nei! Med gode pusserutiner og kjærlig skjøtsel for øvrig har du et våpen som varer livet ut. En liten og lett demper hører med, f.eks. Freyr&Devik Fw149. Da bikker du akkurat 3 kg før kikkert.

Et godt kjøp fra BM Wear, men jeg ville: 1) valgt syntetstokk, 2) valgt lettere pipe (3,7 kg for "bart" våpen er en del, med kikkertsikte, montasje og demper er du fort opp mot 5 kg), 3) valgt 6,5x55 som "all round"-patron. Tikka T3X (med ukappet pipe) ville nok også vært mitt valg. (Lite-utgaven veier 2,9 kg med 57 cm pipe).

"Zero stop", dvs. muligheten for å velge et referansenivå (null) for en kjent innskytingsavstand, er gull enten vi snakker om kikkertsikter for jakt eller langhold. Men du kan også komme unna ved å sette et merke med vannfast tusj for dette nivået.

@moviken: Fantastisk! For ikke å gjøre det altfor omfattende kunne jeg tenkt meg ei god (og fortrinnsvis buttneset?) FMJ-kule i .30-kaliber (ev. 7 mm) testet i hastighet 700, 800 og 900 m/s.

@M67: Da har vi ulike erfaringer. De peneste slaktene opp gjennom årene (jeg har jaktet rådyr siden 1994) har jeg fått med .30-06 ladet med 180 grs Norma Oryx og utgangshastighet rundt 780 m/s. Jeg tilstreber alltid skuddplassering midt i bog.

Så absolutt ikke! Men i tillegg til @Nybegynn3rs momenter vil jeg nevne større, tyngre og mer solid kule i lavere hastighet som ofte vil gi penere slakt.

Den enkleste måten å få dokumentert hastighetseffekten er å skyte i ballistisk gelatin. For å eliminere effekten av ulik ekspansjon kan solide FMJ-kuler benyttes. Ellers er jeg (selvfølgelig) enig i at på storvilt kan treffpunkt være vel så viktig.

Når rådyr også står på menyen ville jeg ikke vært i tvil: 6,5x55. Og om du ikke kapper pipa for kort (50 cm+), får du som bonus et våpen som også duger til større vilt.

Ned mot 800 m/s og god kule bør være innafor, men jeg ville som flere antyder valgt et lettere våpen i 6,5x55. Lett å lade, stort kuleutvalg, og anvendbar til det meste.

Dette er jo bare helt fantastisk, og nå føler jeg meg som en idiot når jeg står og jukker med pussestokken.

Veldig lurt, men kanskje du ikke kommer langt nok ned? Regn med 2-5 m/s (typisk 3-4) for hver cm du kapper. Utgangspunktet for både .223 og .243 bør være tyngst mulige kuler.

Jeg skal ikke påstå at vådeskudd er et stort problem i politiet (10 i året er ikke mye!), men det må likevel være lov å stille spørsmål ved omfanget når de fleste synes å ha en del fellestrekk og inntreffer ved tømming/kontroll av våpen. I moderne HMS forbedringsarbeid skal alltid sannsynlighetsreduserende tiltak velges foran konsekvensreduserende. Jeg (og flere andre) har pekt på konkrete tiltak for å redusere sannsynligheten for vådeskudd. Opplæring/trening/drill er et av dem, utsjekk av "skikkethet" hos personellet et annet. Offshorevirksomheten som jeg kjenner best, og særlig de store operatørene, har vært veldig på ballen. Det som kanskje er spesielt her er at forbedringsarbeidet/-programmene har omfattet hele organisasjonen, og at et bærende element er risiko- og barriere-forståelse på alle nivå. Ja, vi erkjenner at feilhandlinger/-beslutninger ikke kan fjernes helt, men mener at økt HMS-bevissthet både i planlegging og utførelse vil redusere faren for ulykker. Og det er satt et mål om null skader og null tap (nullvisjonen). Jeg vet ikke om jeg har skrevet dette før, men historien er omtrent som følger: Da en av toppsjefene i selskapet jeg jobbet for lanserte nullmålet for om lag 25 år siden, og fortalte sin ledergruppe at utgangspunktet må være at alle ulykker kan forhindres, ble han møtt med motforestillingen: "Dette er jo bare tull, alle vet at ulykker skjer og at dødsfall en gang i blant vil inntreffe". Etter en lang kunstpause så han utover hoffet sitt og spurte: "O.k, hvem er det så som vil planlegge med et dødsfall i sin organisasjon. Du, du eller du?" End of discussion!

Mennesker inne på Kammeret også, undertegnede inkludert! Ja, "systemet" må ha barrierer slik at feil ikke resulterer i alvorlige hendelser. Opplæring, rutiner og etterlevelse er noen av dem. Men det viktigste er at etaten erkjenner at vådeskudd er et (stort?) problem, og viser åpenhet ved å snakke om det. Hvis vådeskudd bare avviksforklares som "hendelige uhell" kommer man ingen vei. Siden flere politifolk er medlemmer på Kammeret, håper jeg vi kan få litt mer informasjon om de problemstillingene jeg har berørt noen av innleggene ovenfor.

Ja, sikkert, men har den tilstrekkelig fokus på sikker håndtering? Og er det noen som følger opp om den enkelte tjenesteperson er bekvem med å bruke våpen? Kanskje er det slik i en macho-kultur at det sitter langt inne å vise vegring? Jeg jobbet de 15 siste årene av mitt yrkesaktive liv med HMS, kvalitet, ulykkesgranskning og revisjon i en relativt mannsdominert bransje, så jeg har noen tanker rundt disse problemstillingene.

Uten å kjenne innholdet i våpeneksamen, det er sikkert fullt mulig å bestå uten at man er særlig bekvem med å håndtere tjenestevåpen. (Jeg bestod i flere fag under mine studier som jeg ikke ville valgt å gjøre tjeneste i!) Hva den årlige godkjenningen består i er heller ikke kjent for meg (og sikkert heller ikke for mange andre som også følger denne tråden), så det hadde vært veldig fint om du kunne gi oss noen detaljer.

Man bør absolutt trene mer og drille inn prosedyrene. Men jeg savner et element i diskusjonen. Kanskje "skikkethet for å bære tjenestevåpen" bør være et sjekkpunkt? Jeg vil tro det i politiet som ellers i samfunnet finnes individer som er ubekvemme med å håndtere skytevåpen. Da er det ikke sikkert all verdens trening i våpenhåndtering generelt og i skarpe situasjoner spesielt gir den nødvendige "trygghet". En løsning kunne være å tilby disse andre tjenesteoppgaver som ikke krever bevæpning.

Vi må kunne diskutere som voksne mennesker uten å tillegge motparten andre synspunkter enn det gis uttrykk for. Jeg har aldri benektet at skuddplassering ikke er en viktig faktor, men problemstillingen var hastighet. Og her ser det ut til at vi er helt enige!

Ja, selvfølgelig gjør det dét! Men jeg oppfattet at diskusjonen startet med at vi så på fart som én av flere (viktige) parametre som påvirker slaktet, mao. hvis vi sammenligner to identiske kuler med samme treffområde vil det alltid være kula med høyest hastighet som forårsaker mest skade. Og med monolittiske kobberkuler (noe dine glimrende vannkanneforsøk har vist) kan lav hastighet også føre til at kula ikke ekspanderer, mens (for) høy hastighet kan bidra til at den mister "vingene". Selvfølgelig vil treffområde i mange tilfeller "trumfe" hastighet, det samme gjelder kulas evne til å ekspandere kontrollert og holde sammen. Men skal vi sammenligne epler med epler må vi se på hastigheten isolert. Og da holder jeg fast ved at under ellers like forhold er høy hastighet = mye blodslått kjøtt!

Jeg mener diskusjonen startet med betraktninger rundt blodslått kjøtt, altså skader i bløtvev. De som (fortsatt) er i tvil om betydningen av et projektils hastighet for slike vevsskader bør snakke med leger som har erfaring fra krigskirurgi.

Det påstås (i reklamen) at Super1 både skal hindre fastbrenning og gi bedre presisjon. Ikke vet jeg, men sikkert er det at en tynn oljefilm vil redusere faren for rust. Derfor gjør jeg som flere har kommentert ovenfor.