Om du er en konsekvent og tålmodig hundeeier, bør du sjekke ut Langhåret Vorsteh.
Min LV blir 3 år i desember, ble nylig godkjent som ettersøkshund, og har denne høsten begynt å ta skikkelig stand på fugl. Har vært svært nær ved å skyte for han ved flere anledinger, men hagleskytingen er ikke helt på topp.
1. premie på blodsporprøve og 8 poeng på fersksporprøve.
Under sporingsarbeid ligger han knallhard framoverlent i selen, og har en helt umiskjennelig iver. Svært lett å lese når han er på sporet av noe.
Jeg føler meg rimelig sikker på, at med rett og mye trening, kunne han blitt en bra bandhund på storviltjakt. Jaktinnstinktet er vertfall enormt.
Grunnen til at fuglearbeidet ikke har kommet tidligere er nok en blanding av for lite trening/tur og dårlig fuglebestand.
Søket på fuglejakt ligger stort sett på rundt 50-70 meter, og kan være opp til 150 meter. Det lengste han har gått ut er på 350 meter, men da var han ute og støtet rådyr.
Noen jaktprøvehund for fugl blir han nok aldri, men det er ikke interessant for meg heller.
Kort sagt så er alt med puls interessant, og akkurat dette kan jo være en utfordring for enkelte. Jeg har valgt å ikke bry meg så mye om han slår til med en femminutts rådyrlos(innenfor kravet til støtende hund), ettersom han jo koser seg fælt og ikke har sjangs på å holde følge med dem.
Han er også svært glad i folk, og setter i gang et helsikes leven når vi får besøk. Ellevill jubel og løping rundt huset med en sko eller lignende i kjeften.
Flink med barn er han også, virker som han skjønner at han må være litt mer forsiktig rundt dem.
Ulempen er at han er ganske stri, og krever en konsekvent og tålmodig fører. Det hjelper liksom ikke å kjefte og smelle, han må læres opp skikkelig med rett motivasjon, man må ta små steg og belønne og korrigere etterhvert.
Bare ta kontakt om du lurer på noe spesielt.