Norske lover synes meg å være tøyelige og bøyelige. Forskrifter, og tolkninger av disse forskriftene, er vel også et tema.
På godt eller vondt, godt for noen, med spillerom. Svært dårlig for andre, i forskjellige distrikter med lokal forvaltning som tolker strengt, eller etter eget hode. Om den nye kommende våpenloven vil forandre på noe av dette, og om det blir «bedre» vil vel vise seg.
At Norges nasjon og befolkning ikke kan være herrer i eget hus og «må» implemente EU sin vilje i vårt lovverk synes jeg ikke er forståelig.
I min mening er Norske myndigheter og forvaltning på ville veier, og bruker prokurator knep for å omgå grunnloven. Såvidt jeg husker forbyr Norges grunnlov å avgi makt til krefter utenfor landets grenser.
Og at Norge vil tilpasse egen nasjonal lovgivnivning for å tekkes EU, uten å ha noen innflytelse , er vel ingenting annet å «avgi makt».
Ikke engang egne grenser har Norge lov til å kontrollere, uten at EU tillater det, hører man på riksdekkende media.
Det er mulig at vi har større problemer i vente.
«Gamle»