frkandy89

Til en viss grad, ja. Men å si som flere har antydet at krysningsavl ikke har dokumenterte fordeler, er skivebom. Krysningsfrodighet (heterosis) er veldig godt dokumentert, og benyttes bl.a i husdyravl for å fremavle bedre produksjonsdyr, både i to-rase og tre-rasekrysninger. Men det fordrer selvsagt at man har renrasede individer å starte med, for fordelene med dette får man absolutt i størst grad i den første generasjonen. Og det er selvsagt også derfor man bruker trerasekrysninger, dvs at man krysser rase A med rase B og parrer så avkommet av disse med rase C. (Som regel er da krysninger av A og B mordyr, mens rase C kommer inn som ren far-rase f.eks med spesielt gode slakteegenskaper) Årsaken til krysningsfrodigheten kan forklares med dominante og recessive gener, og forekomsten av disse. De fleste negative egenskaper skyldes recessive egenskaper, som først kommer til uttrykk når individet har genet i dobbel forekomst. Ettersom renraseavl i praksis er en mild form for innavl (vi parrer mest mulig like individer for å få mest mulig like avkom) vil en renraseavl "oppformere" recessive gener. I allefall om man ikke er ekstremt kynisk med å plukke egenskapene ut av populasjonen. Ettersom de negative egenskapene gjerne er recessive, betyr det at man helst bør ta alle slektninger ut fra avlen hvis en negativ egenskap oppdages. Der svikter det nok i de fleste avlsorganisasjoner. Derfor vil forekomsten av recessive egenskaper i dobbel forekomst være høyere innen renraseavl, enn i krysningsavl. Dette betyr forøvrig ikke at alle recessive egenskaper i dobbel forekomst er negative - tvert i mot kan det være akkurat disse egenskapene vi avler for å få frem. Det vil vel også være slik (muligens på litt tynn is nå, husk-messig) at størst forekomst av dominante gener finner man hos opprinnelsen, ulven. Og dersom man parret alle hunder på tvers av rasestandard i lengre tid, vil man etterhvert ende opp med noe som begynner å ligne mye (i allefall mer og mer) på nettopp ulv. Dess mindre lik to individer er, dess mindre er sjansen for at de er skjult bærer av de samme recessive genene. Derfor vil forekomsten av negative egenskaper være lavere hos krysningsindivider enn renraseindivider. MEN her er det selvsagt en del forutsetninger. Hvis man krysser dyr fra linjer av renraseindivider hvor man faktisk har vært veldig konsekvente i avlen og fjernet alle negative egenskaper, kontra to helt tilfeldig renraseindivider av ulik rase hvor man har avlet på kreti og pleti - da er det jaggu ikke sikkert resultatet med krysningsavl blir så mye bedre likevel. Samtidig er det som sagt et poeng at det er mest mulig ulike raser i utgangspunktet, og mange av de krysningene vi ser er jo av forholdsvis like (beslektede) raser hvor effekten vil være betydelig mindre. F.eks vil en krysning mellom spisshund og støver normalt sett gi en høyere grad av krysningsfrodighet enn mellom drever og beagle. Takk for velformulert og forklarende svar! Jeg kan ikke bli mer enig! Endelig noen som har peiling som kommenterer her!

Så lenge ikke det er en norsk lov som sier at man kan selge og avle blandingshunder, så er det fullt lovlig, uansett hva NKK legger inn forbud mot. NKK er en privat klubb startet opp for å holde styr på og avle frem gode jakthunder i norge. Så i henhold til loven, så lenge ikke hunden du avler på er farlig eller syk, så kan du avle så mye du vil, med mindre KONGEN setter foten ned og sier nei Les loven før dere uttaler dere om avl på blandingshund. her er loven: http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-07-04-74" target="_blank

jeg har en drever/dachs valp på 9 uker jeg er storfornøyd roligere og mer lærnem bikkje skal du leite lenge etter Bella er bare hærlig!! noen som vet om noen som driver med avl på denne blandingen? kunne tenke meg å sette valper på ho når tiden er moden

jeg har lest en del om dette. og bare for å nevne det, så har jeg aldri sagt at kjøttet var krydret! det var rått rødt kjøtt.uansett hva vi sier og mener så blir det påstand mot påstand. visste du at f.eks nesten alle cocker spaniel har hjertefeil og dårlig ånde?? det er et resultat av avling på sitt beste. jeg sier på ingen måte at rasehund er noe dårligere enn en blanding, men min erfaring er at alle jeg kjenner, inkludert meg selv, som har hatt blandingshund har aldri opplevd sykdom eller dårlig adferd. Min venninne har en engstaff, og den har f.eks hudallergi. engstaff er også heller ikke en ren rase, men en mix av hunder som er blitt avlet på, b.l.a. pitbull. På den andre siden så er den verdens herligste hund, han er snill, smart og har veldig personlighet, uten de egenskapene som i gåseøyne gjenspeiler hva disse hundene har blitt brukt til i et par hundre år, nemlig slosshunder man må huske på at alle hunder stammer oprinnelig fra urhunden (ulven), så du kan jo bare tenke deg hva folk har avlet frem med årenes tid... lange snuter, korte bein, lang rygg, krum rygg, forvoksthet, pels osv... det sies også at hvis to sett gener som er veldig like, men har f.eks en ikke fremtredende genetisk feil, så vil den bli forsterket i 9 av 10 tilfeller ved sammensetning. derimot, hvis to helt perfekte gensett settes sammen, så får de supergener. men det blir like mye lotto som å få en frisk blandingshund, selv om du vet aldri så mye om slekta til hunden din. det jeg mente med at blandingshunder ofte er friskere, er at det blir mange flere gener å ta av, ergo hvis de friske genene er fremtredende på slektstreet, er det mer sannsynlig at hunden arver det. det er basic genetikk! (dette har jeg lært av fetteren til mamma som er professor i genteknologi)

jeg har akkurat fått meg en dachs/drever valp som nå er 9 uker gammel. jeg synes det er noe tøv at man ikke skal krysse dissse rasene! for det første så er det bevist at hunder som avles frem helt renraset har mye mer sykdommer og er mye mer ømfintlige i forhold til mat osv. venninna mi har en hund som får diaré av å ete kjøtt f.eks... i hvilken verden skal bikkjer få diaré av å ete kjøtt? blandingshunder er ofte mye mindre feil på og i tillegg arver de nesten alltid de beste egenskapene til begge rasene. Bella er verdens roligste , kosete og snilleste, samt også lydigste valp, ihveretfall ut av de hundene jeg har vært borti! det mange ikke tenker på er at veldig mange av de hunderasene vi har i dag er faktisk kryssede raser som har blitt avlet frem. F.eks akitaen. husker ikke om det var den amerikanske eller den japanske akitaen som var utryddet, men de avlet den frem igjen ihvertfall... hva synes dere om å blande raser? er det virkelig så farlig som folk skal ha det til, eller er det bare fordi at de som selger dyre renrasede hunder taper penger på det?