Erlendso

Hei; Jeg er på ingen måte ekspert her, men har lest om flere som har hatt suksess med å sage opp ferske emner og legge det i rødsprit noen timer/ opp til et døgn for deretter å tørke emnet. Jeg vil uansett anta at emnet bør tørke godt før man evt. stabiliserer med resin.

Takker! Tenker litt det samme som deg, at dette vil bli en enkel men verdifull brukskniv. Du har vel ikke maks bredde på skaftet og?

Hei; Sitter med et par Helle Viking knivblad, og ønsker å lage en kopi av Helle Viking. Er det noen som kan hjelpe meg med dimensjonene på skaftet? (Høyde og tykkelse, lengden googlet jeg) Takker på forhånd!

Med de gjæringstemperaturene der tror jeg det vil bli så mye fusel i ølet at hodet svulmer opp som en vannmelon hvis man drikker det!

Når det gjelder "moderne" hjemmebrygging så hører det med til historien at man som regel ikke lager nøyaktig samme øltype hver gang. Snarere tvert imot. Poenget er at man kan reprodusere øltypene i bryggerens portefølje relativt enkelt når man har full kontroll på oppskrift, gjærmengde, og prosesser. Med alle de bra gjærstammene som er tilgjengelige i dag kan man lage akkurat den øltypen man vil, alt ifra belgisk, engelsk, tysk, tsjekkisk, og amerikansk. Alt kommer til syvende og sist an på gjærstammen. En populær misforståelse er at malt og humle-sammensetning definerer en øltype. Men det er altså gjær og gjærbehandling som åpner himmel-porten. Derfor får jeg veldig vondt i hjerterota når jeg ser bruk av Idun-tørrgjær. Denne er i beste fall egnet til brød. (Til nød Pizzabunn.) Kveik derimot er interessant. For noen år siden ble kveik fra Voss sendt inn til en gjærlab i Storbrittania og analysert. Kveiken viste seg å inneholde noen særegne gjærceller, sammen med mye annet. Kanskje hvis man isolerer gjærceller fra kveik i en petriskål og dyrker opp koloniene vil man kunne få spennende resultater.

Jeg er øldommer i Norbrygg og har holdt på med bryggerifaget i noen år. I tradisjonssammenheng har denne tråden vært spennende lesning. Desverre, (og jeg mener absolutt ikke å fornærme noen nå) er de fleste fremgangsmåtene slik de er beskrevet her katastrofale hvis man ønsker et øl med kvalitet. Enkelte tradisjoner er desverre moden for historiens skraphaug. Når det er sagt er det fullt mulig å lage et bra norsk tradisjonsbrygg (fks. vossaøl eller stjørdalsøl) men da bør man bruke mer vitenskapelige fremgangsmåter. Har man kontroll over prosessene kan man gjenskape samme øl hver gang og finjustere slik at man får ølet akkurat slik man ønsker. Det viktigste fokusområdet for et vellykket brygg er renhold. Det nest viktige er gjærstamme og gjærbehandling, inkl. gjæringstemperatur. Det tredje viktigste er ingredienser og sammensetning av disse. Det finnes ellers mange gode råd på norbrygg.no dersom man ønsker å lære mer.