Når det gjelder "moderne" hjemmebrygging så hører det med til historien at man som regel ikke lager nøyaktig samme øltype hver gang. Snarere tvert imot. Poenget er at man kan reprodusere øltypene i bryggerens portefølje relativt enkelt når man har full kontroll på oppskrift, gjærmengde, og prosesser.
Med alle de bra gjærstammene som er tilgjengelige i dag kan man lage akkurat den øltypen man vil, alt ifra belgisk, engelsk, tysk, tsjekkisk, og amerikansk. Alt kommer til syvende og sist an på gjærstammen.
En populær misforståelse er at malt og humle-sammensetning definerer en øltype. Men det er altså gjær og gjærbehandling som åpner himmel-porten.
Derfor får jeg veldig vondt i hjerterota når jeg ser bruk av Idun-tørrgjær. Denne er i beste fall egnet til brød. (Til nød Pizzabunn.)
Kveik derimot er interessant. For noen år siden ble kveik fra Voss sendt inn til en gjærlab i Storbrittania og analysert. Kveiken viste seg å inneholde noen særegne gjærceller, sammen med mye annet. Kanskje hvis man isolerer gjærceller fra kveik i en petriskål og dyrker opp koloniene vil man kunne få spennende resultater.