Jump to content
Adventspatronquizen 2018 er i gang Read more... ×

Megaloceros

Members
  • Content Count

    92
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

6 Neutral

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Megaloceros

    Villsvinene kommer i store horder

    https://www.jaktjournalen.se/sa-slipper-du-matforgiftning-orsakad-av-vildsvinskott/ Omtalt i Jaktjournalen med link til radioinnslag.
  2. Megaloceros

    Villsvinene kommer i store horder

    Hørte et innslag på svensk radio om en som har forsket på smittsomme bakterier i ulike typer vilt i Sverige. Villsvinene skilte seg spesiellt ut mtp. bakterier som bl.a. salmonella der han hevdet at rundt 60% av alle villsvinene hadde en eller annen smittsom bakterie i seg. Det ble imidlertid også påpekt at ved god slaktehygiene samt tilskrekkelig varmebehandling (innenfor normal tiberedning av grisekjøtt) er det fortsatt ikke noe problem å spise villsvin. I følge forskeren var det spesielt viktig å ikke vomme dyret liggende på bakken men å henge det opp etter bakbena og vomme/flå bakenfra og famover. Det gir mindre blod (som kan være smittbærende) på kjøttet samt at de fleste bakteriene sitter i svelget på villsvin. Blodet med evt. smitte renner dermed ned på bakken og bort i steden for å havne inn i buken for videre spredning. Han presiserte at dette er en god rutine for slakt av alt vilt, men spesiellt viktig på villsvin.
  3. Megaloceros

    Villsvinene kommer i store horder

    Jeg bor i Østfold, har jaktet mye på villsvin de siste årene og leier et jaktterreng i grenseområdet Nössemark/Halden med mye barskog, og noe dyrket mark som er typisk for dette området. Leier også et terreng i Eskilstuna/Södermannland med mer typisk midtsvensk kulturlandskap med større andel dyrket mark samt mye løvskog med et solid innslag av eik. Ingen tvil om at sistnevnte område har en betydlig høyere bestand av villsvin. Mest sannsynlig på grunn av mattilgang under alle årstider. Har også jaktet endel på villsvin i Småland og Skåne traktene der andelen dyrketmark er enda større. Forekomsten av villsin proposjonal med dette. Jakttrykk spiller definitivt inn i de ulike områdene, men jeg tror at tilgangen på mat er av større betydning. (Grisen er mer vanskelig å jakte på der den jaktes hardt) Om man skal se på sannsynligheten for spredning av villsvin i Norge bør man se på hvor den mest sannsynlig vandrer inn, og på hvordan populasjonen fordeler seg i Sverige ift. type lansdap, hva slags skog og klima den trives i mm. Har også kontakt med flere jegere og grunneiere på den norske siden der villsvina har etablert seg i indre Østfold mot grensetraktene (Halden-Aremark-Ørje). Litt ulikt hva jeg hører angående bestand, men har ikke inntrykk av at den har «tatt av» enda der heller. -Selv om det har vært observert villsvin i snart etpar titalls år der. I grensetraktene i Østfold/Hedmark er det relativt mye skogbruk på barskog ift. andel dyrket mark. (Noe mer dyrket mark og løvskog er det dog i de kystnære delene av Østfold, Akershus og Vestfold) Det samme gjelder på svenske siden av grensen: nord i i Västra götaland (Dalsland) og Värmland samt nordover derfra. Leste et populasjonskart over den svenske villvinbestanden i magasinet Svensk jakt (eller om det var i Big Game). Der stod det at villsvinbestanden er tynnere i Värmland (og tildels ikke eksisterende i de nordlige fylkene) enn i f.eks. Sörmland, Småland, Skåne, Kalmar m.fl. Dvs. færre villsvin jo større andel barskog/mindre andel dyrket mark/løvskog/eikeskog. De områdene med høyest villsvinpopulasjon har også et mildere klima vinterstid. Det stemmer at villsvin har en usedvanlig tilpasningsdyktighet og kan tåle noen tøffe vintre, men de må ha tilgang på mat hele året for at flere kultinger skal overleve og dermed øke i populasjon. I de delene av Østfold, Vestfold, Akershus og til dels Hedmark med mye dyrket mark er det kanskje et greit grunnlag for en villsvinbestand, men med utgangspunkt i populasjonens spredning på den svenske siden tror i allefall ikke jeg at det er grunnlag for noen tett populasjon i Norge for øvrig. -Og jakttrykket på villsvin i Østfold (der forflytningen av villsvin inn til Norge sannsynligvis er størst) er allerede stort ift. bestanden. Tror det er derfor vi siden starten på 2000 tallet har snakket om at populasjonen skal «eksplodere» uten at vi egentlig sett det til nå. I allefall om man sammenlikner med «svenske tilstander». I Sverige har villsvinet selsagt hatt lengre tid på seg ift. spredning, men selv om hovedtyngden av villsvinstammen kan ha sitt utgangspunkt i Skåne, så har det vært mange rømninger, eller «rømninger» også nærmere den norske grensen for noen titalls år siden uten at den har økt like mye der som lengre sør kanskje med unntak av det kystnære området fra Strömstad og sørover der det også er mye kulturlandskap med løvskog og dyrket mark.
  4. Megaloceros

    Homogene kuler

    En annen ting som kan antyde sviktende kunnskap i et av leddene er at det i det hele tatt ble besluttet å bruke monokuler under reinsjakt. Kjenner ikke forholdene akkurat i Nordfjella, men generelt er det oftere stein og fjell som er bakgrunn i reinsfjellet med den økte faren for rikosjetter som det medfører. Det er vel sannsynlig at dette har blitt overveid av jegerne, men like fullt er det ikke optimalt mtp. sikker jakt med denne typen kuler. Til reinsjakt vil det uansett fortsatt være blyspiss som gjelder for min del med tanke på dette.
  5. Megaloceros

    Homogene kuler

    Hvis alle jegerne brukte samme kule/ladning i disse fellingene sier denne rapporten desverre ikke noe mer enn at den ammoen/de kulene som ble brukt hadde dårlig effekt i viltet. Utviklingen av monokuler har vært stor de siste årene og utvalget av ulike kuler har blitt vesentlig større. Ulike "monometall" kuler har helt ulike egenskaper. Å si at alle monukuler viser dårligere skuddtegn enn kuler med blyspiss vitner om mangel på kunnskap om disse kulene. Lader man f.eks. en "tung for kaliberet" Swift a-frame (som er en meget hard blyspisskule) i lav hastighet vil man sannsynligvis få en dårligere effekt i viltet enn om man bruker en lettere Barnes TTSX i høy hastighet i samme kaliber. En Peregrine Plains master eller Bushushmaster, en Barnes TTSX, gir etter min erfaing stort sett like god eller til og med bedre effekt enn f.eks en tyngre Norma Oryx eller Nosler Partition i lavere hastighet. Med Oryx har jeg og flere av de jeg jakter med opplevd kulehavari der den har delt seg i viltet med det resultat av stygge slakt, men også etpar tilfeller av ettersøk og lange fluktstrekninger på villsvin. Den lengste fluktskrekningen jeg har opplevd ved påskutt vilt er 40m siden jeg gikk over til monokuler noen jaktsesonger tilbake. Det var et villsvin på 90 kg skutt midt i bogen også med 8x57IS/Barnes TTSX 160grs/850ms. Kunnskapen i hvordan monometall kuler brukes og lades er også stigende blandt jegere og helt nødvendig dersom de skal brukes. De kan ikke lades som tradisjonelle blyspiss kuler. Jeg villle ikke bli overrasket om det var slik at de fleste med god erfaring og kunnskap om relasjon mellom hastighet og kuletype innenfor "mono-segmentet" er de samme som rapporterer om like god eller bedre effekt enn bruk av blyspiss. Tilsvarende vil jeg tippe at de som har kjøpt ferdigammo ifra tidlige generasjoner av mono/kobberkuler eller har ladet monokulene med hastigheter som tilsvarende blyspiss kuler er de som rapporterer om dårlige skuddtegn og ettersøk. Om de f.eks har brukt 6,5x55 der vektkravet er for høyt mtp. kulevekt for en mono-kule er det slettes ikke rart at dyrene har vist dårlig skuddtegn. Med dagens krav til kulevekt/energi er desverre ikke 6,5x55 anvendelig til monokuler etter min erfaring. Lapua Naturalis er et av få tilgjengelige alternativ, og den stabiliserer ofte dårlig, og ekspanderer ikke nok ift. hastigheten det er mulig å oppnå i dette kaliberet. Det er ikke gitt at selv erfarne jegere vet dette dersom de ikke har brukt annet enn blyspiss tidligere. Ei heller Mattilsynet.
  6. Bare for å ha sagt det også: Z8 er et fantastisk sikte. BTF systemet er bedre og mer lettanvevelig enn på Z6, okularet/bryterne er noe mindre og smekrere enn på Z6 (begge generasjoner) og bildet man får igjennom den er fantastisk skarpt samtidig behagelig å se på. For den som er i et behov for 8X forstørrelse så ville jeg heller valgt denne enn Zeiss sitt motsvar og levd med den litt "trange" utgangspupillen (som da merkes mest på høyere forstørrelser).
  7. Ja, det var jo interessant : ) Øyeavstanden på Z6 og Z8 er 95mm på alle modellene unntatt 1-6 utgaven med EE som har 12mm. Hvilke Z6 modellerer det du har? Som jeg nevnte over er det tre unntak av Z6 mtp. utgangspupil: 3-18x50, 5-25x50 og 2,5-15x44. De har alle mindre utgangspupil enn de øvrige z6 modellene, dvs mer i samme område som Z8, rundt 2,9mm på max forstørrelse. De fire øvrige z6 modellene har utgangspupil på mellom 3,8 og 4,2mm på max forstørrelse. Også på minste forstørrelse har de øvrige z6 modellene (som er utgangspunkt for z8 modellene) større utgangspupil enn de nevnte tre unntakene av z6 + z8'ene. På en gitt forstørrelse som f.eks 10X opplevde jeg at det var lettere å finne bildet på både z6i 2-12x50 og på 2,5-15x56 sammenliknet med z8 2-16x50. Mulig at forskjellen er mindre på 2,3-18x56? Det har jeg ikke testet. Om du ikke sammenlikner din z8 med noen av disse tre "unntakene" vet ikke helt hvorfor du opplever at z8 er mindre kilen på øyeplasserng enn z6. Kanskje noen andre kan forklare? Jeg tror forøvrig grunnen til at disse tre modellene av Z6 ikke ble videreutviklet til z8 er at de ville fått forvinnende liten utgangspupil på max forstørrelse.
  8. Hvorfor jeg går for Z6 i steden for z8: På grunn av utgangspupillen. Når det gjelder bildekvalitet forøvrig opplever jeg de som identiske. Har rigtignok kun eid 2-16x50, samt sett igjennom 2,3-18x56 men alle Z8 har mindre utgangspupille på gitte forstørrelser sammenliknet med Z6 (med unntak av tre modeller i z6 som ikke har blitt "oppgradert" til Z8: 3-18 og 5-25x50 samt 2,5-15x44) Zeiss HT har enda større utgangspupille, men for meg er utganspupillen absolutt til å leve med på Z6. Med en godt tilpasset stokk og i en situasjon som f.eks. på skytebanen eller i dagslys opplevde jeg ikke det som problematisk med z8, men under kombinasjon av relativt høy forstørrelse (f.eks 10-12X) og dårlig lys ble det merkbart vanskeligere å finne bildet i z8 sammenliknet med z6. Hadde de side om side under revejakta. Begge kikkertene var montert og skutt inn på samme løp (lett å bytte med blaser montasje). Kan ikke forklare hvofor det er slik, men det er for meg generelt sett vanskeligere å "finne bildet" i kikkerter med høyere forstørrelse i situasjoner med lite tilgjengelig lys. Med en kikkert som har mindre utgangspupille i utgangspunktet blir dette derfor enda mer påfallende. Derfor ble det z6i i stedet for Z8i for meg. Se forøvrig kommentaren over om Swaovski vs Zeiss.
  9. Noen erfaringer mellom Zeiss vs Swarovski i praktisk skumringsjakt. Hadde HT 3-12x56 som mitt skumringssikte og har hatt Z4i 2,5-10X56. Jeg har nå endelig funnet mitt sikte for skumring etter mye frem og tilbake: Z6i 2,5-15x56. Dette etter å ha testet alle tre på revejakt, villsvin på åte og bukkejakt på rådyr i ulike månefaser, ulike typer skydekke og ulike steder med lysere og mørkere underlag/bakgrunn. Teoretisk sett er det kanskje ikke det beste av disse tre for skumring, men muligheten til å forstørre langt opp, samt det vide synsfeltet (lettere å finne f.eks en rev eller hare på ulike avstander med høy forstørrelse) og den informasjonen som når mitt øye har gjort at jeg i noen tilfeller har følt meg sikrere på skudd. Subjektivt, uvitenskapelig (og kanskje selvmanipulert) men jeg er i likevel av den oppfatningen etter noen år med prøving. Ta høyde for at ingen jaktsitiasjoner/lyssituasjoner er like og jeg har på langt nær bedrevet alle typer skumringsjakt, men til mitt bruk har jeg i alle fall konkludert og handlet. En kommentar ang. rødpunktet i Zeiss HT vs. Swarovski. Det er etter min oppfatning smak og behag, og handler om hva som passer for ens øye. Jeg valgte å gå over til Swarovski fordi jeg mener de optisk gir meg et bedre bilde, men også fordi rødpunktet (de er ganske like på Z4i, Z6i og Z8i) er lettere å se for mitt øye. Litt lettere å regulere slik at man faktisk ser doten. Har man f.eks. litt skjeve hornhinner, som mange har, kan man få et tilleggsproblem: lysprikken blir ikke rund, eller man kan til om med se flere lysprikker. Lysprikken i HT er så liten og skarp at det er vanskeligere (i allefall for meg) å regulere lysstyrke/dioptri slik at man ikke bare ser skinnet rundt den. Fargen i lysprikken på nyere Zeiss sikter er også kaldere i fargen: rød imot blå, mens lysprikkene Swarovski (og Leica) sine sikter er varmere: rød imot oransje. Sistnevnte kombinert med en litt større visuell prikk er etter min erfaring lettere å se på om man brukter tid på å sikte inn i dårlig lys. Har hatt alle HT siktene samt flere Swarovski Z4i, Z6i og Z8i. Har ikke sjekket hvor stor flate swarovski sine lysprikker dekker på ulike avstander, men f.eks rev på 200m er ikke noe problem med f.eks Z6i 2-12x50 på maks forstørrelse. Angående den prikken som står igjen når man slår av lyset på Z6i så ser jeg det i 1-6 utgaven, men har ikke lagt merke til det på øvrige Z6i eller Z8 sikter.
  10. Megaloceros

    Pulsar trail, helion eller core ?

    -Kom på enda en ting angående Pulsars nyeste modeller. De har som du kanskje vet to serier. XP og XQ. XP serien har dobbelt så høy oppløsning på sensoren samt svært godt synsfelt. Det er kanskje også noe å ta med i vurderingen. Jeg har vært så heldig å få tak i en av de første Core FXQ 50'ene som kommer til landet, og skal hente den i morgen. Tenkte å teste det som håndkikkert i helgen. Byttet ut en Quantum XQ 19 med denne nettop fordi det var vanskelig å skille mellom ulike arter på lengre avstand.
  11. Megaloceros

    Pulsar trail, helion eller core ?

    Enig i at de nye Helion kikkertene og Trail siktene virker interessante og gjennomtenkte. Et aspekt når det gjelder nattoptikk er batteriforbruk. Har selv prøvd den forrige modellen før Trail : Pulsar APEX under skyddsjakt i sverige. Den spiste batterier (to stk. CR123). Om jeg brukte den til å spotte med på post gikk det mist et sett med batterier (,dyre batterier) på hver økt. Vet ikke om Core FXD er bedre på strømforbruk? Både Trail og Helion har nå oppladbare batteripakker som kan skiftes lynraskt ut og er relativt rimelige i innkjøp slik at man kan ha en eller to batteipakker med seg i jakkelommen under postering. Pulsar har også nylig kommet med to nye Core modeller som har mulighet for ekstern strømforsyning via mini usb, mulighet for videoopptak og som er vanntette (1m i 30 min.) Den har også fått nye okularer til hver av modellene som forstørrer mer optisk enn Core FXD50. Sistnevte forstørrer 2,8 ganger mens FXQ38 forstørrer 3,1 ganger og FXQ50 forstørrer 4,1 ganger. Det vil øke deteksjonsavstanden en god del slik at det blir lettere å skille ulike arter på litt lengre hold, men vil samtidig redusere synsfeltet tilsvarende. For hjortespotting er vel lang deteksjonsavstand å foretrekke. På trange griseposter er nok godt synsfelt å foretrekke. Det er også verdt å merke seg at det er den optiske forstørrelsen samt oppløsningen på sensoren i thermokameraet som avgjør bildekvaliteten. Det er lett å la seg lure med at produsentene skryter av høy digital zoom. Dette gir egentlig ikke noe særlig bedre gjennkjenning men kun et større bilde.
  12. Megaloceros

    Minste forstørrelse Zeiss HT 1.5-6x42

    Har hatt Zeiss HT 1,5-6 og har Z6i i både 1,7-10 og 2-12. Er ikke kjent med avvik iforhold til hva produsentene oppgir mtp. forstørrelsen. For min del er det viktigste hvor stort synsfeltet er på minste forstørrelse (i tillegg til hvor godt bildet er optisk). Sammenliknet HT'n med Swarovski 1,7-10 og synsfeltet var det samme slik jeg kunne se det. Begge produsentene har oppgitt et maks. synsfelt ifra produsenten på ca 25,5m på 100 m avstand for disse kikertene. Z6'n i 2-12 har et noe trangere synsfelt på 2 ganger sammenliknet med disse testet side ved side. Håper det kan gi en pekepinn.
  13. Megaloceros

    Problemer med 223 løp til BLASER R8

    Hiver meg på da jeg sitter med litt fersk erfaring angående nytt 223 løp til R8. Fikk løpet i sommer og opplevde det samme som trådstarter. Til orientering er mitt løp helt orginalt og ikke kappet/gjenget. Dårlige samlinger på rundt 50mm. Prøvde med fiocchi, partizan, s&b og GGG både match varianten (69grs) og sen rimelige fmj varianten (55grs). Måtte kjøre mellom 100-130 skudd før løpet samlet skikkelig. Etter ca 100 skudd ble samlingene gradvis bedre og nå blir det nærmest et stort hull i pappen på 5 skudd/GGG 55grs/60m (hadde ikke tilgang på lengre bane under testing på papp). Har og teste Hornasy sin spuerformance 53 grs/v-max og norma Oryx. Også disse gir gode samlinger. Kjenner to til med R8/.223 som har opplevd det samme, dvs at løpet måtte gå en hel del skudd før samlingene kom. Jeg tror at en fellesnevner for oss alle er at vi har vært en anelse utålmodige mht. de aller første skuddene og våpen puss mellom hvert skudd osv. Har hørt at jo raskere kaliber jo viktigere er dette.
  14. Megaloceros

    8x57IS til 8x68 s

    Har du sjekket om riflestigningen er den samme for de to kaliberne?
×