Jump to content

Megaloceros

Members
  • Content Count

    100
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    1

Megaloceros last won the day on February 1

Megaloceros had the most liked content!

Community Reputation

19 Good

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Megaloceros

    En tråd for Kipplaufbrukere

    Slik jeg har forstått det er vel ikke dette en tråd om edelt treverk, men om kippplauf. Ingen som har monopol på eierglede her inne 😊 Liker man sitt våpen så er det alltid hyggelig at man deler nettop det 👍
  2. Megaloceros

    En tråd for Kipplaufbrukere

    Kan vel fort bli noen årsinntekter da ja...
  3. Megaloceros

    En tråd for Kipplaufbrukere

    @ vannebo: Vet du hvilken produsent?
  4. Megaloceros

    En tråd for Kipplaufbrukere

    Blir å beholde min k95 med helstokk for min del...
  5. Megaloceros

    En tråd for Kipplaufbrukere

  6. Megaloceros

    Den ultimate lettvektsriflen?

    Ny K95 med carbonstokk: https://www.blaser.de/en/product-news/k95-ultimate-carbon/ Ikke den peneste kipplaufen jeg har sett, men den vil nok få et lite marked. Blir interessant å få vite hva den veier etterhvert.
  7. Megaloceros

    Sauer 202 Forest vs Hatari bakstokk

    Har en sauer 202 Forest, og lurer på å anskaffe en bakstokk som er høyere enn den orginale hogback/bavariske stokken som denne leveres med. Har ikke bestemt meg for om jeg skal koste på en egen tilpasset stokk, eller om jeg skal se etter f.eks en Hatari bakstokk. Er det noen som kjenner til høydeforskjellen på bakstokkene til 202, dvs. Forest vs Hatari vs Classic?
  8. Megaloceros

    Villsvinene kommer i store horder

    https://www.jaktjournalen.se/sa-slipper-du-matforgiftning-orsakad-av-vildsvinskott/ Omtalt i Jaktjournalen med link til radioinnslag.
  9. Megaloceros

    Villsvinene kommer i store horder

    Hørte et innslag på svensk radio om en som har forsket på smittsomme bakterier i ulike typer vilt i Sverige. Villsvinene skilte seg spesiellt ut mtp. bakterier som bl.a. salmonella der han hevdet at rundt 60% av alle villsvinene hadde en eller annen smittsom bakterie i seg. Det ble imidlertid også påpekt at ved god slaktehygiene samt tilskrekkelig varmebehandling (innenfor normal tiberedning av grisekjøtt) er det fortsatt ikke noe problem å spise villsvin. I følge forskeren var det spesielt viktig å ikke vomme dyret liggende på bakken men å henge det opp etter bakbena og vomme/flå bakenfra og famover. Det gir mindre blod (som kan være smittbærende) på kjøttet samt at de fleste bakteriene sitter i svelget på villsvin. Blodet med evt. smitte renner dermed ned på bakken og bort i steden for å havne inn i buken for videre spredning. Han presiserte at dette er en god rutine for slakt av alt vilt, men spesiellt viktig på villsvin.
  10. Megaloceros

    Villsvinene kommer i store horder

    Jeg bor i Østfold, har jaktet mye på villsvin de siste årene og leier et jaktterreng i grenseområdet Nössemark/Halden med mye barskog, og noe dyrket mark som er typisk for dette området. Leier også et terreng i Eskilstuna/Södermannland med mer typisk midtsvensk kulturlandskap med større andel dyrket mark samt mye løvskog med et solid innslag av eik. Ingen tvil om at sistnevnte område har en betydlig høyere bestand av villsvin. Mest sannsynlig på grunn av mattilgang under alle årstider. Har også jaktet endel på villsvin i Småland og Skåne traktene der andelen dyrketmark er enda større. Forekomsten av villsin proposjonal med dette. Jakttrykk spiller definitivt inn i de ulike områdene, men jeg tror at tilgangen på mat er av større betydning. (Grisen er mer vanskelig å jakte på der den jaktes hardt) Om man skal se på sannsynligheten for spredning av villsvin i Norge bør man se på hvor den mest sannsynlig vandrer inn, og på hvordan populasjonen fordeler seg i Sverige ift. type lansdap, hva slags skog og klima den trives i mm. Har også kontakt med flere jegere og grunneiere på den norske siden der villsvina har etablert seg i indre Østfold mot grensetraktene (Halden-Aremark-Ørje). Litt ulikt hva jeg hører angående bestand, men har ikke inntrykk av at den har «tatt av» enda der heller. -Selv om det har vært observert villsvin i snart etpar titalls år der. I grensetraktene i Østfold/Hedmark er det relativt mye skogbruk på barskog ift. andel dyrket mark. (Noe mer dyrket mark og løvskog er det dog i de kystnære delene av Østfold, Akershus og Vestfold) Det samme gjelder på svenske siden av grensen: nord i i Västra götaland (Dalsland) og Värmland samt nordover derfra. Leste et populasjonskart over den svenske villvinbestanden i magasinet Svensk jakt (eller om det var i Big Game). Der stod det at villsvinbestanden er tynnere i Värmland (og tildels ikke eksisterende i de nordlige fylkene) enn i f.eks. Sörmland, Småland, Skåne, Kalmar m.fl. Dvs. færre villsvin jo større andel barskog/mindre andel dyrket mark/løvskog/eikeskog. De områdene med høyest villsvinpopulasjon har også et mildere klima vinterstid. Det stemmer at villsvin har en usedvanlig tilpasningsdyktighet og kan tåle noen tøffe vintre, men de må ha tilgang på mat hele året for at flere kultinger skal overleve og dermed øke i populasjon. I de delene av Østfold, Vestfold, Akershus og til dels Hedmark med mye dyrket mark er det kanskje et greit grunnlag for en villsvinbestand, men med utgangspunkt i populasjonens spredning på den svenske siden tror i allefall ikke jeg at det er grunnlag for noen tett populasjon i Norge for øvrig. -Og jakttrykket på villsvin i Østfold (der forflytningen av villsvin inn til Norge sannsynligvis er størst) er allerede stort ift. bestanden. Tror det er derfor vi siden starten på 2000 tallet har snakket om at populasjonen skal «eksplodere» uten at vi egentlig sett det til nå. I allefall om man sammenlikner med «svenske tilstander». I Sverige har villsvinet selsagt hatt lengre tid på seg ift. spredning, men selv om hovedtyngden av villsvinstammen kan ha sitt utgangspunkt i Skåne, så har det vært mange rømninger, eller «rømninger» også nærmere den norske grensen for noen titalls år siden uten at den har økt like mye der som lengre sør kanskje med unntak av det kystnære området fra Strömstad og sørover der det også er mye kulturlandskap med løvskog og dyrket mark.
  11. Megaloceros

    Homogene kuler

    En annen ting som kan antyde sviktende kunnskap i et av leddene er at det i det hele tatt ble besluttet å bruke monokuler under reinsjakt. Kjenner ikke forholdene akkurat i Nordfjella, men generelt er det oftere stein og fjell som er bakgrunn i reinsfjellet med den økte faren for rikosjetter som det medfører. Det er vel sannsynlig at dette har blitt overveid av jegerne, men like fullt er det ikke optimalt mtp. sikker jakt med denne typen kuler. Til reinsjakt vil det uansett fortsatt være blyspiss som gjelder for min del med tanke på dette.
  12. Megaloceros

    Homogene kuler

    Hvis alle jegerne brukte samme kule/ladning i disse fellingene sier denne rapporten desverre ikke noe mer enn at den ammoen/de kulene som ble brukt hadde dårlig effekt i viltet. Utviklingen av monokuler har vært stor de siste årene og utvalget av ulike kuler har blitt vesentlig større. Ulike "monometall" kuler har helt ulike egenskaper. Å si at alle monukuler viser dårligere skuddtegn enn kuler med blyspiss vitner om mangel på kunnskap om disse kulene. Lader man f.eks. en "tung for kaliberet" Swift a-frame (som er en meget hard blyspisskule) i lav hastighet vil man sannsynligvis få en dårligere effekt i viltet enn om man bruker en lettere Barnes TTSX i høy hastighet i samme kaliber. En Peregrine Plains master eller Bushushmaster, en Barnes TTSX, gir etter min erfaing stort sett like god eller til og med bedre effekt enn f.eks en tyngre Norma Oryx eller Nosler Partition i lavere hastighet. Med Oryx har jeg og flere av de jeg jakter med opplevd kulehavari der den har delt seg i viltet med det resultat av stygge slakt, men også etpar tilfeller av ettersøk og lange fluktstrekninger på villsvin. Den lengste fluktskrekningen jeg har opplevd ved påskutt vilt er 40m siden jeg gikk over til monokuler noen jaktsesonger tilbake. Det var et villsvin på 90 kg skutt midt i bogen også med 8x57IS/Barnes TTSX 160grs/850ms. Kunnskapen i hvordan monometall kuler brukes og lades er også stigende blandt jegere og helt nødvendig dersom de skal brukes. De kan ikke lades som tradisjonelle blyspiss kuler. Jeg villle ikke bli overrasket om det var slik at de fleste med god erfaring og kunnskap om relasjon mellom hastighet og kuletype innenfor "mono-segmentet" er de samme som rapporterer om like god eller bedre effekt enn bruk av blyspiss. Tilsvarende vil jeg tippe at de som har kjøpt ferdigammo ifra tidlige generasjoner av mono/kobberkuler eller har ladet monokulene med hastigheter som tilsvarende blyspiss kuler er de som rapporterer om dårlige skuddtegn og ettersøk. Om de f.eks har brukt 6,5x55 der vektkravet er for høyt mtp. kulevekt for en mono-kule er det slettes ikke rart at dyrene har vist dårlig skuddtegn. Med dagens krav til kulevekt/energi er desverre ikke 6,5x55 anvendelig til monokuler etter min erfaring. Lapua Naturalis er et av få tilgjengelige alternativ, og den stabiliserer ofte dårlig, og ekspanderer ikke nok ift. hastigheten det er mulig å oppnå i dette kaliberet. Det er ikke gitt at selv erfarne jegere vet dette dersom de ikke har brukt annet enn blyspiss tidligere. Ei heller Mattilsynet.
  13. Bare for å ha sagt det også: Z8 er et fantastisk sikte. BTF systemet er bedre og mer lettanvevelig enn på Z6, okularet/bryterne er noe mindre og smekrere enn på Z6 (begge generasjoner) og bildet man får igjennom den er fantastisk skarpt samtidig behagelig å se på. For den som er i et behov for 8X forstørrelse så ville jeg heller valgt denne enn Zeiss sitt motsvar og levd med den litt "trange" utgangspupillen (som da merkes mest på høyere forstørrelser).
  14. Ja, det var jo interessant : ) Øyeavstanden på Z6 og Z8 er 95mm på alle modellene unntatt 1-6 utgaven med EE som har 12mm. Hvilke Z6 modellerer det du har? Som jeg nevnte over er det tre unntak av Z6 mtp. utgangspupil: 3-18x50, 5-25x50 og 2,5-15x44. De har alle mindre utgangspupil enn de øvrige z6 modellene, dvs mer i samme område som Z8, rundt 2,9mm på max forstørrelse. De fire øvrige z6 modellene har utgangspupil på mellom 3,8 og 4,2mm på max forstørrelse. Også på minste forstørrelse har de øvrige z6 modellene (som er utgangspunkt for z8 modellene) større utgangspupil enn de nevnte tre unntakene av z6 + z8'ene. På en gitt forstørrelse som f.eks 10X opplevde jeg at det var lettere å finne bildet på både z6i 2-12x50 og på 2,5-15x56 sammenliknet med z8 2-16x50. Mulig at forskjellen er mindre på 2,3-18x56? Det har jeg ikke testet. Om du ikke sammenlikner din z8 med noen av disse tre "unntakene" vet ikke helt hvorfor du opplever at z8 er mindre kilen på øyeplasserng enn z6. Kanskje noen andre kan forklare? Jeg tror forøvrig grunnen til at disse tre modellene av Z6 ikke ble videreutviklet til z8 er at de ville fått forvinnende liten utgangspupil på max forstørrelse.
  15. Hvorfor jeg går for Z6 i steden for z8: På grunn av utgangspupillen. Når det gjelder bildekvalitet forøvrig opplever jeg de som identiske. Har rigtignok kun eid 2-16x50, samt sett igjennom 2,3-18x56 men alle Z8 har mindre utgangspupille på gitte forstørrelser sammenliknet med Z6 (med unntak av tre modeller i z6 som ikke har blitt "oppgradert" til Z8: 3-18 og 5-25x50 samt 2,5-15x44) Zeiss HT har enda større utgangspupille, men for meg er utganspupillen absolutt til å leve med på Z6. Med en godt tilpasset stokk og i en situasjon som f.eks. på skytebanen eller i dagslys opplevde jeg ikke det som problematisk med z8, men under kombinasjon av relativt høy forstørrelse (f.eks 10-12X) og dårlig lys ble det merkbart vanskeligere å finne bildet i z8 sammenliknet med z6. Hadde de side om side under revejakta. Begge kikkertene var montert og skutt inn på samme løp (lett å bytte med blaser montasje). Kan ikke forklare hvofor det er slik, men det er for meg generelt sett vanskeligere å "finne bildet" i kikkerter med høyere forstørrelse i situasjoner med lite tilgjengelig lys. Med en kikkert som har mindre utgangspupille i utgangspunktet blir dette derfor enda mer påfallende. Derfor ble det z6i i stedet for Z8i for meg. Se forøvrig kommentaren over om Swaovski vs Zeiss.
×