Refs

Det vil vel til syvende og sist handle om skuddplassering. Jeg har skutt rev med mye forskjellig ammo oppgjennom årene, inkludert 77grn scenar i 223, og den reven ble liggende etter ca 20 meter flukt. Da skjøt jeg med scenar utelukkende fordi jeg dagen før hadde skutt inn med samme ammo, og fordi jeg ikke hadde planlagt noe jakt den dagen. Denne reven sto stille da skuddet gikk, og kulen traff akkurat der jeg ville, så jeg anser jaktetikken for å være godt ivaretatt. Men tilsvarende situasjon der jegeren hadde ladet med en-eller-annen v-max ville lagt reven rett ned. Med en gang. Om situasjonen skulle oppstå igjen ville jeg ikke nølt med å skyte rev med 77gns scenar, men hvis jeg har mulighet til å velge varmintkuler vil jeg gjøre det. Fordi det er tryggere i det lange løp, og fordi ettersøk er den delen av jakt jeg aldri har lært meg å sette pris på. Men er det er godt og trygt skudd lar det seg greit gjøre.

Det ble bomtur på Refs i natt. Med månelys og snødekke i Trøndelag passet det godt med litt postering ved elvebredden. Jeg satte meg godt til rette på en liten høyde over elven, og freden senket seg. Etter en times tid kommer en flott rev i lett trav nedover elven. Med 4 varmegrader i luften og enkelte åpne råker i isen hadde jeg allerede lagt en plan for hvor en død rev kunne hentes trygt, og denne reven var muligens innstilt på å bruke samme logikk for å ivareta sin egen sikkerhet. Med den største selvfølgelighet la den ruten sin helt perfekt over den kulpen jeg vet er livsfarlig for alle som veier mer enn 15 kg. Fair, nok, frem med lokkefløyte, og et par klagende fugleskrik får reven til å endre retning. Den kommer nærmere og nærmere bredden på min side, og bråstopper 4-5 meter unna fast grunn. Et siste blås i lokkefløyta ble for mye av det gode, reven bråsnudde og forsvant videre nedover elveisen, og fant forhåpentligvis en mer eller mindre foxy partner et sted der ute i natten. 1-0 til mikkel i natt, men uansett en fin økt i stille februarnatt, som avslutte med en 12 år gammel Dalmore og en rask skriveøkt her på Kammeret.

Forskjellen ligger i Sensitivitet sensor NETD (mK) : Termion har 50 mK Talion har <40 mK Hvorvidt dette er verdt 5000kr eller ikke kan sikkert noen med brukererfaring uttale seg om

Med forbehold om at både din intensjon og mitt søk treffer rett modeller: https://www.tenoastro.no/produkt/termisk/riflekikkert-termisk/pulsar-talion-xq38-termisk-riflekikkert/ og https://villmarksutstyr.no/produkt/jakt/optikk/nattkikkerter/pulsar/termisk/pulsar-thermion-xq38-termisk-riflekikkert Tok bare et raskt søk, men det så ut til at du finner mer detaljerte spesifikasjoner via begge linkene.

Spennende situasjon, jeg har en barnslig tendens til å synes at ville geiter er spesielt sjarmerende som levende. Ikke at det er videre relevant for problemstillingen, så for å komme tilbake til tema: hvem eide geitene da de offisielt sett var tamme?

Siden jeg setter stor pris på disse trådene skal jeg ta meg sammen og bidra litt selv. Jeg regner meg selv som terningkast-2-kompetent på forum, men satser på at det går bra. Som vanlig var planen å bruke en god del tid på revejakt i slutten av juli, og som vanlig ble det ikke tid til noe som helst. I august har det blitt to økter på ca to timer til sammen, uten å se noe annet enn elg og mygg. Hvorfor blir det så lite jakt? Jo, fordi både jeg og de fleste jeg kjenner er glade i å ta en øl når det er fredag, noe som ofte gjør helgene lite jaktvennlige. Men så kommer åpningen: Pstereo i Trondheim! Alt jeg kjenner som kan krype og gå skal dit, inkludert min kjære bedre halvdel. Refs derimot, har en sunn fobi mot å stå tettpakket som sild i tønne, og benytter muligheten til en helg i skogen. Nok småprat, la oss gå til kveldens jakt! En god nabo har gitt meg lov til å bruke en glimrende jaktstige på et område som vanligvis brukes til hjortejakt. Fra ca 5 meters høyde er det utsikt over et 200 meter langt jorde som grenser mot en bratt skogteig som sjelden blir forstyrret av tobeinte. Høydeskrekken er helt klart til stede, men parkeres elegant av jaktiveren, og jeg får buksert meg på plass der jeg skal. Denne jaktstigen har nok vært her siden Håland var Alf Inge, men jeg har grei oversikt over et stort område. Et lite bjørketre sperrer en viss vinkel med sine to separate topper, men ellers er utsikten upåklagelig. Jeg lar terrenget roe seg i et drøyt kvarter før jeg prøver en runde fugleskrik. Jeg har lest mange forskjellige oppskrifter på hvordan korrekt lokking skal utføres, men jeg lander alltid på det som fungerer for meg; blås som f*en i 20 sekunder og vent til det begynner å bli kjedelig. Det tar ofte ikke mer enn 5 minutt før behovet for å lage lyd kommer. Weisskirchen leverer en klagende lyd, og brått ser jeg en bevegelse til venstre. .223-en peker i riktig retning, og jeg rekker akkurat å registrere reven før den snur og sprinter inn i buskaset ved siden av jordet. Virkelig? Så den bevegelsen min? Jeg har jo full X3M1 løvcamo, oppe i et tre, ca 100 meter unna reven? Noen sekunder senere kommer en bil kjørende på veien bak meg, og jeg forstår revens radikale retningsvalg. Men den kan ikke ha dratt langt, og kan nok lures ut igjen. Jeg satser på at musepip kan være spennende nok, men det viser seg å ikke være rett medisin. Frem med fugleskrik igjen, og etter 6-7 minutt dukker skyggen på jordet opp igjen. Avstanden er omkring 100 meter, og reven beveger seg fra min venstre side rett mot det området som er dekket av overnevnte bjørk. Den stopper like før den kommer ut av syne, og trådkorset finner målet. Jeg skal til å presse avtrekkeren på Tikkaen da reven rusler videre, bak løvverket. Heldigvis stopper den på nytt og setter seg ned, akkurat i glipen mellom de to toppene på bjørka. En 53grn v-max suser ut og treffer akkurat der den skal, så reven er død før den treffer bakken.

Nedtellingen fortsetter, og jeg kjenner revefeberen begynner å stige. Etter å ha tatt ut en del rev de siste 10 årene har den lokale bestanden krympet noe, men viltkameraene avslører at det stadig lusker revepels rundt på jordene. En ting er selve jakten, men jeg vil nevne at jeg også gleder meg til å følge denne tråden utover sensommeren. Spesielt ser jeg frem til innlegg fra Castor, som alltid leverer på imponerende høyt nivå.

I Trondheim har du Rogne Våpen på Heimdal. Alternativt har du børsemaker Ward på Støren, begge kan trygt anbefales basert på mine egne erfaringer

nåja, enkelte vil hevde at ekte feinschmecker-jegere KUN jakter på rein i midnattsolnedgang... Helst iført cordfløyel fra topp til tå, og selvsagt med optikk produsert i god tid før unionsoppløsningen

De siste 10 årene har jeg skutt mye kråkefugl på åte her i Trøndelag. De første årene fikk jeg tatt ut en del kråker, men de har tydeligvis lært leksen sin og siden den gang har de vært svææært forsiktige med å nærme seg åteplassen. Så gikk det noen år der det i all hovedsak var skjære som ble tatt ut, før det for 3-4 år siden begynte å komme en del nøtteskrike. Disse har jeg skutt i stort monn, uten at det ser ut til å ha nevneverdig effekt på bestanden. Det virker som om flokken øker år etter år samme hva jeg gjør, og de virker ikke å ha i nærheten av samme klokskap som kråkene har. Er det flere som har observert økende bestand av nøtteskrike de siste årene?

Ja, det var definitivt termisk optikk. Muligens en Pulsar Krypton eller noe som ligner. Jeg har inntrykket av at kompisen i Sverige legger lite penger i våpen, men myyye penger i optikk. Han var ikke veldig interessert i å gi konkrete svar da jeg spurte hva den kostet. Den var innstilt slik at varmen fra dyrene lyste opp i rødt/gult mot mørk bakgrunn. For å spisse problemstillingen litt; er det noen som innehar termisk optikk som IKKE ville ha sett en hare på 200m?

Jeg er ute etter brukererfaringer på diverse termisk, målt opp mot en opplevelse jeg har hatt selv. Bakgrunn: for noen år siden var jeg på besøk hos en dyktig jeger i Sverige for å jakte i hans trakter. Vi ble utsatt for elendig vær, og brukte like mye tid på å bardunere jakttårn som vi brukte på jakt, uten at det er videre relevant for problemstillingen. Uansett, ingen skudd ble avfyrt. Utpå natta ville verten demonstrere sin frontmonterte termiske optikk, så han monterte den på kikkertsiktet sitt og bad meg gå ut i stummørket og ta en kikk. På dette tidspunktet var magen full av villsvin og whisky, så det var selvsagt ingen ammo involvert i prosessen. Vel, ute i det som virkelig var svarte natta kunne jeg lett definere 3 rådyr på omtrent 400m, og en rev som lusket på ca 90m. Derimot var det en lysende prikk jeg strevde med å definere, frem til bevegelsene avslørte at det var en hare. Jeg anslår avstanden til å ha vært omtrent 200m. Grunnet overnevnte inntak av kalorier er mitt minne fra opplevelsen noe slørete, jeg husker for eksempel ikke hva nevnte optikk heter, utover av det var en variant fra Pulsar. Videoer på youtube kan nok til en viss grad vise hva diverse varianter kan levere, men jeg har lyst til å høre beskrivelser fra noen som ikke forsøker å selge noe til meg Så spørsmålet til dere som innehar ulike varianter av termisk optikk: Hvordan vil en hare fremstå i deres optikk, i stummende mørke men med klar siktelinje, på 200m hold?

Jeg betviler ikke overnevnte opplevelser, ei heller at min opplevelse er av sjelden karakter. Men i min Brno går CCI subsonic som en dødelig stråle, med et hederlig unntak på ca hver 15. patron. Min definisjon av dødelig stråle er; treffer 5-kronestykker på 100m med dårlig anlegg i vinduskarm på første skudd, selv om dødkjøttet bak kolben ikke har løsnet et eneste skudd den siste måneden.

Glimrende valg av våpen! Har en tilsvarende fra 70-tallet, og den har aldri skuffet meg.

Definitivt mår. Stilig film!

L

Språk er kompliserte greier... https://www.apeland.no/godt-sprak-det-vanskelige-anforselstegnet/ Forresten, kan det tenkes at nettbutikkene vil oppleve en form for "boost" som en følge av dette viruset? Nå for tiden kan man jo få kjøpt all verdens varer via nettet, og få dem sendt rett til karantene-bunkeren...

Nå har jeg aldri skutt Fusion ut av 1:12-piper selv, men hvis du googler problemstillingen vil du se at erfaringene rundt om er delte. Noen får de til å gå godt, andre opplever ustabile samlinger. Den beste (og eneste?) måten å finne ut av det er å gi det et forsøk. Fusion er vel ikke så himla dyre patroner, men om du ikke tar sjansen på et bomkjøp bør du gå for kuler i 55grn-klassen. 1:12 er vel i all hovedsak designet for akkurat denne kulevekten. Norma Oryx er ansvarlig for et solid antatt rådyrfall, og bør levere ønsket resultat, med forbehold om at skuddet sitter der det skal.

Prøvde denne for moro skyld for noen år siden, i en Steyr Elite 1:12. Presisjonen på 90 meter var grei nok hvis formålet er å treffe en låvedør... (s)

For noen år siden lette jeg etter en brukbar rådyrkule til .223 og kom over denne tråden Kammeret er virkelig et stort akvarium å fiske i... Jeg lader for meg selv og min far, og siden vi begge har 1:8-snurr i .223ene våre satset jeg på Swift Scirocco 75grn som spydspiss i patronene. Som overnevnte tråd viser, restvekten er beint ut imponerende, og denne kula leverer masse "drep" selv om den passerer en del bein på vei gjennom dyret.

Jeg skjøt ei revetispe på åtejakt i kveld, 40 meter avstand og opplyst av Brunst sine grønne åtebelysning. Våpenet var for anledningen min fars .223, med en 50mm kikkertsikte på plass. Jag rakk å sikte på reven noen sekunder FØR jeg kom på at denne kikkerten har rødpunkt, og selv et forholdsvis enkelt skudd som dette føltes betraktelig sikrere når rødpunktet lyste opp mot den mørke pelsen. Og i en jaktsituasjon er den følelsen verdt endel hundrelapper...

Kritikken er helt på sin plass, jeg burde selvfølgelig fått med meg overskriften. Kan være whisky spiller en rolle her On topic: Jeg har testet v-max i 40, 53 og 55grn i min .223 (1:8), og får best presisjon med 53grn og N-133. De fleste revefellingene med den har gått uten gjennomskudd, og dermed tilsynelatende uskadd pels.

Det er lettere å svare godt hvis du opplyser hvilket kaliber du benytter... generelt er ekspansjon og hastighet avgjørende for formålet.

Alle mine rådyr er skudd med .223 Swift scirocco 75grn, ladet til moderat hastighet. Samtlige har gitt gjennomskudd, og kun blodslått kjøtt i et par centimeter rundt skuddkanalen. Jeg tror at jo bedre kulen holder sammen, jo penere blir slaktet. (nesten) uavhengig av kaliber.

.223: 53grn v-max til rev og kråkefugl 69grn scenar til 250m blinkskyting 75grn scirocco(?) til matvilt .308 167grn scenar til presisjonsskyting 150grn TSX til matvilt 185grn mega som skal skytes vekk til fordel for TSX-en