vektor

Nuvel, pris har til nylig vært 22000kr for løp, demper, dier og kuler. Mistenker at enkelte komponenter er utelatt i sammenlikningen. tilgjengelighet har ikke vært et problem. 202 løp var på lager når du forespurte og er det ennå. uansett, ift problemstillingen, minst mulig kaliber med minst mulig og raskest mulig krutt gir minst smell. Mer effektiv demper hjelper på kruttsmell og kun det. i praksis er en 6,5 med lettest lovlig kule, ladet til lavest lovlig fart ift kulevekt det beste sammen med mest mulig effektiv demper. Til min jakt med samme inngangsverdi, dog mest av egeninteresse, bruker jeg 85grs kuler i 6,5. bråker som stinger i salongrifle uten demper. Funker som Tor’s hammer på alt jeg skyter på. Vet praktisk at 6XC gjør samme jobb med lik kule og bråker mindre, men det som står bak på hylsa har betydning avhengig av hva man skal skyte på. større kaliber enn 6,5 bråker mer. Resultatet er det samme om skytter gjør ellers lik jobb.

Astrup kan ikke skaffe. Ovako er ikke forespurt direkte, men de driver ikke innen dette segmentet og det vil sannsynligvis bli samme svar som andre verk, hel smelte eller no go. Takker for øvrige linker. Ikke funnet disse tidligere. Skal sjekkes etter proto er kjørt. Pris er også et tema her. Emne bør være ø500 og smidd til fasong. Ferdig detalj er 80kg og er rettet mot fritidsmarkedet, men helt nytt konsept uten at rett prispunkt er kjent.

Har du mer info om dette? Har forsøkt å skaffe maraging stål som dette gjennom alle kanaler i Norge og stedvis i UK og Europa uten hell. Har en kunde i min dagtidsjobb som har et skrikende behov for dette og må for øyeblikket nøye oss med å 45HRC seiherdingsstål til skalaforsøk. Materialet skal ikke være aller verst å bearbeide i mykglødd tilstand sammenliknet med super duplex og alloy 625. Det heftige er tilnærmet ingen dimensjonsendring etter utherding, ekstrem utmattingsmotstand og høy flytegrense. All info om tilgang fra lager mottas med takk! Har fått tilbud om å kjøpe en smelte, men er litt meget til proto. Gjerne info om smier som kan sitte på materialet også grunnet pris og format.

Klassisk oppdragelse av piper er prøyssermetoden med å fremtvinge god oppførsel ved minimal pisking av munning ved hjelp av sammenhengen mellom stivhet og lengde og diameter hvor diameter fungerer i tredje potens og lengde i fjerde potens. Mer aktive virkemidler er å strekke forspenning i løpet eller andre virkemidler for å endre harmonien i løpet. Teorien jeg nevnte er litt steineroppdragelsen i det hele. Frislipp av svingninger og stole på at det funker. I løp er vi i praksis begrenset til stållegeringer. Det irriterende med disse er at alle har tilnærmet lik E-modul (eller egenstivhet i materialet) på 210000MPa, så hardhet, flytgrense og bruddstyrke er irrelevant ift stivhet. Vaughn’s 6DOF simuleringer stipulerer at det ideelle løpsmaterialet har lav E-modul og høy egenvekt for lavest mulig transversal munningshastighet som igjen henger sammen med størrelse av det tilgjengelige «vinduet» kula slipper munning med minst variabel hastighet sideveis som igjen gjenspeiles på skiva. Det interessante for min del var at jeg leste denne boken omtrent i samme tid jeg tok i bruk lyddempere på jaktrifle med relativt tynne løp. Erfaringen var oftere enn ikke at våpenet skjøt bedre og ikke lenger var like kresent. Det fikk meg til å tenke at dette er den praktiske tilnærmingen til vaughn’s teori. Tynn og relativt langt løp ift diameter er ikke særlig stivt og lyddemperen økte den samlede massen uten å stive av løpet. Tror ikke sammenhengen er helt tilfeldig. Kontroll på vibrasjoner er viktig i løp. Dette vises både i BR verdenen hvor tunere brukes for å finne idealpunktet i svingningene til stive piper og i artilleri hvor relativt myke piper (mtp lengde/diameter forhold) brukes. Uansett er vi helt enige om at de målmessige forhold i løp og montasje av pipe mot mekanisme er absolutt viktigst. Uansett er det interessant å nevne noen teorier, tanker og erfaringer som kanskje får andre til å teste litt og kanskje øke sannsynligheten litt for å oppnå best mulig presisjon.

Ikke helt riktig. Myk pipe gir som nevnt lavere makshastighet på svingningene og påfølgende større vindu kulen kan slippe munning i tilnærmet samme posisjon. Understreker at dette er teori, men har sett tilfeller med latterlig tynt løp som spiser det meste med god presisjon. Dette har vært kaldhamrede løp montert etter knappriflede feilet på presisjon. Alt skutt med lyddemper som bidrar i retning vaughn’s teori med mykt løp med stor masse. Til trådstarter er walther løp knappriflet og utsatt for ekspansjon i munning med tilhørende presisjonstap ved tynne profiler. Erfaringsmessig ville jeg ikke dreid walther tynnere enn at minimum brystning til M14x1 er ivaretatt. Lag heller slankere profil (gjerne lang sylinder ø16) innover fra munning. Dropp fluting på ekstra tynne løp. Siste strikkepinne jeg dreide ned var en KV hamret pipe som ble valgt pga foregående løp feilet med presisjon. De foregående var krieger (skjært) og walther (knapp). KV hadde den mest dramatisk tynne profilen.

Anbefaler trådstarter å kjøpe og lese the accurate rifle av Harold Vaughn. Her står det litt om teori rundt løpsprofiler og presisjon. Kort oppsummert er det idelle løpet laget i tyngst mulig materiale med lavest mulig e modul for å gi mest mulig tid til å slippe kula der munningen har lavest mulig hastighet i sitt svingemønster. Masse andre faktorer som slår dette grundig i hjel i praksis. Til lettvekter er stikkord best mulig løp montert riktigst mulig akkurat som per påpeker. Altså akkurat som ellers. Erfaring tilsier at kaldhamrede løp er best å dreie tynne, knappriflede verst. Skårne et sted i mellom. Djevelen ligger i spenninger som gjør knappriflede løp større i innv diameter når materiale som ellers holder spenningene i sjakk blir fjernet. Motsatt på hamrede. Tilfeldig på skårne. Choke er positivt, trompet er svært negativt for presisjonen. Noe helt annet er det å skyte med ultralette våpen som flere har vært innom. Det skjer mer bevegelse i våpenet fra avtrekk til kula forlater munning med et lett våpen. Dette krever en bedre skytter og et svært bevisst forhold til rekylopptak i feltmessige stillinger. Forrige avsnitt kan avhjelpes med mindre rekyl, altså mindre kaliber og/eller lettere kuler/ladninger. Min erfaring og mening er å ikke gå helt i yttergrensen og ha ovenstående i bakhodet. I en lettvekter er det det praktiske som har fokus, så bruk lag og bruk verktøyet innenfor de praktiske begrensningene. Ikke forvent jevnt små grupper som i BR og ta høyde for egne begrensninger i skyteferdighet med det aktuelle våpenet etter tilstrekkelig og variert trening. Teori er fint, men i det virkelige liv er antallet variabler ubegrenset.

Interessante observasjoner Jørgen, selv om de ikke nødvendigvis sammenfaller helt med mine observasjoner. Da har vi litt å prate om når vi møtes på IWA når enn det blir. Savner for øvrig svar på mail jeg sendte deg ang piper.

Supersoniske kuler som brekker opp i vinger langs bruddanvisninger og løsrives fra kroppen har en lei tendens til å gi litt føyke i vomma. Derfor har jeg sluttet å bruke slike kuler og bruker nå kuler uten bruddanvisninger til supersonisk jakt. Da blir typisk splintstørrelse som et fyrstikkhode eller opp til 3x fyrstikkhode. Tendensen til hull i vom er betydelig redusert og kan alltid spores tilbake til valg av skuddvinkel om det skjer. Det blir færre hull i utgangssiden og minst like mye mos i lunger. Lange vinger fungerer ofte som et stort ror uten styrmann og kan vinkle fælt i høy hastighet. Med mindre partikler blir splintkonusen litt trangere med vinkel avhengig av hastighet og er typisk ca 20-30 grader til siden basert på skjønnsmessig vurdering i døde dyr. Biter av homogene kuler merker man om de blir med i kjøttkverna...

Litt skrått inn fra sidelinjen her. Jeg legger merke til at flere henger seg opp i Per-S sine formuleringer rundt tverrsnittsbelastning og loddede kuler. Per er en mann med et klart hode, for han var det innlysende fra starten at forutsetningene var like ved sammenlikning av kuler med ulik tverrsnittsbelastning, noe som ble gjenstand for forvirring siden diskusjonen for de fleste dreide som om kobber vs blyfylt. Dette er poengtert av Per underveis, men budskapet glir ikke inn. Faktum er som Per sier, kuler med høy TB penetrerer dypere, beholder mer fart under forløpet som blir lenger og dermed øker volum immobilisert vev og dermed økt effekt. Det Per vet, men røkla ikke har forstått eller blitt forklart er at selv om fysikken er den samme enkle, men med vekt på ulike faktorer. For enkelhets skyld, la oss holde eksemplene til for eksempel woodleigh og barnes x og et tenkt eksempel hvor begge ekspanderer til samme diameter og begge beholder samme restvekt i prosent. La oss si woodleigh er 180grs og barnes er 150 grs. Ved samme diameter er ekspandert frontareal mindre med X, det vil si den møter mindre motstand på sin vei, kanskje delvis oppveid av at den treffer med høyere fart. Kanskje i dette tilfellet skyter begge kuler gjennom viltet, men X med vesentlig større fart fordi den startet raskere og mistet mindre fordi den har mindre ekspandert areal. Mitt postulat er derfor at kulematerialet ikke er viktig, det er energiavsetningen og forløpet av denne som er interessant. Forsøkte å fremme tanker på dette i mitt forrige innlegg, men tydeligvis bare per som forstår tankegangen selv om han ikke formulerer det. Det blir fort jævlig komplisert om alle faktorer skal vektes. Se hvordan for eksempel Norma skyter i såpeblokker og viser frem ulike fasonger på kaviteter for å vise egnethet mot ulike applikasjoner/størrelser vilt. Veldig enkelt er det fristende å hive ut påstanden om at for enhver loddet superkule er enhver homogen kule en vektklasse lettere like effektiv om begge er ladet til maks hastighet. Dette er selvsagt feil fordi det forutsetter altfor mange inngående parametre, men det kan jaggu være sant mange ganger også! Å dra inn stabilisering av helmantler til elefantskaller i diskusjonen er meningsløst. Særlig når man først sier at kulen bør rotere fortere fordi ekspansjonsmediet er tettere enn luft, men ikke vurdere i hvilken grad før påstanden fremsettes. Grunnen til at spesielle kuleneser funger godt til dyp penetrasjon i vev eller vann som er de vanligste problemstillinger handler om å flytte mediet som penetreres slik at kulen hele tiden beveger seg i en kavitet og dermed er mer eller mindre like retningsstabil som i luft. Så fort farten er lav nok til at kaviteten blir så liten at kulen blir "våt", tumler kulen. Det samme gjelder ekspanderende kuler, skyt en drøss i et fast medium og se om kulen stopper med nesen fram eller bakover. I stedet for å diskutere side opp og ned om bly eller homo er best, tenk heller på hvor energien bør avsettes for å få best "renter". I mellomstort hjortevilt kan det kanskje hende at en kule som flytter mest vev etter 5-10cm ekspansjon dreper bedre enn en som flytter mest vev etter 15-20m penetrasjon? Særlig i homogene kuler er det lett å styre ekspansjonsforløpet. Skal vedde for at mange her har erfart forskjellen mellom TSX og TTSX. Til og med produsenter av blykjerneprosjektiler har som regel en tanke om ekspansjonsforløp, og attpåtil til ulik bruk! er det rart det er vanskelig å få et grep rundt "sannheten" når det på toppen av en kar som forteller om generelle regler basert på likt utgangspunkt også skal finnes "TESTER" som spriker i alle retninger og forteller en annen "SANNHET" grunnet feilkilder i testen som kanskje også er blandet med en mengde ulike faktorer i metallurgi, stabilitet og gud veit hva? Har du trua på kula di så bruk den. Det vil funke nesten hver gang samme hvor bra eller dårlig den er. Alle inngående faktorer kan drepe ethvert argument om dyret dauer like sannsynlig gjennom et antall uansett hvor "bra" kula di er. Skyter du nok ser et dødt dyr fordømt likt ut som et annet selv om det alltid er gøy å dille med desimaler.

Fokuset har etter min mening vært for lite på arbeid utført av kulen, og for mye på arbeid utført på kulen. Det er forståelig, det er lett å beundre en perfekt soppet kule som er gjenfunnet. Det får meg til å tenke på en kompis som spurte en kollega etter årets elgjakt med 458winmag med 405grs rem bulk kuler. "hvordan gikk det med kula da?" Svaret ble "det gikk verre med elgen". Hva er det som dreper dyret? Det er udiskutabelt mekanisk arbeid påført vitale organer med blodtrykksfall og sjokk (relatert til blodtrykksfall eller nervebelastning) som følge. Kjernen i problemet basert på allmenn oppfatning må være at ei kule skal ødelegge så lite kjøtt som mulig, men drepe så fort som mulig. Her aner jeg et lite dilemma forbindelse med påskyting av vilt. I en situasjon hvor man har all kontroll på dyret (bedøvet) kan tilført energi for å umiddelbart drepe et dyr være så lite som det skal til for å gjøre et eksakt snitt med skalpellen. Der er vi ikke på jakt. Vi trenger mer brutale ting på viltlevende dyr. Alle "vet" at en spiss helmantel dreper sakte og en ekspanderende kule dreper raskere gitt samme forutsetninger i skuddet. Dette skyldes ulik energiavsetning i viltet. Samtidig "vet" alle at en varmintkule ikke funker særlig bra på storvilt ved normale skudd i brystregionen (tar for gitt at vi hele tiden snakker om bog/like bak bog/jegerprøvebok type skudd i alle tilfeller beskrevet før og etter denne parantes) så har dette noe med hvor i penetrasjonsforløpet energien avsettes for å utnyttes best mulig for å oppnå raskest mulig bevisstløshet etterfulgt av død. Neste spørsmål er hvor viktig er energien man tilfører for å oppnå ønsket resultat? Det kommer an på hvordan man bruker den. Ytterlighetene er presisjon med finsnitting eller den største slegga. En ideell kule som ikke ødelegger kjøtt, men dreper raskt må være en som bare skånsomt entrer inn i brysthulen og pent og pyntelig med et enkelt snitt klipper aorta og nervene i ryggen samtidig og hver gang uansett hvor man plasserer kulen. Da kan man klare seg med lite energi. I motsatt ende av skalaen bruker man like flåsete sagt ei stekepanne og kliner til for å ødelegge nok vev og nerver til å oppnå det samme. Resultatet blir ikke et like vakkert slakt i begge tilfeller. Dilemmaet blir derfor hvordan man oppnår det beste kompromiss. Man ønsker umiddelbar bevisstløshet og død og minst mulig ødelagt kjøtt uavhengig av vinkel man skyter dyret. Det blir like mange svar på hva som er best som det finnes jegere eller avfyrte skudd mot vilt. Det er MINE teoretiske betraktninger. I praksis observerer jeg at det er en sammenheng mellom mengde ødelagt lunge/hjertevev og effekt, men ikke alltid en sammenheng mellom mye ødelagt lungevev og ødelagt kjøtt. Jo raskere blodtrykssfall, jo mindre blod lekker ut i hinner. Blod i hinner registrerer jeg blir mye omtalt som ødelagt kjøtt. I mitt hode er skuddskadet kjøtt det som har knusningsskader etter skuddet. I ekstreme tilfeller klipper man rådyr i to med for kraftig kaliber/for hissig kule og kan snakke om store kjøttødeleggelser. Rådyr er veldig små og lette å avlive, så jeg ønsker å fokusere på mellomstort og stort hjortevilt i disse betraktningene. Alle kuler reagerer likt. Hastighet, frontareal og flytegrense på materialene i kulen er faktorene som spiller inn på ekspansjonen, men unntak av homogene hullspisskuler som aller først er avhengig av hydraulisk trykk i hulspissen eller kilevirkning fra løs spiss montert i front. Dermed er det lett å forklare at kuler med blykjerne ekspanderer raskere jo større farten er, jo større frontarealet er og jo mykere materialet i kulen er. Det samme gjelder for homogene hullspisskuler også selv om ekspansjonen starter med hydraulisk trykk først for å overvinne motstanden i materialet. Forskjellen er bare at frontareal kan oversettes til hullspissdiameter (pluss forhold mellom hp diameter og kaliber). En hullspisskule (homogen i denne sammenheng) må penetrere veldig forenklet like dypt som hullspissen er dyp før den kan bygge trykk og ekspandere. En blykjernekule starter momentant når belastning overstiger flytegrensen. I normale anslagshastigheter er det i det spissen berører huden. Jeg har eksperimentert med kuler laget i materiale som ikke er veldig vanlig i kuler i form av homogene dreide kuler med hullspiss. Både til subsonic og SuperSonic. Sub kulene har stor masse og liten energi pga gitt hastighet. Effekten av disse er ofte spektakulær med fall i poffet oftere enn ikke selv om sentralnervesystemet ikke er truffet. Det samme i supersoniske hastigheter hvor det har vært benyttet ofte svært lette for kaliberet kuler. Effekten har vært momentan, fluktstrekning er som regel 0m med mer enn 10m som unntak, typisk sjeldnere enn 1/50 basert på husk. Felles for både sub og super hastighet er at kulene fragmenterer kontrollert. De går typisk inn 1-5cm før de åpner og fragmentene har en spredning på 10-30 grader på kulebanen og de fleste fragmenter stopper i eller før utgang på motsatt side av inngang. Noen større fragmenter går gjennom selv på større vilt. Det vil si at alt vev (lunge og hjerte i denne sammenheng) innenfor splintkjeglen er umiddelbart satt ut av spill. Typisk er volum lungevev som er ødelagt vesentlig større enn for kuler med loddet blykjerne eller seige homogene kuler som barnes x. Effekten er også større. Kjøttødeleggelser har vært små. Lite hull på inngang og lite hull på utgang, men med selvsagte unntak om store bein har blitt med gjennom dyret eller drøye mengder blod i hinner om store blodkar er skutt over og dyret ikke faller umiddelbart. Altså helt likt som alle andre kuler, bare med opplevd større effekt, særlig med kaliber og kulevekt tatt i betraktning. De av dere som kan lese tysk kan se litt på kulene til lutz møller og penetrasjon på disse vs kulevekt i gitt kaliber. Jeg begynte å eksperimentere med messing som kulemateriale mens han fortsatt holdt på med kobber og noterer at han byttet til messing han også. Min erfaring med loddede blykjernekuler er at med stor ekspandert diameter følger store hull og mer blod i hinner. En stor ekspandert diameter har mye motstand og river hinner fra hverandre og gir store knusningsskader i muskelvev. Kuler som holder sammen har begrenset evne til å ødelegge store volum lungevev med mindre farten og massen er stor slik at trykkskader utenfor prosjektilbanen oppstår. En kule som kontrollert deler seg opp, enten den heter det ene eller andre har potensiale for å sette et større volum vev ut av spill og dermed medvirke til raskere bevisstløshet og død. Stikkordet er kontrollert fragmentering. Påstår ikke dette er fasit, kun observasjoner og tanker basert på min kunnskap og mine erfaringer. Sable det ned og spa møkk over, men tenk over hva som er skrevet ovenfor først av hvordan man ønsker å bruke energien til å inkapasitere viltet.

Kvass alu det der. Skaffer du kjøper jeg så kvass at den kan belastes direkte, men med så liten bruddforlengelse er det kort vei mellom glede og sykeseng, så bra du har låsing i stålforing! mulig du kan droppe stålinnsats på ekstraksjonskammen om du hardelokserer, men vurder å skru fast en liten bit stål der både pga slitasje og fordi du kan tilpasse ekstraksjonskammen mot lukkekammen uten å spille med hele kassa som innsats.

Ser ut som et heym emne. KV emnene har lenger sylinder ved kammer. Eneste alternativ jeg kan komme på med en viss sannsynlighet for å se i Norge utenom kV. Har sett bofors emner også, men utseende og merking matcher ikke. Stemmer for heym ut fra utseende og sannsynlighet, men utseende er svært generisk hamret.

Tja, avspenning får deg ikke noe lenger i grunnen av flere årsaker. Alle store materialuttak må i så fall være ferdige med maskineringsmonn på noen tideler. Dvs at utgangen/referansen for alt viktig som er boringen (eller senterlinjen) må kjøres på nytt. Da må et ø20-22-24 hull med lengde 150-200mm dreies ut til perfekt form, sylindrisitet og dimensjon. Kilen operasjon kan man si. I aktuelt materiale og dimensjon må man ha en dempet bom og noen ekstra emner å teste på for å komme i mål. Man kan si at resultatet blir et kompromiss uansett pga asymmetri og vil forverres av varmebehandling. Litt brutalt kan man si at man etter varme sitter igjen med en remington 700 som må rettes, og da er det å kjøre gjenger og front etter «beste senter» som gjelder. Dvs kjøre en utgang spent på dor og kjøre front og gjenger. Detfor jeg nevnte tidligere et forslag om å bruke toolox 44 bolt som materiale. Dette har helt riktige egenskaper og er ekstremt dimensjonsstabilt. Har litt erfaring med oppmålingsresultater fra cmm etter varmebehandling, ulike prosesser med og uten grovkjøring. Alt peker på at resultatet kroker seg uansett, men ferdig varmebehandlet materiale i riktig hardhet gir best resultat om maskineringsprosessen er god. Er prosessen god og materialet litt mykt kan nitrering fungere, men etterbearbeiding er fånyttes om man ønsker å beholde nitrersjiktet på såvidt lange og tynne detaljer som låskasser. På den annen side peker all erfaring på at ting ikke trenger å være perfekt for å fungere selv etter høyeste standard om man bare har fokus på riktig prosess i produksjonen og forsøker å benytte beste materialer og verktøy med fokus på funksjon i ferdig sammenstilling. All slik teori er nyttig ballast, men det koker ned til den som spesifiserer prosess og den som kjører detaljen å skape resultatene. Har selv merket hvor enkelt det kan være å lykkes i umulige materialer og feile i enkle. 2541 duger, men er bittelitt på den bløte siden med 35ish HRC. Vet av erfaring at saltbadnitrering funker med små avvik. Bare man kjører boringen 2-3 hundredeler opp er det ofte nok til å ta opp kroken man kan få og bolten fortsatt løper riktig. Med toolox slipper man nitreringen og kan sikkert halvere avvik på krok pga asymmetri. Stena stål skaffer dette materialet i bolt. Koster sikkert et par tusen for materiale til noen få kasser, men med tanke på timene som går inn er det minimal utgift. Skal man safe enda mer er Feks 17-4PH fint å maskinere i mykglødd tilstand og så utherde til ønsket hardhet. Slår seg omtrent ikke, utvider seg med noen brøkdeler av en promille og tåler mye asymmetri i design. Verre er det å få tak i mykglødd utgave. Har kjørt noe utherdet i øvre sjiktet på lange tynne deler med asymmetri med godt resultat, men i manuelle maskiner krever det godt verktøy og tildels gode øreklokker avhengig av operasjon, men stabilt er det på dimensjon.

@Erlend Meyer husk at 2541-03 er leveringskvalitet seigherdet med typiske rp0,2 verdier 800-950 i området 40-60mm bolt som er aktuelt her. Det er således ikke snakk om vanlig herding pluss nitrering, men maskinering i ferdig herdet materiale pluss nitrering. Alle materialer har spenninger som utløses ved fjerning av materiale eller oppvarming. Prosesstemp ved saltbadnitrering er knapt i anløpingsområdet for dette materialet, men kan selvsagt likevel utløse dimensjonsforandringer. Derfor henstillingen om å holde delen mest mulig symmetrisk. Jeg ville muligens valgt å ikke nitrere ei kasse i 2541, men heller nitrert bolten siden denne er mer symmetrisk. Cvd eller Pvd belegging er også en mulighet som også kan legges på ved lavere temp og dermed midre risk for krok. Kult med en TiN gullfarget kasse da!

@Aannerud holder ikke til på Raufoss nei, men ca 20 mil sørover. Har jobbet i mekanisk industri i snart tjue år, så kjenner naturligvis til noe av det som rører seg i bransjen.