Berger

Når det gjelder fredning og bag-limiter så er det gjort endel forskning på dette, og det kan sikkert være interessant for flere å lese litt om dette før man kommer med enkle løsninger på nyanserte problemstillinger. ok med skogsfugl her (Etter min mening-ikke etter taksering)- jeg vil si "rett under medium-men ikke dårlig". - Sjelden mer enn 10 minutter mellom standene. Kull finnes, men 4 kyllinger er det største jeg har sett så langt... Ikke gått spesifikt etter rypa, men flere kull på 7-10 fugler i skogen/under tregrensa.

Fikk faktisk samme ide i hodet nå i høst, mens jeg gikk og funderte på hvordan jeg kunne få til kombi-løp i 686,en, og det begynte pent med ekstraløp og innstikkpipe i 22 wmr eller 22hornet, altså fra rev og nedover, så begynte jeg å tenke demping på rifleløpet, ved å benytte kort innstikk-løp og ha trykk-kammer/bafrer foran og i tomrommet i hagleløpet, så fortsatte ideen med at samme kammere/ hulrom kunne bli benyttet av det eksisterende hagleløpet i tillegg gjennom porter ned i rifleløpet (altså ex-hagleløpet), større kaliber osv... I det hele:- det utviklet seg til en urealistisk (?) og våt fantasi, akkurat som resten av jakta så langt i høst MEN... Skulle noen få til å dempe et innstikkløp, så er jo det innenfor realismen og hadde vært utrolig spennende å høre om.

Godt tips, Mistgun. Takk.

Hei. Noen som har testet effekten av duekarusell? Altså har skikkelig erfaring med det over tid, ikke bare sett det på video. Gjerne også prøvd med karusell og skall, og deretter uten karusell, bare skall, på samme sted i like forhold? Og som kan tenke seg å dele sine tanker rundt disse erfaringene? Jeg har gjort noen forsøk med duesvupper, og tenker at den iblant skremmer duene... når det er vindstille og trekket er dårlig-moderat... Da har jeg talt antall duer som flyr over og de som kommer ned, for deretter å ta ned svupperen og telle på nytt. Har også gjort det samme ved god vind. Ikke eksakt vitenskap, men forskjellen er såpass stor at jeg nå lar svupper og utspilte vinger ligge dersom det er vindstille. Ved vind virker det som duene lettere kommer ned dersom svupperen er oppe... Dersom trekket er godt virker det ikke som det spiller noen rolle om den er der eller ikke. Vind eller ei... (men har ærlig talt vært opptatt med andre ting da) Noen som har erfaringer? Jeg tenker at en karusell kan virke godt uavhengig av vind, og at jeg får samme effekten (bevegelsen) av svupperen i vind som en karusell... (?) Driver liksom og lager duekarusell ved hjelp av en kassert elektrisk fjernstyrt bil og to duer i skumplast. Tør ikke love bilder, da prosjektet står på vent grunnet jakt Fikk også et tilbakeslag da jeg må forbedre fundamentet (i utgangspunktet en isboks) og finne stødigere "stenger" (Prøvde meg med to kasserte teleskopstenger). Men prøve og feile, og bruke det skrotet man har liggende er jo halve moroa. Tar gjerne imot tips og bilder om noen har/ har gjort noe lignende. En duekarusell blir vel fort 2500,- med batteri og duer...? Denne selvlagete blir jo enten gratis (kun duene)alternativt 200,- for en fjernstyrt bil.... eller waste of time... Tipper det blir waste of time, da den fort blir tung, eller blir langt fra så kompakt som jeg først hadde tenkt, så vurderer å kjøpe en... Men er det verdt det? Gratulerer til dere som har lagt ut bilde av fangsten, forresten.

Mulig jeg har gått glipp av noe, men det blir brukt som argument for at du skal la det være, at tårnet er ulovlig satt opp? jeg fikk ikke helt med meg det momentet, og evt hvem som mener det? Dette kan jo ha betydning for om grunneier kan fjerne/ødelegge tårnet HVIS man definerer tårnet som en permanent konstruksjon, noe man kan diskutere frem og tilbake uten løsning på, men uansett kan grunneiers OPPFATNING av dette tårnet som et permanent "bygg" drenere saken i det uendelige (og i praksis er da grunneier urørelig). I motsatt fall, dersom det forelå en muntlig avtale, om at han kunne ha tårnet der mens han jaktet, være et godt argument for at grunneier har handlet feil... Og selvfølgelig ligger det i kortene, mener jeg, at man kan sette opp et tårn av den typen du sikter til der man har lov å jakte, og at dette nå tilhører arvingene. Anmeld mannen for hærverk mot annen manns eiendom. Han har jo innrømmet det. Grunneier har etter min mening grunn til å bære nag mot tidligere eier av tårnet, men har ikke av den grunn lov til å ødelegge andres eiendom uten risiko for straff.

Tydeligvis ikke, da vi tolker ansiktsuttrykk forskjellig. Jeg synes dette er en viktig og bra diskusjon etter å ha sett litt på bilder inne på kammeret, om hvordan vi behandler viltet, og jeg reagerer på en del bilder av utgangshull og kommentarer om hvordan dyr har blitt omtrent sprengt utover jordet ved utprøving av ulik ammunisjon. Interessant for oss som ønsker en human jakt med fokus på mat og pels-ressurser, men vann på mølla for jaktmotstandere. Derfor må det være rom for å kunne gi hverandre kommentarer på hverandres innlegg slik som swarstad gjorde til meg, og selv om jeg ikke er enig er det sannsynlig at flere vil reagere, og Swarstad sparer meg for å fremstå som umoralsk, men at RKR påstår at man kan styre hvordan man viser glede (mtp ansiktsuttrykk) er jeg ikke med på. Selvsensur og rett valg av bilde, derimot, er jeg med på . Forøvrig er jeg så off topic at jeg foreslår vi avslutter her, ihvertfall gjør jeg det.

Glemte et øyeblikk at det ikke er lov å vise glede over å lykkes med jakta, man skal helst se uberørt og tøff ut, helst litt sørgmodig over at man har tatt et liv... Nå er hvertfall bildet fjernet, da det ikke var mitt ønske å provosere noen her på kammeret, men vise jaktgleden min kompis følte da han var med på sin første revejakt. Som et litt annet bilde enn disse revene som ligger henslengt på grusen eller i veggrøfta rundt omkring. Jakt handler jo om bl.a mestring, og det å vise glede ved mestring er helt naturlig og ikke noe man skal skamme seg over... Nå skal det sies at jeg kan forstå dine følelser rundt bildet, da gliset på bildet kanskje kan tolkes som en grimase for enkelte som ikke kjenner mannen på bildet, og i så tilfelle er det jo beklagelig, og fint at du sa fra, da jeg selvfølgelig ikke ser dette, da mannen ser sånn ut når han er glad, og innse at dette er et fint bilde for meg, men ikke for offentligheten.

Ble en rev i kveld. Hadde en til på vei inn, men da det var en ny, uprøvet post fikk denne været av oss før vi fikk skutt. Neste gang sitter vi litt annerledes.

Mine tanker og kondolanser går til de som mistet livet, de sårede og de etterlatte.

Det glemte jeg... jaktfall.no, magasinet.no og jakt og fjellsport as bl.a.... Jeg kjøpte min på magasinet.

Har skrevet litt om en holder til astro på blogg. Ingen hardtest, men litt tanker om produktet hvis noen er interessert... http://villmarken.blogspot.com/2011/07/garmin-astro-holder-mine-meninger-test.html

Takk. Inngangshullet var jo pent... Ellers er det en grunn til at den ligger med utgangshullet ned i snøen på bildet... Denne reven ble rett og slett åpnet fra lungespissen (skutt skrått forfra, noe lavt) til nyrene, høyre side, så dessverre ikke noe skinn å ta vare på. Ellers er vanligvis utgangshullet stort som en 5-kroning, og ofte sprukket opp rundt grunnet trykket i kula og reven. Så sjelden man får et godt utgangspunkt for pels eller utstopping. Reven dør alltid i smellen dersom man er i nærheten av hjerte og lunger. Jeg er godt fornøyd med kule og kaliber siden jeg jakter rev for å regulere bestanden og ikke nytter pels. Dessuten er det god trening med samme våpen og kule som jeg bruker på endel annet vilt. Lykke til!

11 Mars. tispe ca 4-5 kilo 100 meter 30-06 Norma elite (tips: litt i overkant)

Jaktrammer: http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd-20070201-0112.html#2" target="_blank Grovt sett: skjære og ravn ut februar/ kråke ut Mars. Jeg skyter (så de ser meg) og fjerner eller stapper godt nedi snøen, da er de mer forsiktige og ikke så nærgående en liten stund, og da har jeg ønsket effekt:) Skjøt en skjære i dag tidlig, og da lettet de mens jeg hadde 200 meter igjen til parkering etter jobb. I går satt de gjerne mens jeg gikk fra bilen og inn i huset. Tipper de er like freidige om en uke... I tillegg har jeg lite åte ute samtidig, så enkelte dager er det tomt, og da passer jeg gjerne på å kaste noen få biter godt nedi snøen i 3-4 dager, slik at kun reven finner de, og da opprettholder jeg den tillærte adferden/etablerer adferd hos reven, altså å ta seg en tur bortom, selv om besøket er på 5 sekunder, mens jeg ikke skaper næringsgrunnlag for altfor mange kråkefugler... Så hiver jeg på litt før frihelger og sånn da vettu, og slik går no dagan...

Ei voksen tispe ble det i dag kl 0745. Utrolig fin jaktopplevelse: På de 100 meterne foran meg hadde jeg 3 rådyr og 2 rever. Glemte nesten å skyte... Slike opplevelser skal nytes...! Men fikk i etterhvert summet meg til å skyte, Avstanden var 60 meter, og reven datt rett ned. tanken var lynkjapt ladegrep, finne igjen andre reven, følge den, og skyte kun hvis den stoppet opp. Og stoppet opp gjorde den, lenge og vel, men da hadde jeg halve kroppen nedi magasinet, da Maren Mauser fant ut at hun skulle finne ut hvor mange hylser det var plass til på samme sted, eller noe (var patroner overalt inni mekanismen føltes det som). Da jeg hadde fått patron i kammeret var den selvfølgelig i bevegelse igjen, og jeg og tre rådyr sto og så på at den forsvant over bakkekammen.... Etter 5 minutter kom den igjen og svinset litt rundt på 170 meter før den dro til skogs... Jeg tok ikke sjansen på skudd, men regner med at vi møtes igjen snart... Rådyra holdt meg med selskap hele økta

Det blir spennende å få ny børse i hus, Chrisa. Ja, kanskje til og med en demper som anbefales på enda kjappere 22 kalibere enn 22 wmr? Da tenker jeg .17 smellen dersom man på sikt skal ha et slikt løp vil bli best mulig dempet. Dette er også det mest opplagte valget for meg dersom det viser seg at .30 demperen ikke er noen god ide, men er det en god ide, hadde jeg kunnet bruke 2-3 tusen på andre ting...

Hei. Spørsmål: Ang lyddemper til rifle med flere løp som cz455, vil det jo være tjenelig med en demper til alle kalibere, og da tenker jeg en demper som i volum er stor nok til å dempe mest mulig smell fra .17, og har plass til .22, da vil man ha en meget "lydløs" rifle i .22 kalibrene hvertfall, men er det mulig å bruke min 30 kal demper på disse kalibrene? mulig er det, men vil det ha ønsket effekt? Takk for svar. Send gjerne med link til et sted jeg kan lese om dette. Berger.

Ang smatting, piping o.l... Prøv på en hund... Min hund er snart immun... Gløtter så vidt på øya når jeg skjærer ivei med hareskrik (nordic predator) noen meter unna... Men iallefall, Når min hund spretter opp spontant, eller aller helst avbryter noe som er svært viktig for den, som å søke, spise e.l, så vet jeg at jeg har funnet en lyd som vil interessere alle opportunister som f.eks hund og rev... Lyden bør selvsagt ha utgangspunkt i en naturlig lyd... Jo bedre du kjenner hunden, jo bedre vil du kunne vurdere hvor uimotståelig lyden er... dennes eventuelle entusiasme synes jeg gjenspeiler veldig godt hvor mye respons jeg får fra reven... Logisk? Jeg synes det.

Noen som har prøvd noe av dette eller liknende? Ser for meg at dette er fint... kun noen få pellets daglig... http://www.wingevapen.no/index.php?do=c ... topcat=512

Her er orrfugl bulvaner som man stapper. Jeg bruker rett og slett mose, for da kan jeg stappe de i sekken etterpå og ta en støkkrunde etter at morras-spillet er over. "Norsk" side. ok pris. Jeg har 6 stk. Pleier å fordele de på 2 jegere/plasser. Mer enn nok. Man trenger ikke orrhønebulvan som man får kjøpt noen steder, da de ikke synes så godt. Disse kan også brukes ved lokkejakt på rev for å få revens oppmerksomhet på et annet punkt enn jegeren... http://www.abcfritid.no/produkt/sitting ... tuva-teeri Som dere har forstått er denne jaktformen bare et tillegg til tradisjonell støkkjakt for meg og etter å ha knekt ca 8 hubertus tyske orrhanelokker ved at de ligger i sekken eller i en lomme er denne fra abc nå bestilt. Lyden vet jeg ikke noe om, utførelsen er hensiktsmessig mtp holdbarhet. http://www.abcfritid.no/produkt/black-grouse-call Nå er det litt feil årstid, men det går snart an å øve Lykke til, til høsten igjen!

Jeg har tilgang på flere glugger, og åtet varierer veldig: Hjemmeåte: Nære hjemme, hund på tunet som ikke skal få i seg for mye bedervet mat, nabohund som iblant går løs, turgåere iblant 20 meter unna åtet, bedre halvdel som ikke liker 100 svarte kråker i trærne rundt huset, osv osv, med andre ord mye hensyn! - Dette er det "dårligste" åtet, men funker faktisk, da jeg "piffer" det opp når jeg ser spor, før jeg sitter en kveld. Består av en foringsplass for småfugl, med div beholdere med meiseboller og nøtter og tørt brød, dette gjør at bittesmå mengder fett, brødbiter og nøtter detter ned på bakken, samt endel fjær og lukt fra fuglene, og det gjør det til et spennende nok sted til at reven tar turen bortom i løpet av natta på sin mer eller mindre faste rute, da den iblant får seg en munnfull tilsammen.. I tillegg "flagger" jeg den inn med små poser laget av støvsugerposer fylt med rester fra rakfisk. Disse binder jeg fast 2 meter opp i trær med fiskesnøre så langt unna som 150 meter fra åtet, og rigger disse etter at frosten har kommet, så de funker best i mildvær... Dette er basisåtet mitt på slike plasser, og så langt ganske lite arbeidskrevende, så til arbeidet med denne åtetypen: Jeg går ukentlig turer, gjerne på truger, ut fra åtet med to eller 3 "innganger" til åtet som vil kunne føles trygge for reven. Dette for å tråkke sti for reven, og er herover ikke nødvendig før uti januar. Så gir jeg reven en grunn til å stoppe opp på åtet i noen minutter før den trasker videre: En halv-hel middagsrasjon av hundepellets av en type min hund ikke er spesielt begeistret for legges under "fuglebrettet" et par ganger i løpet av uka. Noen pellets kastes rundt i snøen. Jeg "piffer" opp åtet ved observasjon av spor, med små biter av tørrfisk, som det ikke gjør noe om hundene får i seg. bygdeåte uten fare for hund: Gjerne brukt i tilknytning til en gård med husdyr med glugge fra fjøs, stall eller låve: Som basisåte bruker jeg "husets spesialitet". Er det grishold bruker jeg spedgris, er det saufjøs bruker jeg lam osv... Har ingen bevis på at dette er spesielt lurt, men tror det... Ihvertfall gir det tilgang på åte. Jeg kan også bruke trafikkdrept elg eller rådyr. Dette graver jeg delvis ned på høsten akkurat når telen kommer. Reven skal kun få med seg bittelitt hver gang av basisåtet!!! Må jeg supplere legger jeg over en pall, pakker med snø og heller over vann. Som suppleringsåte, og det er det som trekker rev!, bruker jeg det jeg får i hende, men svært effektivt er rakfiskrester og reker, reker er genialt, da det viktigste er at det bare blir en smakebit, aldri et helt måltid. Da sikrer jeg meg at den legger turen om åtet hver natt. Hvis den får spist seg skikkelig mett på f.eks ei elgvom vil den bare ligge å dra seg et par-3 dager... Når jeg reiser rundt å sjekker åter vil jeg være sikker på at om jeg ser et spor, så kommer,n igjen samme natt. Dette gjør det lett å ha mange åter. En håndfull med sukkerbitstore stykker 2 ganger i uka sånn ca. Her "flagger" jeg også inn reven med hjemmelaget eller kjøpte luktestoffer. Åte utenfor allfarvei: Reven i fjellet oppfører seg herover litt annerledes når vi kommer noen mil unna bebyggelse. Mye mer oppmerksom på detaljer. JEG tror det er lettere å få den til å gå på basisåte fra vilt som finnes i området enn fra husdyr. Har jeg et elglår graver jeg det delvis ned i myr, gjerne med kloven opp og store steiner, men ikke for tett, rundt de kjøttfulle delene, dette for å få det til å vare. Som suppleringsåte bruker jeg sukkerbitstore biter av elgkjøtt, lever eller annen innmat fra vilt. Dette sprer jeg oppå basisåtet og i ganske stor omkrets rundt åtet, 5-6 håndfuller eller mer, men ikke oftere enn ca hver 14 dag. Dette fordi jeg vil ha mest mulig fred og minst mulig lukt rundt åtet. Det er verdt å nevne at jeg strekker avstanden til bua litt lenger på sånne steder, samtidig som jeg gjerne vil ha bua nærmest mulig en hytte eller lignende hvor det er naturlig at det står en bil i ny og ne, samt at gåavstanden/luktstripa blir så liten som mulig. Dette har nok større betydning enn hva slags åte jeg bruker på slike plasser. Et tips til: En kamerat og meget dreven revejeger, bruker en europall hardstappet med høy og litt kraftfor på toppen med en duk oppå for å holde det tørt, som reveåte! Dette er fint nærme bebyggelse hvis du vet at du har et musetett hus Helt utrolig hvor mye rev han får på dette (som om det skulle ligget et elglår der). I år jobber musa noe voldsomt med høyet og drar det i alle retninger. -masse godlukt og en mus i ny og ne gjør at reven legger denne plassen inn på gps,en. Han har dette åtet i skogkanten, og jeg vil tippe effekten er litt dårligere midt ute på et jorde. Dette er under utprøving hos undertegnede, men skulle nok lagt det ut på barmark for maks effekt. Konklusjon: Åtetype har kanskje mindre å si, dog må det være noe rever generelt liker. Akkurat passe mengde, ofte nok, men ikke for ofte, slik at man etablerer ønsket adferdsmønster hos reven har ihvertfall vært en suksess i årevis hos meg og mine venner.

Når det gjelder opplyst retikkel henger jeg meg på rypert, korset kan bli litt borte i en mørk rev en mørk natt, særlig med endel forstørrelse. jeg har en nikon 2,5-10x56, og optikken er bra, men ikke best, så den opplyste retikkelen hjelper meg en del når jeg jakter uten lyskaster, kun i månelys. Da er ny revebu med lyskaster ferdig, mangler bare ovnen, men har lagt skjøteledning, så det er en smal sak:) Reven har laget seg sti forbi åtet. åtet ble frisket opp i kveld rakfisk og pellets = suksess Så når skogsfuglsesongen avsluttes 23de desember blir det noen test-timer i ny bu før revejakta 2011 starter for min del. Må si jeg er imponert over hvor mye rev det blir skutt rundt omkring, og det er kjempeartig å lese denne tråden. Gratulerer med alle felte rever!!!

Ser på imz,s sider at vekten på Baikal kombi er oppgitt til 3,8 kg, dette kan selvfølgelig være med det groveste riflekaliberet. De leverer jo helt opp til 9,3x74R Kilde: http://imzcorp.com/en/company/67.html" target="_blank Ellers synes jeg importører og forhandlere bør se litt på andre riflekalibere til baikal-kombi,n... Men er sikkert begrunnet med statistikk i mest brukte riflekalibere... Men den gjelder ikke nødvendigvis for folk som kjøper kombi!!! Denne her f.eks (Litt annen modell) http://imzcorp.com/en/company/68.html : Helt nydelig! Tenk deg den i sekken på fjellet i februar... Rev? Hare? rype? 10, 20 eller 100 meter? Nema problema! I skogen i November...: ymse kråkefugl? rev? Hare? Mår? tiur på topp? orre i bjørkene, eller høstspill? Kom igjen; importer! 22WMR-20/76 til en småviltjeger, takk.... Ellers vil jeg gjerne få anbefale izh94 taiga som et driftssikkert bruksvåpen med god presisjon for penga hvis du kan leve med riflekalibrene som er tilgjengelige. Krage er kjekt hvis du har en leddsykdom eller har 10 tykke tommeltotter, som meg. Så var det noen som nevnte at brekkvåpen ikke tålte 308 win. Jeg tenker jo umiddelbart på div dobbeltrifler (brekkvåpen? ) man skyter elefanter med og innbiller meg at dette må tas med en klype salt

sako 30-06 er inne på noe vesentlig. Er ikke bare å bruke tofoten som støtte, og regne med at man treffer på samme sted. Vinkelen er helt essensiell. Det vet alle som har drevet med innskyting med mg-3, ett og ett skudd. "soldaten i felt" eller tilsvarende står det sikkert beskrevet nærmere i. Er fint mulig å få 30 cm eller mer treffpunktforskjell i høyde på 200 m bare ved 10 grader forskjell i helling forover eller bakover... Hvis tofoten står i 90 grader fra bakken og du flytter deg 5 cm bakover skal skuddet gå over... i teorien... Vel dette ble noe rotete, men for å forvirre ytterligere, så kan jeg si at jeg lener meg fremover fra at tofoten står i 90 gr fra bakken... mellom 45-90 grader... og det funker utmerket for meg... nesten like godt som en genser-pakket stridssekk, som er mitt første-valg i liggende stilling. Men sako 30-06? du lener deg altså bakover, der jeg lener meg fremover, og får samme treffpunkt som ved bruk av reim , sandsekk e.l? Artigt.... Da er det jeg skrev bare tull, jo

Nå har jeg hatt min Astro i 3 år, og fortsatt er det mange som spør om hvordan dette funker, og blir overrasket når jeg viser og forteller hvor genialt dette er. Vi var 3 i kompis gjengen som anskaffet Astro samtidig, og flere de neste år, og ingen av oss har så langt hatt noe problemer med sender, mottaker, programmer, batterier, antenner eller noe spesielt annet. Vi bruker våre på stående fuglehunder, både de som går rundt krattet og de som river ned krattet, på vorstehe som gjerne tar en svømmetur, og på små setter tisper som "graver tuneller" i snøen gjennom en hel jaktdag. Det kan også nevnes at noen av hundene er relativt vidtsøkende. Allikevel har de av oss som har "trange" hunder også hatt stor glede av Astro,n bl.a fordi man beveger seg stille i terrenget, kan med litt trening se hvilken vei hunden står og derav gå rundt og rett på fuglen dersom den trykker dårlig. Vi har DC30, men DC40 sender har også blitt prøvd, dog ikke så grundig som DC30,n. Fornøyd med begge så langt. Astro,n har også blitt brukt under støkkjakt, og jakt med flere jegere over en hund, hvor vi fester sendere på jegerne i tillegg til hunden. Dette kan være med å øke sikkerheten og effektiviteten under støkkjakt i tett skog. Det skal nevnes at med originalantenne på mottaker har hendt at i sterkt kupert terreng, har man mistet kontakten med sender allerede etter 200 m. (Oppgis vel til 11 km rekkevidde) Normalt har vi ikke hatt noe problem med å holde kontakten på 900-1 km avstand i lett kupert terreng med tett skog. På fjellet har jeg mistet kontakten etter 3 km enda jeg kunne se hytta hvor senderen hang på veggen. Dette mener jeg er viktig å være klar over. Med en ekstern antenne kan man forvente å forlenge avstanden ganske mye, men radiobølger får som kjent et problem med å gå gjennom stein og fjell. Vi har ennå ikke hatt behov for ekstern/lengre antenne på våre astro,er, men vil tippe at dette er en selvfølge for støver og spisshund-eiere. Mottakeren er i tillegg til å vise hvilken retning hunden er i, en habil GPS enhet med mulighet for å legge inn kart. Kartene vil da kunne vises med et hundeikon i kartet hvor hunden befinner seg. Man kan fint skru av antenna og bruke den som fritids/tur-GPS, min gjorde jobben Hardangervidda på langs vinterstid, og jeg har ikke behov for en GPS til. Dessuten tåler den en støyt. Min har gått i bakken mang en gang, slått mot børsa under lett trav, ligget i kuldegropa i -20, og har overnattet på veranda-rekkverket, biltaket, og hengende i tre utenfor teltet altfor mange ganger i kraftig regnvær, og har ikke tatt skade av dette. Jeg bruker min Astro til hund og friluftsliv-bruk hele året. Den er ute ca 150-200 dager i året, og jeg er ikke spesielt forsiktig med den. Kjempefint om andre kan kommentere sin bruk og sine erfaringer med Astro. Første året ble jeg møtt med noen holdninger om at dette var juks, og at det tok det trivelige vekk fra jakta. Dette må jo være opp til hver enkelt, men jeg mener det handler om trygghet for hunden, kontroll på hunden, mer effektiv jakt, lettere unghundtrening, og mindre skjemmende bjelleklang.