Hadde en litt pussig, men etterhvert logisk opplevelse på skytebanen her en dag. Skulle skyte 75 skudd på lerdue, men det gikk virkelig dårlig. Tror jeg traff på 3-4 av 25 skudd de to første rundene. Motivasjonen var på bunn og jeg ville bare hjem, men jeg bestemte meg for å "sløse" bort de siste 25 også. Mens jeg ventet på en ledig plass på standplass sto jeg å funderte litt over tingenes tilstand. "-Hvorfor bommer jeg så jævlig i dag da? osv." Det er litt regn i luften, så jeg må pusse brillene. Jeg tar de av mens jeg ser på skrå opp mot standplass. MEN HVA I ALLE DAGER SKJER MED STANDPLASSBYGNINGEN NÅR JEG TAR AV BRILLENE?! Jeg tar de på og av ett par ganger, inntar siktepositur og blir stående og vippe brillene opp og ned mens jeg ser på et tre litt lenger borte.(ca 30 meters avstand) Mens jeg står der og betrakter treet som danser fra høyre til venstre går det opp for meg. "-Selvfølgelig.... BRILLENE! Jeg bruker jo aldri å skyte med briller." Det viste seg altså at lyset brytes gjennom brillene på en slik måte at det jeg sikter på egentlig befinner seg til venstre for det jeg ser når jeg kikker skrått gjennom brillene. På 30meters avstand faktisk så mye som 1,5 meter sideveis. De siste 25 ble skutt uten briller. Det ble betraktelig bedre. 18 av 25 for å være presis. Så det ble dagens lærdom. Snells lov forsvinner ikke selv om man lukker fysikkbøkene.
For ordens skyld kan jeg nevne at dette var vanlige briller, typ: -1, 0 H og -1,75 V. Ikke skytebriller.
Noen andre som har gjort samme oppdagelse, eller eventuelt ble tankefulle etter å ha lest dette? Eller er det bare jeg som har vandret rundt lykkelig og naiv, mens dette har vært kjent stoff for resten av verden?