Mr Lasse

Du har ikke vært i thailand?

Nåh. Tør jeg spørre om tilberedningen? Har det noe for seg å fjerne fett og denslags? Som ferskvannsfisk med grunnsmak, der funker det å rive av skinnet.

Var ute en svipptur i gårkveld og padla litt på et vann der svigerfar eier en bit. Støkka tre ender i sivet, men var litt seint ute så med det samme de kom mot skogen på motsatt side klarte jeg ikke å se dem skikkelig. Prøvde en tur i kveld og dro litt tidligere. 3 stk på samme sted, men i kveld var det canadagås (og bedre skytelys ). Skjøt en på vannet, konstaterte at den baksa fælt, og tok nr 2 i flukt. Nr 2 klappa sammen tvert men da jeg snudde meg tilbake klarte jeg ikke å se den første lenger. Plukka opp den jeg fant og padla flere runder rundt vannet, men den var søkk vekk. Må ha klart å lure seg inn i sivet et sted. Konstaterer at det blir fort mørkt på kveldene når man minst trenger det. Så var det spørsmålet: M67 hevder at canadagås er den eneste fuglen han ikke har fått spiselig. Hvorfor? Er det tørt, er det seigt, smaker det skabbrev? Har aldri skutt gås før, så hvis noen har et tips til hva som funker og ikke, kanskje jeg ikke ødelegger premieregåsa på nybegynnerfeil I utgangspunktet tenker jeg å ribbe beistet og stappe hel i ovnen som en kalkun. Litt stuffing og litt eplesaus, åsså burde grunnlaget kanskje være der?

Frihet under ansvar, er det ikke det jakt og våpenerverv ofte blir omtalt som? Noe de fleste som har oppdratt unger og hunder har fått erfare mer enn en gang. Strikker og grenser tøyes, og til slutt er man nødt til å sette ned foten. Skikkelig..... Nå har jeg ikke inntrykk av at dette er et utstrakt problem her lenger nord, men det er klart at hvis det vokser fram en "ukultur" som er helt i grenseland eller litt forbi, så kan det fort komme innstramminger. Og neppe bare lokalt. Jeg er ikke noe bedre enn alle andre, og mener ting om både retningslinjer og hva som burde være "innafor", men å bli den som utløser en massiv kollektiv avstraffelse vil ihvertfall ikke jeg prøve.

Kanskje Brødrene Flårønning på Kvål lager på bestilling? Vet vi var der og fikk nye skillevegger til hengbane-skapene da jeg kjørte slakt, og materialet var noe kraftig armert gummi/plast (omtrent som oljelense).

Men nå er jo dagen for andejakt kommet. Skyt en and, spar en ball....

Jepp, er nøyaktig dit jeg har tenkt meg Skal ha en liten rekognoseringsrunde i morgen i tilfelle ei gås skulle ha forvillet seg innover dit, åsså satser jeg på pangstart søndagsmorgen Skader neppe å gjøre seg kjent med hvor fugl oppholder seg heller.

Får legge igjen et lite visitt-kort i denne tråden også. Leste litt om kajakk-jakt da tråden var ny, men jakter mye rart og hadde liksom nok å pusle med. Så fikk jeg plutselig litt god råd en periode for et par år siden og fant ut at jeg skulle kjøpe kano for å ha med ungene på kanotur samt litt andejakt light. Av gårde til sportsbutikken, møtte på en entusiastisk selger som forøvrig er deleier i sjappa (kjenner han fra før), forklarer at jeg skal ha kano, får høre at den siste ble solgt tidligere i uka men de har kajakker, og reiser fra butikken som en lett forvirret ny kajakk-eier....Tror faktisk jeg fikk med en pakke blackcloud på kjøpet. Det ble en hasle excursion 500 som sikkert er helt grei, om enn noe trang. Bruksanvisninger og øving er som kjent for kvinner og barn, så dagen etter var det å måke fullt det lille rommet foran cockpit med ammo, træle litt med innstilling av ror, pedaler og dill, balansere seg oppi velteapparatet og se etter noe spiselig. Det eneste jeg kom over var en nysgjerrig steinkobbe på meget kort hold, men siden jeg liker å jakte og liker våpnene mine lot jeg være å debutere som hagle-seljeger. Etter en stund blåste det opp, og jeg fant det best å søke hjemover. Det ble fort litt sjø, og jeg hadde mer enn nok med å holde meg oppå vannet. Lettelsen var stor da jeg var 5 m unna stranda ved bilen. Vind, strøm, bølger og tømmerstokk resulterte i min første velt på 1 meters dyp. Det var forøvrig første gangen jeg konkluderte med at cockpiten var noe trang. Dæven som jeg sprella for å få ut beina der jeg hang opp ned! 1-0 til det våte element. Da jeg hadde fått varmen i meg igjen etter en uke eller to stakk jeg og en kompis til et større vann for å se etter ender. Kameraten skjøt en siland, men skuffelsen var stor da vi åpna opp fuglen og fant brystfiléter på størrelse med en 1/4 servelatskive. Hvordan spiser dere siland egentlig? Med pinsett? Åkkesom, i løpet av turen skulle kompisen hente noe i lasterommet på kajakken min, tok av lokket støttet seg på kanten da han strekte seg nedi og jeg holdt på å velte. Lokket som selvfølgelig ikke var sikret med snor fant veien til bunns 3 m under oss, og jeg måtte dykke ned etter det. I Nordland.... I Oktober...... 2-0 til vannet Med visshet om at kajakk-jakt stort sett er jævlig vått og kaldt ble velteapparatet stuet godt bak huset og fikk ligge der helt til nå nylig. Har sett litt gås lokalt i løpet av sommerens fisketurer og fundert litt på styggen bak huset. Gås har jeg aldri skutt, men har en teori om at det er fortreffelig mat. Jaktstarten måtte vente litt da ungene fortsatt var hos meg på sommerferie, men etter at de reiste til sin mor ble velteapparatet hentet fram fra skjulestedet sitt bak huset. Vesten fant jeg, åra likeså, spruttrekket skal eksistere ett eller annet sted, men det fant jeg altså ikke. Vel, jeg hadde tenkt meg på tur, så det fikk være. Kom meg relativt uproblematisk på sjøen, og hadde like store forventninger som for et par år siden. Etter litt knot med beina husket jeg hvor trang cockpiten føltes, og fikk etterhvert lirka av meg skoene. Da var det plutselig ikke så ille "Dåsemikkel" tenkte jeg i mitt stille sinn.... Det tok ikke lang tid før jeg oppdaget 8-10 gjess. 300 meter unna. I lufta. Nebbet pekte sørover...... Det var de eneste jeg så, men turen ble likevel fin da jeg faktisk kom meg tørr tilbake til utgangspunktet og hadde hatt en kveld på sjøen i særdeles flott vær. 2-1 Tanken på gås var fristende, og med et velteapparat som tydeligvis kan brukes uten å bli våt hver jævla gang var tanken om at det sikkert finnes gjess igjen lengre ute på kysten. Neste morgen hoppa jeg i bilen, kjørte ut til et kjent fjell med hull gjennom og sjøsatte farkosten der. På vei dit så jeg 100-150 gjess på en åker, og tenkte at i løpet av formiddagen er nok sikkert de der å møte ett eller annet sted i skjærgården. Padla litt rundt omkring på steder der gåsa pleier å oppholde seg litt tidligere i jakta, men ikke en fjær. Noe ender og skarv var der, men det er jo noen dager for tidlig. Tenkte å runde øygruppen tilbake mot der gjessene satt og padla mye i motvind de første tre timene. Nesten fremme der jeg planla å runde var det bare å konstatere at østavinden hadde blitt for sterk utover formddagen og at å fortsette meget mulig ville endt med mere bading, så da snudde jeg. Med litt såre skuldre kan jeg konstatere 2-2 (dog uten bytte), og at "noen" skal på padletur igjen så snart andejakta starter Det finnes litt stokkender rundt forbi så det burde være mulig å få med seg noe hjem før eller siden. Åsså er det jo disse silendene.... Kanskje skyte en sånn eller to for å se om man kan finne noe kjøtt inni ett eller annet sted.

Uten å prøve å leke orakel, så har jeg satt maaaange hetter så hardt at de har blitt synlig deformert av stempelet i primertoolet. Har til dags dato ikke opplevd klikk på hjemmelada (bank i bordet )

Låner denne litt siden det egentlig er samme sak. Så når det står i jakttidene at "den frie jakten på hav og fjord" starter 10/9 fra svenskegrensen til og med Vestagder, så er det altså fri jakt på sjøen fra de andre respektive jaktstart-datoene i øvrige fylker?

Og hva skjedde??? Jo, det stoppet helt opp Og pga litt ikke like kul økonomi som tidligere kan en interessert sjel gjerne få sluttføre prosjektet. Hadde vært moro å få til noe av, og børsa er forsåvidt skytbar, men siktemidler gjenstår pluss at det støpeprosjektet på styroform ikke var helt suksess. Pm meg om noen er interressert i å overta slik som den står nå for samme pris som jeg kjøpte den. Selvfølgelig mot godtkjent ervervstillatelse.

Men han kan være en god jeger, og med 20 års erfaring har han bedre forutsetninger for å være en god skytter enn en som bare har jaktet noen få år. Ja, men nei. Det jeg siktet til var at hvis vedkommende er en av disse omtalte "Ola'ene", med 35-50 (hvis han må skyte prøven fire ganger for å bestå) baneskudd i året + 2-3 jaktskudd tredjehvert år så er han ikke nødvendigvis noen stor skytter. I det minste hvis man forutsetter som tidligere hevdet at mange jegere ikke skyter/trener mer enn de må. Om vår fiktive venn her kjenner sine begrensninger og vet at maks skyteavstand for hans del er f.eks 60-70 meter på stillestående voksen elg, så vil jeg likefullt kalle ham en god jeger. God jeger er ikke synonymt med god skytter, og vice versa.

Et annet poeng er at en som har jaktet i aldri så mange år ikke nødvendigvis er en fremragende skytter

Den største forskjellen mellom oppskyting på bane og skyting på lange hold i jaktsammenheng er vel at mer eller mindre ingen ville skyte på frihånd på lange hold. Med anlegg på medium hold, og i tillegg bakstøtte på lengre hold blir nok samlingene litt annerledes. Personlig har jeg en rifle som er utelukkende bygget for å stå på tofot og treffe ting et stykke unna. Det er pinlig å skyte prøven med den, for frihåndsskyting er rett og slett utenfor bruksområdet dens. Med de andre riflene skyter jeg bra på frihånd, men på lengre hold og med anlegg overgår langbørsa de andre riflene.

Har ladet endel Winchester i 338 winmag. Er helt greie de. Et lite hull bak der tennhetta skal i, og et større foran der krutt og kule går inni. Alt en tomhylse trenger. Tror de tåler endel omladninger også, for de fulgte rifla da jeg kjøpte den og da var de aldeles ikke nye.

Pella pistolen i atomer en gang og når fjærer sier "pjioooong" og du hører noe rasle et helt annet sted i rommet skjønner man hvor dum man nettopp har vært. Kula til sleidestopperen fant jeg igjen inni en sånn bærbar cd-spiller som sto oppå ei hylle på andre siden av rommet. Kula hadde klart å treffe inni bassrøret av alt i verden, og jeg måtte demontere spilledåsen for å finne ut om det virkelig var den forsvunnede delen min som raslet inni når jeg ristet på den.... Hva er oddsen for det?

Den der leser jeg litt som at "de mest erfarne jegerne" kanskje er de som har jaktet i to-tre mannsaldre og kanskje er de samme som hvert år bruker ett forsøk mer på å klare storviltprøven, muligens pga alder, litt ustødigere hånd, slike ting som skjer med kroppen når den eldes kraftig. Jeg skal ikke stigmatisere og påstå at eldre jegere ikke burde jakte, tvertimot synes jeg det er både trivelig og interessant å jakte med gamlekara. Ikke påstår jeg at de har flere ettersøk heller, men påstanden om at de mest erfarne jegerne har vansker med skudd på over 150 meter passer godt til nettopp den gruppen. En slik jeger vil sannsynligvis heller ikke løsne skudd på det holdet i jaktsammenheng, men rent teknisk vil påstanden til Bedre Jakt være riktig. Stikkordet er nok en gang - å kjenne egne begrensninger. Åsså før noen middelaldrende jegere/kammerbrukere/gode skyttere føler seg støtt: De jeg tenker på er de riktig gamlekara. Kaffekokeren på laget. Han som kan navnet på hver en tue i området, men som du kvier deg for å sette på en kritisk post fordi du vet at han sannsynligvis ikke vil skyte uansett hvor gylden anledningen er. Han som du la deg på naboskiva til, og skjøt et par skudd på "feil skive" for å få underkjent de to dårligste på hans skive (ja, jeg har opplevd det også for en liten mannsalder siden). Passer du ikke inn i beskrivelsen så trenger du ikke å bli fornærmet

Hvilken kammer-rabatt?

Jada vi er enige i mangt. Er enig i at terskelen for skyting på dyr i fart sannsynligvis er lavere enn på skikkelig lange hold. Det var mest "forbud mot drivjakt" jeg reagerte på. Har lest en god del av det du skriver, og mener mange slags ukonvensjonelle skudd kan være greit så lenge skytteren har selvinnsikt. Lange skudd, raske skudd, hodeskudd, skrå vinkel, så lenge skytteren er 99% sikker på at kula havner der den skal er det meste gjort. Angående forventninger fra jaktlag så var jeg engang med som gjestejeger på hjortejakt. Det passerte en hjort litt for fort, litt for langt unna så jeg meldte fra på radioen at den passerte i retning sånn og sånn. En stund etterpå kom det en ny hjort i samme løypa og samme fart. Den fikk også gå, men da jeg meldte fra om den fikk jeg beskjed om at vi var på jakt og skulle skyte hjort, ikke telle dem! Jeg pakket sammen og bestemte meg for å rusle hjem men måtte plutselig bli igjen pga, gjett en gang? Jo ettersøk. Riktignok lå dyret dødt et stykke unna og var greit skutt. Men jeg har ikke jaktet der siden.... Slike holdninger og kommentarer fremmer usikker skyting og bør slåes ned på internt.

Nei, helt riktig. Jeg nekter ikke på det, og som du selv sier: Argumentene er de samme for og imot langholdsjakt som drivjakt. Det jeg ville fram til var at at nettopp du som begynner å bli ganske profilert innen en skyteform som mange kan synes er grensesprengende, jaktteknisk uetisk, og hva-vet-jeg, ønsker forbud. Litt lett indrejustis og opplysning innad i miljøet er uendelig mye bedre enn forbud som rammer alle. Statistikk skal jeg ikke rote med, men jeg tenker personlig at skadeskyting og ettersøk har mer med holdninger til egen ferdighet å gjøre enn jaktformen i seg selv. Mine første ettersøk hadde jeg i begynnelsen av jegerkarrieren, da jeg starta pent, oppdaget at "det gikk jo greit, og det gjorde det der også", ble alt for heit, og rota det skikkelig til. Etter det har jeg sluppet mange dyr forbi og ikke hatt ettersøk siden den gangen kikkerten løsna (aldri bruk leupold std montasjer! ). Bank i bordet...

Den der hadde jeg ikke ventet fra deg... Selv om DU ikke behersker å skyte i fart kan kanskje noen andre gjøre det med stor presisjon og repeterbarhet Og jeg sikter ikke til meg selv, personlig skyter jeg heller på 300 m stillestående enn 100 m i høy fart. Drivjakt er akkurat like etisk eller uetisk som langholdsjakt. Etikken avgjøres i begge tilfeller av om skytteren vet hva han/hun driver med og etterstreber å holde seg innenfor egne begrensninger. Forbud har vi nok av! Hva skjedde med å støtte opp litt om andre jegere og skyttere som ikke nødvendigvis driver med akkurat samme grein som en selv? Nå skal jeg ta meg vann over hodet og spørre om du holder på å havne i klubben for sidrompa hylekormedlemmer?

Hadde hekkende tranepar i skogkanten bortafor huset i Brønnøy også for et par år siden. Gudbedre for et avkom. Der kan du snakke om noe kun en mor kan elske. Men de er flotte når de blir større, bortsett fra trompetlyden. Har hatt sånne i bygda hele sommeren i mange år, så jeg vil tro hekkingen trekker seg nordover med tiden i likhet med mange arter.

Gammelt ser jeg, men har ikke vært så mye innom kammeret på en stund. Jeg har skutt hjort for jämten min i bånd. Forøvrig eneste hjorten jeg har skutt, så den kan hun glatt få æren for. Gaupe har jeg aldri hatt henne etter, men ho elsker jerv Forøvrig så har jeg mer tro på en liten svarthund som tar godt overvær til hjortejakt spesifikt.

Nå vet jeg ikke hva en ballista er, men hjemmesnekra armbrøst med bue av bladfjæra på en hiace var ikke helt populært fra Onkel i min ungdomstid. Dessuten så tok de med seg noe rørdeler og diverse i rustfritt stål og kobber, som definitivt var beregnet på småskalaproduksjon av husflidsprodukter... Så den der med "alt som er beregnet til eget bruk" holder ikke vann. Eller ildvann for den del.

Det går veldig bra. Vi pleier alltid å legge hjerte i vann en dag eller to for å få ut blodet skikkelig. Husk å bytt vann om det er varmt i været og hvis det ligger en stund i vann.