Da må jeg dessverre meddele at jeg har blitt en jaktkammerat fattigere. Etter endt jakt lørdag 27 okt, kom dachsen Mia tilbake til meg ganske så sliten. Det er jo vanlig at de blir litt stive og støle dagen derrpå, så jeg tok ikke noe særlig faresignaler da Mia ikke ville ut av buret sitt på morgenen. Jeg lot henne ligge hjemme hos kona, mens jeg tok med Aivi ( beagelen ) ut på jakt. Da jeg kom hjem igjenn , sier kona at Mia ikke har hvert ute av buret enda. Jeg tar så tak i Mia og løfter henne ut på gulvet for og se om hun klarte å stå. På dette tidspunktet var jeg fortsatt sikker på at hun bare var sliten etter en lang dag dagen føre. Da jeg setter henne ned, viser det seg at det var ikke noe respons i bakparten på hunden. Vi dro rett til veterinæren som startet medisinsk behandling. Denne behandlingen varte i godt og vell 2 døgn uten positivt resultat. I og med at Mia var 7 år og veterinæren sa at ryggen på hunden aldring kom til og bli bra nok for jakt igjenn, selv med operasjon, valgte jeg i samråd med min kone og ta den mest forferdelige avgjørelsen jeg har hvert borti, og det var som du sikkert allerede har kjønt og la Mia sovne inn. Mia var en bra jeger som har fått 7 fine år med mye jakt og masse god belønning for det. Jeg vil med dette hedre hunden min Mia som var verdens beste. Hvil i fred Mia.