Jump to content

Grunneier

Members
  • Posts

    172
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Grunneier

  1. Forurensingsloven har helt klare regler for støy, hvordan det skal måles, hvam skal som skal betale osv. I utgangspunktet skal aldri Kommunelegen gå utover dette. Men han kan gå utvover dette, men må da begrunne dette. Ny etablering av en støyende fabrikk vegg i vegg til en barneskole, kan være et eksempel på en situasjon hvor et skjønn kan være på sin plass. Men det er ikke nokk å skrive "fabrikk får ikke bygges" Kommunelegen er pålagt en "rådgivende funksjon" slik at han MÅ gå i dialog med den som øsnker å starte bedriften. Kanskje den mest støyende aktiviteten kan flyttes til andre siden fabrikken, kanskje den støyende delen kan begrtenses til en time daglig etc. Kommunelegen har dessverre ikke øsnket å snakke med med om noen løsninger.
  2. Dersom du leier "all jakt" kan det jo være en missforståelse. Grunneier mener kanskje at fellefangst ikke er jakt, og derfor lovt dette bort til andre. I tilfelle har du retten på din side, men blir neppe populær dersom du går til Politiet. I dette tilfellet hadde jeg spurt grunneier om han gitt noen tillatelse, og tatt det derfra. Kanksje du får terrenget litt billigere neste år. Dersom grunneier ikke gitt noen tillatelse I dette tilfellet kan du enkelt å greit ta alle fellene med hjem å ikke si noe til noen. Å melde saken til politiet tar bare resurser bort fra annen kriminalitet. Fellene vil være hittegods, så dersom du er 100% lovlydig kan du levere de inn til Politiets hittegods avdeling. Rette eier vil neppe melde seg. Dersom du kun er 99% lovlydig beholder du fellene selv. Tyven vil neppe melde deg til politiet.
  3. Et hundepenajonat trenger ikke "være noe dritt for naboer". Jeg bodde nabo med et hundepensjonat i flere år, og kan ikke huske et eneste bjeff. Hvis jeg huseker riktiig så hadde dette hundepesjonatet hadde en sakbehandlingstid på 4 år før han kunne starte. Noen myter om hundepensjonat: -1- En luftegård på 100m2 støyer mer enn en luftegård på 10m2. Fakta: En luftegård støyer ikke, det er hunder som ev. støyer. Det vil være antallet voksne hunder som vil være avgjørende forskjellen. Ingen saksbehandler har til nå stilt spørsmål om antall hunder jeg skal ha i luftegården, kun om luftegården ikke kan bygges litt mindre. Jeg hadde ikke tenkt har mer enn to bikkjer om gangen, og mener større luftegårder gir roligere bikjer siden det da vil være mer å undersøke. -2- En "proffesjonell" hundegård støyer mer enn en "amatør" luftegård. Mitt inntrykk er at hunder støyer mye mindre i en luftegård på et pensjonat. Grunnen er at hunden blir sluppet ut en time om gangen, han har da kansje en lekker tispe å lukte på... og vil ikke bruke tiden på å bjeffe på naboen. Hunder som står en vanlig luftegård hos "amatører" er ofte svært understimulert, disse vil bjeffe etter enhver som går forbi. Så er jo litt opp til pensjonat eier hvor flink man er. Et eksempel fra virkeligheten: Et hundepansjonat (godkjent for over hundre hunder) fikk besjed av fylket at han kun fikk lufte de 3 ganger om dagen, og alle samtidlig. Dette for å redusere støy. En slik stress-lufting er hverken bra for hunder eller eier. Støy ble selvfølgelig et resultat av dette, og støy -profetien ble selvoppfyllende. Dette førte til at pensjonatet kun kunne utnytte 20% av sin kapasitet. To arbeidsplasser forsvant fra bygda og en investering på 700 000kr rett i dass. Denne grynderen er utrolig flink med dyr, og dersom fylkeskommunen hadde gitt ham frie tøyler hadde han kunnet drive annlegget uten klager fra naboer. Han er en utrolig flink kar. Men han ble "vingeklippet" allerede før annlegget ble åpnet. Selvfølgelig en økonomisk katastrofe for vedkommende.
  4. I innlegget har jeg prøvd å saklig beskrive sakens faktum, uten å legge inn "min side av saken". Jeg mener jeg har lyktes ganske bra med dette. Forholdet mellom kommunelege/naboer/rådmann osv kan man si svært mye om, men vil ikke være relevant. Det vil bestandig være slik at folk kjenner hverandre i småkommuner, og en skepsis til oss inflyttere. Disse forholdene holder jeg derfor utenfor. Jeg anket til fylkesmannen, og denne opprettholdt Kommunelegens vedtak. MEN UTEN BEGRUNNELSE. Det var to sider med skrift om at hunder kan støye, støy kan ødelegge nattesøvn etc. Men dette er ikke en begrunnelse. Begrunnelsen bør være hvorfor man man mener det er riktig å stille strengere krav til meg, enn til mine konkurenter. Og strengere krav enn loven. Noen myndighetspersoner kan stille strengere krav enn loven ved skjønn, men det kreves da en grunngiving av dette skjønnet. I anken til fylkesmannen viste jeg til at min konkurent (som har samme kommunelege som meg) har kun 50 meter fra nabo til luftegård. Terrengforholdene er forholdsvis like, bortsett fra at det dessuten vokser en skog mellom meg om naboen. Dette ble ikke kommentert i svaret. Jeg viste også til forurensingsloven bestemmelser om støy, og at jeg går under disse grenseverdiene. Jeg viste også til "merknader til forskrift om miljørettet helsevern" hvor Departemntet presiserer at Kommunelegen ikke skal stille høyere krav til støyreduserign enn de som er nedfelt i lov. Heller ikke dette ble kommentert av fylkesmannen. Et eksempel på hvordan saker skal begrunnes: Dersom X ønsker bygge hytte 99meter fra havet, kan saksbehandler si at det ligger for nært sjøen. Dersom X øsnker bygge hytte 102meter fra havet, kan fortsatt saksbehandler si at det ligger for nært sjøen. Men i det siste tilfellet må vedtaket grunngis. Fylkesmannens avgjørelse kan heller ikke ankes, jeg kan sikkert gå til sak mot kommunen men blir da neppe populær. De annsatte i rådhuset liker ikke å bli tatt med "buksa nede". Dersom jeg viser til en konkret saksbehandlingsfeil, og det lovhjemmel, blir samtalen avsluttet umiddelbart. Saksbehandlere har oftest sympati med hverandre, og dekker gjerne for hverandre. Problemet er derfor at selv om jeg har rett, kan jeg ikke vise det for noen på rådhuset. Jeg må fortsatt være diplomatisk fordi ellers får jeg "kverulant" stempel, og blir fritt vilt i senere saksbehandlinger. Dette er jo ikke eneste gangen jeg kommer bygge noe i denne kommunen. Faktisk er det to politikere fra FRP som tok seg en hel dag fri for å gå igjennom saken grundig. Selv om jeg ikke er FRP mann, så må jeg si at dette var et flott engasjement og en villighet å hjelpe. Det har dog ikke kommet noe konkret ut av dette engasjementet, men jeg håper de vil kalle Kommunelegen inn på teppet å stille noen kritiske spørsmål. Om dette vil hjelpe vet jeg ikke. Sittende Ordfører vil sannsynligvis gå i forsvar å mene at intet er blitt gjort feil. Dette vil i tilfelle være kjedlig, siden kritikk er noe man kan vokse på. Hva med å sende "hovedinnlegget til avisen som innsender? Det kan slå begge veier. Det er mulig kommunelegen vil oppføre seg penere hvis han blir satt under lupen. Men dersom han ikke blir satt under lupen, vil følelsen av å stå overloven ikke avta. Kankskje bare øke. Dette vil sannsynligvis ikke være til min fordel ved senere saksbehandlinger. Dersom jeg sender hovedinnlegget, er det øsnkelig med tilbakemeldinger om hva som dere på kammeret synes var bra skrevet, og hva som var vanskelig å forstå. (Skrivefeil kan jeg rette selv.) En av grunnene til at jeg presenterer dette på nettet er for å måle hva slags reaksjoner jeg får.
  5. Jeg har søkt om å starte dyrepensjonat i Bjugn, men er dessverre blitt stoppet av Bjugn kommune. Dette er synd siden et hundepensjonat er en viktig del av infrastukturen i kommunen. Bortkomne hunder bør få hjelp, men også Politi/brannvesen er forpliktet å levere fra seg hunder på en godkjent oppstallingsplass. Dette kan være nødvendig ved ulykker, dødsfall eller arrestasjoner. Det har utviklet seg en praksis på Fosen hvor hundeiere blir utsatt for et helt annet lovverk enn andre borgere, dette er selvfølgelig ikke akseptabelt. Jeg ønsker her(1) beskrive mine planer (2) beskrive hvordan kommunen legger ulovlige begrensninger og (3) vise til hvilke lover og hvilke retter vi som hundeiere har. -1- HUNDEPENSJONATET Jeg har søkt om bygging av et hundepanjonat. Byggesøknaden ble godkjent av Bjugn kommune på vanlig måte. ETTER at saken var ferdig behandlet kom kommunelegen på banen. Han mente at et hundepenajonat var en betydelig helsefare for innbyggerne i kommunen. Jeg hadde revet et fjøs på 165m2 og skall bygge et hundepanjsjonat på 50m2. At 10 hunder skulle være vesentlig farligere enn det gamle med 50 griser, synes latterlig. Pensjonatet skulle ha 4 luftegårder. 3 av disse gårdene lå ca 20-30 meter fra en nabo, så det er naturlig at denne klaget. Men disse gårdene skulle kun brukes unntaksvis, og jeg kanforsåvidt klare meg uten disse. Hovedluftegården skulle ligge sammen med pensjonatbygget, og ca 100meter fra nærmeste nabo. Mellom meg og denne naboen ligger det en skog som er delvis min, det er også en vesentlig høydeforskjell mellom eiendommene. Det er derfor ingen fri luftlinje mellom luftegård og nabo. En avstand på 100meter er uansett en svært god avstand, noe som langt overstiger de krav som blir stillt i loven. -2- KOMMUNEN PÅLEGGER MEG BEGRENSNINGER. Kommunelegen har i utgangspunktet ingen myndighet for dyrehold på landet, dette faller inn under mattilsynet. Avstand mellom byggninger faller inn under Planog Bygg, og luftegårder faller inn under gjerdeloven. Alikevell traff kommunelegen et vedtak at hovedluftegården skulle flyttes til andre siden huset. Han traff dette vedtaket UTEN å invitere meg til dialog om forskjellig løsninger, eller å spørre meg om hva denne plassen ellers blir brukt til. Dette medfører en rekke problemer: -1- Luftegården kommer lenger bort fra en nabo, men nærmere enn annen som ikke har skog mellom. Dette fører til økt støy for ham. -2- Jeg må nå kjøre traktor gjenom luftegården for ¨å komme til garasjen. (?) hvor gjenomtenkt er det? -3- Jeg får VESENTLIG større driftskostnader, faktisk store nok til at pensjonatet ikke vil være lønnsomt. -4- Kommunelegen mener at en mindre luftegård vil føre til mindre støy. Alle vi som har hund forstår at dette ikke stemmer. En større luftegård vil gi mer harmoniske dyr og mindre støy. Kommunelegen vedtak sier at luftegården skal flyttes til "andre siden" og at "støydempende tiltak" skal gjenomføres. Hvordan skal dette tolkes? Huset har jo flere sider, og støydempende tiltak kan være mangt forskjellig. Naboene har gitt klar beskjed om at de komme å klage uansett hvordan jeg bygger/tolker vedtaket. Jeg har derfor gjentatte ganger henvendt meg til kommunelegen for å få en konkretisering av hva han mener. Kommunelegen nekter å gi et konkret svar, noe som er et brudd på forvaltningloven. Dersom jeg nå bygger en luftegård for 50.000kr på "andre siden" med "støydempende tiltak" vil naboene og kommunelegen sannsynligvis kreve at dette rives og at det blir bygget et nytt. Jeg har m.a.o ingen rettsikkerhet, eller forutsigbarhet fra kommunen. -3- VÅRE RETTIGHETER SOM HUNDEEIERE. -3.1- Gjerdeloven Bygging av en luftegård faller inn under gjerdeloven. Gjerdeloven sier enkelt å greit at det er lov å sette opp et gjerde dersom man bekoster dette selv. En bonde kan sette opp et gjerde helt opp mot tomtegrensen, og så slippe ut sauer, kyr, griser, hunder, struts osv. Det finnes ingen egne regler for hundegårder, et gjerde er et gjerde. -3.2- LOV OM HELSETJENESTE I KOMMUNENE Loven åpner for at kommunelegen kan avgjøre ting ved skjønn, når det gjelder "husdyrhold i tettbebygde strøk" derfor kan en hundeeier i byen få noen begrensninger på bygging av hundegårder der. Men selv i tettbebygde strøk så må Kommunelegen gi konkrete begrunnelser til sitt vedtak. "hunder kan støye" er ikke en begrunnelse man trenger å godta, siden det er lov å eie hund i Norge. Dersom man har 20 hunder uten tilsyn i tettbebygde strøk kan kommunelegen sette foten ned. (med rette) Men mitt hundepensjonat ligger IKKE i tettbebygd strøk og faller derfor under Matilsynet. -3.3- FORURENSINGSLOVEN Støy regnes i Norge som forurensing. Derfor finnes det i loven en grenseverdi for når støy blir ulovlig. Mitt hundepensjonat holder seg innenfor denne grensen. Kommunelegen kan derfor ikke stillel strengere krav enn Loven. Det kan sammenlignes med at Ola Bilist kjører 60km i timen i 60 sonen, han holder seg da innenfor de rammene som er satt opp av stortinget. Dersom en Politimann stopper Ola Bilist og bøtlegger ham for "global oppvarming" eller noe lignende, vil dette være maktmissbruk. Mitt hundepensjonat kommer sannsynligtvis støye noe, men det er godt å vell innenfor rammene nedfelt av stortinget. Kommunelegen går her utover loven, og nekter å gi en begrunnelse hvorfor. At "hunder kan støye" er ikke en begrunnelse. Han er forpliktet å begrunne hvorfor de grenseverdier stortinget satt opp, ikke er strenge nok. Han er også forpliktet å konkretisere om dette unntaket gjelder alle hundeiere i Bjugn Ørland eller bare meg. Her kommer også prinsippene om likehet infor loven, og næringsfrihet inn i bildet. Vi som hundeeiere har krav på å bli behndlet likt med resten av befolkningen. Saksbehandlere i kommunen kan ikke kringgå loven fordi de ikke liker hunder. Jeg som næringdrivende kan ikke tolerere at det blir stilt strengere krav til mitt pensjonat enn det som blir stilt til mine konkurenter. Mine konkurenter trenger kun å forholde seg til gjeldende lover, men jeg må forholde meg til uforutsigbare vedtak basert på synsing. Under slike forhold er det ikke tilrådelig å etablere næring i Bjugn Kommune. KOMMUNAL TILSYN. Kommunelegen er en fagperson annsatt av kommunen. Kommunen har et ansvar å følge opp alle sine ansatte og kvalitetsikkre deres arbeid. Kommunelegen har en titel som er tøff nok til at han ikke blir utsatt for noen form for oppfølgning." En lege må jo vita hva han driver med" virker være tankten bak denne praksisen. Slik situasjonen er nå: -1- Jeg oppfyller alle lovkrav -2- Jeg holder meg innenfor alle grenseverdier nedfelt i lov. -3- Kommunelegen går utover sin myndighet, og Fylkesmannen har opprettholdt hans vedtak. (uten annen begrunnelse enn at hunder kan støye) -4- Jeg kan dokumentere et titals lovbrudd fra kommunens side. Dette hjelper dog intet med mindre jeg skulle gå til søksmål mot Bjugn Kommune. Dersom man peker på saksbehandlingsfeil, går Rådhuset i forsvar og henlegger alt. -5- Jeg har bedt flere politiker og å se på saken, men det virker ikke være noen som tør å sette Kommunelegen under lupen. Det at ingen fører tilsyn med kommunelegen, er vistnokk et gjenganger problem i små kommuner. På bygda godtar man fortsatt alt som legen og presten sier. Er det noen som har ideer hva man bør gjøre?
  6. Ingen som vil hjelpe en landkrabbe?
  7. Jeg drar gjerne ut langt til havs etter havert... men vaderstøvlene er for korte og jeg har ingen båt. Så jeg får håpe at en snill selforsker på fosen tar meg med. Jaktkamerat søkes. Fikk en forklaring av en lokaljeger på hvordan man ser forskjell på Havert, steinkobbe, og grønnlannsel. "man skyt å sejj itj no te non" Men hestehode=havert burde jo være lett å huske. Skal memorere dine fargekoder også.
  8. Jeg har fått papirene i posten. Men jeg mangler båt og jaktkamerat.... Ta kontakt. Så et spørsmål: Jeg har lov å skyte havert, steinkobbe og grønlandsel. Hvordan ser man forskjelle på disse? Selen mangler gevir... og det gjør det litt vanskeligere å se hva det er. Ikke minst fordi nesten hele dyret er under vann. Hva er praksis på dette?
  9. Tidligere trengte man lege -erklæring i sverige. Trur det er fjernet nå. Jeg har en Atec demper i 308. Nå har jeg kjøpt en rifte i 6.5x55 og av praktiske grunner skyter jeg aldrig med begge samtidlig. Spørsmål: -1-Dersom jeg setter 308 demper på 6.5 løpet, kommer denne da dempe nevneverdig? -2-Kommer det difrensieres, demping av lyd / rekyl? Foreksempel at lyden dempes men ikke rekylen. -3-Hva er best "normal" demper for 6.5? Danskedildo?
  10. Med monster, mente jeg tykkelsen på løpet. Ikke kaliber .308. Kanskje dette er et slikt løp man kan gjenge...med ekstra stål lengst ut. Jeg kan jo ringe selger. Det er bare best å høre med andre først.
  11. Jeg har funnet et monster av en remington. Jeg regner med at dette er et langholdsvåpen. Kan man sette lyddemper på denne? http://www.finn.no/finn/bap/object?finnkode=21064295 Det går sikkert dårlig å gjenge i "epoxyherdet karbonduk" så da må i tilfelle den gjenges invendig i løpet?
  12. Skinner sights... Man må selvfølgelig ha rustfritt stål på siktet... siden rifla er i SS. Ut fra det jeg kunne lese var disse siktene en "ring" man setter bakerst... men hva har man foran? De pistoltingene fantes kun i messing eller svart stål. Er det ikke best å ha en floroserende rød duppeditt foran... sånn som på hagla? Før eller siden må jeg ha en til leveraction...i hvert fall for å øve.
  13. Legger på et spørsmål i samme tråd: - Jeg trenger en rekylsvak/billig kjøpe ammo til trening. - Og en kjøpe ammo til jakt. Hvor mange skal man bestille for at det skal lønne seg å bestille... 1000 patroner i slengen?
  14. Det er delvis Malles feil at jeg nå er eier til en Marlin 1895 XLR 45/70. Utruligt morsom ting. Betalte 8000kr på jaktepotet. Gikk først å gruet meg for at løpet var så langt og fært. Etter å fått rifla i hus synes jeg ikke det. Jeg kan kappe den ned, men trives med den som den er. Mine problem med Marlin er nå som følger: -1- Jeg har lyst å kjøpe en til... -2- Jeg har lyst på en annen form for åpne sikter. -3- Kansskje man burde få tak i en større bøyle til vinterjakt... Det burde vært standard. -4- Jeg må begynne å lade. Legg gjerne ut mer info om denne "tim skinner" bilder osv. Det siktet som er nå er litt vanskelig i skumring...jeg hadde ønsket noe enkelt til hurtig skyting.
  15. Tyvjakt er nettop det... tyveri. En grunneier som blir bestjålet har selvfølgeig rett å forsvare sin formue ved å melde forholdet til Politet. Dersom en hund er blitt skutt et annet sted i landet har ikke noen sammenheng. Å være våpen eier er et privilegium, ikke en menneske rett. Kriminelle bør ikke eie våpen. Dersom jeg finner en tyvjeger på mitt terreng anser jeg det å være en bevæpnet kriminell. Alder på gjerningsmannen er for meg uinteresant. Det er kun voksne som får eie våpen i Norge. (Dersom jeg treffer en trivelig kar, med brukket våpen, som gått seg vill er det en annen sak) Det skal mye til for å dømme noen i Norge. Det fleste forhold kan ikke bevises og blir henlagt. Fra tid til annen er Politiet heldig å finne alle beviser de trenger på en å samme gang. I slike tilfeller bør det komme en fellende dom. Denne kommentarer retter seg ikke mot denne saken, den er kun av generell karaktær. Jeg har sikkert brutt en lov jeg også... Her er straffeloven, jeg hadde ikke ønsket å leve uten den: § 257. For tyveri straffes den som borttar eller medvirker til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden. Straffen for tyveri er bøter eller fengsel inntil 3 år. § 258. Grovt tyveri straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 år. Medvirkning straffes på samme måte. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt skal det særlig legges vekt på om tyveriet er forøvd ved innbrudd eller fra person på offentlig sted, om gjerningsmannen har vært forsynt med våpen, sprengstoff eller lignende, om tyveriet gjelder en betydelig verdi eller om gjerningen av andre grunner er av særlig farlig eller samfunnsskadelig art.
  16. Jeg har hørt uttrykket bergjeger karabin tidligere... Men aldri skjønt hva det var. Derfor spør jeg nå. Er det en kort hitler mauser? Og hva betyr "G33/40" Er det enda en kaliber jeg må gå rundt å huske på. Hvorfor langer ingen en kaliber som heter 34IJk49::oop-Gov? (Ikke si at den finnes i mange varianter. )
  17. Grunneier

    Marlin 336 c

    Snakker vi da storvilt elg, eller storvilt rådyr?
  18. Har oppdaget noe som heter Marlin 336 xlr. Denne kommer i kaliber 30-30 og 35rem. -1- Hva er billigst av kjoepe amu? -2-Hva er enklest aa faa tak paa i Noreg? -3-Noen sier at 30-30 kan brukes paa elgjakt om den lades opp...kan det samme gjøres med 35rem. -4-Hva er forskjellen paa disse kaliberene i praktisk jakt? [*]http://marlinfirearms.com/Firearms/xlr/336.asp[*]
  19. Grunneier

    Marlin 336 c

    Hva er billigst av kjøpe amu... enklest å få tak på? 30-30 eller 35 rem? Har hørt rykter om at ny 30-30 kan godkjennes for elg...Gjelder dette 35rem også?
  20. Da blir det kanskje en 44mag... siden denne er billigere enn 30-30. Jeg regner med at det finnes god jakt patroner i 44mag ?j? Tips? Jaktpatronene trenger ikke ?? billig, det er kun ?se ammunisjonene som m?? billig. En grunn til at jeg ikke liker 357mag er at Olof Palme ble skutt med denne. Noen rister kanskje p?odet av dette, men det er min egen mening, basert p?in respekt for denne personen. Alle mennesker har et irrasjonelt/emosjonelt forhold til v?n. Enten jaktmotstandere som er redd for v?n, politikere som vil forby lydempere etter ?a sett en gangsterfilm, eller vi som kj? pene v?n vi egentlig ikke trenger. Livet blir lettere ?orst?en dag man innser at man er et irrasjonelt, d?ig vesen. S?il enda et teknisk sp?? 44mag og 30-30 kulebane. -Er det noen vesentlig forskjell p?0m, 100m, 150m? -Kan man skyte inn v?et p?00m, og s?ikte rett p?Eller b?an skyte inn p?5 m, eller noe lignende? Jeg har lyst ?ruke v?et p?orte hold, under 100m.
  21. Dette h? ut som en mangel if? loven. Ofte pr? Bedriften dytte ansvarer over p?ifle eieren, f.eks i tilfelle de har solgt den "for kunde". Men dersom en "proffesjonell" fungerer som mellom mann, s?jelder forbrukerkj?oven. Dette gir bedre rettigheter enn den vanlige kj?oven som gjelder mellom private. Man kan da rette klagen mot b? rifle eier og mellommann. Eksempel: Privat person A, ber bilmegler B selge bil p?ommisjon til person C. Dersom det oppdages en mangel vil person A v? ansvarlig etter "forbrukskj?oven" istedet for "kj?oven" i tilfelle Person C oppdager en mangel. Det betyr bland annet at C har f? reklamasjonsfristen hevet fra 2 til 5 ? De fleste som lar noen selge en bil p?eres vegne trur at de kj? seg fri for problemer... men gj?et motsatte. Jeg er rimelig sikker p?t det samme gjelder v?n, og hadde derfor aldri latt en proffesjonell selge v?n m?ine vegne.
  22. Da bgynner jeg skj? mer og mere her... Men jeg h?r jeg f?svar p?ven st?de sp?? Specielt om det finnes ?j?357 som g?p??r. Som nybegynner har jeg liten lyst ?egynne eksprimentere med hardere ladninger.
  23. Kan jeg bruke .38 special? Og disse dukker opp titt og ofte? Unnskyld en stakkar... Men dette ble gresk. Er .38special en amunisjonstype man kan skyte i 357mag rifler? Men denne .38special dukker bare opp noen ganger? Og jeg fikk aldri vite hvorfor jeg skulle bruke .38 special i .357 rifla. Er den billigere/bedre? Dersom ikke 357 holder r?rkravet, hvem kontrollerer da at den hjemmeladede virkelig er sprengladet? Eller kan man rent teknisk g?undt med .38 er ladet opp til elg, uten at noen kontrolerer? Jeg trudde at en standardkaliber var enten godkjent eller ikke godkjent.
×
×
  • Create New...