Grunneier

Jeg har noen spørsmål med bakgrunn i tidligere hendelser. -1- Kan kommune eller politi gi tillatelse til ettersøk fra snøskoter? Hvis ja, hva er lovhjemmel? -2- Kan kommune eller politi gi tillatelse til bruk av kunstig lys ved ettersøk? Hvis ja, hva er lovhjemmel? -3- Dersom "ettersøksekipasjen" avliver et dyr, og det deretter viser seg å være et helt friskt dyr. Kan kommunen da behandle dette friske dyret som fallvilt? Hvis ja, hva er lovhjemmel? Dersom en elgku blir påkjørt og man avliver både ku og kalv, vil dette ha en klar sammenheng og begge dyrene vil være fallvilt selv om kalven er uskadd. Dette er rimelig siden sammenhengen er åpenbar. Spørsmålet mitt er hva som skjer når et "ettersøk" skyter et helt annet voksent dyr, et dyr som ikke har noe sammrøre med tidligere kollisjoner. Jeg mener dette dyret må tillhøre den lokale bonden, ev grunneierlaget.

Jeg kjøpte en Marlin 45/70 og det er morro. Jeg oppdaget at dersom jeg ladet en patron rett i kammeret, og resten i magasinet, så kiler seg rifla når jeg skutt den første. Men dersom jeg lader all i magasinet, og så tar ladegrep med bøylen, så kan jeg skyte uten kiling. Enkelt å huske. Sparetips: Siden jeg ikke er noe flink på å lage kjøpte jeg en ekstra marlin i 30-30. Den bruker jeg til mengdre trening. Jeg har på samme åpne sikter, amo er billig og ingen rekyl i det hele tatt. Når jeg så skal skyte med 45/70 så gjør jeg alt likt, uten å være redd for rekyl. Jeg kjøpte den i rustfri, men denne er så blank at den må sprayes før jakt...

Hvis det ikke finnes å kjøpe, så er det sikkert ikke noe problem å få laget et nytt.

Jeg bruker min kulegrill som varmrøk. Enkelt og billigt. -1- Lag et bål på marken. -2- Tøm kulegrillen for gammelt kull, og erstatt dette med sagflis fra or/older. -3- Legg elghjertet på risten, lukk grillen og alle ventiler. -4- Sett hele grillen over bålet.

Den som leier dyrket jord har også jaktretten på den dyrkede jorden hvis ikke annet er avtalt. Men dette er en regel som man vanligvis ser bort fra. Bøndene som leier jord er som regel fornuftige folk som er interesert i å ha godt forhold til grunneieren. Så jeg hadde jaktet due med god samvittighet dersom grunneieren sier det er greit. Ingen grunn til å lage storm i et vannglass. Salongrifle er ofte registrert som øvelse/konkuranse våpen. Dette kan derfor bli et problem hvis du blir kontrolert med konkuransevåpen i åkerkanten.

Jeg bestilte nytt sluttstykke fra Jakt og Friluft i Arendal. Etter å ventet, purret og ventet en god stund så kom endelig to (2) pakker i posten. (Jakt og friluft hadde dobbelregistrert min order.) Det ene sluttstykket kostet 1600kr og det andre sluttstykket kostet 2300kr. Jeg ringte og spurte om det var noen forskjell på sluttstykkene siden prisen var forskjellig, men fikk til svar at det var litt forskjellig etter dagsformen til selgerne.

HURRA. Etter at Tore Melhuus (H) har engasjert seg så virker det som ting begynner å løsne. Kommunelegen har nå trukket deler av vedtaket tilbake, slik at jeg kan bygge luftegård.

Ulempene med boltrifle er som kjent mange. Deriblandt at sluttstykket forsvinner i løpet av få sekunder. Jeg har nå en Winchester 700 i 6.5x55 uten sluttstykke. Hvor og hvordan får jeg tak i et nytt sluttstykke? Problemstillingen er mangfoldig: -1- Onkel blå er nokk det enkleste. -2- At winchester har sluttstykker i 6.5x55 i reserve tviler jeg på... men kanskje jeg er heldig? Hvem bør jeg kontakte? -3- Hvis et sluttstykke skal lages fra bunn av, hva koster no slikt? Lyddemper Dette er konas rifle som bland annet skal være lett. I et svakt øyeblikk fikk jeg montert en Atec lyddemper på denne rifla. Den ble MEGET fremtung. Omtrendt som å kaste flodhester med fluestang. Jeg har derfor lyst å bytte ut denne demperen mot en annen. Prioritering for valg av lyddemper blir da som følger: -1- Estetikk. (konas rifle) -2- Liten å nett. Den må veie så lite som overhode mulig. -3- Mest muligvedlikeholdsfri. Jeg vet ikke om dette er mulig, men jeg er blitt grundig lei av Atec demperen. -4- Mindre viktig blir da selve lyddempingen. 6.5 har usansett ikke særlig rekyl/smell. Spørsmålet blir hvilken demper jeg skal velge, og om jeg eventuelt skal få samme børsemaker til å lage sluttstykke og montere ny demper? Rifla er gjenget med vet ikke hvordan. Jeg bor på fosen, men er ikke misstroersk til våpensmeder i andre deler av landet. Kanskje sku duracoate rifla i samme slengen? Har egentlig kjøpt en MasseyFerguson 35 i bryllopsgave til henne, men har en følelse av at det ikke var akkurat det hun ønsket seg.

Som noen kanskje har fått med seg bygger jeg et litet hundepenjsonat på gården min. Det er så å si ferdig... men jeg har ikke greid å få kontakt med noen ekspert på gulv og hadde likt å få et råd fra noen som har litt peiling/erfaring. Selv bygget er i uisolert leca og veggene er pusset med fiberpuss og duk utvendig, og pussmørtel inv. Gulvet er støpt betong med isopor og plastik. Jeg tviler på at plastiken er 100% tett, men bygget står på en haug og har drenering gravd rundt på alle fire sider. Takvann vil bli ledet vekk, slik at det vil være svært lite vanntrykk fra grunnen. Problemstilling: Hunder kan tisse. Og når en gjort der så følger andre det samme eksempelet. Urin er surt og vil på sikt få armering å ruste og dermed minske levetiden på bygget. (jeg planlegger å leve evig) Det kan også lukte. Jeg har tenkt løse dette med et middel som heter "betongtett" . Men jeg har også lyst på et eller annen form for toppstrøk på gulv og ca 70cm opp langs veggen. Alternativ -1- Epoxy maling. Fordeler ulemper? Fabrikat? -2- Frostsikre fliser. Skal man ha membran under? Skal man ha vanntette fuger? Syrefaste fuger? -3-Et forslag jeg fikk var å ha litt matolje på gulvet med jevne mellomrum. Gulvet blir da tett og trekker ikke vann. Oljen trekker ned i betongen, slik at gulvet ikke vil oppleves som "grisete", men mer som et oljet tregulv. -4- Andre forslag? Vedrørende forslag nr 3: Jeg kjenner faktisk ei dame som selv laftet seg et hus. Og dusjhjørnet har hun kun klint leire direkte på laftaveggen. Denne leiren pensler hun en gang hver måned med matolje. Gammel metode som vistnokk fungerer siden laftaveggen er malt med difusjonåpen maling utv.

Prøv å google "legalitetsprinsippet" Det går i korte trekk ut på at alt som ikke er forbudt er lovlig.

Kjenner du noen politiker som man kunne snakke med? T. Melhuus har hjulpet meg litt, (en meget ryddig kar) men det kunne vært greit med noen fra Arbeiderpartiet også.

Ordføreren i Bjugn kommune kom faktisk (uanmeldt) en tur å kikket på pensjonatet. Det var veldig bra, bortsett fra at jeg ikke var til stede. Etter dette fikk jeg beskjed om at han hadde "ordnet saken" og hvis dette stemmer vore det bra. (derfor gikk jeg ikke til rettsak) Meeeeen.... Det var i oktober som ordføreren hadde "ordnet saken" og jeg har ikke fått noen bekreftelse verken skriftlig eller muntlig utover dette. Det er nå snart mai, og jeg mister min 3e sesong grunnet Bjugn Kommune. Problemet er at man ikke har rettsikkerhet. I Bjugn kommunes verdigrunnlag står at man skal være "støttespliller til næringslivet og ikke en motpart" og det høres utvilsomt bra ut. Men videre sies det "Kommunen skal ta initsiativ til lek og morro". Lek og Morro er IKKE kommunens oppgave. Som næringsdrivende forventer man at saker skal behandles raskt, saklig og i henhold til loven. Basert på egne erfaringer må jeg fraråde på det sterkeste å investere penger i næringsdrift i Bjugn. Det finnes ingen trygghet for at en enkelt myndighetsperson benytter seg av skjønn istedetfor korrekt regelverk.

Men hadde skaden skjedd om ikke eieren hadde katta i bånd? Sannsynligvis ikke. Ergo er det katteeier som ble bitt av egen katte fordi den ble holdt i bånd. Det samme hadde skjedd hvis de møtt en grevling eller en Gaupe. Det er da kalkylert rissiko fra eierens side å ha katta i bånd.

Selv OM du skulle betale boten kan jeg ikke se at katte eier har noe erstattningskrav. - 1 - Det var hennes egen katte som skadet henne. Det kan derfor ikke sammenlignes med "baseng-elgen". - 2 - Dersom de virkelig har truet med avliving og Politianmeldelse for at hunden har bitt noen, og dette er ren løgn, så har de virkelig skadet egen sak. - 3 - Mus er et landlevende pattedyr og faller derfor inn under Viltloven. Dersom de drev "musejakt" med katt ett sted hvor du har jaktretten, (og på et tidspunkt hvor ALLE er klar over at det er elgjakt) har de selv satt seg i en situasjon som de klart burde skjønt kunne bli problematisk. Jeg hadde IKKE betalt boten. Vår Gode Konge kommer nemlig aldri ta saken til retten. Det gjør de kun dersom (1) saken er viktig eller (2) de er 100% sikker på å vinne. Her kan du argumentere med at hun bedrev ulovlig jakt i ditt terreng... og at hun fremprovoserte situasjonen. Jeg hadde sannsynligvis meldt paret til Politi for steinkasting, pengeutpressing og ulovlig jakt. Tilbuden om 5000kr er du uansett ikke forpliktet til å betale. Etter at motparten sa nei, er tilbudet ikke lenger juridisk bindende. Jeg synes du er altfor snill... Og det er kjedelig fordi slike folk trenger noen som tør å vise dem hvor grensen går.

Jeg har satt opp bygget... men får i praksis ikke ha luftegårder unntatt på snaufjellet. Ser man bort fra dyrevern (og det faktum av loven krever at det SKAL være luftegårder) så kunne jeg sikkert drive dette. Ingen er uenig med at støy er negativt. Men dersom det er lov å ha hund i Norge må det rimeligt vis kunne bygges luftegårder et eller annet sted. Eiendommen min er på 1100 mål og har nesten ikke naboer. Er det noen som har relevant erfaring fra erstattningskrav mot det offentlige?

Alt håp er ikke ute. -1- Be naboen om å møte deg i konfliktsrådet. Dette er gratis megling og man får høre den andres side. -2- Dersom det ikke ordner seg kan du melde naboen til Politiet for brudd på Hundeloven. Dersom onkel ser at du har prøvd å møte naboen i dialog, og han ikke ønsker å møte i konfliktrådet så skal du ikke se bort fra at de tar saken. -3- Kommunelegens lovhjemmel begrenser seg til "husdyrhold i tettbebygde strøk". Ham kan derfor ikke hjelpe deg hvis du bor utenfor tettbebygde strøk. (Andre steder enn Bjugn må kommunelegen nemlig ha lovhjemmel ) -4- Dersom støyen virkelig er så plagsom og unødvendig som du sider, så kan du gå til sivilt søksmål. Naboloven sier at ingen får gjøre noko som er uturvende til skade, og dersom du kan dokumentere en unødig støyplage som vesentlig overgår det som kan anses som normalt vil du ha en sak. I ditt tillfelle er dette tvilsomt. -5- Dersom naboen aktivt driver viltet fra din eiendom over på sin eiendom, så vil dette også påføre deg et tap som kan kreves erstattning for i tingretten. Selv om du ikke eier viltet opplever du et tap, siden du mistet mulighetet for å jakte viltet. Men her kreves det at du kan dokumentere at naboen er en idiot utover hva som kan anses normalt. At en løshund ikke kan se eiendomsgrensen vil anses som helt normalt. Har han et område på 50 mål som ligger langt fra det egentlige området, og han benytter de 50 målene som en "slippzone" mens posteringen i all vesentlig foregår på det egentlige valdet? I et slikt ekstremt tilfelle ville nokk retten vært enig i at naboen går for langt. Men da ville jordskifteretten være mer fornufting en tingretten. -5- Jeg anbefaler ikke at du går til rettsak, men dersom du gjør dette bør du ikke representere deg selv. Dersom du ordlegger deg i retten som du gjør på forumet, vil selv din nabo fremstå som er geni. Lykke til.

Etter tre års kamp vurderer jeg nå et sivilt søksmål mot Bjugn kommune. Et slikt søksmål vil da bli delt i to deler: -A- Erstattning for tapt arbeidsinntekt, grunnet saksbehandlingsfeil. -B- Overprøving av forvaltningsvedtak. Jeg har solig dokumentasjon på en lang rekke forholdsvis grove brudd på forvaltningsloven. Bjugn kommue burde har som arbeidsgiver et «objektivt erstattningsansvar» for tap som kommunens ansatte påfører noen. Men det finnes ingen klar rettspraksis for objektivt erstattningsansvar fra det offentlige. Men i dette tilfellet er det så klare brudd på forvaltningsloven, at kommunens behandling må anses som kulpøs. Vanligtvis blir et vedtaks lovlighet vurderet av den utøvende makt. M.a.o at byrokrater vurderer sitt eget vedtak som så blir sjekket at fylkesmannen. Fylkesmannens «overprøving» har en tendens å bli en gjenomgang av saken over telefon med den opprinnelige saksbehandleren. Fylkesmannen tar sjelden tid til en egen befaring med mindre du ønsker bygge hundepensjonat på Hawaii. Domstollkontroll av et vedtaks lovligthet er ikke fastsatt i Grunnloven eller lov, men har lovhjemmel av konstitusjonell sedvane. Etter lex superior prinsippet står loven over forvaltningsvedtak og faktiske handlinger som forvaltningen foretar. Det kreves derfor lovhjemmel for slike vedtak og handlinger som ellers ville være i strid med loven. I rettspraksis er det ofte sagt at legalitetsprinsippet krever klar og utvetydig hjemmel. M.a.o at staten ikke kan nekte meg noe, eller pålegge meg noe, uten at de har en klar lovhjemmel for dette pålegget. Det står heldigvis fire (4) ganger i «Forskrift for Miljørettet helsevern i Kommunen» at kommunelegen mangler lovhjemmel til dette vedtaket. -1- Skjønnsmyndigheten skal kun brukes når det ikke finnes «ordinært regelverk». (Vedrørende hundepensjonat finnes det egen forskrift, egen Hundelov, Gjerdelov, Plan og byggingslov, egen forskrift om støy, og lydnivå er regulert i forurensingsloven.) -2- Helsefaren må være vesentlig. (en luftegård for et mindre anntall hunder er ikke vesentlig) -3- Merkad til forskriften begrenser kommunelegens virkeområde til «husdyrhold i tettbebygde strøk» siden dyrehold utenfor ivaretas av Mattilsynet. -4- Kommunelegen skal ikke kontrollere «meldepliktige virksomheter» (f.eks hundepensjonat) Jeg mener derfor at hele vedtaket mangler lovhjemmel. Videre finnes det begrensninger nedlagt i forskriften som kommunelegen ikke tatt hensyn til. F.eks står det at kommunelegen skal ta hensyn til stedets topografi. I dette tilfellet (hvor det er snakk om ev. støy fra luftegårder) er det åpenbart at topografien er av betydning. Alikevell har han funnet på en generell 100m regel, som ikke tar hensyn til dette. Vedtaket tar heller ikke hensyn til en rekke ufravikelige lover, som f.eks Jordloven og lov om dyrevern. Forskriften pålegger kommunelegen en «rådgivende rolle» i forbindelse med at et skjønn blir brukt. Det er et åpenbart behov for slik «rådgiving» i de tilfeller hvor han bruker skjønnet, siden det kun skal brukes der hvor en helsefare ikke faller inn under et ordinære regelverk. Kommunelegens vedtak er sterkt tvetydig og jeg har flere ganger bedt om en oppklaring på dette uten svar. F.eks krever han at «luftegården flyttes til andre siden». Siden hundepensjonatet har 4 sider, så er det rimelig å få en presisering av hvilken side han egentlig mener. I løpet av to år, og flere brev, har jeg fortsatt ikke fått svar på dette forholdsvis enkle spørsmålet. Vedtaket tar heller ikke hensyn til andre myndigheter og deres regelverk/myndighet. Det er foreksempel arealbruk/formanskapet som avgjør hvorvidt en eiedom egner seg for næringsvirksomhet. I dette tilfellet er eiedommen godkjent av disse. Etter forespørsel fra meg har fylkesmannen presisert at kommunelegens vedtak kun gjelder ved pensjonatdrift. Dette tilsier at jeg kan (1) bygge luftegårder, (2) kan ha hunder i luftegårdene (3) ikke ta betaling. M.a.o at kommunelegen har besluttet at eiendommen ikke egner seg for næring. Dette er ikke hans oppgave. Spørsmål som jeg lurer på akkurat nå er: 1.Er det vanlig å kjøre et krav om erstattning sammen med et krav om legalitetskontroll? 2.Vi det være problematisk å få kjørt dette som en «småkravsprosess»? Erstattningskravet vil være under 125.000kr men legalitetskontrollen kanskje kompliserer? 3.Kommunelegens vedtak er tuftet på skjønn. Kan dette komplisere enn overprøving av tingretten? Sivilombudsmannen ønsket nemlig ikke røre ved saken fordi de aldri omgjør et skjønn. Dersom man ikke kan få tingretten til å se på et skjønn så vil dette være et alvorlig mangel i borgernes rettsikkerhet. Begrensninger i skjønnsutøvelsen burde følge den ulovfestede læren om myndighetsmisbruk. Jeg mener derfor at tingretten bør se på saken. Men her lurer jeg litt på hvordan jeg skal ordlegge meg i et saksframlegg. Bør jeg be dem omgjøre skjønnet, eller skal jeg vise til at kommunen mangler lovhjemmel for å foreta en slikt skjønn. (eller begge deler) 4.Jeg er litt usikker på om Lex Superior -prinsippet kan brukes. Feks er en luftegård et gjerde som reguleres av Gjerdeloven og delvis Plan og Byggningsloven. Beggelovene er possitivrettslige lover. 5.Legalitets prinsippet tilsier at enhver borger har lov å ha en hund, med mindre annet fremkommer av lokal forskrift eller dom. (negativt avgrenset) En borger må forholde seg til gjeldende lover vedrørende dyrevern. (possitivt avgrenset) Loven sier i praksis at en hund har krav på luftegård for sitt eget velvære. Dyreeier er også forpliktet av lov å passe på at det hunder ikke rømmer og skader noen. Et forbud mot luftegård kan derfor i praksis bli et forbud mot å eie hund. I en sak vedrørende en større luftegård i Gran Kommune kom fylkesmannen til nettopp denne konklusjonen. Skal man bruke legalitetsprinsippet for alt det er verdt, eller skal man bruke Gran -saken som «forvaltnigspraksis»?

Det er et jaktlag for hele Ørland Bjugn som er åpent for alle innbygdes med sundt fornuft. Åfjordinger og Sørfjordinger er vel også velkomne. Ring ditt lokale jaktlag og meld interesse, ha mobilen på og våpnet over skuldra hele døgnet.

Etter å kjøpt alt det andre som er nevnt her, må du selvfølgelig kjøpe eget terreng.

Skriv en historie til er du snill. Jeg skal lese den før jeg sovner. Eller skal vi krangle om hvilkern kaliber som bla bla bla?

Det blir nokk et kurs til... T.Fremstad ønsket å ta en haug med ungdommer hit på fredag for å slakte en sau. Så syvåringen din kan møte opp dersom det er ønskelig. Har ikke snakket med Fremstad, håper han ikke forandre planene.

Et kjølerom er ikke det byggeprosjektet jeg skulle anbefale til en "hobbysnekker". Det kan fort bli feikonstruksjoner som skader huset om 10-20 år. Dersom du har en kjeller eller et garasje i skyggen holder det lenge. Jeg hadde heller investert penger i en LUFTAVFUKTER. Det er en kombinasjon av fukt og temperatur og avgjør kjøttets kvalitet. Kall temperatur, med fukt, vil være like skadelig som sommervarme. En luftavfukter koster ikke mer en at et jaktlag kan spleise på det uten å bli uvenner. Og det trenger ingen montering, kun elektrisitet. Voiala! Perfekt kjøtt.

Oppsumering av kurset: Det møtte 7 barn/unge, i alderen 5-17 år, hvorav to jenter. Det møtte 3 voksne, 2 jeger og en slakteinteresert. Når vi slaktet den første geita, syntes alle barna det var litt skummelt og stod på behørig avstand. Men når vi slaktet den andre så var alle med, t.o.m på selve utvommina. JEg husker er liten gutt som stod med begge armene langt ned i dyret for å trekke ut spiserøret. Morsomt. Etter slakten gikk vi ut for å øve på postering. Jeg hadde satt opp et "rådyr" og på spørsmål svarte alle at det var for langt å skyte med hagle. Til slutt var alle enig om at det var best å skyte "rådyret" sittende med rifle. (også de voksne mente dette) Så viste jeg at bak "rådyret" låg det en hytte. Jeg mener dette var pedagogisk riktig måte å vise hvor viktig det er med sikker grunn. Så var de fleste trette, men jeg hadde lovt et "drev" med kamera sitedet for rifle. Siden den lokale orienterings foreningen var på tur i min utmark gikk vi over riksveien og hadde et 45 minutters drev i utmarka. Jeg, 3 barn og min kone. Etterpå drog alle hjem, og jeg syntes det hele var svært vellykket, og fristet til gjentagelse. Men... så ringer en sint grunneier og opplyser at jeg er en "fetthoin" som på bokmål vill være det samme som en "fitte-hund". Jeg og de tre barna (alder 8-17) hadde nemlig gått i hans utmark uten hans tillatelse. Det var vistnokk ikke lov å ha "kurs" uten grunneiers tillatelse. Det merkelige er at grunneieren selv er jeger. For orden skyld: I Norge har vi allemannsrett. Det er lov å gå tur i utmark. Vi brøt ingen grener, hunden var i bånd, grinder ble lukket, og jeg har faktisk jaktrett på stedet. Det er tungt å være innflytter i en bygd.

En langsiktig investering Staten aldri kjems te å angre på. Mye morsommere enn anonyme aksjer i et overdimensjonert fond.

Mange ungdommer kvier seg for å gå på jakt alene. Jegerprøven er en teoretisk opplæring i lover, regler, jakttider, våpenskap og pugging av stygge fugler som ingen jakter uansett. Men hva skal til for å gå ut i skogen? Tenk selv en førstegangsjeger... som skyter et rådyr. Hva gjør du så? Skjærer av bein, hode og hale og legger resten i fryseren? For å hjelpe bygdas ungdom å få litt øvelse, har jeg og mine geiter, bestemt oss for å ha gratis jakt/slakt kurs for ungdom. Vi skal slakte noen geiter, vomme ut, osv. Etterpå skal vi gå ut å lete posteringsplasser, sikker grunn osv. Alt er gratis. (Det er viktig å rekrytere ungdommer tidlig, FØR de begynner med fotboll eller narkotika.) Men frem til nå har kun 2 ungdommer meld seg på Dersom du bor i Ørland, Bjugn eller Åfjord, så ber jeg deg lokke noen barn inn i bilen og kjøre de hit imorgen kl 10. Eller kom hit selv dersom du er nybegynner. Kurset er som sagt gratis. Ring gjerne 93615800 for påmelding.