Jump to content

sarv

Members
  • Posts

    74
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by sarv

  1. Ingen som har kjennskap til denne modellen? Her er noen bilder av den:
  2. Har akkurat kjøpt ei Aya Iberia s/s 12/76 produsert i 2003. Er det noen som vet noe om Iberia modellen til Aya? Den er ikke i produksjon lenger. Hvilken "klasse" kom denne i mtp kvalitet? Er det en av Aya sine enklere modeller?
  3. Jeg sendte mitt sikte inn til Swarovski optik Norge, tror det var Mattias Berglund jeg var i kontakt med. De sendte det videre til Østerrike og jeg mottok det ferdig reparerte siktet noen uker senere. Upåklagelig service.
  4. Bildet er fra ca 11:35 ut i videoen.
  5. Figuren skal passere over en åpning på 23 meter i henhold til NJFFs regelverk, hundre meter unna.
  6. Figuren til Bromle viser jo veldig godt sammenhengen mellom andel ku per okse og prosentvis ku uten kalv. I storvaldet jeg jakter i på Sør-Helgeland har vi hatt et forholdsvis stabilt ku/okse forhold de siste 10-15 årene. Dette har ligget på gjennomsnittlig 1,56 ku per okse. I samme periode har vi hatt gjennomsnittlig 1,32 kalv per kalvku og 0,7 kalv per ku. Her er også brukbart med store okser. Siden under er fin for de som f.eks vil sjekke Ku/okse forholdet i sitt jaktfelt/storvald ut i fra sett-elg skjema: http://www.hjorteviltregisteret.no/Elg
  7. Hvis det i all hovedsak er for å få opp bestanden av skogsfugl vil hvertfall jeg anbefale deg å fokusere mest på rev og mår. Måren tar vel sjelden voksen fugl? men tar kyllinger og egg. Ellers så er det nok reven som er værstingen. Når det gjelder kråkefugl, så tar ikke de så mye egg som man kanskje skulle tro i skogsterreng, da disse i hovedsak bruker synet til å finne mat. Og i skogen vil synet være mindre effektivt enn det er i høyereliggende oversiktlige områder. Det trengs en betydelig innsats hvis du ønsker å se noen effekt året etter, det er også mange andre faktorer som påvirker skogsfuglbestanden som det er vanskelig å gjøre noe med (klima, mattilgang, predasjon fra hønsehauk, kongeørn osv.). Det er uansett viktig at du holder på jevnt over flere år for å få noen effekt av predatorbekjempelsen. Som nevnt tidligere er det mye glede i din egen fangstrute. Lykke til!
  8. Dette høres jo lovende ut! Da blir det vel en tur på posten i morgen tenker jeg.
  9. Sendte dem en mail her om dagen. Fikk svar at det ikke var noe problem å fikse, men de sa ingenting om eventuell pris. Så tenkte jeg skulle høre om noen her har vært borti lignende. Er jo litt begrensa hva jeg vil koste på en såpass gammel kikkert. Jeg får vel ta en telefon å høre.
  10. Jeg har en Swarovski Habicht 1,5-6x42 som er produsert i 1994. Etter flere dager med regn i elgjakta oppdaget jeg at jeg har fått dugg inne i siktet. Det er fortsatt mulig å bruke det, men motlysegenskapene er vel så og si fraværende. Det jeg lurer på er om noen vet ca pris på å få ordnet dette?
  11. Hvis du synes crispi skarven blir for lav, hvorfor ikke bare kjøpe crispi hunter i stede? Dette er hvertfall en modell jeg er svært fornøyd med, er på mitt andre par nå. Den blir selvfølgelig litt tyngre enn skarven, men du får en modell med høyere skaft samt tykkere lær. Til å være en høy modell synes jeg den er lett.
  12. Norsk institutt for naturforskning har vel grei kontroll på nivået av Cs137 i både planter og dyr siden 1986. Lavartene er vel de som tok opp mest av de radioaktive stoffene, slik at villrein er det dyret med høyest Becquerel nivå. Dyr som elg, hjort og diverse småvilt (herav rype) har forholdsvis lave nivåer, slik at dette ifra NINA sin side ikke sees på som et problem. Hovedgrunnen til at ryper er såpass lite utsatt er at de beiter på ferskere plantedeler med lite forurensing. Greier ikke å finne igjen akkurat hvor jeg leste om dette, men det var NINA som publiserte noe om nettopp dette.
  13. Klær vil slites uansett membran som er i de, ingen som er vanntett i all evighet. Av bergansklær har jeg hatt skogshorn, dette er mye for pengene. Men den er ikke spesielt slitesterk, min var helt utslitt etter tre år. Mulig passvikdressen tåler litt mere slitasje? Varmebehandling av klær (strykejern eller tørketrommel) er for å "reise opp" fiberne i ytterstoffet slik at dette er vannavstøtende. Når man bruker en jakke vil fibrene i ytterstoffet legge seg slik at vann trekker inn i det. Hvis pusteegenskaper er viktig vil jeg heller ha valgt enn dress som ikke er av den lydløse typen, nettopp pga av at disse ofte er varmere og puster dårligere enn ren skallbekledning. Men trådstarter spørr etter en lydløs dress, da er vel passvik eller finnskogen de beste alternativene.
  14. Tydelig at det er litt misforståelser angående dette med glidelåser. Til dere som har forelhogna dressene så har ikke disse vanntette glidelåser, de er kun vannavvisende. Dette er en type glidelås som brukes av de fleste klesprodusenter. Glidelåsen som er på reconjakken (og trollveggen for den del) er den eneste glidelåsen som faktisk er vanntett. Og norrøna er den første produsenten til å bruke denne og dermed kunne si at en jaktjakke faktisk er 100 % vanntett, i motsetning til de jakkene med vanlige YKK glidelåser. Hvis dere ser på denne typen glidelås som brukes i recon og trollveggen (YKK aquaseal) så er dette den kraftigste glidelåsen på markedet. Så jeg kommer ikke til å være skeptisk til å prøve reconjakken, for den glidelåsen kan ikke sammenlignes med andre YKK-glidelåser. Hverken bergans, arc'teryx eller härkila for å nevne noen, har jakker som kan sies å være 100 % vanntett nettopp pga den vanlige YKK-glidelåsen. Men som regel så holder den vanlige glidelåsen for "folk flest". Edit: faktafeil ps: Ser at Helly Hansen bruker aquaseal glidelåsen i sine seilerklær, så jeg var litt bastant ved å si at norrøna var de eneste på markedet.
  15. Godt poeng! Men skulle tro dette var godt utprøvd i og med at Norrøna nesten ikke benytter stormklaff på sine jakker. De fleste jakkene deres har kun en klaff på innsiden for å hindre vanngjennomtrengning, men denne hjelper lite hvis glidelåsen ryker. Når det gjelder denne aquaseal glidelåsen er det vel bare recon og trollveggen gtx som har denne. Trollveggen jakken har da vært på markedet i noen år med denne glidelåsen, så jeg vil tro de har begynt og fått en del erfaring med den.
  16. Jeg har selv Norrøna Dovre buksa, og må si jeg synes borrelåsstramminga nederst på beina er grei. Den er hvert fall kjapp og enkel å stramme. Grunnen til at de har fjernet stormklaffen over glidelåsene er vel pga at det ikke trengs, i og med at de bruker aquaseal glidelåser som er 100 % vanntett. Andre glidelåser som kun er tapet må ha stormklaff da disse ikke er 100 vanntett.
  17. Ville sagt det var den til høyre som var orrfugl fløyta jeg, men det er mulig jeg tar feil? Kan ikke være en jerpefløyte da?
  18. Jeg kjenner ikke til denne fløyten, men er det mulig at det er den samme som Winge Våpen selger i sitt Hubertus sett? Den i midten til venstre. http://www.wingevapen.no/index.php?do=product&id=552
  19. Bilder av den oppdaterte versjonen av Recon er nå lagt ut på Norrøna sine sider, kommer for salg i juli! http://www.norrona.com/Concepts/recon
  20. sarv

    Norrøna Dri3

    Tror du vil bli fornøyd uansett hvilken av trollveggen jakkene du velger. Trollveggen med dri3 membran er vel den jakken til norrøna med dri3 membran som er mest robust og slitesterk. Jeg er ikke helt enig i det Helghog skriver om at dri3 jakken er stivere, vil si det er tvert imot er Gore tex pro shell'n som er stivest. Ellers så er dri3 jakken testet for en vannsøyle på 20 000mm mens gore tex er testet for 28 000mm, uten at jeg tror dette er av veldig praktisk betydning. Men velger du en gore-tex jakke så får du av det mest slitesterke produktene som Norrøna lager, så det er jo ei avveining man må ta om det er verdt å legge i de ekstra 1000 lappene. Nå skal dette riktignok taes med en klype salt, men en av grunnene til at gore-tex jakkene er dyrere enn dri3 jakkene er vel at det koster en del å bruke merkenavnet gore-tex i motsetning til sitt eget membran (dri). Mulig noen vet dette bedre enn meg. Norrøna har tatt i bruk dri membranet mer og mer de siste årene, og den utviklingen kommer til å fortsette.
  21. Litt off-topic, men det finnes vel eksempler på vellykkete utsettinger i naturen. F. eks oppdrett av fjellrev som har blitt satt ut, første gang i 2006 på Saltfjellet. Som pripiat skriver her så har jerv, delvis gaupe og bjørn også en atferd som gjør at de "sparer" på maten. Jerven parteret byttet og gjemmer det vekk i forskjellige matlagre, mens gaupe kan grave over byttet mens den holder seg i området og vender tilbake for å spise mer. Det samme med bjørn, den graver gjerne over byttet sitt. Men ulven er fysilogisk tilpasset å spise mye på kort tid, for så å gå lenge til neste måltid (altså ta mest mulig når den kommer over byttet).
  22. Blir bra dette! Mulig det står skrevet et eller annet sted, men hvilket merke er nyløpet?
  23. Nå blir dette kanskje litt langt unna, men kan trygt anbefale Rygge våpen. Han tar 1600 ,- for jobben. Kolben justeres da med unbrako.
  24. Har samme erfaring som flere her! Har et sett som ble kjøpt for ca 5 år siden, disse har det ikke vært noe tull med. Kjøpte et nytt et til en annen børse rett før jul, her knakk det bakre dekslet på første turen.
  25. Syns ikke det lignet helt på gaupe heller, siden de var såpass symmetriske. Gaupespor er vel mer asymmetrisk, jf. Mr.Polar sitt bilde av gaupespor.
×
×
  • Create New...