Nå begynner det å nærme seg året på ventingen her.
Har ringt å purret ca hver 14. dag å får det samme svaret: (ska se på saken så snart æ får tid, det går mye tid bort i å svare telefona vettu)
Har jo fått samlet meg noen forskjellige patroner, men kan jo liksom ikke gå ut å si at jeg er patronsamler enda.
Men heldigvis så er det 2 stk til som jeg kjenne som har sendt søknader på det samme. får håpe de gjør slik at han får ut fingeren.
Kjenner at man blir litt rådvill, man har jo ingenting å forholde seg til.
Hva kan man gjøre med så EKSTREM lang behandlingstid?
Bøye seg frem, ta det som en mann, å smile? (kjennes ut som det e det man gjør værtfall)