Carmiks

Jeg har nylig kommet hjem etter at dømt blodsporprøve i Trøndelag i 28 grader og tildels sterk vind. Av 5 spor gikk 5 hunder til 1 premie og tre av dem fikk hp. Det var ørlite som skilte dem med og uten hp, og forstyrrelser som elg i sporet avgjorde vinneren av prøven. På tross av sterk vind og varme lå disse hundene på sporet med en enorm vilje til å følge det til slutt tross tiur og elg på deres vei. Det må nevnes fire av hundene var av rasen engelsk springer spaniel, men vinner var en hvit gjeterhund. Av 22 påmeldte hunder ble delt ut 12 1. premier hvorav 9 var med hp resten 0, ingen 2 eller 3 premier. Det triste er at på tross av mangel på godkjente ettersøkshunder brukes ikke disse hundene på ettersøk. Disse hundene tilhører eliten og bør få større utfordringer en et 600 blodspor med sine 10 meter med blodopphold 2 steder i sporet. Hundene er gjennomtrent på spor og er på grunn av det meget lojale. Jeg ser er utstrekt samarbeid mellom hund og fører, et samarbeid som kommer godt med på ettersøk jakta. For førerne er dette hobby og en konkurranse form som er lett å organisere. De er redd for å ødelegge konkurranse hunden sin på ferskspor. Det bør opprettes en eliteklasse med et spor som er mye lenger med innslag som tilbakegang over 15 meter og med skudd. Det bør slepes skank eller en annen vilt del gjennom sporet. Minimalt med blod i sporet, på bakken. Blodet bør sprutes opp i vegetasjonen Masse blod ved sporstart, sårleie og sporslutt. Det ideelle ville være å gå med klovsko, men jeg har aldri sett slike sko og vet ikke om det er mulig å gå vanskelig terreng med disse. Disse elite hundene bør få eget NM.

I fjor høsten dømte jeg i Trøndelag en ung tysk jakt terrier på ferskspor. Denne rasen er kjent for å være rimelig tøff. Hunden hadde tidligere vært med på vært med på gaupejakt, så ferten av rovvilt hadde svidd den i nesa før. Jeg hadde observert en fjorårs kalv (kvige) 2 timer før, så det var på fot etter dette dyret hunden tok opp og gikk etter. Hunden fulgte sporet spornøye og i et flott tempo. Jeg la merke til tidlig at her hadde jeg med en fører som hadde god kontakt med hunden og at fører og hund samarbeidet. Hunden ble utsatt for kryssende spor, men fulgte lojalt sporet han var satt på. Jeg hadde håp om en 10 poenger. Det bar over myra og inn et tett skogholdt. I det vi skal krysse en bekk bråstopper hunden samtidig som fører snur seg mot meg. På likt sier vi “kjenner du stanken”. Hunden søker fører skjelvende og hopper opp på han. I brøkdel av et sekund ser jeg en bevegelse på en liten bakketopp rett til venstre for meg. Lukta blir liggende en stund og vi trekker oss litt unna for å roe det hele. Jeg viste at det var bjørn i område, på grunn av slått sau, så jeg var overbevist at det bjørn vi hadde møtt på. Vi blir sittende en stund å småprate. Etter hvert ber jeg fører å ta hunden bort i område der episoden inntraff. Hunden rister av seg opplevelsen og tar opp sporet igjen. Jeg velger å forsette prøven. Det hører med til historien at jeg godkjente hunden, og har fått tilbakemelding at den har gått på flere vellykka ettersøk. Senere på dagen fikk jeg vite at det var gjort flere bjørn observasjoner i område og det var blitt funnet fysisk spor etter bjørn rett ved der vi var. Nå har jeg bodd i bjørneskogen i mange år uten å se bjørn dessverre, så nær som dette har jeg ikke vært før. Jeg har også bodd innenfor et ulverevir, ulv har jeg sett noen ganger. Hundene mine reagere å bli usikre og med å trekker seg ved fert av ulv. Den måten å bevege seg på i skogen, stille med hund gir ofte stor natur opplevelse. Nå er det ikke hverdagskost og støte på de store rovdyra, men skogen er rik på biologiske mangfold.

Det føles som jeg har hatt dachs hele livet, men jeg kjøpte meg en strihåra i begynnelsen av 80- tallet. Hun lånte jeg ut til venner som jakta , og selv hadde jeg henne som ren selskapshund. Det var først da jeg noen år senere kjøpte en langhåra at jeg ble frelst til blodspor som hundesport. Etter hvert ferskspor og ettersøk, og så jegerprøve. Jeg ble dommer 2004, og har i de siste årene dømt mer en jeg har gått med egen hund. Det er heller ikke lett å kombinere ettersøk og konkurranse. Hundene velger ofte et rykende fersk elg fot, enn det den over 12 timer gamle storfeblodet. Men noen får det til. Nok om det, dette får vi vel ta opp i en annen tråd. Nå har jeg to aldrene hunder, en golden retriever og en dachs, så det er på tide å tenke på ny hund. Tusen takk for hjertelig velkomst.

Hei! Dette er et spennende forum. Jeg er en kvinne 53 år som er engasjert både som deltaker og dommer på blodsporprøver. Må nok lese litt før jeg blir mer aktiv.