Jakrokann

Ved korrekt utøvd snaring kveles ikke rypa, nakken knekkes.

Med GPS MapEdit http://www.geopainting.com/en/ kan du selv redigere kart i Garmins Topo-serier, samt andre kartfiler og få lagt inn disse på en Garmin GPS. Når kartfila er ferdig i GpsMapedit trenger du programmet CGPSmapper http://www.cgpsmapper.com/ for å konvertere fila til et format som GPSen kan lese. Programmet MapSend som du finner lengre nede på samme side benytter du for å sende kartet til GPs. Med GpsMapEdit er det lett å legge inn egne linjer/spor som kan fungere som eiendomsgrenser. Har du tilgang på DEK-en for det aktuelle området kjører du denne inn. Punkter med stedsnavn kan også legges til. Her finner du en liten guide http://www.gpssledmaps.com/guide/quick_map.php Lykke til!

Anbefaler forumet på http://www.gps.no Jeg har forøvrig noen erfaringer med Ozi som jeg skal forsøke å få postet innen nær framtid. Da primært innenfor digitalisering og georeferering av scannede papirkart. For endring av Garmins Topo kart bruker jeg GPSMapedit som jeg synes fungerer meget godt.

http://www.treski.no

Hjemme har jeg to Petzl Arctic som dessverre ikke har blitt brukt på noen år, og som har blitt lagret med batteriene i. Dette har ført til at batterikontaktene er irret, med det resultat at lykten ikke virker. Jeg vil gjerne sette i stand disse lyktene igjen, de produseres jo ikke lenger, og til sitt bruk er jeg godt fornøyd med de. Er det noen som har noen tips til hvordan man kan fjerne irr dersom dette er mulig? Dersom dette ikke er mulig er alternativet å forsøke å bytte batterikontakt, er det noen som kjenner til noen forhandlere av kontakter som kan passe?

Jeg jobber mye med GPS i jobben min og skal du ha en GPS som er sikker og velprøvd velger du Garmin 60/76-modellene. SatMap har jeg testet endel og konklusjonen er at den ikke er klar for det norske markedet enda. Tanken er god, men modellen er kun en prototype i mine øyne. Et argument for å ikke velge GPS med trykkfølsom skjerm...

Lyngbrenning har visst seg kun å ha en kortvarig effekt i Norge. Rovviltbeskatning og fjerning av stengsler er jeg enig med deg i, og kanskje bør kabling av lyslinjer settes på dagsorden? I tillegg til det du har nevnt vil jeg trekke fram rydding av fjellbjørkeskog. For tett skog gjør det vanskelig for rypa å fly gjennom, og det at skoggrensa kryper oppover reduserer leveområder. Du skriver at viltstell, høsting og utmarksbruk må settes på dagsorden. Problemet er imidlertid at "storsamfunnet" med sin urbane livsstil har liten forståelse for dette. Når man ser hvilke holdninger enkelte har til utmarksbruk og matproduksjon ser man at det er en lang vei å gå.

Kopi av mitt innlegg på fuglehunder.no Jeg mener "fin-jegere" og NJFF må ta sitt del av ansvaret. I begrepet "fin-jegere" legger jeg jegere som kun er ute etter rypa. De kan aldri i verden tenke seg å skyte rovvilt, og jakter gjerne fordi det i enkelte miljøer gir status. Dette synes jeg er noe svineri! Mitt folk høster av et overskudd. I år er ikke dette overskuddet der, og derfor blir det ikke noe høsting. Vi skyter rovvilt når vi har muligheten (har nettopp kommet inn etter en kveldstur med lokkefløyta etter reven) og er opptatt av å sette oss selv i en større sammenheng. Min bestefar lærte meg at skal man fortsatt ha vilt å høste av må det spares noe. Dette bringer meg til mitt andre poeng, måtehold. Er dette et begrep som er på vei ut? Jeg synes at uansett om man prater rypejakt, økonomi eller velferd et måtehold et sjeldent begrep. Som odelsgutt er jeg fra oppveksten på gården opplært av både far og bestefar til å leve et nøkternt, jordnært liv. Jeg er lært opp til å ikke kjøpe mer enn jeg trenger, reparere det som går i stykker og ikke minst høste på en bærekraftig måte når det finnes et overskudd. Hvor mange møter dere med en slik holdning i dag? Når det gjelder grep som kan gjøres foreslår jeg å flytte forvaltningen av "mat-vilt" fra miljøverndepartementet til landbruks- og matdepartementet. Viltet må ses på som en ressurs, som trenger aktiv forvaltning, noe jeg tror LMD kan lykkes bedre på enn MD. Det må settes fokus på rovviltbeskatning, skaffes gode data over bestandssituasjonen for rovfugl og vurdere lisensjakt på rovfugl i områder med høy bestand. Politisk sett må vedtaket om at Statskog skal tjene penger oppheves, og bærekraftig økning av viltbestanden prioriteres framfor økonomisk utbytte. Det er ikke tvil om at NJFFs satsing på økt rekruttering til rypejakta de siste årene er en medvirkende faktor. Det er ikke langt mellom bladene hvor man finner en artikkel som oppfordrer til å komme seg ut etter rypa, hvor man finner en kjendis som har anskaffet seg fuglehund og skal begynne å jakte osv... Hva er automatikken i at alle skal ut etter rypa etter jegerprøven? Min filosofi er kortreist jakt, altså at jeg skal jakte i nærområdet mitt. Som fjellfolk er jeg så heldig at jeg har rypeheimen omtrent utenfor døra mi, og jeg kunne aldri i verden drømt om å dra til det sentrale østlandet for å jakte rådyr eller due. Jeg skulle ønske flere hadde hatt samme filosofien om kortreist jakt.

Fjellrypa kan bli rødlistet.

Som de andre sier er ikke dette noe problem. Da Helge Ingstad overvintret som sysselmann under Norges okupasjon av Grønland hadde han blant annet en blanding av labrador og jämt i spannet. Vanlige råd for innkjøring og trening benyttes. Men i tillegg vil jeg oppfordre deg til å være konsekvent på at bikkja IKKE skal stoppe ved spor som krysser løypa når den har seletøy og er i trekkmodus. Har opplevd bråstans ved kryssende elgspor, og dette er noe som må trenes bort for å unngå farlige situasjoner. Ellers er det bare å kjøre på.

Vil ha andejakta stanset http://www.tronderbladet.no/nyheter/article1245845.ece#

Det samme problemet har versert i hundekjørermiljøet. Kan en bil med avslått motor benyttes som vekt for et hundespann utenfor veger uten at dette kommer i konflikt med motorferdselslova? Etter en tolkning av motorferdselslova kom man fram til at motoren må være tatt ut av bilen for at dette ikke skal defineres som ulovlig kjøring i utmark, det var ikke nok at motoren var avslått.

Kontakt Oppdal Bygdealmenning http://oba.oppdal.com/ og spør om du kan få jakte rovvilt på almenninga. Rypestammen er kraftig redusert de siste åra, og det er i alles interesse å øke denne. Jakter du måse prioriterer du de store vatna som Orkelsjøen (store og vesle), Unndalsvatnet, Elgsjøen m.fl. Kråkefugl og rødrev er det også gode muligheter for å få tak i.

Som jeg tidligere har kommentert: Dialog er alltid å foretrekke. Forklar grunneier hvorfor du vil ha bort piggtråden, kanskje er han ikke klar over at den fortsatt ligger der, eller skjønner ikke hvor lumsk den kan være? Dersom det ikke er altfor omfattende, tilby deg å hjelpe grunneier med å fjerne piggtråden. Mye kan gjøres på en lørdag. Dersom dette ikke fører fram tar du kontakt med kommunens landbruk/miljøavdeling og ber de undersøke om det er behov for å gi pålegg om fjerning av gjerdet. Utover dette er jeg dessverre redd for at det ikke er mye du får gjort.

Oppdal - Statskog Drivstuutmålinga 12 ryper/km2 - 5,1 kyllinger/høner er årets resultat. Selv dropper jeg rypejakta i år og satser på skogsfugl og rovvilt i stedet.

Sør-Norge: Tetthet og produksjon beregnes ved Høgskolen i Hedmark, SUE (Evenstad). Ring Håkon på 62430879 om du har spørsmål til ditt område. Mange grunneiere offentliggjør resulater gjennom sine respektive kanaler. Nord-Norge: Tetthet og produksjon beregnes ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, Steinkjer. 74 11 20 00. HIHM utarbeider årlige rapporter over takserte områder. Offentliggjøres i slutten av august.

Dialog er alltid å foretrekke. Forklar grunneier hvorfor du vil ha bort piggtråden, kanskje er han ikke klar over at den fortsatt ligger der, eller skjønner ikke hvor lumsk den kan være? Dersom dette ikke fører fram tar du kontakt med kommunens landbruk/miljøavdeling og ber de undersøke om det er behov for å gi pålegg om fjerning av gjerdet.

Du spør om du kan sette opp strømgjerde rundt hytta. For å avklare dette må du se om det er tinglyst noen beiterett for området du har hytte i, og om denne beiteretten gjelder inn til hyttetrappa di. Dersom så er tilfelle kan du ikke sette opp strømgjerde. Noen kommuner har prøvd å tillate inngjerding i områder med beiterett, og gått på en smell i rettsystemet. Sjekk med kommunen eller statens kartverk hva som er tinglyst på eiendommen din. Dersom det ikke er tinglyst noen beiterett, og det ikke er forbud mot dette i reguleringsplanen (om du er omfattet av en slik) skal du kunne gjerde inn innmarka di.

Bølgetråd erstatter piggtråd på en god måte. Hovedformålet er å stramme opp utgarden. Selv faser vi ut piggtråd til fordel for bølgetråd, og forhåpentligvis velger flere å gjøre det samme.

Viltart: - Rev Antall: - 2 Kommune: Oppdal Fangst/våpen: rifle 6.5x55. 1 stk lokket med pee wee. Total sum: 20

Noen tanker rundt dette. I Norge er det ikke forbud mot å hogge skogen. Grunneierretten er (heldigvis) såpass omfattende at grunneier i stor grad gjør hva han vil med eiendommen sin. Det finnes imidlertid unntak. Du skriver at en fin skogsfuglbiotop er snauhogd. Jeg lurer da på om dette er leik, dagområde eller kyllingbiotop. Leikene skal registreres og det skal legges en buffer på 50 meter rundt leikens ytre avgrensning. Kyllingbiotoper er sumpskog som registreres under MIS-takst (Miljøregistrering i skog) og disse skal avsettes som urørt. Dagområdene er det dessverre ingen restriksjoner på per dags dato, da disse omfatter store arealer og ofte krever sammarbeid mellom grunneiere. Hjemmel for dette finner vi i skogbrukslovens § 4 første ledd. " Skogeigaren skal sjå til at alle tiltak i skogen blir gjennomførte i samsvar med lov og forskrift. Skogeigaren skal ha oversikt over miljøverdiane i eigen skog og ta omsyn til dei ved gjennomføring av alle tiltak i skogen. Slike omsyn kan føre til at nokre tiltak i skogen ikkje kan gjennomførast. Innafor desse rammene står skogeigaren fritt til å forvalte skogen ut frå eigne mål. " Statskog sine skoger skal være miljøsertifiserte og drives etter levende skog-standarden. Da Kongsberg SF er av en slik størrelse at det skal være krav om landskapsplan vil kravpunkt 14 i LS-standarden være gjeldende. Dette kravpunktet fastsetter at det skal være oversikt over viltbiotoper og at det skal tas hensyn til disse i skogforvaltningen. Dersom en leik eller kyllingbiotop er avvirket vil dette normalt være brudd på miljøsertifiseringen. Dersom du ønsker å protestere mot noe av dette er mitt tips at du går på vedkommende instans som har miljøsertifisert skogen. Som en avsluttende fotnote kan det nevnes at den "gamle kulturen" med store hogstflater heldigvis står ovenfor et generasjonsskifte. Blant nye skogingeniører og forstkandidater går kunnskapen mer i retning av lukkede hogster som plukkhogst, og mindre bruk av flater. Tidligere har det vært god latin at granbestand flatehogges og tilplantes med gran, men gran er et skyggetolerant tre og forynger seg best under skjerm. Lukkete hogster fjerner plantekostnaden, og gir bedre kvalitet samtidig som flerbrukshensyn og vilthensyn ivaretas på en mye bedre måte. Dette kommer, men foreløpig må det et generasjonsskifte til i skogbruket før praksisen legges om.

Jeg kan fortelle litt om bakgrunnen for at Statskog har avvirket meget kraftig på flere av eiendommene den siste tiden. Fram til nyttår hadde Statskog satt bort skogsforvaltningen og skogsdriften til Statskog Borregård skogsdrift AS (SB Skog) og forvaltningen foregikk etter gode biologiske og økonomiske modeller. SB Skog hadde Statskog som sin største kunde, og hadde blant annet i Ljørdalen , Trysil 6-7 heltidsansatte skogsarbeidere som tilbrakte det meste av arbeidsåret i statskogen. Noen få private skogeiere benyttet også SB Skog som tømmerkjøper og entreprenør, men staten var den største kunden. Folk var fornøyde! Så var det noen kloke, statsansatte byråkrater som fikk for seg at også forvaltningen av Statens skoger måtte ut på anbud. En stor europeisk organisasjon hadde nemlig sett at i Norge benyttet ikke anbud på områder som faktisk fungerte meget tilfredsstillende. Driften av Statskogene ble derfor lagt ut på anbud. SB Skog leverte et godt tilbud hvor de benyttet lokalkjente, norske skogsarbeidere og kunne skryte av mye lokalkunnskap. Nordisk Tre AS, et selskap eid av Glommen skog leverte et anbud som var 12 % lavere enn SB Skog. Dette kunne de klare ved å benytte russiske sesongarbeidere. Så hovedgrunnen til at områder raseres som du kaller det må tillegges at Nordisk Tre har overtatt forvaltningen og forvalter etter andre strategier enn SB Skog gjorde. Nordisk Tre har behov for raskt kapitalopptjening og får det ved å avvirke før hogstmodenhetstidspunkt, og kjøre mer "nazi" hogstregimer enn det SB Skog gjorde. Når siviløkonomer og byråkrater skal spare penger, er det dessverre naturen som blir skadelidende.

ABS: Vår felles bekjente, unge lovende herr Hemsing bør ha noen gode synspunkter på hva du er ute etter. Kontakt han så får du nok noen tips.

http://www.vildmarks.no/jakt/product_info.php?cPath=136_140&products_id=81

Kan ejektoren på ei Lanber classic kobles ut?