fauna

Jeg har god erfaring i å legge spor i snø. Nå når snøen kanskje ligger som melis på lyngen er det ikke vanskelig for hunden som er vant til å gå spor. Jeg har krysset veier med mange forspor og sett at hunden finner det rette fotsporet. Dersom det er riktige dype spor, stikker min hund nesen ned i sporet og sjekker om det er riktig lukt før den går videre. Jeg ønsker meg en bevegelig sporprøve og et ferskspor med litt snø,(nær Oslo, men jeg vet ikke om jeg kan få det. Er det noen der ute som vil gi meg det, kan jeg gjerne dra både på hverdager og helg. (formiddag)

Jeg er fersk på blodspor og har ikke jaktet på hjortevilt eller erfaring med ettersøkshund, derfor spør jeg: Kan man ikke gå ettersøk når det er barfrost eller snø? Et ettersøk av påkjørt vilt kan vel skje hele året? Jakt på hjortevilt er om høsten, og det kan være barfrost og snø. Da må man også trene på spor hele året, ikke sant? Jeg har ikke sett at min hund bruker annet enn nesen for å gå spor om vinteren . Nesen brukes 100%, men hun sjekker oppe i sporet om det er riktig spor. Der hvor det er mange spor, må hun finne det riktige.

Jeg har en hund som har gått veldig mange menneskespor av forskjellige sporleggere. Vi begynte i fjor med blod i sporet, og hun virket litt på vakt i begynnelsen, men nå går hund som vanlig igjen. Hun elsker å gå spor og er veldig spornøye. Jeg passer på å gi henne utfordrninger og det gjør at hun har senket tempo og at hun ikke sjekker ut andre ting mens hun går spor. Blodet i sporet virker bare som en bekreftelse på riktig spor for henne og virker lettere enn spor uten blod. Det som har slått meg er: Vi skal lære hunden å gå det sporet den får utdelt ved sporstart og følge det uansett. Dersom hunden har forstått dette, vil den være spornøye og ikke gå over på andre spennede spor. Om sporet er fra mennesker eller dyr skal ikke bety noe. Hva er det som gjør at ingen jeg har truffet trener om vinteren? Er barfrost noe problem? Vi har fulgt sporlegger på ski vi, det var ikke noe problem.

Jeg har hørt et foredrag om pointer og der kom det frem at hertafarget pointer har følgende historie. Det var en pointertispe, Herta, i Danmark som var veldig god og hadde en spesiell farge. Denne tispen var kanskje avkom etter vizsla/pointer og fikk fargen etter en vizsla? I gamle dager ble også vizsla kalt ungarsk pointer, men er mer en alround jakhund som vorsteren.