Mastersniper

På tide med litt «påståelig synsing». I ettermiddag tok jeg en ekstra nøye titt på den Jakelen til kompisen, og særlig på hanen og tennstempel. Jeg ville finne ut av hvordan det kan ha seg at en tysk våpenfabrikant kan sende noe ut på markedet uten tennstempelsperre, eller kan det være en design-eller fabrikasjonsfeil som gjør at man får avfyring med ufullstendig låsing. Jeg noterte meg at hanen har en frest sirkulær fordypning i midten, kun et par mm under der den slår mot tennstempelet ved avtrekk. Tennstempelet hviler såvidt jeg kan se i et rør som er koblet med sluttstykkehodet ( muligens i en del), og dreier sammen med det. På bakenden av dette røret er det en rund knopp, som er omtrent samme dimensjon som fordypningen i hanen - diameter 3 (ish)mm, høyde/dybde ca 1,5 mm. Når sluttstykket er låst, stemmer knoppen og fordypningen sammen! Da kan hanen slå med full kraft på tennstempelets bakende som er rett over knoppen. Ved opplåsing vrir knoppen seg 90 grader sammen med sluttstykkehodet, og ut fra der fordypningen for hanen treffer. Knoppen stanser hanen ca 1,5 mm lengre bak, enn ved stengt mekanisme. For meg virker det som om den runde knoppen og hullet er ment å være en tennstempelsperre, eller rettere sagt en sperre for hanen. Men den virker altså ikke. Og jeg tror forklaringen er at knoppen er tilsynelatende like høy som den delen av tennstempelet som stikker ut fra røret. Nå treffer etter mitt skjønn hanen begge, både knoppen og tennstempelet samtidig. Og det rappet tennstempelet får, er nok til å sette av tennhette. Enten må tennstempelets bakende gjøres kortere, eller knoppen høyere. For å gjøre det enda verre, så er det i hanen frest ut et grunt spor for sluttstykkesperra når den aktiveres. Når den er vendt i høyre/sperret stilling, så sperres hanen - og sluttstykket. Men de valgte å legge den på samme side som knoppen beveger seg. Det betyr at hanen kan slå noen tidels mm lengre enn om de hadde speilvendt sluttstykkesperra. Jeg tror jeg vil påstå at her har nok herrene fra Weitenau gått på en blemme eller to. Enten i konstruksjonen, eller i produksjonen. Og testprosedyrene deres kan ikke være helt gode.

Mikroforum? Vel, får vel innrømme at det er «for spesielt interesserte». Men at det er innført skyteforbud fra Markhusans side har jeg direkte fra dem. Kors på halsen... Men tilbake til ulykken, jeg har fått litt mer info. Skytteren oppgir til to uavhengige kilder at han slet med treg kamring, også på den aktuelle patronen. Ved avtrekk får han klikk, ingen avfyring. Han røsker bakover i ladearma som er meget treg, og slår frem arma igjen. Så smeller det.... Det er for skytter uklart om skuddet går av av seg selv, eller om han spenner og foretar avtrekk. I tillegg, knyttet til info om at det er mulig å løsne skudd utenfor full låsing. Ja det er det, og mer enn før antatt og meldt. Etter den testen jeg refererte til hvor jeg fikk se og høre at det smalt fram til ca halv opplåsing, ble det gjort flere tester. Fortsatt med uskutte tomhylser med tennhetter, med ulike grader av opplåst mekanisme. Ved ca halv låsing er det nesten ikke anslag på tennhetta, så det kan hende det var unntaket jeg fikk demonstrert sist, da det ikke smalt. Det nye er at ved mer enn halv opplåsing tiltar dybden på slaget på tennhetta. Det smeller jevnt og trutt, også ved skillet til opplåst mekanisme. Jakele J1 er et nydelig våpen å se på, og håndtere. Utførelsen og toleransene på maskineringen er i toppklasse. Lett og smidig, fin balanse, og skjeftet passet meg utmerket. Dette er et våpen som i standardutgaven er meget godt egnet til bevegelig jakt. Det er virkelig synd om de havner på skraphaugen pga noe så elementært som manglende tennstempelsperre/sikring mot OOB.

M67 skrev: Blaser og Jakele har til felles at de mangler (for å bruke atomreaktorspråk) "secondary containment", eller noe til å lede gass vekk fra skytteren. Jeg tror jeg skal komme med litt opplysende (?) synsing om gassevakuering og sikkerhetsmekanismer som trår inn ved avfyring «out of battery» (mekanismen er ikke helt i fremre posisjon) for de nevnte våpen, Blaser R8 og Jakele J1. For å starte med gassevakuering, så har begge våpen ett hull gjennom kammervegg på begge sider av sluttstykkehode. J1 har i tillegg en maskinert fordypning i den høyre delen av sluttstykkehodet som omgir hylsebunnen. Dette gjør at ved full låsing er det en rett åpning fra hylsekraven til friluft på høyre side. J1 har også et hull i toppen av sluttstykkehodet som evakuerer gass fra inne i sluttstykkehodet til kammeret, og deretter ut. I tillegg har begge våpen en åpning (noe mindre enn 1 mm) mellom bakre del av pipe/kammer og fremre del av sluttstykkebæreren, 360 grader. Og så kan nok en del gass ta veien ned i magasinbrønnen. Hylseseparasjon har jeg ikke sett beskrevet i noen av våpnene, men tennhettepunktering har jeg sett beskrevet for R8. Men jeg har ikke hørt at det medførte skade på skytter. Jeg har heller ikke oppfattet at gassstrømmen i seg selv utgjorde noen direkte årsak til skader i den aktuelle ulykken med J1. Så til OOB. Først, kan det skje? I dag fikk jeg se en test av J1 med tomhylse og fenghette. Ja, det er mulig å avfyre patron utenfor full låsing. I testvåpenet ble det aktivert avfyring selv ved det jeg bedømte som omtrent halv opplåsing! Jeg har ikke sett en tilsvarende test av R8. Og jeg kan heller ikke si jeg har hørt noe slikt skje med R8 (men R93 har vel noen ?). Så til «secondary containment». R8 har faktisk en ekstra sikkerhetsmekanisme som låser sluttstykkebæreren via to kroker som vendes og griper ned mot respektive anleggsflater i bakkant av magasinbrønnen i chassiet. Ser ganske solid ut. Den ekstra låsingen skjer ganske tidlig i fremføringen av ladearma. J1 har etter min oppfatning ingen slik ekstra sikkerhetsmekanisme. Noen vil kanskje protestere på det, fordi det det er maskinert en flate i den nedre fremre låsklakken som treffer en låseblokk bak magasinet. Kontaktflata er omtrent 8 mm bred, men kun 0,5 (ish) mm høy. Jeg oppfatter at dette kun er ment å fungere som sluttstykkestopper for åpen bolt. I tillegg til dette er det i fremkant av hanen maskinert en omtrent 6 mm bred flate, like grunn som sluttstykkestopperen. Jeg kan ikke helt se at den har noen funksjon, kanskje som sekundær sluttstykkestopper. Uansett, ingen av de to sluttstykketopperne forhindret ulykken.

Kort oppdatering, opplysningene er ikke verifiserte, men er sammensatt av informasjon fra flere kilder. Ulykken den 7. Juli på Nidaros skytebane i Trondheim skjedde med en rifle av typen Jakele J1 i kaliber .308 win. Ammo som ble benyttet var Norma Trainer. Rifla og ammo er på veg til Tyskland for uavhengig undersøkelse/evaluering. Skytter satt i benk, og skulle skyte inn et sikte. Han opplevde treg funksjonering, men fikk skutt 9 skudd før det tiende endte med ulykke. Idet skuddet ble avfyrt løsnet sluttstykket fra våpenet, og kom rett bakover med stor kraft. Skytter fikk åpen kutt-/rivskade på høyre kinn fra rett bak/over munnviken til øret, brudd på kjeve. Sluttstykket stoppet i skulderen. Skytteren er etter sigende på bedringens veg, han antas å komme fra hendelsen med begrensede varige fysiske skader. Importør av våpenet er Markhusan. Det er innført skytestopp inntil videre på samtlige Jakele J1 -våpen i Norge.

Noen som vet hvem som er bobestyrer?

Jeg kom litt "sideveis" inn i denne tråden, og har nettopp skummet gjennom. Meget interessante betraktninger fra ulike perspektiv, og ganske opplysende knyttet til hva man i verste fall kan oppleve som våpeneier etter mottak av melding om kontroll av våpenoppbevaring. Kan jo bli paranoid av mindre. Men det å være paranoid er jo som kjent ingen garanti for at det ikke er noen som er etter deg. Uansett er det en del læringspunkter. Jeg noterte meg litt underveis i gjennomlesingen: 1. Ikke kjør BMW med sota ruter (uansett ikke aktuelt) 2. Ikke kjør bil med en plombert AK 47 i baksetet (hmm...det er lite aktuelt) 3. Ikke søk etter våpendeler på FINN. (auda......det utløser pkt 4.) 4. Ha en beredskapsplan for handling ved mottak av melding om hjemmekontroll av våpen/våpenskap; tid til disp etter mottak av melding; 48 timer (hvis du er heldig!): a) kontakt advokat for å ivareta dine rettigheter under kontrollen (vær mentalt forberedt på slite med å finne en hvis meldingen mottas etter lunsj på en fredag..., eventuelt iverksett plan B; tilkalling av venner og bekjente for utplassering i alle rom som vitner). b) begynn søk etter ny bolig i annet politidistrikt, spesielt hvis ditt nåværende bosted er et tettsted i M&R. c) sende ut nabovarsel om nærstående forvaltningsmessig kontroll av lovlig oppbevaring av våpen. Opplyse at kontrollen kan komme til å se ut som væpnet og uniformert innsats mot mistenkt terror-, narko-, eller annen alvorlig kriminell aktivitet. Utilslørt utbæring av flere våpen kan forekomme. d) anskaffe en behagelig krakk i kjelleren. Tren på å finne en behagelig sittestilling. e) bestille legetime for behandling av angst/paranoia. f) ta av alt av optikk og annet tilbehør fra alle våpen, lagres adskilt fra våpen. g)finn fram alle våpenkort, gjøre klart alt som finnes av våpenkofferter og futteral. Om nødvendig skaffe futteral til samtlige våpen. h) ta oppdatert video-/billedbevis av samtlige våpen, for eventuell forsikringsoppfølging etter skade. i) anskaffe og sette opp kamera, i hele huset. j) ved tvil om ammo-mengde er under maksgrensa - ta en tur på skytebanen - gjennomfør en heftig og lystbetont mengdetrening. k) Se alle Bad Boys-filmene, og lær utenat hvordan opptre etterkommende overfor ALLE politiets instrukser. Øv på dette med kona i rollen som politi (kan gjøres lystbetont!) l) Les deg opp på politiloven, straffeprosessloven, straffeloven, våpenloven med rundskriv, jaktloven, forvaltningsloven, personopplysningsloven/GDPR, den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen, osv. m) sov fullt påkledd. 5. Vurdere iverksettelse av forebyggende tiltak: a) Ikke søk etter våpen eller våpendeler eller tilbehør på FINN. Aldri, aldri, aldri post noe om våpen/våpendeler/våpentilbehør e.l. på "Ønskes kjøpt". b) Selg alle våpen. Inklusive bajonetter og sabler. c) Selg alt som er farlig, som magasiner, tomhylser, lyddempere, magasinvesker, patronbånd, kryssremmer, kamuflasjenett, defekte våpendeler, ekstra skjefter, militaria, osv. d) Kvitte seg/grave ned alt som kan være i grenseland mot ulovlig, som magasiner med plass til mange patroner...... Eller 6., gjør som Per Fugelli anbefalte; gi mer ros og gi mer faen. Dette er min foreløpige og personlige oppsummering. Den må ikke tas til inntekt som et seriøst bidrag i tråden eller til noen av innleggene, mer som et..........endelig helg! Forbedringsforslag mottas med ta.., nei, de mottas.

Hmm... konkursen i den "nettbutikken" der koster meg vel ca 5400,- i forhåndsbetalt Tier One Evolution to-fot med Blaser adapter. Mye annet jeg kunne brukt de pengene til... f.eks 1000 skudd (https://www.youtube.com/watch?v=VsgXbOvevEI&ab_channel=SomeGamer)

Det jeg savner i høringen er en klarere presentasjon av hvilket verdigrunnlaget som legges til grunn for den definisjonen av kunstig lys. I praksis så blir denne definisjonen en innskjerping av reglene for adgang til å jakte i dårlig lys med bruk av de verktøy som er tilgjengelig, og som stadig blir bedre. Og hvor er diskusjonen mot hensynet til drepende førsteskudd, under alle forhold? Og en stedvis plagsomt stor hjortestamme? Dette forslaget går uansett ut over en del hjortejegere som har anskaffet seg bedre utstyr for å jakte sikrere i dårlig lys. Kan ikke helt se for meg at det er målet

Nytt høringsnotat: "Forslag til endringer i viltloven mv. (bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin mv.)" er publisert, Høringsnotatet. I dette inngår bl.a en definisjon av "kunstig lys", som alle som jakter, feller, eller driver ettersøk bør merke seg! Blir dette forslaget stående, kommer det til å bli mye lysforsterkning- og og termisk utstyr å finne på Finn. Og posten får litt å gjøre med omfordeling av utstyr fra hjortejegere til de få som plages med villsvin.

Takk for gode innspill. Jeg ser at vi har meget gode vilkår for jegerne, for grunneierne ikke så bra. Det var likevel overraskende at Fet kommune gikk så høyt i pris, jeg var vel av den oppfatning at Statskog var prissetter i "det offentlige markedet". At løshundterreng er så populært var jeg ikke klar over!

Jeg sitter og skriver på en sak til årsmøtet i grunneierlaget. Det gjelder prisen på elgjakta. Her omkring Trondheim varierer prisen fra kr 25,- til kr 80,- per kg, all inclusive ( mva og fellingsavgift). Og grunneierne har førsteretten. Hva er "vanlig" pris? Hvor mye betalte dere i 2013?

Beklager at jeg kommer litt sent inn i tråden, men siden dette berører personvern og informasjonssikkerhet, så greide jeg ikke å la være. Jeg har hatt dette som profesjon siden tusenårsskiftet, så kanskje jeg kan bidra litt også her Først, det som diskuteres på side 1 stemmer for det meste. Razumni, er du i bransjen? Ihvertfall stiller jeg meg bak alle dine innlegg. Vingemuttern, not so much På side 2 er det mye å si om dette med å publisere medlemsinfo og resutatlister, men alle kan vel tenke seg at hjemmesider med medlemslister, resultatlister, og dfs/nfs sine sider følges og kopieres av enkelte fremmede nasjoners etterretninger. Det kan nok hende at russere og kinesere og andre har mer komplett og oppdatert informasjon om hvilke nordmenn som er aktive skyttere, hvilke våpen de sannsynligvis har, og hvor de bor, enn den lokale politimyndighet. Noe å tenke på neste gang dere publiserer! Uansett, medlemslister kan ikke utleveres lovlig uten informert samtykke fra samtlige registrerte, eller eksplisitt hjemmel i lov ( norsk lov).

Se Vapentidningen 1/14. Grei artikkel om ULV og medietrummel.

Ugress? Ørder er da bare den villigste tresorten på leirejord her omkring... Faktisk har gråor et ufortjent dårlig rykte. Egner seg til mye mer enn å brenne opp. Ble brukt som drivstoff under krigen ( knott) , til røyking av fisk og kjøtt, til kjøkkeninnredning og panel ( var på visningsrommet på Allskog) og fine eksmpler i " låven" på Skjetlein vgs. Vurderte en gang i tiden å lage en laminatstokk av gråor og bjerk/ osp fra egen skog. Bjerk for styrke, or for farge og mindre vekt. Det ble import av emne av laminert bjerkestokk, men ideen er ikke død...flammebjerk og or....

Her var det litt forskjellig info Jeg er også av dem som bedder selv. Ikke fordi jeg ikke har råd til å betale børsemakeren en tusing eller deromkring, men fordi det er en utfordring i det, og en tilfredstillelse i mestring. Da jeg gikk igang med mine egne prosjekter, måtte jeg lese meg opp på bedding og beddematerialer. På nettet var det mye bra, og på Sluttstykket lå det ute en del verdifulle tråder. Det jeg lærte av det var at det sannsynligvis ikke er rakettforskning, men ikke langt unna! Det var avansert fysikk og kjemi, jeg lærte mer om styrke, ekspansjon og temperaturfølsomhet i stål, aluminium, glass, karbonfiber, akryl og epoxyharpiks enn jeg strengt tatt har bruk for. I tillegg fikk jeg masser av vitnesbyrd fra noen som hadde prøvd noe som fungerte, og som sverget at det var oppskriften til ære og berømmelse, og evig liv De mente de hadde funnet det spesielle lille tillegget som løftet inn den svarte magien! Det var glassfiber fra båten, Biltema, Glava, Rockwool, og noen fra Brownells eller Midway. Det var aluminiumspulver fra gamle skistaver, kasseroller, eller leverandøren til ABB. Det var noen som sverget til Akryl, andre til epoxy, og noen som sa at jeg ikke måtte finne på å bruke annet enn Acraglass, "på fløan sjy å stigan mån"...... Litt som skismøring, det er jo aktuelt nå om dagen Jeg har brukt akryl, som gulvbelegg. Jeg har benyttet epoxy som fix på mur og stål. Jeg har benyttet epoxy med metallspon / - pulver som tilslag til ulike reparasjoner på landbruksrelaterte maskiner og utstyr, og det funker brukbart som en midlertidig løsning. Litt vare for underlag og temperatur. Jeg har ikke prøvd Loctite sin, men den står på lista for framtidig testing Jeg har benyttet epoxy med fiber til båt og bil, men har ikke gått til egenproduksjon fra mitt lager av produkter fra Glava eller Rockwool. Akkurat det tror jeg at jeg står over Til bedding, har jeg prøvd Acraglass, med glassfiber. Ikke enkelt. Jeg prøvde Acragel med carbonfiber, enklere. Jeg prøvde Acragel med alupulver, og det har jeg brukt siden. Til bedding. Ikke enkelt å få i lengre, men abefales. Acragel krymper ørlite mer enn Acraglass i følge produsenten, men det nøytraliseres helt sikkert av alupulveret!! Husk bare å gjøre det på stigende måne!

Jeg har hatt Houge på m98 i kal 9,3*62 i noen år nå, og den holder fint! Det bør kanskje tillegges at jeg har hatt mange stokker inklusive selvlagede på denne gunnern, men Hougen med innestøpt skinne er mer enn god nok for jakt, og er blitt min favoritt. Reservemauser i 308 har samme type stokk. Skiftet nettopp stokk på Ruger hundeførerbørsa til Houge også, fordi formen og feelingen passer meg meget godt. Jeg fant det formålstjenlig å montere kinnstykke for å få riktig støtte for kinnet, men det er vel ikke noe spesielt for Houge.