Sauer Classic

Enig med deg igjen Jeffery. Jeg klandrer ingen for å kjøpe dyrt, det er hver enkelt sitt valg hvor mye man har lyst og råd til å legge i utstyr. Bedre løsninger er det ofte helt klart på de dyre merkene, men trippel til firedobbel pris? Min erfaring er at i skogen kommer man langt med ei feltbukse og en tjukk ullgenser eller flanellskjorte. På fjellet senhøstes eller vinter derimot, er jeg villig til å betale en god del ekstra for å få noe som virkelig er bra. Kan fort være en god livsforsikring dette, sammen med en fjellduk selvfølgelig. Jeg personlig legger mye mer penger i våpen og opptikk, enn i klær. Du avliver ikke bedre i en Bergans Recon dress, men pressisjon har alt å si, særlig på lengre hold.

Har en del jaktkammerrater som har forsøkt Stetinddressene og er meget godt fornøyd, de mener at de er av meget høy kvalitet. Man må ikke glemme at veldig mye av det vi betaler for ved de dyre dressene er den lille merkelappen med produsentens brand på. Selvføgelig finnes det super kvalitet blandt de dyreste dressene, men selv med dyre materialvalg er de etter min mening overpriset. Men.....så lenge vi jegere er villige til å betale så.....

Hei, har drevet mye med fuglehund og skogsfulgjakt, men har nå tatt til fornuft og har anskaffet med en strihårsdachs og begynt å lukte på drevjakt. Er med andre ord ferskt i dette gamet. Har skaffet terreng og bikkja lover godt. Har trent en del ferskspor og blodspor, også etter felt bukk, der vi har konstruert noen situasjoner, og det ser bra ut så langt. De få drevene hunden har hatt har vært gode. Han driver både rådyr og hjort med stor glede, prøver til å med å få elg til å ture. Jeg er relativt ukjent med terrenget jeg skal bruke. Har rekognosert litt, og fått noen tips, men trenger råd. Er det bare å slippe, og håpe på det beste fram til vi har hatt noen situasjoner å lære av, eller er det noen "tjuvtips" som kan øke sjansene i nytt terreng? Jeg prater her om småkupert østlandskog, men innslag av myrer og vann. Vet dette blir veldig gennerelt, og kanskje ikke lett å gi råd ut i fra, men håper alikevel på noen innspill. En ting er å lese all terorien, og studere kart etc. men noen annet er å være ute i skogen og jobbe praktisk. Hunden er veldig selvstendig, og behover ikke å gåes i gang.

Du har nok rett Jeffery når du skriver at det delvis er forbrukerens feil, skal si meg enig i det, men produsentene kan jo ta på seg oppgaven men litt voksenopplæring rundt emnet. Jeg er ingen militærfreak så langt i fra, men kammuflasje er facinerende og jeg har satt meg ganske godt inn i dette. Har oppdaget på veien, at dette nesten er å regne som vitenskap

Nå ble det ikke nevnt om personen som skal ha en kniv til alt, jakter andre arter en rype, men jeg ser andre som har svart gjør det. Det som slår meg med en gang er slaktehygiene. Man bør ha minst to kniver. En til skittent arbeid (bla bukspretting og arbeid med innvoller) og en til resten. Hvis man da ikke har med seg en liter teknisk sprit å rense kniven med ofte. Man kan bli litt skremt hvis man vet hvor syk man kan bli hvis man ikke er nøye med dette når man slakter. Det beste til denne jobben er selvfølgelig et slaktesett. Har forøvrig slurvet en del med dette selv (ingen er perfekt:) og må innrømme at det er ikke veldig greit med rådyrhår og blid på brødskiva etter å ha smurt ut smøret. Forøvrig kan jeg anbefale de fleste Martini knivene som finnes, har mange, og er strålende fornøyd med kvaliteten.

Lydløse klær er viktig på skogsfulg og rådyrjakt, men man skal ikke overvurderer dette. Minst like viktig er det å sitte stille på post, ha riktig vindrettning og røre seg med rolige bevegelser. På skogfulg og püshjakt etter rådyr er det minst like viktig å gå sakte, og så lydløst som mulig. Hjelper ikke med totalt lydløse klær (noe det forøvrig kun er flanell og ull, samt noe bomull som er) hvis man knekker kvist og sparker stein der man går. Man vil aldri få et helt lydløst plagg så lenge det er membran innvolvert!

Hei. Her er mine erfaringer. Til jakt med høy aktivitet (les skogsfugljakt) bruker jeg aldri membrantøy. Her er det kun ull og bomull som gjelder. Går kun i bukse og genser eller en flanellskjorte hele sesongen. Er det ruskevær, så går man seg både varm og tørr, men det er viktig å ha noe å ta på seg når man raster, ellers blir det fort ubehagelig. Ellers har jeg jaktet med en Laksen dress med goretex nå i tre år. Buksa er genial, jakka er alt for varm, den egner seg kun til posteringsjakt sent i sesongen. Jeg har aldri vært våt i denne, og den kostet meg 990 kroner!! Nå har jeg kastet meg på Dovrefjell Camodress til denne sesongen. Har ikke fått brukt den mye enda, men erfaringene er gode. Jeg kommer til å bruke denne i hovedsak på postering etter rådyr, og som hundefører, så jeg er spent på jakka. Buksa er brukt en del, og luftemulighetene er bra nok, ble ikke klam. Men det besta av alt, endelig en camodress som ikke er altfor mørk i fargen. Jeg fatter ikke at omtrent samtlige produsenter bommer på dette, og lager camoen sin så mørk at den kun fungerer på natta. Vitner om dårlig kunnskap rundt emnet, og gjør med litt betenkt når det gjelder kunnskapen i firmaene som skal selge oss dresser til flerfoldige tusenlapper. Har men ikke kunskap rundt camo, kan de jo bare ta en telefon til Rena leir. Ja til lysere camo, og nei til for i jaktjakker!

Etter et par uhell i jaktlaget, et på rypejakt med person som ikke holdt linja, og et på skogsfulgjakt, hvor samme person ikke holdt linja, tok vi grep. Personen som ikke klarte å følge retningslinjene jakter ikke med oss mer. Laget er forøvrig splittet i et lag hvor festen på hytta er viktigst, og vi som liker jakta for å jakte, og heller tar en fest hjemme. Jeg jakter en del forskjellig, og etter disse to episodene som er nevnt over (den ene kunne endt tragisk) har vi som fremdeles jakter sammen satt oss ned å tenkt sikkerhet. Her er noen av våre betrakninger og tiltak: Rypejakt: Hold avtalt retning og gjerne linje, så man slipper å få noen surrende som ei fulgebikkje foran, og gjerne midt i smørøyet ved oppflukt. Det skader heller ikke med en frisk farge på capsen. Det hjelper også godt å droppe den siste ølen på kvelden, for ikke å snakke om knerten i sekken oppe på fjellet. Skogsfulgjakt: Etter min mening kanskje den skumleste jakta med tanke på ulykker. Lydløs framrykking, gjerne i grønne klær, i tett og kupert terreng. Dette kombinert med raske skudd, og for mange et intenst ønske om å felle fulg, kan være en skummel kombinasjon. Tiltak: Jakt kun to stykker sammen. Bruk signalfarge på capsen. Jakt sammen med en du stoler på, og gjerne har jaktet mye sammen med. Det hjelper godt på samspillet at dere kjenner hverandres adferdsmønster på jakt. Avtal retning og hold linja. Husk at det går raskere å gå over en topp, enn for makkeren som går nedenfor og må gå rundt. Sjekk ofte possisjonen til makker.