Jump to content

Petter1414

Members
  • Posts

    12
  • Joined

  • Last visited

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

Petter1414's Achievements

Rookie

Rookie (2/17)

  • First Post
  • Collaborator
  • Week One Done
  • One Month Later
  • One Year In

Recent Badges

0

Reputation

  1. Det er en rekke forskjeller mellom låskasser fra Steyr og Kongsberg. Sluttstykker (inkludert utdragere) kan ikke brukes om hverandre uten til dels betydelig tilpasning. En del andre deler kan enten benyttes uten videre, eller må korrigeres/tilpasses. Forskjellene er grundig beskrevet i boken "Norske Militærgeværer etter 1867" side 189-191. Se: http://www.nb.no/nbsok/nb/e6ab9b57bcbf3 ... ndex=1#191
  2. Antar at det er en tennpatron for 155 mm artilleri. Se: http://www.practicalmachinist.com/vb/gu ... id-301481/ http://iaaforum.org/forum3/viewtopic.php?f=8&t=12173
  3. Dette geværet er etter all sannsynlighet en "privat" M/1894 fra Kongsberg, dvs ikke fra den militære serien. Det er umulig å se merkingen på låskassen, men der er det sannsynligvis KVs krone, et årstall (1911) og et kontrollmerke. Det er helt vanlig at "private" geværer ikke er modifisert for D-ammunisjon, og derfor har siktestol for B-ammunisjon (som dette). Magasinavstengeren mangler, og er tilsynelatende erstattet av en bolt. En magasinavstenger er meget enkelt å finne for å erstatte den gale delen. Sluttstykket er ikke korrekt nummerert til geværet, fordi da geværet ble produsert skulle alle serienummer være merket på sluttstykkets hevarm. Uansett passer ikke KV-sluttstykker i Steyr-geværer uten mye tilpasning, så om dette geværet, mot all formodning, likevel skulle være et Steyr-gevær, er det vesentlig modifisert. Steyr-sluttstykkene har for øvrig en stor krone eller en stor løve stemplet på hevarmen. Skjeftet er videre vesentlig pusset (umulig å se noen merking på venstre side foran låskassen) og skåret i kolbehalsen. Hvis geværet har en god pipe er det sikkert ok for evt skyting, spesielt hvis prisen blir lav. Men noen stor samler-sjeldenhet er dette absolutt ikke.
  4. Foreslår: 1 og 2: Sivile varianter av 12x44mm 3: 12mm Lunds karabin 4: 17mm Lunds gevær (6 linjers kobberhylsepatron) 5: 17mm Lunds gevær med rundkule (trolig ikke militær) 6: 12x42mm (svensk eller kan være tidlig norsk) 7: 12x44mm, for Lund, Landmark og Remington 8: 12x44mm, variant
  5. Den er til Mauser, og åpningen i fronten er mindre enn kaliberet for evt å beskytte munningen ved puss (pussestokk i stål vil ikke kunne ødelegge kroningen). Googler du "mauser muzzle cover" vil du finne mange treff.
  6. Prøver meg. Første bilde viser en 18 lødig papirpatron med spisskule for kammerlader (samme type papirpatroner ble også benyttet for tappstussere), deretter en 4 linjer papirpatron (svært sjelden) for 4 linjers kammerladningsgevær M/1860. De to "tændhat" som er vist har kanskje merking fra Hovedarsenalet, mange har det ikke. Neste bilde viser patroner for 11 mm Lefaucheux revolver, de tre til venstre trolig framstilt ved Hovedarsenalet hvis de er norske (en liten "A" eller en liten "løve" i bunnen", den ene som ligger nede har en "A"). De neste tre er to skarpe og en løspatron, trolig framstilt av Gevelot i Frankrike (en liten "G" eller en "GG" i bunnen). Neste bilde viser en 9mm Nagant patron (for 9mm Nagant revolver M/1883), deretter en 7,5mm Nagant patron (for 7,5mm Nagant revolver M/1893) med mantlet prosjektil (først brukt av Marinen, senere tatt i bruk av Armeen), deretter en 8mm Sunngaard, to skarpe 6,5mm Sunngaard (forskjellig hylse), en 6,5mm Sunngaard løs, til slutt en 11,25mm Raufoss løs (for 11,25mm Aut Pistol M/1914, dvs "Kongsberg-Colten"). Patronene på neste bilde vet jeg intet om. Siste bilde viser en 10,15mm Jarmann ekserserpatron, deretter to patroner som muligens er kortholdspatroner (usikkert) for Jarmann, deretter en 8mm RD ekserserpatron (for 8mm Remington karabin). Til slutt en patron som jeg ikke vet hva er.
  7. Patronene på det øverste bildet er det vanskelig å mene noe om (europeiske?). På det nederste bildet foreslår jeg følgende (fra v): - 18 lødig kobberhylsepatron med rundkule (kontroversiell) - 18 lødig kobberhylsepatron med spisskule (for 18 lød Lund og Landmark geværer) - 12 mm kobberhylse skarp patron for Lunds karabin - 12 mm kobberhylse ekserserpatron for Lunds karabin - 12 mm kobberhylse løspatron for Lunds karabin - 12mm løspatron for Remington gevær Til slutt tre stk skarpe 12 mm randtenningspatroner for Lund/Remington gevær
  8. Dette har åpenbart vært en M/1923 fra den "private" serien (2001-2010 merket 1923, 2011-2310 merket 1924). Den er imidlertid omgjort til M/30-utseende. Skjeftet er kappet foran nedrebåndet og nytt diopter M/30 er påsatt. Det opprinnelige dioptersiktet M/23 er fjernet. Dette er med andre ord noe som kunne ha vært noe, nå er geværet dessverre som tusenvis av andre, omgjort for skytterformål, trolig i etterkrigstiden. Verdien? En brøkdel av verdien for en uforandret M/23.
  9. Her er orienteringen som gikk ut fra Politidirektoratet til Politimestrene for ca 8 uker siden. Hagleregistrering kommer neste år! http://www.kammeret.no/bilder/displayim ... pos=-17957" target="_blank Merk formuleringen: "Etter at en tvungen etterregistrering av hagler er vedtatt bør etterregistrerte hagler som er innregistrert etter vedtaket inngå i behovsvurderingen ved fremtidige søknader. Det bør anmerkes i merknadsrubrikken i våpenregisteret at haglene er etterregistrert etter at beslutning om tvungen etterregistrerting er truffet." Merk også at det ikke avsettes ekstra ressurser til etterregistreringen samt at man henviser til at det i 1997 ble vurdert at det var ca 500.000 lovlige uregistrerte hagler i Norge. Dette blir en formidabel oppgave for våpenkontorene!
×
×
  • Create New...