Jump to content

Hedmarkingen

Members
  • Posts

    1,606
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Hedmarkingen

  1. Jeg har også bange anelser angående artikkelen i vg helg. Jeg tror at ett alternativ er å gå til en konkurrerende avis med en artikkel som er basert på fakta og atter fakta.
  2. Tvilsomt at den softwaren der blir sluppet under gpl gitt. Den skal de så klart ha penger for. Ser ut som om de har gått ut i fra ett av disse programvare bibliotekene: OpenCV,SimpleCV,VxL,VLFeat,LibCVD,iceWing,CImg,og Zoneminder og hacka litt.. OT: Zoneminder kan brukes til å bygge en foringsautomat for dyr. En får jo kjøpt pc komponenter som kan bygges inn i ei gammal ammo kasse, eller mini itx kasser som er både støv og vanntette.
  3. Dette har ikke så mye med såpe å gjøre, men nesten i samme bransjen. En kan faktisk lage en fin salve som kan brukes på sår,tørr hud samt eksem av : 100 grams bivoks 340 grams olivenolje. 30 gram honning 30 gram kvae fra furu/gran. 10 knuste einebær. Fremgangsmåte: De knuste einebærene tilsettes oljen som da får stå ett par dager. De siles i fra oljen umiddelbart før denne varmes opp i vannbad sammen med bivoks. Olivenolje og bivoks varmes i vannbad til det er flytende. Så tilsetter man kvaen, prøver litt på en skje som avkjøles for å sjekke konsistensen,- og heller hele greia over i passende bokser som så får stå til avkjøling. Vis man ikke er fornøyd med konsistensen så tilsetter man mer olje for å få den mykere, eller mer voks for å få den hardere. Disse oppbevares så kjølig. Einebær og honning har antiseptiske egenskaper, samt at Honning også er bra. Det samme med kvae. Jeg kan fortelle at de gamle tømmerhuggerne hadde en snusboks med kvae på baklomma, som ble brukt på sår og småskader. Kvaen holdt seg da myk pga kroppsvarmen. Det går fint an å ha i aloe-vera saft om en vil det, samt andre ferske urter som da får stå en tid å trekke i olje. Dette er ett fint oppslagsverk over medisinplanter man kan finne i naturen: Urtekilden.no Foreksempel så ble Ryllik brukt på sår.
  4. Jeg liker iallefall ruger MK2/3. Randall Fung lager fine skjefteplater til disse om en vil sette på det. Vis ikke så holder det i lange baner med litt grip tape foran på skjeftet.
  5. Jeg har iallefall sent inn ett leserinnlegg til skytternytt: Hva slags rettsikkerhet har våpeneiere i våpensaker ? Grunnen til at jeg tar opp dette er at det har gått en diskusjons-tråd på kammeret.no sine sider som heter: Rettssikkerhet i våpensaker- erfaringer! Tråden er alt for lang og krunglete til å kunne gjengis i sin helhet, derfor har jeg samlet sammen noen punker som tar for seg ting av viktighet, da de oppleves som mangler i våpenloven og dens forskrifter. 1: Varierende kvalitet på etterforskning før vedtak om beslag fattes (i så stor grad at man har anbefalt beslag med væpnet aksjon, der all informasjon for å avgjøre om det ikke fantes noen begrunnelse allerede lå klart i våpenregisteret, kun ett par tastetrykk fra ansvarlig etterforsker!). 2: Verdifulle våpen blir håndtert som skrapjern. Selv om beslaget ikke er knyttet til kriminalitet av noen form. Privatpersoners eiendom blir oppbevart på måter som forringer beslagets verdi, uten at der foreligger dom som tilsier at beslaget ikke skal returneres til eier. 3: Saker der man har foretatt beslag blir liggende i systemet, grunnet manglende juridisk kapasitet eller prioritering. Selv om man har klarlagt at auksjonsgrunnlag for beslag ikke var tilstede, blir privatpersoners eiendom værende i politiets varetekt. Dette med risiko for lagringsskade på privatpersons eiendom, samt at eier av beslag mister sin mulighet til å opprettholde sine normale fritidsaktivitet. Det er også kostbart å hyre advokat for å få fart på en slik sak som ligger å samler støv, samt at i verste fall så koster en dag i tingretten 50 tusen kroner. 4: Punkt 1-3 varierer stort alt etter politidistrikt og ansvarlig politijurist, med den følge at man ikke har noen form for forutsigbarhet i systemet. 5: Punkt 4 gjelder også forvaltningspraksis i de forskjellige politidistrikt, dette tiltross for at man i de senere år har lagt ned mye arbeid på å få likebehandling landet rundt. 6: Tilfeller av tilbakekalling av våpenkort,basert på forhold som ikke er eksisterende, da tilfeller som falsk bekymringmelding,saker som har blitt henlagt ovs.. 7: Hvorfor er direktoratet premissleverandør,regeltolker og klageinstans på samme gang? Sikrer dette riktig og rettferdig behandling av foreksempel klager ? 8: Mulighet til å innlevere nøkkel til våpenskap til midlertidig oppbevaring ved midlertidig psykiske belastninger, sånn som samlivsbrudd eller dødsfall i nær familie. Det bør kanskje også gå på lettere å kunne få oppbevare våpen hos andre enn politiet. Kanskje hos skytterlag eller andre som politiet finner kan brukes? Uten at dette brukes mot en senere! 9: I den tyske lovgivningen rundt våpen, der er kriteriene for inndragning av våpenkort tatt inn i loven, med ganske faste og eksakte kriterier for når inndragning finner sted. Den absolutt viktigste forskjellen, er at til forskjell fra norsk praksis er det i Tyskland krav til av man skal være rettskraftig dømt før inndragning kan finne sted. I Norge er det ikke engang nødvendig at man er anmeldt for et påstått straffbart forhold, det er dessverre nok med en "bekymringmelding". 10: Det kan være grunner som taler for en rent midlertidig inndragning av våpen i noen tilfeller, vi har faktisk en tilsvarende ordning når det gjelder førerkort, men til forskjell fra våpensakene kan ikke politiet beholde et førerkort "på mistanke" lenger enn 3 uker uten at innehaver samtykker, eller politiet får kjennelse fra retten på at det kan beslaglegges lenger. Hvorfor har man ikke en gjeldende ordning når det gjelder våpenkort ? Om kammeret.no: Kammeret.no drives av Norsk Organisasjon for Jegere og Skyttere. NOJS ble grunnlagt i april 2008 for å ha en ideell organisasjon som står som som eier og driver av Norges største diskusjonsforum for jakt skyting og våpen, kammeret.no De er en interesseorganisasjon som ønsker alle jegere og skyttere velkommen, om de skyter med lange våpen,korte våpen eller pil og bue. NOJS har bidratt med økonomisk bistand til juridisk hjelp ved feilslått våpenforvaltning. De har hjemmeside: nojs.no ------- ps: Håper det kommer noe konstrutivt ut av det. Jeg kunne ha nevnt håndvåpen i kaliber 50 forbudet, men det hadde blitt "off topic" synes jeg.
  6. Quis custodiet ipsos custodes? (Hvem vokter vokterne ?)
  7. En slags oppsummering av denne tråden: Hva slags rettsikkerhet har våpeneiere i våpensaker ? Noen punkter jeg har satt opp: 1: Varierende kvalitet på etterforskning før vedtak om beslag fattes (i så stor grad at man har anbefalt beslag med væpnet aksjon, der all informasjon for å avgjøre om det ikke fantes noen begrunnelse allerede lå klart i våpenregisteret, kun ett par tastetrykk fra ansvarlig etterforsker!). 2: Verdifulle våpen blir håndtert som skrapjern. Selv om beslaget ikke er knyttet til kriminalitet av noen form. Privatpersoners eiendom blir oppbevart på måter som forringer beslagets verdi, uten at der foreligger dom som tilsier at beslaget ikke skal returneres til eier. 3: Saker der man har foretatt beslag blir liggende i systemet, grunnet manglende juridisk kapasitet eller prioritering. Selv om man har klarlagt at auksjonsgrunnlag for beslag ikke var tilstede, blir privatpersoners eiendom værende i politiets varetekt. Dette med risiko for lagringsskade på privatpersons eiendom, samt at eier av beslag mister sin mulighet til å opprettholde sine normale fritidsaktivitet. Det er også kostbart å hyre advokat for å få fart på en slik sak som ligger i samler støv, samt at i verste fall så koster en dag i tingretten 50 tusen kroner. 4: Punkt 1-3 varierer stort alt etter politidistrikt og ansvarlig politijurist, med den følge at man ikke har noen form for forutsigbarhet i systemet. 5: Punkt 4 gjelder også forvaltningspraksis i de forskjellige politidistrikt, dette tiltross for at man i de senere år har lagt ned mye arbeid på å få likebehandling landet rundt. 6: Tilfeller av tilbakekalling av våpenkort,basert på forhold som ikke er eksisterende, da tilfeller som falsk bekymringmelding,saker som har blitt henlagt ovs.. 7: Hvorfor er direktoratet premissleverandør,regeltolker og klageinstans på samme gang? Sikrer dette riktig og rettferdig behandling av foreksempel klager ? 8: Mulighet til å innlevere nøkkel til våpenskap til midlertidig oppbevaring ved midlertidig psykiske belastninger, sånn som samlivsbrudd eller dødsfall i nær familie. Det bør kanskje også gå på lettere å kunne få oppbevare våpen hos andre enn politiet. Kanskje hos skytterlag eller andre som politiet finner kan brukes? Uten at dette brukes mot en senere! 9: I den tyske lovgivningen rundt våpen, der er kriteriene for inndragning av våpenkort tatt inn i loven, med ganske faste og eksakte kriterier for når inndragning finner sted. Den absolutt viktigste forskjellen, er at til forskjell fra norsk praksis er det i Tyskland krav til av man skal være rettskraftig dømt før inndragning kan finne sted. I Norge er det ikke engang nødvendig at man er anmeldt for et påstått straffbart forhold, det er dessverre nok med en "bekymringmelding". 10: Det kan være grunner som taler for en rent midlertidig inndragning av våpen i noen tilfeller, vi har faktisk en tilsvarende ordning når det gjelder førerkort, men til forskjell fra våpensakene kan ikke politiet beholde et førerkort "på mistanke" lenger enn 3 uker uten at innehaver samtykker, eller politiet får kjennelse fra retten på at det kan beslaglegges lenger. Hvorfor har man ikke en gjeldende ordning når det gjelder våpenkort ?
  8. Jeg stiller meg sterkt tvilende til at politiet noen gang har kommet tilbake med urettmessige beslagelagte våpen, og beklaget hendelsen samt at de har skremt vettet av en fullstendig lovlydig og intetanende våpeneier. Folk har fått tilløp av post-traumatisk-stress syndrom av slikt.
  9. Jeg viste ikke om at det finnes en frukt som heter Kvede! Jeg fant dette om den: Kvede er en besynderlig frukt med flere tusen år kulturhistorie bak seg. Den hadde sin storhetstid i oldtiden og middelalderen, og er i dag heller ukjent på våre breddegrader. Frukten er på størrelse med en grapefrukt. Skallet er ruglete og frukten kan ha form som en pære eller som et eple, avhengig av sort. Den modner ikke helt på treet og blir lagt på lager for ettermodning. Når den høstes har den gulgrønn farge, og går over til å bli helt gul når den er moden. Fruktkjøttet er fast og hvitt, med en syrlig og aromatisk smak. I midten har den et kjernehus med 8 16 brune kjerner. Kjernene smaker som bitre mandler. Rå kvede har en ubehagelig smak og er hard og bitter. Kvede kan derfor ikke spises rå. Bruksområde Naturell kvede spises sjeldent. Den beste smaken kommer frem når frukten blir kokt, dampet eller bakt. Da får den en eksotisk aroma med et perfekt forhold mellom syrlighet og sødme. Kvedemarmelade regnes faktisk for å være 'grundleggeren' for all marmelade og syltetøy. Frukten har et stort innhold av pektin som får marmelade, gelé, osv. til å stivne av seg selv. Egenskaper Kvede inneholder endel C-vitamin. Dessuten har den bra innehold av mineralerne fosfor, kalsium og kalium. Syrligheten kommer hovedsakelig fra vinsyre og eplesyre. Kilde: http://www.frukt.no/leksikon/frukt/faktaark/kvede/
  10. To kvinner jeg kjenner skal på Finnmarksløpet hundeløp i Mars måned og lurer på følgende (de er ikke registrert her inne): Vi trenger en type flaske som vi kan drikke av ( kontinuerlig bruk) Den skal være max 1.5 liter, isolert så vannet holder seg flytende gjennom 12 timer, ha en skrukork som tåler av og på skruing uten å ise i 40 minus sammen med det vannsølet det blir i bruk- uten å fryse. Finnes det noen løsning på dette ? De har prøvd med vanlige drikkeflasker som oppbevares på kroppen,men det fungerer dårlig. De får nemlig ikke i seg nok væske under turen som er ganske lang. Personlig så ser det ut som om de kanhende kan bruke noe ala kamelbac sin: PowderBak™ http://shop.camelbak.com/2012-womens-po ... 97_cl_1473" target="_blank muligens kan fungere for de. Etter det jeg har sett så ser det ut som om denne er lagd for å ha innerst under klærne og skal derfor tåle kulde. Forhandler er: Wenaas Sport og Fritid AS Tevlingveien 15 1081 Oslo Hva mener folket på kammeret ?
  11. Jæger J: Jepp, det er så de lett kan sjå at det er i fra moderne tid.
  12. Liste over matvarer funnet i arkeologisk sammenheng, ca 900 tallet: Honning (importert) Kjøtt: elg,hjort,rådyr,reinsdyr,Hest storfe høns rype sau geit and/ender trost due gris Diverse fisk/muslinger krabber ovs som finnes lokalt der du bor Turnips havre og speltkorn,samt hvete (spelt er en gammal type korn) Hestebønner(importert) Bær/frukt og nøtter: blåbær,krekling,tyttebær,multer Villepler (små,litt sure epler?) plommer (importert?) Hasselnøtter valnøtter (importert) Slåpetorn Hagtorn Hyllebær Kirsebær Nyper Bringebær Bjørnebær Masse lokale spiselige urter, og noen importerte: Vill løk brennesle Rosmarin Ryllik Kvann Fennikel Brønnkarse(osebergsipet) Spisskumin (importert) Pepperot (importert,Osebergskipet) Sennepsfrø(osebergskipet) diverse lokale sopparter Øl, vin (importert,fra Rhinen distriktet) mjød. ost skjørost Rømme surmjølk melk, smør Det er det jeg har funnet ut av. Lista er langt fra komplett. Fremgangsmåte for å lage mat i kokegrop: Det tar litt tid å steke/koke på denne måten, så beregn god tid! Fremgangsmåte: Beregn en time per kilo kjøtt. En må først flå av torva i en firkant( ta vare på den, skal brukes senere!) Så graver man ett passe dypt hull som steinsettes med ca knyttnevestore steiner. Det fyres opp ett bål i gropa, og nok steiner til å dekke bålet legges oppi. Når dette har brent ned, plukkes de glovarme steinene forsiktig opp med egnet verktøy. Så legges det som skal kokes/steikes (pakket godt inn i aluminiumfolie) ned i gropa, de steinene som ble plukket opp legges rundt og over. Så legger man torva tilbake oppå, denne isolerer da og holder på varmen. Aluminiumsfolie er ikke helt korrekt,men lettere å bruke en å drive å herje med andre ting. Når det har gått beregnet tid, så plukkes torva av, og en tar opp det som da skal være ferdig. En legger så ett kronestykke nedi, og graver igjen hullet når en er ferdig. Så, hva tenker folket om : Spegris ala kokegrop,fylt med små sure hakka epler,honning og hakka hasselnøtter ?
  13. Folkene i NOAH er iallefall fornøyde: http://www.dyrsrettigheter.no/underhold ... kt-avvist/
  14. Det spørs da, hva Direktoratet for naturforvaltning har å si om pilspisser av flint eller obsidian. Samt det vanlige hylekoret som vil komme i fra NOAH da. "Barbariske jaktmetoder" ovs..
  15. 35 kilo var bare ment som ett eksempel da en av de buene funnet ved Hedeby hadde den trekk kraften. Det eneste som er en liten hake med de tradisjonelle buene er at de ikke har noen siktemidler sånn som de moderne buene med trinser og hjul,samt at de ikke må oppbevares med strengen på da buen vil "sette seg". Piler med flintspiss vil jeg ikke utale meg om, da jeg ikke har sett noe tester av dette på nylig felte dyr. Obsidian, som er en type vulkansk glass kan en få ganske så skarpe flak av,dette brukes faktisk i kirurgi. Det går an å få eggen på ett obsidian flak ned mot 3 nanometer tykt. Det er ekstremt skarpt,skarpere en det en kan få en stålegg. På stålegger blir eggen hakkete vis du ser på den under ett mikroskop, dette skjer ikke med Obsidian. Denne går ned for telling ganske kjapt:
  16. Litt om langbua. Langbua stammer fra rundt bronsealderen. Den har blant annet funnet godt bevarte eksemplarer i Nydam myr (danmark, vendel tiden), da sammen med piler som det sto ALU med runer på. Andre godt bevarte eksempeler er i fra Hedeby i danmark,en av disse hadde en trekk-kraft på 35 kilo. Det påstås at den Engelske Langbuen har Norrøne røtter, noe som ikke stemmer helt da det eldste eksemplaret av en Langbue funnet i England er i fra 2665 før kristus ( Ashcott myr,Somerset ). Det er helt klart at det ble brukt Langbuer i Norrøne tider, det ble blant annet importert Barlind i fra utlandet for å brukes til å lage buer av, selv om ask og alm også fungerer. De Engelske langbuene hadde en rekkevidde på 165 til 228 meter. En bue som definitivt er Norrøn er den som ble funnet i Ballinderry. Mer lesning for de som orker: Buene i fra Hedeby: http://www.branche-rouge.org/les-articl ... bows.0.pdf" Brukte våreforfedre recurve buer i viking tiden ? http://www.hurstwic.org/history/article ... ng_bow.htm En diskusjon om hvordan buene ble trukket: https://www.primitivearcher.com/smf/ind ... pic=8175.0 Military Archery in Medieval Ireland ( det står også litt om Norrøne buer der ): http://www.archerie-primitive.com/artic ... reland.pdf Noen Norske buemakere: http://www.trebuen.no/ http://www.sigmundskeie.com/ http://www.kviljo.no/bue/ Ett par av disse lager rekonstruksjoner av foreksempel Holmegård buen, buer i fra Nydam ovs.. Så, er det forsvarlig i fra ett humant synspunkt å jakte med en tradisjonell langbue av barlind og trepiler med brede pilspisser som er håndsmidd ? Eller er dette noe som rett og slett ikke går ?
  17. En passe dose skepsis og paranoia er bare bra det, sålenge det ikke tar overhånd og går av skaftet.
  18. http://www.dagbladet.no/2012/12/26/nyheter/vapenlovgivning/vapenlov/usa/politikk/24977404/ En får håpe at noe slikt ikke skjer her til lands, det er visse persontyper i samfunnet som ikke skal vite denslags. Oppbrutt våpenskap er noe man helst vil unngå.
  19. Ja, det stemmer det. Skal bli artig å sjå åssen resultatet blir.
  20. Hei, jeg tenker på å lakkere mitt optimus 111T felkjøkken i digital kamo. Jeg skal da prøve å etterligne en kamo som heter Spec4ce forest,men med den Norske Hærens tre farger+ en grå basefarge som skal ligne på lav og stein. Fargene : Bakgrunnsfarge: http://www.lauerweaponry.com/index.cfm? ... ory_id=761 www.lauerweaponry.com/index.cfm?fuseact ... ory_id=790 http://www.lauerweaponry.com/index.cfm? ... ory_id=791 http://www.lauerweaponry.com/index.cfm? ... ory_id=792 Alternativ bakgrunnsfarge: http://www.lauerweaponry.com/index.cfm? ... ory_id=809 Hvilke av de grå basefargene synes dere passer best? Jeg ordner meg stensiler selv. Jeg har tilgang til en stor kompressor og lakkpistol. Tror at airbrush kanhende blir litt puslete å bruke. Vis ikke må en nok bruke en som ikke har dobbel action.
  21. Jeg er iallefall interessert i å få eggen herda mer en ryggen på kniven.
  22. Hei, jeg tenker på å lage en Kukhri. Problemet er at jeg ikke har de nødvendige kontakter til å få tak i riktig stål. Jeg tenkte å bruke: Material designation: UNI 52SiCrNi5 Diagram No.: 318 EN designation: 52SiCrNi5 Mat.No. (Wr.Nr.) designation: 1.7117 Chemical composition in weight %: 0.49-0.56% Carbon, 1.20-1.50% Silisium, 0.70-0.90% Mangan, 0.035% P (fosfor), 0.035% Svovel, 0.70-1.00% Crom, 0.50-0.70% Nikkel Dette er da ett oljeherdende stål Lignende ståltyper er : AISI - 5160 BS - 527A60 BS - 527H60 DIN - 60Cr3 DIN - 65MnCr4 GB - 60CrMnA JIS - SUP9A UNI - 52SiCrNi5 UNS - G51600 W-Nr - 1.7177 W-Nr - 1.2125 Kilde: http://www.zknives.com/knives/steels/52sicrni5.shtml Eller om dere kan foreslå noe? Det må iallefall være herdbart til 55-60 RC, og tåle sjokk ganske bra i herdet tilstand. Jeg kjenner en smed, så han kan hjelpe meg med herdinga da han har herdeovn. Det er ikke store mengdene jeg skal ha tak i, 8-10mm tykkelse, 400x90mm. Jeg er bosatt i Mjøsdistriktet, på Hedmarksia.
  23. Det skar godt gjøres å bli dårlig av vann som drikkes rett fra en kilde/Artesisk brønn. Det er iallefall helt ufarlig. Å drikke fra bekken ved Smågnager år kan nok være litt risky, men jeg har aldri hørt om noen som har daua av det. Dessuten vil det nok smake rimelig snålt vis det ligger ett sjølkrepert dyr ett par hundre meter oppi bekken De Lifesaver stråa ser jo iallefall greie ut, om man på død og liv må ha no slikt.
×
×
  • Create New...