Ser ingen grunn overhode til at ett nytt styre i NBSF med fokus på utvikling og ønske på å vokse seg større hadde sagt nei..
Legger frivillig huet mitt under giljotinen her, men har drodlet og skissert en mulig klasse som kunne godt bli innført under NBSF. Det er da naturligvis fritt frem for å komme med konstruktive tilbakemeldinger og om det hadde vært noe som kunne vært interessant. Om man er fullstendig i mot enhver form for organisering, så får det stå på egen regning, men les igjennom alt nøye før man kommer med utspill:)
1. Regelverkets formål.
Hensikten med regelverket er å fatte noen rammer og begrensinger for å avholde stevner innenfor praktisk presisjon ved lengre hold og legge føringer for å utvikle en skytegren for å favne skyttere som ønsker muligheten til å bruke sine kunnskaper om skyting på lengre, kjente-og ukjente avstander, i fra mindre gunstige skytestillinger og vinkler samt ett fokus på bredden innenfor langholdskyting og søker å finne en balanse mellom langholdskyting, hurtighet og presisjon.
2. Skyteprogram:
2.1: Generelt.
- Det skytes i to divisjoner, makkerpar og solo.
- Tellende konkurranse blir skutt i en og samme konkurranse.
- Skyteavstand/er kan være av kjente-og ukjente avstander.
- Skyteavstand/er som er kjente skal måles fra standplassens forkant og målplate/skivens overflate.
- Det tillates følgende toleranser: +/- 5 meter på kjente avstander der mesterskap kan avholdes og rekorder registreres.
- Antall målskiver og eller stålplater er opp til arrangør.
- Antall skudd mot målskiver/plater er opp til arrangør.
- Alternative skytestillinger og/eller hinder skal brukes på standplass.
- Poeng gis ved treff på plater og/eller målskiver.
- Treff på plate anvises ved lyd eller bevegelse av platen.
- Treff på skiver anvises etter endt skyting.
- Startsignal gis på hvert standplass og avsluttes på siste skudd.
- Ett stevne kan arrangeres for makkerpar eller solo skyttere.
- Makkerpar kan benytte skivekikkert og anvise korrigeringer underveis i skytingen.
- Vinner er vedkommende med flest poeng delt på total tid på samtlige standplasser.
- Arrangør bør tilstrebe en innskyting serie på 5 skudd på 100 meter før start.
2.2: Føringer
Arrangør bør tilby varierte standplasser med forskjellige utfordringer for skytterne, men innenfor rammene for trygg og sikker skyting. Siden det er vanskelig å arrangere stevner hvor skytesektorer og avstand overstiger stort mer enn 1000 meter, bør ikke maksavstander fravike 1000 meter mer en 20%, for å ikke eliminere mulighetene for at folk rundt om i landet skal kunne arrangere stevner som samsvarer noe i avstand. Nedre avstand settes i forhold til terreng og målmateriale. Vanskelighetsgraden og nivået som legges opp til på den enkelte stevne er opp til arrangør, men skal informeres ved stevneinvitasjon. Antall standplasser, skiver og plater må vurderes opp i mot tenkt antall deltagere, tenkt antall skudd og tid det tar å gjennomføre. Ett stevne kan godt legges opp til flere sammenhengende dager. Det bør være en god blanding mellom skytestillinger, antall stålplater og skiver på ett stevne. Det skal legges opp til en nasjonal resultatliste over makkerpar og solo divisjonene for å oppmuntre konkurranseånden med kåring av årsvinnere innenfor begge divisjoner. Ved bruk av makkerpar bør man påse at standplassen er tom for andre skyttere, slikt at ikke kommunikasjonen mellom skytter og spotter forringes.
3.1 Våpen.
a) Ingen vektbegrensing på komplett rifle.
b) Øvre begrensing på kaliber er satt til .30.
c) Fri forstørrelse på kikkert. Det tillates ikke kulebanekompensator på kikkert.
d) Fri avtrekksvekt. Avtrekk som er gjenstand for tilfeldig/ufrivillig avfyring er ikke tillat. Det er arrangørs ansvar å ta stikkprøver på dette.
e) Rekylbrems er tillat.
f) Demper er tillat.
g) Minimum pipelengde skal til enhver tid være innenfor gjeldene norsk våpenforskrift. Pipelengden defineres som avstanden fra løpets munning til støtbunn med sluttstykket i låst (fremre) posisjon.
h) Avtrekkerbøyle/beskyttelse er påbudt.
i) Riflene skal kunne avfyres fra liggende, knestående eller stående posisjon med riflens koble i skulderanlegg.
j) Det tillates brukt rifle med magasin.
3.2. Føringer.
Konkurransens art vil legge opp til at det ikke nødvendigvis egner seg med svært grove kalibre, eller på grunn av korte avstander til stålplater, ikke være i arrangørens interesse at dette skytes hull gjennom eller skytes ned. Dette med kaliberbegrensing må ses i forhold til bruk av f.eks 26 Nosler, som er under .30, men allikevel har en slik fart og gjennomslagskraft at det kan ødelegge stål. Hensikten er at flest mulig skal kunne delta, samt at avstandene generelt bør legges slikt av konvensjonelle kalibre kan brukes.
4. Sikkerhet.
Ved all håndtering av våpen skal sluttstykke være tatt ut. Sluttstykket kan kun settes i våpenet ved skytelederens kommando, og skal straks tas ut igjen når skytelederen gir slik kommando.
Ved brudd på denne regelen risikerer deltageren å bli vist bort fra banen.
Alle rifler som har sluttstykke som vanskelig kan fjernes (halvautomat – eller med en utforming på kolbekam der sluttstykke ikke kan tas ut uten at våpenet må demonteres) skal alltid ha åpen mekanisme (sluttstykke i bakre stilling) med isatt kammerflagg så lenge skytteren oppholder seg innen baneområdet, og våpen skal alltid peke i en sikker retning. Dette for at standplassleder til enhver tid kan være forsikret om at våpenet har tomt kammer.
5. Hjelpemidler.
Det tillates ikke brukt elektroniske avstandsmålere. All bruk av alternativ avstandsmåling, ballistiske kalkulatorer samt klikktabeller er tillat.
6. Skyting.
Kammer skal være tomt, bolt eller sluttstykke i bakre posisjon og eventuelt magasin skal være ute av rifle frem til ferdig skytestilling.
Standplassleder skal påse at dette er i orden før og etter endt skyting.
Det er ikke tillat å avfyre skudd før kommandoen "klar" og startsignal er gitt eller etter kommandoen "stans" er gitt.
Brudd på dette medfører diskvalifisering.
7. Munningens plassering.
Munningen på riflen skal til ett hvert tid ved ferdig skytestilling være pekt mot sikker retning og innenfor de gitte vinklene for standplassen.
Brudd på dette medfører diskvalifisering.
8. Bytte av våpen.
Det tillates ikke å bytte våpen underveis i en konkurranse. Ved klikk eller feil kan, om tidsrammen tillater det, arrangøren tillate at våpen utbedres for feil før skytter fortsetter konkurransen.
9. Skytestilling.
Arrangør står fritt til å velge skytestillinger på hvert standplass. Ett særskilt fokus skal settes på at skytestillingen er trygg og forsvarlig innenfor rammene på konkurransen. Rifle tillates ikke festet permanent til underlaget det skytes fra.
10. Måling av treff på plater.
Treff blir registrert ved at enten man hører treff i plate eller visuelt ser bevegelse. Standplassleder og spotter, ved behov, avgjør i tvilstilfeller.
11. Måling av treff på skive.
Arrangør står fritt til å bruke skiver til poengregistrering med de verdiene arrangør selv bestemmer.
12. Utregning av vinner.
Vinner av stevnet er vedkommende med flest poeng delt på total tid brukt gjennom hele konkurransen.
Denne skyteklassen skal i utgangspunktet ikke lede opp til utstyrsjag og våpenkappløp. Gitt at skytestillingene vil være alt fra liggende til stående, så vil det ikke alltids være en fordel med en tung rigg. Det vil være naturlige begrensninger i forhold til hvor tung riflen vil være og bruk av store kikkerter om ikke målene ikke opplyses før startsignal gis. Dette kommer i tillegg til erfaring med å lese vind og avstandsbedømme.
Forhåpentligvis vil dette kunne inspirere skyttere til å fokusere mer på å trene i sammenheng med gode laderutiner.
Tanken er at grunnleggende skyteferdigheter skal veie tyngre enn en behovet for dyrt utstyr, derav ikke bruk av elektroniske avstandsmålere.
