Røyskatten

Ja, men det var ikke den saken du linket til der du sa du skulle melde deg ut. Det er alltids nok av organisasjoner å være med i, så får det være opp til hver enkelt å velge hvor en vil engasjere seg Hvilken organisasjon tenker du jobber mest med denne saken på vegne av jegerne, samt har best mulighet for å få gjennomslag? Sikkert mange her som vil ha tips!

Utgangspunktet for forrige regjering var null i kompensasjon. NJFF var i mot forbudet slik det er utformet, men når det først var et faktum ble det jobbet for at de som rammes kompenseres. Kompensasjonen er snau, men på tidspunktet for artikkelen du linker til var altså alternativet ingen kompensasjon, men det mener du kanskje var et bedre alternativ? Organisasjoner jobber for medlemmene, men å sette seg på sidelinja er jo også et valg. Du får håpe at dine meningsytringer her på kammeret gjør vei i vellinga

Vi har ulike storvilt, med ulike krav til anslagsenergi. Rådyr er for eksempel storvilt, og du må ta skyteprøven dersom du skal jakte rådyr. Til det holder vanlig krag ammunisjon i lange baner. Dersom du skal jakte elg, må selvfølgelig ammunisjonen oppfylle kravet som gjelder for det største storviltet. Det er ditt ansvar. De som arrangerer storviltprøven vil se at du bruker ekspanderende prosjektiler, og i praksis er alle kalibre fra 222.rem og oppover lovlige storviltpatroner til noen av storviltartene. At du bruker tilstrekkelig kulevekt og har tilstrekkelig anslagsenergi (jfr. forskriften) til de respektive storviltartene, er som nevnt ditt eget ansvar.

Knota litt her - det er min tekst over, ikke et sitat fra Hassel.....

I perspektiv "ny våpenlov" med implementering av Våpendirektivet vil bruk av høykapasitetsmagasiner utgjøre en ulovlig ombygging som automatisk setter våpenet i kategori A. Intensjonen om at jaktrifler ikke lovlig kan gis høy magasinkapasitet er således ivaretatt i lovforslaget. Den konkrete rifla i 2011 var nok ikke ulovlig ombygget på det tidspunktet, selv om den var aldri så harry opphora

Implementering av våpendirektivet er behandlet i en egen proposisjon, og i en egen innstilling avgitt av justiskomiteen samme dag som våpenlovinnstillinga. Direktivet blir implementert i ny lov, men om det skulle drøye å få den nye loven til å tre i kraft, vil deler av direktivet kunne bli implementert i eksisterende lov i mellomtida. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2017-2018/inns-201718-145s/

I og med at du åpenbart ønsker å gjøre en aktiv jobb, og at du sitter på løsningen for hvordan en skal få politikere til å skjønne sitt eget beste (dvs. støtte din sak), så burde du jo tilby dine tjenester til ditt forbund. Hvis du har god dokumentasjon på at din innfallsvinkel gir bedre gjennomslagskraft og større politisk innflytelse enn det forbundene har i dag, ville de sette pris på engasjementet.

Hvis du ikke har hørt en dritt om dette før Solberg & Amundsen kom med proposisjonen i høst, har du ikke fulgt med spesielt godt. Skytterorganisasjonene har jobbet samlet med denne loven helt fra Våpenlovutvalget ble nedsatt i 2010. Det har vært felles jobbing inn mot høringen på ny våpenlov. Organisasjonene jobbet også sammen inn mot «forskrift om forbudte- og halvautomatiske skytevåpen» (2011). Hvert år siden den gang har organisasjonene hatt felles møter med våpenlov som tema, og organisasjonene har også hatt jevnlige møter med JD og POD hvor utfordringer i lovgivningen har blitt tatt opp. Det er også gjennomført utallige møter på Stortinget, både med tidligere og nåværende Storting – møter med partigrupper, komitémedlemmer, div. representanter, deltagelse på høringer, og det er avholdt seminar om våpenlov for stortingspolitikere. Det ble også lagt ned et betydelig arbeid inn mot EU-direktivet, da skytterorganisasjonene var smertelig klar over at det ville ha direkte påvirkning på norsk våpenlov. De siste månedene har organisasjonene jobbet aktivt og samordnet inn mot prosessene i Stortinget. Undertegnede har i likhet med @Hassel vært tett på dette arbeidet, og de gjentatte påstandene her på forumet om at de respektive organisasjoner bare tenker på seg selv, og gir beng i alle andre, er bare oppspinn. Det tipper jeg @Hassel kan bekrefte. At ikke alle skytterforbund har aktive kammerdebattanter, betyr ikke at det ikke gjøres en jobb for norske jegere og skyttere. For den som ikke har fulgt med siden 2010, så følger her et lite utvalg av medieoppslag som viser noe av det skytterorganisasjonene har jobbet med. Våpenlovutvalget https://www.tv2.no/a/3549989/ https://www.regjeringen.no/no/dep/jd/org/styre-rad-og-utval/innstillinger/innstillinger-fra-utvalg/innstillinger-levert-i-2011/vapenlovutvalget/id609041/ https://www.dagbladet.no/nyheter/uenige-om-restriksjoner-for-halvautomatiske-vapen/63440792 Kritikk av 22.juli-kommisjonen https://www.nrk.no/norge/vapenkritikk-mot-kommisjonen-1.8282748 https://www.nettavisen.no/nyheter/3450742.html Våpendirektivet https://www.nrk.no/finnmark/eu-vil-ha-strengere-vapenlover_-_-et-solid-feilskjaer-1.12782031 https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/7P449/Forbud-mot-halvautomatiske-vapen-er-bomskudd--Vidar-Nilsen https://www.njff.no/nyheter/Sider/NJFF-og-EUs-vapendirektiv.aspx https://www.njff.no/nyheter/Documents/EUs%20våpendirektiv%20-%20NJFFs%20engasjement.pdf https://www.abcnyheter.no/nyheter/sport/2016/06/14/195223104/norske-skyttere-fyrer-los-mot-forslag-til-ny-vapenlov-schengen-landene https://www.njff.no/nyheter/Sider/Frykter-EU-raserer-norsk-skyttersport.aspx Ny våpenlov https://www.njff.no/nyheter/Sider/Halvautorifler-og-ny-vapenlov.aspx https://www.njff.no/nyheter/Sider/Ny-vapenlov-pa-trappene.aspx

Når komiteen bruker behovet for å kunne foreta midlertidige beslag uten forhåndsvarsel om tilbakekall av våpenkort (jfr.§31, 4.ledd) som argument for å unnlate å ha med forhåndsvarsel i §30, 5.ledd (som omhandler kontroll av privat oppbevaring), er det åpenbart at de har glippet på noe. De har tydeligvis blandet "forhåndsvarsel om tilbakekall" og "forhåndsvarsel om kontroll av oppbevaring". Hvis det ikke kommer inn noe krav om forhåndsvarsel i §30, 5.ledd, så skal det uansett fastsettes nærmere bestemmelser i forskrift (§41, nr.28) om politiets adgang til privat kontroll. En må da forvente at JD er kjent med både grunnlovens §102, og høyesterettsdommen som setter forhåndsvarsel som en av de viktige betingelsene for at slik adgang kan anses som lovlig. Forhåndsvarsel bør inni §30, men om så ikke skjer, er det mer enn høyt sannsynlig at et slikt krav settes i forskrift.

Hvis du mener NJFF har gitt beng i halvauto, kan du ikke ha fulgt særlig godt med på hva som er spilt inn inn til justiskomiteen, hva som er sagt på høring osv. NJFF har hele tiden vært tydelige på mini 14 og andre jakthalvautoer har livets rett, og at det er uakseptabelt med et forbud.

Rådets "General Approach" er nå vedtatt, og er det som vil ligge til grunn for rådets syn i de videre forhandlingene: http://www.consilium.europa.eu/en/press/press-releases/2016/06/10-weapons-strengthen-control/?utm_source=dsms-auto&utm_medium=email&utm_campaign=Council+agrees+negotiating+position+to+strengthen+control+of+firearms

- og så er det jo uansett fullt mulig å jakte storvilt med hagle (Gaupe, rådyr og villsvin).

Nå er det en gang slik at det er miljømyndighetene som avgjør hva du kan jakte med. Det hjelper ikke om du "lurer" et politikammer til registrere hagla som rifle - for Miljødirektoratet har du fremdeles ei hagle. Det samme ville det vært om du fikk politiet til å registrere en G-3, AR-15 el. til jakt i våpenregisteret. Miljødirektoratet vil fremdeles anse det som forbudt ihht. viltlovgivningen. Kravene i viltlovgivningen vil aldri kunne oppfylles av at et politikammer har gjort en feil. Det vil neppe være formildende om søker bevisst har oppgitt opplysninger med formål om å få registrert et våpen som en annen våpenkategori enn det det faktisk er. Kan da også nevne at Våpenlovutvalget som kom med sin innstilling for et par år siden har definert haglevåpen, konstruert for bruk med haglepatroner, som hagle - uavhengig av om det er glatt eller riflet løp, og uavhengig av om det brukes hagl eller fyllingskule. Miljødir., justisdep., POD og Våpenlovutvalgets vurdering av gjeldende rett (innen både vilt- og våpenlovgivningen) tilsier at 12er-hagla til Odin1889 er ei hagle uansett hvilket løp som settes på.

Kanskje lurt å ta en titt på NJFFs høringssvar ifb. høring på NOU 2011:19 Det at NJFF har mest fokus på jaktvåpen, er vel like naturlig som at NFPS har mest fokus på praktisk-våpen i sine høringsuttalelser. Det betyr ikke det samme som at de gir f.. i "de andre". Våpenlovutvalgets forslag om reg.plikt på magasiner innebærer i praksis et forbud/en begrensning på slike magasiner for de som strengt tatt ikke trenger riflemagasiner med mer enn 10 skudd, dvs. jegere, samtidig som praktiskskytterne får mulighet til å erverve store magasiner som i dag. Ved en evt. innføring av reg. plikt for magasiner ber NJFF om at dette gjøres på enklest mulig måte for praktisk-skytterne. http://www.regjeringen.no/pages/37857259/Norges_Jeger_og_fiskerforbund.pdf Kan se ut som enkelte kammerbrukere gjør som media - tar tak i et enkeltsitat eller en "myte" og lager sin egen tolkning ut fra det. Riktigheten av utsagnene blir deretter...

Her er en nyhet i tråd med denne trådens tittel: http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=152410010&displaypage=TRUE

@EM Det er ikke JD som konkluderer med at beslutningen om å legge søknadene i bero var uhjemlet. Det er mottaker av brevet fra JD som antar dette, da JD i sitt brev ikke gir noe klart svar på spørsmålet om hjemmel. Innholdet i brevet fra JD er i stor grad sitert her: http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=152404007&displaypage=TRUE

http://www.njff.no/portal/page/portal/n ... ypage=TRUE" target="_blank

En endring i våpenforskriften vil snart gjøre lower til reg.pliktig del - fornuftig nok, ettersom dette er reg.pliktig del i resten av verden... http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2010/Endringer-i-vapenforskriften1/Horingsbrev.html?id=605172

Nei, loven er ikke lik for alle... Våpenlovens §4: § 4. Denne lov gjelder ikke for skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon som er bestemt for eller tilhører Forsvaret eller politiet. Heller ikke gjelder loven for ammunisjon som er bestemt for eller tilhører Sprengstoffinspeksjonen. Kongen fastsetter de bestemmelser som skal gjelde for Forsvarets anvendelse av ammunisjon.

I veiledningen G.Larson henviser til, "jakt, felling og fangst" har DN utdypet §15, og de skriver: "Under jakt og felling med haglevåpen er det ikke tillatt med mer enn to skudd, det vil si ett i magasinet og ett i kammeret. Dette betyr at det må settes magasinsperre på magasinhagler/pumpehagler før de er lovlige under jakt og felling. Dette må gjøres på en slik måte at det ikke kan fjernes ved et enkelt håndgrep." Hvis jegerprøveinstruktøren sier det ikke er nødvendig med magasinsperre for at ei automathagle lovlig kan brukes på jakt, så tar han feil, og du kan be han bla opp på pkt. 2.6 på s. 27 i instruktøveiledningen til jegerprøven Disse reglene gjelder selvsagt for hele landet. (Lokale tolkninger og praksis forekommer sikkert, men det er ikke dermed sagt at dette er riktig i forhold til lovverket.)

Det er NPT som fastsetter prisen på frekvensene (beregnet til 175 000,- for 2009), og NJFF har anledning til la brukerne være med på å betale regninga. På njff.no står det: "NJFF betaler en årlig konsesjonsavgift til PT for bruk av frekvensene. For å dekke denne avgiften samt andre kostnader til søknadsskjema, porto, dataregister og personalkostnader m.m, må innehavere av jaktradio betale en mindre årlig avgift til NJFF. Giro sendes ut før jaktkåret starter 1. april. Konsesjonsavgiften til PT for 2008 er kr. 55.- for NJFF-medlemmer og kr. 95 for de som ikke er medlem." I og med at NJFF er innehaver av frekvensen, kan forbundet velge å differensiere prisen mellom medlemmer og ikke-medlemmer. Det er forøvrig ikke uvanlig at organisasjoner eier/leier frekvenser på denne måten (f.eks. Røde kors). De fleste frekvensinnehavere er organisasjoner og bedrifter, men ALLE kan søke om å få tildelt ledige frekvenser, eller frekvenser som blir ledige om mindre enn 3 år. Til sammenligning kan det jo nevnes at frekvenser som f.eks. 453-457mhz (NMT 450), samt +/- 900mhz og +/- 1800mhz (GSM) også blir gitt som spektrumtillatelser, og det er ikke uvanlig at telefonselskapene som er innehavere av disse tar seg betalt for at jeg og du skal bruke dem. Innehaverne kan også leie ut frekvensene til andre telefonselskaper, som igjen tar betalt av sine brukere. Den største forskjellen er vel at NJFF skal ha dekket sine kostnader, mens teleselskapene skal tjene penger på sine frekvenser. Avgiften som betales til NJFF vil nok således kunne bli påvirket av hvor mange som blir med på spleiselaget.

Tillatelsen er en spektrumtillatelse, og det er pr. def. "en rett til å ta i bruk en definert del av frekvensspekteret i et geografisk definert område uten at det er definert hvor radiosendere geografisk sett skal plasseres". På generelt grunnlag står innehaveren av en spektrumtillatelse rimelig fritt til å administrere bruken av de tildelte frekvensene. (Omtrent som å eie en leilighet i et borettslag, hvor du da i prinsippet eier en "leierett til en bestemt leilighet". Hvordan du innreder leiligheten, hvem du inviterer på besøk osv. er opp til deg. Med tillatelse fra borettslaget (npt™) kan du også drive framleie.) Grunnlaget for gebyrpålegg finnes i ekomloven § 12-1 http://www.lovdata.no/all/tl-20030704-083-012.html#12-1 , og den den årlige avgiften beregnes ut i fra reglene i gebyrforskriften http://www.lovdata.no/for/sf/sd/sd-20050221-0168.html Et eksempel på spektrumtillatelse finner du her: http://www.npt.no/ikbViewer/Content/107889/Utkast_spektrumstillatelse_23_GHz.pdf Hvis man ikke har lyst til å leie frekvensene som NJFF er innehavere av, kan hvem som helst søke om å få sine egne frekvenser. Det vil nok koste en god del tusenlapper i året, men innehaveren av frekvensen (som er den som må betale regninga til npt™) kan da invitere alle sine venner til å bruke denne eksklusive frekvensen - gjerne gratis om han ikke ønsker å dele regninga.

NJFF er innehaver av jaktradiofrekvensene, og betaler rundt 175 000,- i året for at disse skal være tilgjengelige for norske jegere. http://www.npt.no/ikbViewer/Content/49001/Oversikt_over_tildelte_spektrumstillatelser-20090202.pdf