3.5.1.4.2 Erverv på grunnlag av pietets eller affeksjonsverdi - Arv
Etter våpenforskriften § 20 kan det gis tillatelse til å erverve og inneha inntil tre rifler
og/eller hagler til søker i rett opp- og nedadstigende slektslinje som ønsker å beholde
omsøkte våpen som et minne etter arvelater, uten at vedkommende kan påvise et annet
behov for våpenet.
Videre kan det gis tillatelse til å erverve og inneha pistol, revolver og våpen som ikke er
tillatt benyttet til jakt, i spesielle tilfeller til søker i rett opp- og nedadstigende slektslinje på
grunnlag av arv og affeksjonsverdi alene.
Når det gjelder erverv av arvede våpen, er søkeren ofte interessert i å beholde våpenet som
et minne om arvelater uten at vedkommende kan påvise noe direkte behov for våpenet.
Bestemmelsen innebærer at det ved arv kan gis ervervstillatelse til søker i rett opp- og
nedadstigende linje for inntil 3 rifler og/eller hagler som lovlig kan benyttes til jakt.
Søknad om ervervstillatelse på grunnlag av arv for pistol/revolver og/eller rifler/hagler som
ikke lovlig kan benyttes til jakt, skal i alminnelighet avslås. Forskriften åpner imidlertid for å
innvilge slike søknader «i spesielle tilfeller». § 20 annet ledd siste punktum bestemmer at
begrensningen til tre våpen likevel ikke gjelder. Politidirektoratet antar at
Justisdepartementet med dette mener at vedkommende ikke kan forvente å kunne erverve
inntil tre våpen av disse våpenkategorier.
Slike søknader kan f.eks. innvilges hvor det kan sannsynliggjøres at arvelater eller en annen i
rett oppadstigende linje har brukt det aktuelle våpen i motstandskampen under siste krig.
Det vil likeledes kunne tenkes å foreligge grunnlag for ervervstillatelse i andre helt spesielle
tilfeller.
Det reises ofte spørsmål på hvilket tidspunkt våpen kan overdras på bakgrunn av arv.
Utgangspunktet må være at arvelater enten har avgått ved døden eller at vedkommende er
så syk evt av andre årsaker ikke lenger er i stand til å ta vare på våpnene på en betryggende
måte, slik at det er naturlig å overdra våpnene til nære slektninger som følge av arv.
Direktoratet har f eks hatt en forespørsel fra et politidistrikt hvor en frisk 40- åring forlangte
å få overført sine rifler/hagler til sin 16-årige sønn som arv, hvoretter han selv skulle kjøpe
nye våpen og i egenskap av verge skulle disponere de våpen som var tenkt overført til
sønnen. Sistnevnte forhold faller klart utenfor reglene om overføring av våpen som følge
av arv. I slike tilfelle må en ordinær behovsprøving legges til grunn for at våpnene skal
kunne overdras til sønnen.
Direktoratet viser til at forskriften § 20 ikke har affeksjonsverdi som selvstendig grunnlag
for erverv, uten at denne er knyttet opp til en arvesituasjon i rett opp- eller nedadstigende
linje. Politidirektoratet viser imidlertid til at våpenloven § 7 tredje ledd om «annen rimelig
grunn» fortsatt må vurderes på selvstendig grunnlag. Dette innebærer at det også vil kunne
gis ervervstillatelse på grunnlag av arv/affeksjon i andre tilfelle, for eksempel til
gjenværende ektefelle eller mellom søsken. Forskriften § 20 vil da ikke komme til
anvendelse.